NO135609B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrbrer en fremgangsmåte og anordning for automatisk mønstergjenkjenning av væskebeholdere, f.eks. flasker, bokser e.l. av varierende storrelse og form,

slik det fremgår av ingressen i vedlagte patentkrav.

Fra norsk patent nr. 126900 er det kjent en anordning for ved hjelp av optiske midler automatisk å monstergjenkjenne tom-flasker ved deteksjon av flaskenes skyggebilder. Den kjente anordningen anvender et antall hensiktsmessig plasserte fotodetektorer til deteksjon av flaskenes karakteristiske data,

f.eks. hbyden av flaskene. Ved introduksjon av nye flaske-

typer på markedet monteres det eventuelt ytterligere fotodetektorer for tilfredsstillende å kunne detektere også disse flaskene. Dersom noen flasketyper forsvinner fra markedet,

må man eventuelt programmere maskinen til ikke å gi pant for slike flasker, eller demontere de angjeldende fotodetektorer.

Ved installasjon av en slik maskin vil det oftest være nodven-dig med nbye provekjoring av maskinen for å sikre at fotode-tektorenheten er riktig justert. I land hvor det er et fåtall pant-verdige flasketyper, representerer dette ikke noe særlig problem, mén uahse£fc vil det kreves at leverandorens service-folk utforer arbeidet, hvilket krever et ganske omfattende service-apparat, spesielt dersom flere maskiner må justeres i lopet av kort tid. Videre er denne prosedyre tidkrevende og fblgelig kostbar, spesielt i de land eller distrikter hvor nye flasketyper stadig kommer inn på eller forsvinner fra markedet, eller hvor det er svært mange forskjellige flasketyper. Videre er det ved den kjente anordning ikke midler til stede

for retur av flasker som ikke er pantebærende.

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å muliggjbre en forenklet og automatisk programmering av anordningen ifblge oppfinnelsen med hensyn til væskebeholdernes panteverdi og karakteristiske data.

Et videre formål ved oppfinnelsen er å muliggjore programmering og detektering av væskebeholdernes form, farge, vekt og utstyr.

Ytterligere formål ved oppfinnelsen er å muliggjore at væskebeholdere som ikke godtas av anordningen ifolge oppfinnelsen, returneres til en mottakerstasjon.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen loses slik det vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til teg-ningene. De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk vil fremgå av de etterfølgende patentkrav.

Fig. 1 viser en detektorenhet ifolge oppfinnelsen.

Fig. 2 illustrerer skjematisk midlene for operasjon av detektorenheten ifolge fig. 1. Fig. 3 viser en modifikasjon av utforelsen ifolge fig. 2, sett fra siden.. Fig. 4 viser en ytterligere modifikasjon av utforelsen ifolge fig. 2, sett fra siden. Fig. 5 viser skjematisk dete.ksjonsprinsippet ifolge oppfinnelsen. ; . , Fig. 6a og 6b viser samlet i blokkdiagram elektronikksystemet ifolge oppfinnelsen. Fig. 7 illustrerer prinsippet for deteksjon av en væskebeholders spesielle form. Fig. 8 er et ytterligere eksempel på deteksjonsmåten som er vist i fig. 7. Fig. 9 illustrerer avsokningsvinkelen og ovre og nedre grense

for deteksjon av væskebeholdere.

Fig. 10 og 11 illustrerer deteksjon av væskebeholdere med usym-metrisk form eller hvor væskebeholderen tilfeldig er gitt usym-metrisk form.

Fig. 12 viser et blokkskjema av deteksjonssystemet.

Fig. 13 og 14 viser henholdsvis avsoking og registrering av innsnevringer på en flaske og de pulstog som detekteres i denne forbindelse.

Fig. 15 viser midler for retur av ikke pantebærende flasker.

Fig. 16 viser en utforelse av et frontpanel av anordningen ifolge oppfinnelsen.

I det etterfolgende er oppfinnelsen beskrevet i forbindelse med deteksjon, programmering og registrering av flasker. Imidlertid vil man forstå at oppfinnelsen også kan anvendes for en hvilken som helst væskebeholder med bestemt form, farge, vekt og utstyr,

og således ikke er begrenset til flasker.

I fig. 1 er vist en detektorenhet bestående av en sbyle 1 hvor

det f.eks. kan være innstopt 256 (256 2 8) optiske fibere 2,

hvis ender 3 er beliggende i en soyle som vist i fig. 1. Fibrene kan være innstopt med epoxy i soylen, og fibrenes ender 3

vil være planslipt for å oppnå tilfredsstillende lysabsorpsjon.

Ved fibrenes andre ende 4 blir samtlige fibere samlet i en bunt,

og lyset som passerer gjennom fibrene, blir samlet ved hjelp av lysfokuseringsorganet 5 således at det av detektorenheten 1 opp-fangede lys kan registreres av en fotodetektor 6. Den eneste aktive komponent i den samlede enheten som vist i fig. 1, blir således kun den ene fotodetektoren 6, hvilket også forenkler de elektriske ledningsforbindelser samt feilsoking i forbindelse med en eventuell defekt fotodetektor. Det vil selvsagt være mulig å anordne to eller flere soyler 1 samt tilsvarende antall fotodetektorer 6 dersom dette av spesielle grunner anses onskelig. Videre vil det være mulig for hver detektorenhet 1 likeledes å ha f.eks. to fotodetektorer, idet fiberoptikken fra detektorenheten 1 samles f.eks. i to bunter som forbindes med hver sin fotodetektor 6.

Fig. 2, 3 og 4 viser skjematisk hvorledes en flaske beveges forbi en avsokingsstasjon. Avsokingsstasjonen består av en lyskilde 18 i form av en laser-sender eller en glbdelampe som ved hjelp av linser gir en smal lysstråle med liten divergens, f.eks. ca. 1 mm i diameter, ét roterende speil 8 som får lysstrålen 10 til å bevege seg langs en stort sett vertikal, rett linje således at lysstrålen treffer de lysfblsomme punktene i sbylen 1, hvor avstanden innbyrdes mellom punktene eller fiberendene 3 fortrinnsvis er liki

For hvert punkt som lysstrålen treffer, genereres en puls. Disse pulssignaler omformes fra lyspulssignaler til elektriske pulssignaler ved hjelp av fotodetektoren 6, slik at utgangs-signalet blir et pulstog. På denne måten vil et lysstråle-sveip bevirke avgitt like mange pulser som antallet lysav-folere i sbylen 1 dersom ingen flasker stenger for lysstrålen.

Repetisjonshastigheten for lysstrålens sveip sammen med trans-portorens 7 hastighet bestemmer den horisontale opplosningen i mbnstergjenkjenningsbildet (X-retningen).

Avstanden mellom de lysfblsomme punktene i sbylen 1 bestemmer den vertikale opplosningen (Y-retningen).

For å få entydig opplbsning i X-retningen ved varierende trans-portbrhastighet, må speilrotasjonen synkroniseres med bånd-hastigheten. Dette kan gjbres på ulike måter slik det er antydet i fig. 2-4. Speilet 8 er lagret i lagre 9 og er ved kobling 11 forbundet med en elektromotor 14 via en aksel 12. Båndet 7 (transportbren) drives også av motoren 14 via en ut-veksling 13. Som vist i fig. 2 og 3, kan samme motor anvendes for drift av speilet og båndet. For å oppnå god opplbsning bor speilets rotasjonshastighet være vesentlig stbrre enn den for båndets 7 drivaksel. I fig. 3 er speilet 8 forbundet med motoren 14 ved en stiv aksel og koblinger 11. I fig. 4 er forbin-delsen mellom speilet 8 og elektromotoren 14 opprettholdt ved elektrisk forbindelse, idet det anvendes en resolver-enhet 16, 17 eller dens tekniske ekvivalent. Flasker 15 er vist som il-lustrasjon på væskebeholdere som skal avfbles.

Speilet 8 kan omfatte flere speilflater således at den enhet hvori disse flater inngår, i tverrsnitt danner en mangekant, f.eks. en firkant. Således vil speilet 8 for tilfellet av en firkant generere fire lyssveip pr. omdreining av speilenheten.

Når flasken kommer inn i detekteringssonen, vil den forhindre lysstrålen fra å treffe samtlige lysfolere. Ved å registrere de ulike skyggepunkter etter hvert som flasken passerer detekteringssonen, vil man på denne måte enkelt kunne danne seg et entydig bilde av gjenstandens kontur. Som skjematisk vist i fig. 5, oppnås det på avsokersbylen 1 et lyssveip 19 av hvis lengde stykket h vil bli skygge på sbylen 1 på grunn av flasken 20.

For å forenkle gjenstandens konturdata, bearbeides disse for å oppnå en hensiktsmessig form.

Fortrinnsvis kan de beregnede data f or væskebeholderen ha fblgende struktur: hbyde, bredde, areal av innskreven flate, dybde av innsnevringer, karakteristiske helningsvinkler, antall små utspring og"hakk". Alle data vil måtte angis med forskjellige toleranser. Maskinen kan således på forhånd programmeres med disse bnskede data om de ulike flaskene. Antallet data og flasker som kan innprogrammeres, er i alt vesentlig begrenset av systemets hukommelseskapasitet og regnehastighet. Som hjelpemiddel kan anvendes en elektronisk mikroprosessor med tilhbrende elektronikk og hukommelse.

For hver nye flaske som detekteres, vil de ovennevnte data bli beregnet. Disse sammenliknes med* de fra for kjente data, og ved overensstemmelse ansees flasken å være klassifisert og vil bli registrert som pantverdig.

Som antydet ovenfor, baserer systemet seg på allerede kjente data. Disse kan innprogrammeres ved hjelp av ferdige data som f.eks. foreligger på bånd. Systemet har også en innebyg-get mulighet for selvprogrammering (selvopplæring). For dette formål kan mikroprosessorens programmer inneholde en egen programrutine som tillater dette. Denne funksjon kan f.eks. aktiveres ved hjelp av en nbkkelbryter. Maskinen programmeres nå ved at man mater gjennom anordningen ifolge oppfinnelsen et representativt utvalg av den flasketype som skal monstergjenkjennes som pantverdig.

Konturavlesningen for den nye flasken foregår som tidligere beskrevet, der dataene nå blir lagret i hukommelsen som nye, i stedet for å bli gjenstand for en sammenlikning med tidligere kjente flasker. Det forutsettes imidlertid at tilstrekkelig stort antall eksemplarer av den nye flasken registreres for på denne måte å få kjennskap til flaskens aktuelle toleranser.

Pantverdien kan innprogrammeres ved hjelp av et manuelt operer-bart pantprogrammeringspanel, f.eks. av typen tommelhjulvendere, matrisepanel eller tastatur. Deretter settes maskinen i detek-terings- og analysetilstand. Maskinen er nå programmert til å gjenkjenne flasken den skal godta, og vet hvilken pantverdi denne har.

Når kunden skal ha pant for sine flasker, mates disse ved hjelp av transportbren gjennom maskinen forbi den optiske avsokerenheten, detekteres og monstergjenkjennes. De pantverdige flaskene tillegges individuelle pantverdier som summeres. Ved trykk på en pant-kvitteringsknapp vil det avgis en kvittering påfort antall god-kjente flasker og det summerte, tilgodehavende belop.

Det knytter seg flere problemer til registreringen av flasker, idet både hoyden og bredden av flaskene varierer sterkt. Dette er skjematisk illustrert i fig. 9. I denne utforelse er det antydet en lyssveipevinkel på .ca. 50°. Imidlertid er oppfinnelsen ikke begrenset til en slik sveipevinkel, idet denne vil være avhengig av avstanden fra det roterende speilet til sbylen i, I forbindelse med mønstergjenkjenningen vil det være av interesse å beregne f.eks. den eller de minimumshelningsvink-ler av halsens kontur som er til stede. Dette kan foregå på den måte som er antydet i fig. 7 og 8, hvor A betegner lyssveip-retningen og B betegner transportretningen. Vinkelen kan f.eks. være gitt av differansen mellom fbrste (a) og siste (b) hbyde-verdi innen et visst antall sveip, dvs. vinkelangivelsen i fig. 7 har vinkelverdi = 3 og i fig. 8 vinkelverdi = 2. Eksempelet i fig. 7 og 8 viser antall sveip = 6.

Videre vil det måtte tas hensyn til utspring og hakk på flasken, innsnevringer og defekter. Et stort antall flasker utstyres med papiretiketter og metallkapper. Disse kan ha en tendens til å losne fra flasken, eller de rives delvis av. Dersom dette er tilfellet, må maskinen likevel kunne identifisere flasken, og dette kan gjores slik det er antydet i fig. 10 og 11. Det anvendes her måling kun av de minst utragende punkter av flasken, således at man utifrå de målinger som foretas, kan danne seg et inntrykk av flaskens reelle utseende (fig. 11). Med andre ord foretas her en symmetriberegning av flaskens antatte profil.

For ytterligere å identifisere flasken kan man måle dens vekt ved hjelp av en vektintervall-veieanordning. Videre vil det være mulig å måle flaskens farge som f .eks. kan være fargelos, brun, gronn eller annen farge. Med hensyn til toleranser, må det imidlertid tas hensyn til fargevariasjoner.

Som hensiktsmessig datastruktur kan f.eks. anvendes 16 ord

a 8 bits, hvor flaskens hoyde beskrives med 2x8 bits, bredden med 2x8 bits, flaskens areal med 2x8 bits, dybden på

to innsnevringer med 2x8 bits, hvor respektive minste dimen-sjoner defineres med 8 bits og de respektive storste dimensjo-ner defineres med 8 bits, således at toleransen kan angis på

en hensiktsmessig måte, vinkler beskrives med 6x4 bits,

hvor de minste verdiene angis med 3x4 bits og de storste verdiene med 3x4 bits, antall utspring og hakk med 8 bits, og flaskens vekt med 2x4 bits med henholdsvis 4 bits på mini-mums- og maksimumsvekt. I tillegg kan diverse opplysninger som f.eks. farge, angis med 8 bits.

Som lyskilde kan anvendes f.eks. en halogenlampe, hvis fordel bl.a. er lang levetid, lett tilgjengelighet, stort fargespek-ter og lite krav til krafttilfbrsel. Imidlertid krever en slik lampe til dels kostbart linseutstyr for å oppnå sterkt konsentrert lysstråle. Alternativt kan det anvendes en kon-tinuerlig laser hvis fordel er liten stråledivergens, men hvor levetiden er begrenset, kravet til krafttilfbrsel spesielt, utstyret kostbart og ikke lett tilgjengelig samt at det kun ut-sendes monokromatisk lys.

Ifolge oppfinnelsen vil det være mulig å anvende den nederste del av det infrarode spektrum fra glodelamper, hvilket elimi-nerer problemer som er knyttet til gjennomlysning i vanlig glass. Dette kan gjores ved at synLig lys benyttes under alle mekaniske justeringer, hvoretter filter innsettes.

Deteksjonssystemet skal nå beskrives nærmere under henvisning til fig. 12.

Umiddelbart for lysstrålen 10 treffer bverste fiberende 3 i sbylen 1, tilbakestilles telleren 30 til posisjonen 256 via tilbakestillingsinngangen 40. For hvert fiberpunkt 3 som treffes av lysstrålen, genereres det et lysblink til fototransistoren 6, hvis utgangssignal er en elektrisk puls som forsterkes ved hjelp av en Schmitt triggerkrets 29. Hver puls reduserer innholdet av telleren 30 med én, dvs. at det foretas en nedtelling. Dette fortsetter inntil lysstrålen 10blir stoppet av en flaske. Opphdldsdetektoren 31 vil nå registrere at pulser uteblir, og genererer et avbruddssignal til sentralkontrollenheten (CPU) 34, hvilken byeblikkelig leser av innholdet i telleren 30 ved hjelp av inngangsporten 32 og data-overfbringsveien 33. Tilsvarende prosedyre vil gjenta seg for hvert sveip inntil flasken har passert detekteringssonen.

Hukommelsen i enheten 34 vil nå inneholde et komplett sett

av hbydemålinger langs hele flaskens kontur. Dette vil igjen være hovedgrunnlaget for beregninger av flaskens viktigste karakteristika:

1. Maksimal hbyde = storste innleste verdi

2. Maksimal bredde = antall sveip som treffer flasken

3. Arealet er tilnærmet proporsjonalt med summen av alle innleste verdier 4. Vinkler måles som béskrevet under henvisning til fig. 7 og 8 5. Dybden av innsnevringene registreres slik som beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 13 og 14.

Dybden av innsnevringer registreres ved å telle an-

tall sveip som detekteres i innsnevringen, hvor dette i eksemplet som er vist i fig. 13, utgjbres av tre sveip merket med bokstavene b, c og d. Fig. 14 angir de målte pulstog i forbindelse med sveipene a-f. 6. Utspring registreres når et visst antall påfolgende hoydemålinger har tilnærmet samme verdi, for så plutselig å endre seg. 7. Hakk registreres som angitt under punkt 5, men hvor-hoyde og dybde vil være under en viss verdi.

8. Vekt registreres som antydet tidligere i beskrivel-

sen, idet det anvendes en trykkfoler med f.eks. digital utgang, hvilken trykkfoler er plassert under transportøren på i og for seg kjent måte. Vekt-

verdi innleses direkte til enheten 34 fra vektdetektoren 51 via innporten 39 og dataoverforingsveien 33, fig. 6. 9. Ved registrering av farge benyttes i og for seg kjent teknikk der den ene fototransistoren 6 suppleres med f a rgedetektore r.

Etter fastsettelse av. flaskens karakteristika sammenliknes disse med de på forhånd kjente data i systemets hukommelse.

Dersom overensstemmelse foreligger, anses flasken for klassifisert og tillegges pantverdi i henhold til klasse. Denne pantverdi legges til tidligere akkumulerte verdier.

Dersom overensstemmelse ikke finnes med tidligere kjente data, blir flasken ved hjelp av stotorganet 26, fig. 15, fjernet fra transportbren 7 og fort til en returbane 27 og ut til en mottakerstasjon 28.

I fig. 16 er vist et eksempel på et frontpanel for anordningen ifolge oppfinnelsen. Flaskene mates inn i en åpning 25, og når samtlige flasker er innmatet, trykker operatoren på en kvitterings-knapp 23 hvorefter det fra trykkverket 21 utmates en kvittering med f.eks. data om antall registrerte flasker og den samlede pantverdi for flaskene. Dersom f.eks. en ikke-registrerbar flaske returneres, kan f.eks. et indikatorfelt 24 angi ved lyssignal at flasken ikke godtas, samtidig som flasken blir returnert til mottakerstasjonen 28. Feltet 22 kan være tjenlig for bruks-anvisning eller andre informasjonsmidler.

Elektronikkenheten ifolge oppfinnelsen er vist i blokkskjemaform i fig. 6a og 6b. Det finnes to overfbringsveier i elektronikkenheten, dataoverforingsveien 33 og adresseoverforingsveien 91.

I det etterfblgende er disse to overfbringsveier angitt som henholdsvis databus og adressebus.

Blokken 56 betegner detektorenheten som vist i fig.l samt forsterkeren 29. Tellerens 30 utganger er koblet via innporten 32 og databus'en 33 til sentralkontrollenheten (CPU) 34. Telleren 30inneholder en overflow-indikator som ved utslag mater et overflow-signal til CPU 34 via linjen 97 og innporten 41. Telleren 3o tilbakestilles ved hjelp av et tilbakestillingssignal fra utporten 66 via linjen 40. Som forklart i forbindelse med fig. 12 står oppholdsdetektoren 31 i direkte forbindelse med CPU 34. Foruten å være koblet direkte til CPU 34 via linjen 93 kan oppholdsdetektoren også være koblet via innporten 41 og databus'en 33.

Databus'en 33 er forbundet méd både CPU 34 og hukommelsen 90,

som vist i fig. 6b. For innmatning av data om nye flasker, deres pantverdi m.v. , data om eventuelle feil-funksjoneringer , data om detekterte flasker samt operasjon av diverse kontrollfunksjoner i anordningen ifolge oppfinnelsen, er det tatt i bruk en rekke innporter 35, 36, 37, 38, 39, 32 og 41, hvilke selektivt kan aktiveres ved aktiveringssignal på respektive adresselinjer 96 A, 96 B, 96 C, 96 D, 96E, 96 F og 96 G, og hvilke innporter alle er koblet til databus'en 33.

Til innporten 35 kan det være koblet en detektor 42 for deteksjon av en flaske i mottaker- eller returstasjonen 28, en trykknapp 43 for funksjonen "Trykk siste pantsum", og en trykknapp 44 for iverksetting av en testoperasjori.

Innportene 36, 37 og 38 er i det viste eksempel respektivt forbundet med utgangene fra tommelhjul venderne 45 og 46, 47 og 48, 49 og 50. Venderne 45-50 anvendes ved programmeringen av pant-verdien for de enkelte flasketyper. Det vil imidlertid være mulig å anvende annet pantprogrammeringspanel, slik som antydet tidligere i beskrivelsen.

I det viste eksempel er innporten 39 forbundet med utgangen av en vekt-detektor 51, hvilken detektor fortrinnsvis er av trinn-typen med digital utmatning. Videre er innporten 39 tilkoblet utgangene fra en trykknapp 52 for utlosning av funksjonen " Ny flasketype", en trykknapp 53 for "gjenstart" av anordningen dersom denne av en eller annen grunn ikke funksjonerer, en trykknapp 54 for kvittering fra trykkverket 69. Trykknappen 54 og trykkverket 69 tilsvarer respektivt trykknappen 23 og trykkverket 21 i fig. 16. Videre er en bryter 55 for "pantverdiprioritering" koblet til innporten 39.

De funksjoner som er knyttet til innporten 32 er beskrevet ovenfor.

Innporten 41 er i det viste eksempel forbundet med henholdsvis

en bunndetektor 57 for lyssveipen 10, en fuskdetektor 58 for deteksjon av f.eks. feilfunksjonering i detektorenheten, trykkverket m.v., en lyskildefeil-detektor 59, en papirslutt-detektor 60 for deteksjon av manglende papir i trykkverket 69, en motor-stopp/ overlast detektor 61, en nettspenningsvikt-detektor 62, og en detektor 63 for deteksjon av innkobling av nettspenning. Detektoren 62 står fortrinnsvis i direkte forbindelse med CPU 34 via avbruddsignallinjen 93, og detektoren 63 står i direkte forbindelse- med CPU via nullsette-linjen 94.

For styring av diverse utmatningsfunksjoner, indikatorer m.v. er det anordnet til databus'en 33 et antall utporter 64, 65, 66 og 67 som er selektivt aktiverbare med aktiveringssignaler respektivt på adresselinjene 96 H, 96 I, 96 J og 96 K.

Utportene 64 og 65 er koblet til trykkverket 69 , hvor data om tallverdi mates over linjene 70 , data om siffer nummer mates over linjene 71 , signal for papirmating mates over lijen 72 og signal for aktivering av papirsaks i trykkverket 69 mates over linjen 73.

Utporten 66 mater tilbakestillingssignal til telleren 30 via linjen 40. Oppholdsdetektoren 68 som er koblet til en av utgangene på utporten 66 bevirker at lampen 74 for "Program OK" lyser under normal operasjonstilstand. Utporten 66 vil også styre pante-registret 75 som er et telleverk som angir totalt registrert pantverdi, flaskeregistret 76 som er et telleverk som angir totalt antall registrerte flasker, en alarmklokke 77 som aktiveres ved feilfunksjoneringer, en flaskereturmekanisme 78 som beskrevet i forbindelse med fig. 15, en transportormotor 79 (tilsvarende motoren 14 i fig. 2-4), og lyskilden 80 for sveiping av lys^strålen mot detektorenheten (lyskilden 80 tilsvarer lyskilden 18 i fig. 2).

Utgangene fra utporten 67 er fort respektivt til en rod lampe

81 og en gronn lampe 82 for lys i kvitteringsknappen 54, idet den gronne lampen vil lyse sålenge flasker mates inn i anordningen, og den rode lampen vil erstatte den gronne lampen dersom man trykker på kvitteringsknappen for å få utskrift om de onskede data om de registrerte flaskene, til en lampe 83 for indikasjon av at detektorsoylen 1 må rengjores eller stovtorkes, idet stov på en av fiberendene 3 kan bevirke feilfunksjonering, til en lampe 84 for indikasjon av at transportøren 7 må vaskes, idet sol fra innmatede flasker etter en tid vil bevirke at båndet blir klebrig, til lamper 85, 86 og 87 respektivt for overlast, papirslutt i trykkverket og lampefeil, og til en lampe 88 for indikasjon av ikke godkjent flaske, hvilken lampe 88 kan stå i forbindelse med indikatoren 24 i fig. 16.

Innportene 35, 36, 37, 38, 39, 32 og 41 og utportene 64, 65, 66 og 67 er som tidligere nevnt selektivt aktiverbare via adresselinjene 96 A-K , hvor aktiveringssignalene tilfores via adressebus'en 91 til dekoderen 89 for inn/utadresser, hvilken dekoder med hensyn til inn/utadresser styres fra CPU 34 via inn-linjen 95 og ut-linjen 98. Onske om data hukommelse aksess kan aktiveres via linjen 92 til CPU 34.

For fagmannen vil det være klart at den i fig. 6a og 6b viste utforelseform av elektronikkehheten ifolge .oppfinnelsen kun tjener til å illustrere oppfinnelsens idé og virkeliggjorelse, men at alternative utforelsesformer yil være mulige innenfor oppfinnelsens ramme. Således vil antallet inn-og utporter kunne okes eller minskes, andre funksjoner enn de som er knyttet til inn- og utportene vil kunne knyttes til elektronikkenheten og den krets-messige oppbygning vil kunne tilpasses det aktuelle behov og det standard utstyr, f.eks. med hensyn til micro-processor, som velges og den "software" som foretrekkes.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte.for automatisk mønstergjenkjenning av væskebeholdere, f.eks. flasker, bokser e.l. av varierende storrelse og form, som ved hjelp av et transportmiddel fores mellom en lyskilde og en lysdetektorenhet, hvor lys fra lyskilden rettes mot detektorenheten bestående av lysfolsomme elementer, f.eks. i form av en lineær lysdetektorsoyle,karakterisertved at det fra lyskilden (18) via en lysstyringsenhet for sveiping med en lysstråle projiseres en fokusert lysstråle (10) suksessivt og i en syklus mot hvert av de nevnte elementer (2), hvor lysstyringsenhetens lysvinkeldreining er en fast funksjon av væskebeholderens passeringshastighet forbi lysdetektorenheten, at det ved hjelp av lysdetektorenheten registreres gjentatte skyggebilder av inkrementer av en væskebehoIders kontur og de registrerte skyggebilder omformes til elektriske signaler, og at det på i og for seg kjent måte dannes et fortrinnsvis i digital form entydig bilde av væskebeholderens kontur som sammenlignes med data lagret i en hukommelse.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisertved at den sveipende lysstrålen frembringes ved hjelp av en roterende speilenhet (8) utgjørende lysstyringsenheten mot hvilken lys fra en lyskilde (18) projiseres.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisertved at det som sveipende lysstråle på i og for seg kjent måte anvendes en laserstråle.

4. Anordning for automatisk mønstergjenkjenning av væskebeholdere, f.eks. flasker, bokser e.l. av varierende storrelse og form, som ved "hjelp av et transportmiddel fores mellom en lyskilde og en lysdetektorenhet, hvor lys fra lyskilden rettes mot detektorenheten bestående av lysfolsomme elementer, f.eks. i form av en lineær lysdetektorsbyle, og for utforelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1,karakterisert vedat det fra lyskilden (18) via en lysstyringsenhet (8) for sveiping med en lysstråle projiseres en fokusert lysstråle (10) suksessivt og i en syklus mot hvert av de nevnte elementer (2), hvor lysstyrings enhetens lysvinkeldreining er en fast funksjon av væskebeholderens passeringshastighet forbi lysdetektorenheten som er inn-rettet til å registrere gjentatte skyggebilder av inkrementer av en væskebeholders kontur og å omforme de registrerte skyggebilder til elektriske signaler, og en i og for seg kjent databehandlings-enhet omfattende en elektronisk signalbehandler for dannelse av et fortrinnsvis i digital form entydig bilde av væskebeholderens kontur samt midler for sammenligning med data lagret i en hukommelse.

5. Anordning som angitt i krav 4,karakterisertved at nevnte lysfolsomme elementer består av i og for seg kjente optiske fibere.

6. , Anordning som angitt i krav 4,karakterisertved at lysstyringsenheten er en roterende speilenhet (8).

7. Anordning som angitt i krav 6,karakterisertved at lysstyringsenheten (8) i tverrsnitt er en mangekant med minst en speilflate.

8. Anordning som angitt i krav 6,karakterisertved at lysstyringsenhetens rotasjonshastighet er en lineær funksjon av væskebeholderens passeringshastighet forbi lysdetek-'torenheten.