NO168423B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive bis-(hydroksymetyl) -cyklobutylpuriner og -pyrimidiner - Google Patents

Description

Antiviral aktivitet oppvises av forbindelser med formel

og deres farmasøytisk akseptable salter. I formel 1 og forøvrig i beskrivelsen er symbolene definert som følger:

er

hvor R2 er hydrogen eller brom; R3 er jod, hydrogen, metyl, trifluormetyl, etyl, n-propyl, 2-fluoretyl, 2-kloretyl eller

(trans)

Mest foretrukne forbindelser med formel 1 er slike hvor R^ er

Forbindelser med formel 1, og farmasøytisk akseptable salter derav, er antivirale midler som kan benyttes for å behandle virusinfeksjoner i pattedyr som husdyr (f.eks. hunder, katter, hester og lignende) og mennesker, samt i fugler (f.eks. høns og kalkuner). Forbindelsene med formel 1 hvor R^ er

er effektive mot én eller flere av følgende virus: herpes simplex virus 1 og 2, varicella-zoster virus, cytomegalovirus, vaccinia virus, murin leukemi virus og human immunodeficiency virus (HIV). De antas også å ha virkning mot en rekke andre DNA- og retrovirus. Eksempler på DNA-virus i tillegg til de ovennevnte, innbefatter andre herpes virus (f.eks. Epstein-Barr virus, pseudorabies virus og lignende), andre koppevirus (f.eks. monkey pox og myoma), papovavirus (f.eks. papillomvirus), hepatitt B virus og adenovirus. Eksempler på retrovirus foruten de ovennevnte, innbefatter de som angriper mennesket, så som human T-celle lymfotropiske virus (HTLV) og de som angriper andre dyr, så som leukemi virus hos katt og infeksiøs anemivirus hos hest. Alle øvrige forbindelser med formel 1 med unntak av slike hvor R± er antas å virke mot én eller flere av følgende: herpes simplex virus 1 og 2, varicella zoster virus, cytomegalo virus, og de ovenfor beskrevne retrovirus og andre DNA-virus. Forbindelsene med formel 1 hvor er

antas å virke mot de ovenfor beskrevne forskjellige DNA- og retrovirus med unntak av herpes simplex virus 1 og 2, varicella zoster virus og cytomegalo virus.

Forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen kan gis parenteralt (for eksempel ved intravenøs, intraperitoneal eller intramuskulær injeksjon), peroralt eller lokalt avhengig av om preparatet skal benyttes for behandling av interne eller eksterne virusinfeksjoner.

For interne infeksjoner kan forbindelsene administreres oralt eller parenteralt i en mengde som er effektiv for behandling av infeksjonen. Doseringen vil selvsagt avhenge av infeksjonens alvor, men vil sannsynligvis ligge i området fra ca. 1,0 til 50 mg/kg legemsvekt. Den ønskede dose kan gis flere ganger daglig i passende intervaller.

For infeksjoner av øyet eller annet eksternt vev, f.eks. munn og hud, kan preparatene påføres pasientens infiserte legemsdel lokalt som en salve, krem, aerosol, gel, pulver, lotion, suspensjon eller oppløsning (f.eks. som øyedråper). Konsentrasjonen av forbindelsen i bæremidlet vil selvsagt avhenge av infeksjonens grad, men vil sannsynligvis ligge i området fra ca. 0,1 til 7 vektprosent.

En forbindelse med formel 1 hvor R^ er

kan fremstilles fra et mellomprodukt med formel hvor P er en beskyttelsesgruppe, så som acyl, benzyl eller silyl og X er en utgående gruppe, så som klor, brom, jod eller et kjent aryl- eller alkylsulfonat (f.eks. p-toluensulfonyloksy eller metansulfonyloksy). Betegnelsen "acyl" viser til grupper hvor R9 er en lavere forgrenet eller rettkjedet alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer eller en fenylgruppe. Betegnelsen "silyl" viser til velkjente silyl-beskyttelsesgrupper [f.eks. t-butyldimetylsilyl, t-butyldifenylsilyl, (trifenylmetyl)dimetyl-silyl, metyldiisopropylsilyl eller triisopropylsilyl]. Omsetning av en forbindelse med formel 2 med en beskyttet form av guanin, så som en forbindelse med formel i nærvær av en base som kaliumkarbonat, natriumhydrid eller kaliumhydrid i et aprotisk polart oppløsningsmiddel som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller sulfolan (tetrametyl-sulfon) fører til den korresponderende forbindelse med formel Som et alternativ, kan reaksjonen foretas i nærvær av en metall-chelateringskatalysator, så som 18-krone-6 (1,4,7,10,13,16-heksaoksacyklooktadekan) eller 15-krone-5 (1,4,7,10,13-pentaoksacyklopentadekan). Fjerning av beskyttelsesgruppene fra en forbindelse med formel 4 fører til en forbindelse med formel 1 hvor R^ er

Når beskyttelsesgruppen P i 4 er en acylgruppe, kan beskyttelsesgruppen P selektivt fjernes ved for eksempel å benytte katalytisk natriummetoksyd i metanol eller metanolisk ammoniakk. Påfølgende fjerning av O-benzyl-beskyttelsesgruppen på purindelen kan oppnås ved behandling med vandig alkoholisk mineralsyre (f.eks. vandig metanolisk saltsyre), natrium i flytende ammoniakk eller ved hydrogenolyse (f.eks. palladiumhydroksyd på kull i cykloheksen og etanol). Alternativt, kan purin-O-benzyl-beskyttelsesgruppen fjernes, hvoretter acyl-beskyttelsesgruppene fjernes.

Når gruppen P i forbindelsen 4 er en silyl-beskyttelsesgruppe, kan fjerningen av P-gruppen oppnås ved bruk av fluoridioner (f.eks. tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran). Purin-O-benzyl-beskyttelsesgruppen kan deretter fjernes med vandig alkoholisk mineralsyre eller ved hydrogenolyse. Når beskyttelsesgruppen P i 4. er benzyl, kan fjerningen av samtlige benzyl-beskyttelsesgrupper oppnås enten ved bruk av natrium i flytende ammoniakk eller ved hydrogenolyse (f.eks. palladiumhydroksyd på kull i cykloheksen og etanol).

Alternativt, kan samtlige benzyl-beskyttelsesgrupper fjernes ved behandling med bortriklorid i diklormetan.

Omsetning av en forbindelse med formel 2 med forbindelsen

under tilsvarende betingelser som ved fremstillingen av forbindelse 4., fører til en forbindelse med formel

Selektiv fjerning av beskyttelsesgruppen P fører til en forbindelse med formel 1 hvor er

Når den beskyttende gruppe P i 6 for eksempel er acyl, kan P-gruppen selektivt fjernes ved for eksempel å benytte katalytisk natriummetoksyd i metanol. Når beskyttelsesgruppen P i 6 er silyl, kan beskyttelsesgruppen fjernes selektivt ved behandling med fluoridioner (f.eks. tetrabutylammoniumfluorid). Når beskyttelsesgruppen P i 6 er benzyl, kan fjerning av P-gruppen foretas selektivt ved behandling med bortriklorid.

Sur hydrolyse (f.eks. ved bruk av varm vandig saltsyre) av klorgruppen i en forbindelse med formel 1 hvor R^ er

fører til en forbindelse med formel 1 hvor R^ er

En forbindelse med formel 2 kan fremstilles som følger: omsetning av dietylfumarat og keten-dietylacetal i varm t-butanol, fører til en forbindelse med formel 7 som en racemisk blanding (se K.C. Brannock, et al., J. Org. Chem., 29, 940

(1964)). Behandling av en forbindelse med formel 7 med et reduksjonsmiddel så som litiumaluminiumhydrid, i et oppløsnings-middel så som dietyleter eller tetrahydrofuran, fører til diol 8. Hydroksylgruppene kan beskyttes med en beskyttelsesgruppe "P" etter kjente fremgangsmåter, hvilket fører til en forbindelse med formel 9. Deketalisering av 9 ved for eksempel bruk av p-toluensulfonsyre i aceton eller vandig svovelsyre i acetonitril, gir en forbindelse med formel 10, som ved behandling med et reduksjonsmiddel (f.eks. natriumborhydrid eller natriumcyanoborhydrid i en alkohol som f.eks. metanol, etanol eller isopropanol) fører til en forbindelse med formel 11 som et sekundærprodukt sammen med en isomer forbindelse med formel 12 som hovedprodukt som kan separeres ved kromatografi. Som et alternativ kan en forbindelse med formel 10 behandles med litiumtri-sek-butylborhydrid eller litiumtrisiamylborhydrid i tetrahydrofuran og deretter med vandig hydrogenperoksyd og natriumbikarbonat for å gi en forbindelse med formel 11 som hovedprodukt og en forbindelse med formel 12. (om den forekommer) som sekundærprodukt, som kan separeres (om nødvendig) ved kromatograf i. Forbindelsen med formel .11 kan omdannes til en forbindelse med formel 2. etter kjente fremgangsmåter. For eksempel fører behandling av 11 med p-toluensulfonylklorid eller metansulfonylklorid i pyridin til en forbindelse med formel 2, hvor X henholdsvis er p-toluensulfonyloksy eller metansulfonyloksy. Forbindelsen med formel 2 hvor X er p-toluensulfonyloksy eller metansulfonyloksy, kan også fremstilles fra den isomere forbindelse med formel 12 ved behandling med henholdsvis p-toluensulfonsyre eller metansulfonsyre i nærvær av trietylamin, trifenylfosfin og dietyl- eller diisopropyl-azodikarboksylat i et oppløsningsmiddel som toluen, eter eller dioksan.

Alternativt, fører behandling av forbindelsen 12. med metyltrifenoksyfosfoniumhalogenid eller metyltrifenylfosfonium-halogenid (dvs. klorid, bromid eller jodid) i et oppløsnings-middel, så som dimetylformamid, til en forbindelse med formel 2 hvor X er klor, brom eller jod. Etter et annet alternativ kan en forbindelse med formel 2 hvor X er klor, brom eller jod, fremstilles fra forbindelsen med formel 12 ved bruk av trifenylfosfin, dietyl- (eller diisopropyl)-azodikarboksylat og en halogenidkilde så som metyljodid, metylbromid eller diklormetan etter kjent metodikk. Se for eksempel H. Loibner et al., Heiv. Chim. Acta., 59, 2100 (1976).

Ovennevnte beskrivelse er vist skjematisk i det følgende:

Omsetning av en forbindelse med formel 2 med en eventuelt beskyttet form av en forbindelse med formel i nærvær av en base så som kaliumkarbonat, natriumhydrid eller kaliumhydrid i et polart aprotisk oppløsningsmiddel (f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller sulfolan), eventuelt i nærvær av 18-krone-6- eller 15-krone-5, fører, etter fjerning av beskyttelsesgruppene, til den korrresponderende forbindelse med formel 1, hvor R± er

De eventuelt beskyttede former av forbindelse 16 kan beskyttes i amino (-NH2)-gruppen ved for eksempel å benytte grupper som acyl, trityl eller substituert trityl.

Alternativt fører omsetning av en forbindelse med formel 2 med en forbindelse med formel

etter tilsvarende fremgangsmåter som ved fremstillingen av en forbindelse med formel 4, og påfølgende fjerning av beskyttelsesgruppene, til forbindelsen med formel 1 hvor R^ er Alternativt, kan denne forbindelse med formel 1 fremstilles ved omsetning av 2. med en forbindelse med formel etter tilsvarende fremgangsmåter som ved fremstillingen av 4, etterfulgt av sur hydrolyse av klorgruppen og samtidig eller senere fjerning av beskyttelsesgruppene P. Omsetning av forbindelsen med formel 2 med en forbindelse med formel etter tilsvarende fremgangsmåter som ved fremstillingen av en forbindelse med formel 4 og påfølgende fjerning av P-beskyttelsesgruppene, fører til den korresponderende forbindelse med formel 1 hvor R^ er Alternativt, kan denne forbindelse med formel 1 fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel med en forbindelse med formel 2. etter tilsvarende fremgangsmåter som ved fremstillingen av en forbindelse med formel 4. Dette fører til den korresponderende forbindelse med formel Behandling av en forbindelse med formel 20 med varm ammoniakk i en alkohol (så som metanol eller etanol) og samtidig eller etterfølgende avspaltning av beskyttelsesgruppen P fører til den korresponderende forbindelse med formel 1 hvor R2 er Forbindelser med formel 1 hvor R± er

og R2 er brom, kan fremstilles fra den korresponderende forbindelse med formel 1 hvor R2 er hydrogen, etter kjente fremgangsmåter.

Forbindelser med formel 1 hvor R^ er

og R2 er brom, kan fremstilles fra den korresponderende forbindelse med formel 1 hvor R2 er hydrogen ved å følge kjente fremgangsmåter. Amino (-NH2) og/eller hydroksylgrupper kan eventuelt beskyttes med acylgrupper.

Angående generelle metoder for fremstilling av 8-substituerte purin-nukleosider og nukleosidanaloger, se for eksempel: M.J. Robins et al., J. Med. Chem., 27, 1486 (1984); R.E. Holmes et al., J. Amer. Chem. Soc., 86, 1242 (1964); R.A. Long et al., J. Org. Chem., 32, 2751 (1967); R.E. Holmes et al., J. Amer. Chem. Soc, 87., 1772 (1965); M. Ikehara et al., Tetrahedron, 26, 4251 (1970); H.J. Brentnall et al., Tetrahedron Lett., 2595 (1972); M. Ikehara et al., Chem. Pharm. Bull., 13, 1140 (1965); M. Ikehara et al., Chem. Commun., 1509 (1986).

Forbindelsen med formel

hvor R3 er hydrogen, metyl, etyl, n-propyl, 2-kloretyl eller 2-fluoretyl, kan fremstilles ved omsetning av den korresponderende forbindelse med formel med en forbindelse med formel 2 i nærvær av en base, så som kaliumkarbonat, natriumhydrid eller kaliumhydrid, i et aprotisk polart oppløsningsmiddel (f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller sulfolan) eventuelt i nærvær av 18-krone-6 eller 15-krone-5, for å gi et mellomprodukt med formel

Ved å fjerne beskyttelsesgruppene P oppnås den korresponderende forbindelse med formel 22. Når P for eksempel er acyl, kan beskyttelsesgruppene fjernes ved behandling med natriummetoksyd i metanol eller metanolisk ammoniakk. Er P en silylgruppe, kan fjerning av beskyttelsesgruppene oppnås med fluoridioner. Når P er en benzylgruppe kan beskyttelsesgruppen fjernes ved hydrogenolyse (f.eks. palladiumhydroksyd på kull i cykloheksen og etanol) eller ved behandling med bortriklorid.

Forbindelsen med formel 23. hvor R3 er 2-kloretyl eller 2-fluoretyl, kan fremstilles etter kjente fremgangsmåter [H. Griengl et al., J. Med. Chem., J30. 1199 (1987); J. Med. Chem., 28. 1679 (1985)].

Forbindelsene med formel 22. hvor R3 er 2-kloretyl og 2-fluoretyl, kan også fremstilles fra en forbindelse med formel

hvor P2 og P er forskjellige beskyttelsesgrupper, hvor P2 selektivt kan fjernes i nærvær av P. Når for eksempel P2 er en silyl-, trityl- eller substituert tritylgruppe, kan P være en benzyl- eller acylgruppe. Tilsvarende, når P2 er en acyl- eller benzylgruppe, kan P være en silyl-beskyttelsesgruppe. Selektiv fjerning av beskyttelsesgruppen P2 fører til en forbindelse med formel 24. hvor R3 er 2-hydroksyetyl. Behandling av denne forbindelse med trifenylfosfin-tetraklormetan og påfølgende fjerning av beskyttelsesgruppene P fører til forbindelsen med formel 22. hvor R3 er 2-kloretyl. Lignende behandling ved bruk av trifenylfosfin-N-bromsuccinimid eller trifenylfosfin-N-bromcuccinimid-tetrabutylammoniumjodid i stedet for trifenylfosfin-tetraklormetan (f.eks. se H. Griengl et al., J. Med. Chem., 28, 1679 (1985)) fører til forbindelser med formel 24. hvor R3 er henholdsvis 2-brometyl eller 2-jodetyl. Påfølgende behandling med fluoridioner, hvorpå beskyttelsesgruppene P

fjernes, fører til forbindelsen med formel 22. hvor R3 er 2-fluoretyl. Når P er en silylgruppe, kan beskyttelsesgruppen fjernes ved behandling med fluoridioner. Som et alternativ, gir behandling av en forbindelse med formel 24., hvor R3 er 2-hydroksyetyl, med dietylamino-svoveltrifluorid etter fjerning av beskyttelsesgruppene P, til en forbindelse med formel 22. hvor R3 er 2-fluoretyl.

Forbindelsen med formel 25 kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel

med en forbindelse med formel 2. etter tilsvarende metoder som benyttet for fremstilling av 24.» hvor for eksempel R3 er hydrogen, metyl eller etyl. Forbindelsen med formel 26 kan fremstilles fra den korresponderende frie alkohol etter kjente fremgangsmåter.

Forbindelsen med formel

kan fremstilles fra den korresponderende forbindelse med formel 24 (hvor P for eksempel er en acyl-beskyttelsesgruppe) etter kjente fremgangsmåter. Se for eksempel I. Wempner et al., i "Synthetic Procedures in Nucleic Acid Chemistry", Vol. 1, W.W. Zorbach and R.S. Tipson, Red. Intersciencce Publishers, N.Y, s. 299 (1968; T.S. Lin et al., J. Med. Chem., 26, 1691

(1983); P. Herdewijn et al., J. Med. Chem., 28, 550 (1985). Fjerning av beskkyttelsesgruppen ved bruk av metanolisk ammoniakk eller natriummetoksyd i metanol fører til den korresponderende forbindelse med formel 27.

Alternativt, kan forbindelsen med formel 27 fremstilles ved omsetning av den korresponderende forbindelse med formel

med en forbindelse med formel 2 i nærvær av en base som kaliumkarbonat, natriumhydrid eller kaliumhydrid i et aprotisk oppløsningsmiddel (f.eks. dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller sulfolan) eventuelt i nærvær av 18-krone-6 eller 15-krone-5 og påfølgende fjerning av beskyttelsesgruppene. Eventuelt kan amino (-NH2) -gruppen i 28. beskyttes, f. eks. med en acylgruppe. Fjerning av denne beskyttelsesgruppen kan oppnås ved bruk av natriummetoksyd i metanol eller metanolisk ammoniakk.

Forbindelsene med formel 22. hvor R3 er jod, kan fremstilles fra de korresponderende forbindelser med formel 22. hvor R3 er hydrogen, etter kjente fremgangsmåter. Se for eksempel "Basic Principals in Nucleic Acid Chemistry", Vol. 1, P.O.P Ts'0,

Red., Academic Press, N.Y., s. 146 1974; P.K. Chang i "Nucleic Acid Chemistry" Part 3, L.B. Townsend and R.S. Tipson, Red., John Wiley and Sons, N.Y. s. 46, 1986.

Forbindelsene med formel 22. hvor R3 er trifluormetyl, kan fremstilles fra de korresponderende forbindelser 22. hvor R3 er jod, og hvor hydroksy- og amino (-NH2)-gruppene er beskyttet, for eksempel med acylgrupper, ved behandling med trifluormetyl-jodid og kobber etter kjente fremgangsmåter. Påfølgende fjerning av beskyttelsesgruppene ved bruk av metanolisk ammoniakk eller natriummetoksyd i metanol fører til de korresponderende forbindelsene 22. hvor R3 er trif luormetyl. Se for eksempel Y. Kobayashi et al., J. Chem. Soc., Perkin 1, 2755

(1980); S. Lin et al., J. Med. Chem., 26, 1691 (1983). Forbindelsene med formel 22. hvor R3 er

kan fremstilles fra de tilsvarende forbindelser med formel 22. hvor R3 er jod eller -HgCl via organopalladium-mellomprodukter. Forbindelsene med formel 22. hvor R3 er -HgCl, kan fremstilles fra de tilsvarende forbindelser med formel 22. hvor R3 er hydrogen, etter kjente metoder. Se for eksempel referanser i E. DeClercq, et al., Pharmac. Ther. , 2_6, 1 (1984); M.E. Perlman et al., J. Med. Chem., 28.. 741 (1985); P. Herdewijn et al., J. Med. Chem., 28., 550, (1985); D. E. Bergstrom et al., J. Med. Chem. 27, 279 (1984). De stereokjemiske forhold som er vist for de nye forbindelsene og mellomproduktene som fører til disse, er relative, ikke absolutte. De er tegnet for å vise at basen representert ved Ri er trans til den vicinale -CH2OH-substituent og at -CH2OH-substituentene har trans-forhold til hverandre. Forbindelsene med formel 1 hvor R^ er

kan danne syreaddisjonssalter med uorganiske eller organiske syrer. Som illustrasjon kan nevnes hydrogenhalogenid-, (dvs. hydroklorid og hydrobromid), alkylsulfonat-, sulfat-, fosfat- og karboksylatsalter.

Forbindelsene med formel 1 hvor R-± er

kan danne basiske salter med uorganiske eller organiske baser. Som illustrasjon kan nevnes alkalimetallsalter (f.eks., natrium og kalium), jordalkalimetallsalter (f.eks. kalsium og magnesium), ammonium- og substituerte ammoniumsalter.

Eksempel 1

( la, 2P. 3a)-9-f 2. 3- bis( hydroksymetyl)

cyklobutyl1<q>uanin

A) Keten- dietylacetal

Forbindelsen ble fremstillet ved bruk av fremgangsmåten beskrevet i "Organic Syntheses" , Coll. Vol. III, E.C. Horning, Ed., John Wiley and Sons, N.Y., s. 506 (1955). Til en oppløsning av kalium-tert-butoksyd (28,5 g, 0,254 mol) i tørr tert-butanol (150 ml, tørket over 3Å molekylarsikt) ved 50°, ble det tilsatt bromacetaldehyd-dietylacetal (38,5 ml, 0,254 mol). En kolonne fylt med glass-spiraler (20 x 1,4 cm) med en påsatt partiell kondensator, ble anbragt på toppen av reaksjonskolben. Temperaturen i oljebadet ble langsomt hevet til 100°C. Etter tilbakeløpsbehandling av reaksjonsblandingen i 35 minutter, ble tert-butanolen destillert fra i løpet av ca. 16 timer med en hastighet på 4,5 dråper/min. med et tilbakeløpsforhold ved kondensatoren på 22:4,5. Oljebadet ble avkjølt til 20°, og den spiralfylte kolonnen ble erstattet med et destillasjonsapparat med kort kjøler. Destillering ved 20-50° og ca. 4 mm, ga 26,96 g av en blanding som ifølge -'-H-NMR-integrasjon inneholdt 23,31 g keten-dietylacetal og 3,66 g tert-butanol.

B) ( trans)- 3, 3- dietoksy- l, 2- cyklobutandikarboksylsyre. diet<y>lester

Denne ble fremstillet ved modifikasjon av fremgangsmåten i henhold til K.C. Brannock et al., J. Org. Chem., 29, 840

(1964). Til en oppløsning av 25,27 g av ovennevnte blanding inneholdende 21,63 g (0,186 mol) keten-dietylacetal i tørr tert-butanol (60 ml), ble det tilsatt dietylfumarat (28,28 ml,

0,173 mol). Den ble oppvarmet til 82° i 7 dager. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum og residuet delt i porsjoner på 3 g (A) og 39 g (B). Porsjon A ble kromatografert på Merck silikagel-60 (1,5 x 30 cm) i 19:1 heksan:etylacetat. Produktholdige fraksjoner ble kombinert og konsentrert for å gi 567 mg. Porsjon B ble kromatografert to ganger på Merck silikagel-60

(35 x 5 cm) i det samme oppløsningsmiddel. Produktholdige fraksjoner ble kombinert og konsentrert for å gi 10,43 g. Totalutbyttet av det ønskede produkt var 10,99 g.

C) ( trans)- 3. 3- dietoksv- l, 2- cyklobutandimetanol

Til en suspensjon av litiumaluminiumhydrid (2,38 g,

0,0627 mol) i tørr THF (50 ml) ble det langsomt tilsatt (trans)-3,3-dietoksy-l,2-cyklobutandikarboksylsyre, dietylester (11,29 g, 0,0392 mol) i THF (25 ml) slik at forsiktig tilbakeløp ble opprettholdt. Reaksjonsblandingen ble holdt ved 55° i 4 timer og deretter fortynnet med eter (100 ml) og helt over i mettet vandig ammoniumklorid (100 ml). pH ble senket til 4 med 3M svovelsyre. Suspensjonen ble ekstrahert med eter (4 x 100 ml) og deretter med kloroform (3 x 100 ml). Eterekstraktene ble kombinert, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert for å gi 5,613 g av det ønskede produkt. Kloroformekstraktene ble kombinert, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert for å gi 112 mg til av det ønskede produkt.

D) ( trans)- 3, 3- dietoksy- l. 2- cyklobutandimetanol, dibenzoat- ester

Til en oppløsning av (trans)-3,3-dietoksy-l,2-cyklobutandimetanol (5,7 g, 0,028 mol) i tørr pyridin (40 ml) ble det under nitrogen ved 0° i løpet av 5 minutter tilsatt benzoylklorid (9,73 ml, 0,0838 mol). Den ble oppvarmet til romtemperatur og det oppsto et bunnfall. Etter 2 timer ble vann (20 ml) tilsatt og blandingen omrørt over natten. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Residuet ble oppløst i etylacetat (400 ml) og vasket med vann (2 x 150 ml), IN saltsyre (2 x 150 ml) og mettet natriumbikarbonat (3 x 150 ml). Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert for å gi 10,97 g av det ønskede produkt.

E) ( trans)- 2. 3- bisr( benzoyloksv) metyl1cyklobutanon

Til en oppløsning av (trans)-3,3-dietoksy-l,2-cyklobutandimetanol ,dibenzoat-ester (10,87 g, 0,0263 mol) i aceton (200 ml) ble det tilsatt p-toluensulfonsyre (250 mg,

0,00132 mol). Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 3 timer. Oppløsningen ble konsentrert i vakuum. Residuet ble oppløst i etylacetat (200 ml) og vasket med mettet natriumbikarbonat (2 x 200 ml). Det vandige lag ble ekstrahert med etylacetat (50 ml). De organiske lag ble kombinert, tørket over

natriumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum for å gi 8,7 g urent produkt. Dette residuet ble renset ved kolonnekromatografi på Merck silikagel-60 (5 x 27 cm) under eluering med heksan:etylacetat (5:1). Produktholdige fraksjoner ble kombinert og konsentrert for å gi 6,71 g av det ønskede produkt.

Alternativ fremstillincr av ( trans) - 2 . 3- bis f( benzoyloksv) metyl1cyklobutanon

Til en oppløsning av (trans)-3,3-dietoksy-l,2-cyklobutandimetanol ,dibenzoat-ester (50 g, 0,12 mol) i 1,5 liter acetonitril ble det tilsatt 570 ml 0,5M svovelsyre i vann. Reaksjonsblandingen ble omrørt under argon i 16 timer ved 25°C, og ble deretter fortynnet med 5 liter etylacetat. Blandingen ble vasket med 2x1 liter vann, 2x1 liter mettet natriumbikarbonat, 2x1 liter vann og tilslutt med 1 liter saltvann. Den organiske fase ble tørket over natriumsulfat og konsentrert til en olje. Utgnidning med heksan ga 34 g råprodukt. Utgnidning av det rå faststoff med 300 ml dietyleter ga 10 g av det ønskede produkt, smp. 76-78°C. Avkjøling av filtratet til -30°C i 4 timer ga 12 g ytterligere utbytte, smp. 76-78°C av samme renhet. F) ( la . 2g, 3P) - 3- hydroksy- l, 2- cyklobutan- dimetanol.

1. 2- dibenzoat- ester og ( la . 2P. 3a)- 3- hydroksy- l. 2-cyklobutandimetanol, 1, 2- dibenzoat- ester

Til en oppløsning av (trans)-2,3-bis[(benzoyloksy)metyl]-cyklobutanon (2,46 g, 7,28 mmol) i tørr metanol (40 ml) ble det tilsatt natriumcyanoborhydrid (1,01 g, 16 mmol). Bromkresolgrønt (3 mg) ble tilsatt som pH-indikator. Idet indikatoren ble blå, ble det tilsatt IN HC1 i metanol inntil farven slo over i gult. Etter 5 timer forandret ikke farven seg mer, og utgangs-materialet var forbrukt. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet oppløst i etylacetat (100 ml) og vasket med mettet natriumklorid (50 ml). Det vandige lag ble ekstrahert med etylacetat (50 ml). De organiske lagene ble kombinert, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på Merck silikagel-60 (5 x 55 cm).

Eluering med heksan:etylacetat (7:3) ga 521 mg (la,2P,3P)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoat-ester.

Eluering med heksan:etylacetat (6:3) ga 1,78 g (la,2P,3a)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoat-ester.

Alternativ fremstillin<g> av ( la, 2P, 3P)- 3- hydroksy- l. 2-cvklobutandimetanol. 1. 2- dibenzoat- ester og

( la. 2P. 3a)- 3- hydroksy- l. 2- cyklobutandimetanol. 1. 2-dibenzoat- ester

Til en omrørt oppløsning av (trans)-2,3-bis-[(benzoyloksy)-metyl]cyklobutanon (12,0 g, 0,0355 mol) i tørr tetrahydrofuran ble det ved -78° under nitrogen tilsatt 35,5 ml (0,0355 mol) IM litiumtri-sek-butylborhydrid i tetrahydrofuran i løpet av 3 minutter. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur, hvorpå mettet vandig natriumbikarbonat (34 ml) ble tilsatt fulgt av dråpevis tilsetning av 3 0% hydrogenperoksyd (13,0 ml, 0,127 mol) mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved 3 0° ved bruk av et is/vann-bad. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur, omrørt i 3 0 minutter og fortynnet med etylacetat (400 ml) og vann (12 0 ml). Lagene ble separert og det organiske lag ekstrahert med vann (100 ml). Det oppsto en emulsjon, og fast natriumklorid ble tilsatt for å skille lagene. De to vandige lag ble kombinert og ekstrahert med etylacetat. Etylacetatlagene ble kombinert, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum til et residuum (12,5 g) . En del av dette residuet (7 g) ble renset ved preparativ høytrykks væskekromatografi på to Waters Prep Pak 500 silikagel-patroner under eluering med 30% etylacetat i heksan ved 250 ml/min.

(la,2P,3P)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoatester eluertes i tidsrommet 14-22 minutter, og (la, 2P,3a)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoat-ester eluertes i tidsrommet 23-34 minutter. Tilsvarende kromatografering av av det gjenværende ovennevnte 12,5 g residuum (i to omganger, den ene ved bruk av 25% etylacetat i heksan og den andre med 35% etylacetat i heksan) førte til totalt 8,80 g (la,2P,3P)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoat-ester og 2,6 g (la,2P,3a)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,dibenzoat-ester.

Alternativ fremstilling av ( la. 23. 33)- 3- hvdroksv- l. 2-cyklobutandimetanol. 1. 2- dibenzoat- ester

Til en oppløsning av (trans)-2,3-bis-[(benzoyloksy)metyl]-cyklobutanon (13,15 g, 0,0389 mol) i tetrahydrofuran (180 ml) ble det ved -78° under nitrogen i løpet av 5 minutter tilsatt 38,9 ml (0,0389 mol) IM "litium-trisiamylborhydrid" i tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 minutter og deretter oppvarmet til romtemperatur. Mettet natriumbikarbonatoppløsning (36,9 ml) ble tilsatt fulgt av 30% hydrogenperoksyd (14,19 ml, 0,138 mol), som ble tilsatt langsomt mens temperaturen ble holdt ved 30° ved bruk av et isbad. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (120 ml) og ekstrahert med etylacetat

(4 00 ml). Det organiske lag ble vasket med vann (100 ml),

tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum for å gi 17,8 g av det ønskede råprodukt som et residuum som ikke inneholdt påvisbare mengder av (la,23,3a)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoat-ester. Residuet ble renset ved preparativ høytrykks væskekromatografi på to Waters Prep 500 silikagelkolonner under eluering med 30% etylacetat i heksan for å gi 9,17 g (la,23,33)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,-1,2-dibenzoat-ester.

Som et alternativ ble råproduktet (42 g) oppnådd fra reduksjonen av 40,5 g (0,12 mol) (trans)-2,3-bis-[(benzoyloksy)-metyl]cyklobutanon med 120 ml (0,12 mol) IM litium-trisiamylborhydrid (som ovenfor) ble oppløst i 100 ml heksan/etylacetat (2/1) og anbragt på et tørt lag 1,2 liter Merck silikagel-60. Laget ble vasket med 5 liter av det samme oppløsningsmiddel under uttak av 500 ml fraksjoner. Produktholdige fraksjoner ble kombinert og inndampet for å gi 39,8 g av det ønskede materiale som en farveløs væske, tilstrekkelig ren til bruk i det neste trinn av syntesen.

G) ( la. 26. 36)- 3- r f ( 4- metvlfenvl) sulfonvl1oksvl- 1. 2-cyklobutandimetanol. dibenzoat- ester

Til en oppløsning av (la,26,36)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol , 1 , 2-dibenzoat-ester (7,31 g, 0,0215 mol) på forhånd tørket ved konsentrering fra tørr pyridin (2 x 20 ml), i 36 ml tørr pyridin ble det tilsatt p-toluensulfonylklorid (6,56 g, 0,0344 mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 timer ved 60° under nitrogen og pyridinet fjernet i vakuum. Gjenværende pyridin ble fjernet ved kodestillasjon med toluen (2 x 30 ml). Residuet ble oppløst i etylacetat (480 ml) og vasket med mettet kaliumkarbonat. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum til et residuum som ble renset ved kromatografi på Merck silikagel-60 (1500 ml). Kolonnen ble først eluert med 3000 ml etylacetat:heksan (1:5).

Kolonnen ble deretter eluert med etylacetat:heksan (1:3) under oppsamling av 50 ml fraksjoner. Passende fraksjoner ble kombinert og konsentrert for å gi 7,00 g (la,26,36)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]oksy]-1,2-cyklobutandimetanol.dibenzoatester.

Alternativt, etter oppvarming av (la,26,36)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoat-ester (39,8 g, 117 mmol) med p-toluensulfonylklorid (24,65 g, 128,5 mmol) i 60 ml pyridin ved 60° i 22 timer, ble temperaturen senket til 40°C og tilsatt 2 ml vann. Etter 2 timer ble flyktige stoffer fjernet og residuet fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske lag ble vasket med 3% natriumbikarbonat og tørket over natriumsulfat. Råmaterialet oppnådd ved konsentrering av oppløsningen, ble utgnidd med pentan for å gi 39,4 g råprodukt. Materialet ble oppløst i 120 ml etylacetat under forsiktig oppvarming. Opp-løsningen ble avkjølt til romtemperatur og fortynnet med 120 ml pentan. Henstand i flere timer ved +5°C ga krystaller som ble frafiltrert og tørket for å gi 32,6 g av det rene ønskede produkt.

Alternativ fremstilling av ( la. 23. 33)- 3- r r( 4- metvlfenyl)-sulfonyl] oksyl- 1. 2- cyklobutandimetanol. dibenzoat- ester

Til en oppløsning av (la,23,3a)-3-hydroksy-l,2-cyklobutandimetanol , dibenzoat-ester (3,096 g, 9,10 mmol) i tørr toluen (25 ml) ble det tilsatt p-toluensulfonsyre-monohydrat (2,08 g, 10,9 mmol), trietylamin (1,51 ml, 10,9 mmol), trifenylfosfin (3,81 g, 14,6 mmol) og diisopropyl-azodikarboksylat (2,87 ml, 14,6 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80° under nitrogen. Ytterligere trifenylfosfin (1,90 g, 7,3 mmol) og diisopropyl-azodikarboksylat (1,43 ml, 7,3 mmol) ble tilsatt etter 1 time og deretter igjen etter 3 timer. Etter ytterligere 3 timers oppvarming ble mer trifenylfosfin (0,95 g, 3,65 mmol) og diisopropyl-azodikarboksylat (0,717 ml, 3,65 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet i ytterligere 1 time, avkjølt til romtemperatur og filtrert. Bunnfallet ble vasket med toluen (20 ml) og filtrat og vaskevæske kombinert og konsentrert i vakuum til et residuum som ble oppløst i etylacetat (100 ml). Etylacetatoppløsningen ble vasket med vann (2 x 30 ml), tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert i vakuum. Residuet ble renset ved kromatografi på Merck silikagel-60 (300 ml) ved bruk av heksan:etylacetat (5:1), og passende fraksjoner ble kombinert og konsentrert til 2 0 ml. Konsentratet ble fortynnet med 30 ml heksan og satt tilside ved romtemperatur over natten. Krystallene ble frafiltrert, vasket med heksan og tørket for å gi 2,18 g (porsjon 1) rent, ønsket produkt.

Moderlutén fra porsjon 1 ble konsentrert til 40 ml og satt tilside ved romtemperatur over natten. Krystallene (porsjon 2) ble frafiltrert, tørket i vakuum og kromatografert på Merck silikagel-60 (300 ml) ved bruk av 2% etylacetat i toluen for å gi 1,02 g (porsjon 3) av et fortsatt urent produkt. Moderlutén fra porsjon 2 ble kromatografert på Merck silikagel-60 (300 ml) ved bruk av 2% etylacetat i toluen for å gi 187 mg (porsjon 4) fremdeles urent ønsket produkt. Porsjonene 3 og 4 ble kombinert og omkrystallisert fra heksan:etylacetat for å gi ytterligere 770 mg rent ønsket produkt. Totalutbyttet av rent ønsket produkt var 2,95 g.

H) ( la. 2P. 3a)- 3- f 2- amino- 6-( fenvlroetoksy)- 9H- purin-9- vl1- 1. 2- cyklobutandimetanol. 1. 2- dibenzoat- ester

Til en oppløsning av (la,2P,33)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]-oksy]-l,2-cyklobutandimetanol.dibenzoat (1,072 g, 2,17 mmol) i dimetylformamid (20 ml) ble det tilsatt 2-amino-6-(fenylmetoksy)-9H-purin (784 mg, 3,25 mmol), 18-krone-6 (573 mg, 2,17 mmol) og kaliumkarbonat (600 mg, 4,34 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt under nitrogen ved 110° i 24 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet kromatografert på en kolonne av Merck silikagel-60 (2,5 x 20 cm) ved bruk av etylacetat:heksan (3:1) for å gi 400 mg rent, ønsket produkt. Andre fraksjoner som inneholdt urent ønsket produkt ble kombinert og rekromatografert på Merck silikagel-60 (1,5 x 30 cm) ved bruk av etylacetat:heksan (2:1) for å gi ytterligere 52 mg av det ønskede produkt, hvilket tilsammen ga 452 mg av det ønskede produkt.

I) ( la. 2P. 3a)- 3-[ 2- amino- 6-( fenylmetoksy)- 9H- purin-9- vl1- 1. 2- cyklobutandimetanol

Til en oppløsning av (la ,2P , 3a)-3-[2-amino-6-(fenylmetoksy)-r 9H-purin-9-yl]-1,2-cyklobutandimetanol,1,2-dibenzoat-ester (452 mg, 0,803 mmol) i tørr metanol (12 ml) ble tilsatt en 25% oppløsning av natriummetoksyd i metanol (109 pl, 0,482 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt under nitrogen ved 40° i 1 time. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, hvorpå vann (10 ml) ble tilsatt. pH ble senket til 7 med IN HC1. Oppløsningsmidlene ble fjernet i vakuum og residuet utgnidd med eter (2 x 20 ml) og tørket for å gi 358 mg ønsket råprodukt, som deretter ble benyttet i det neste trinn.

J) ( la . 23 . 3a)- 9- 12. 3- bis( hydroksymetvl) cyklobutyllauanin

Til en suspensjon av (la,2P,3a)-3-[2-amino-6-(fenylmetoksy)-9H-purin-9-yl]-l,2-cyklobutandimetanol (358 mg, 1,0 mmol) i metanol (5 ml) ble det tilsatt 3N HCl (2,5 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 timer ved 45°. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet oppløst i vann (2 0 ml). pH ble hevet til 7 med IN KOH. En 10% alikvot ble uttatt og oppløsnings-midlet fjernet i vakuum. Residuet ble konsentrert fra metanol

(3x4 ml) og etylacetat (2x4 ml). Residuet ble oppløst under oppvarming i vann (4 ml) og anbragt på en kolonne av CHP-20P resin [1,1 x 20 cm; Mitsubishi Chemical Industries Ltd. (75-150 mikron)]. Eluering med vann, 2% acetonitril/vann og 4% acetonitril/vann ga 11 mg ønsket produkt.

De gjenværende 90% av blandingen ble konsentrert i vakuum og deretter konsentrert fra metanol (3 x 20 ml) og etylacetat

(2 x 20 ml). Residuet ble oppløst under oppvarming i vann (30 ml) og anbragt på en kolonne av CHP-20P resin (2,5 x 15 cm). Eluering med vann, 2% acetonitril/vann, 4% acetonitril/vann og 10% acetonitril/vann ga 111 mg ytterligere (la,2P,3a)-9-[2,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl]guanin med et smp. >22 0*

Beregnet for C11<H>15<N>503.1,43H20:

C, 45,40; H, 6,18; N, 24,08; H20, 8,83.

Funnet: C, 45,66; H, 5,95; N, 23,82; H20, 8,83.

Eksempel 2

( la. 2P. 3a)- 3-( 6- amino- 9H- purin- 9- yl)-1. 2- cvklobutandimetanol

A) f la. 2P. 3a)- 3-( 6- amino- 9H- purin- 9- yl)- 1. 2- cyklobutandimetanol . dibenzoat- ester

Til en oppløsning av (la,23,3P)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]-oksy]-1,2-cyklobutandimetanol,dibenzoat-ester (988 mg, 2 mmol)

i tørr dimetylformamid (20 ml) ble det under nitrogen tilsatt adenin (405 mg, 3 mmol), 18-krone-6 (538 mg, 2 mmol) og kaliumkarbonat (276 mg, 2 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 110° i 16 timer, hvorpå oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum for å gi et residuum som deretter ble renset ved kolonnekromatografi på Merck silikagel-60 (400 ml). Eluering med 0,1%, 0,5%, 5% og 10% metanol i etylacetat ga 522 mg av et fremdeles urent produkt. Kolonnekromatografi av materialet på Merck silikagel-60 (400 ml) ved bruk av diklormetan-metanol (20:1) førte til 400 mg rent (la,2P,3a)-3-(6-amino-9H-purin-9-yl)-1,2-cyklobutandimetanol,dibenzoatester.

B) la. 23, 3a)- 3-( 6- amino)- 9H- purin- 9- yl)- 1. 2- cvklobutandimetanol

Til en suspensjon av (la,23,3a)-3-(6-amino-9H-purin-9-yl)-1,2-cyklobutandimetanol,dibenzoatester (4 00 mg, 0,899 mmol) i tørr metanol (20 ml) ble det tilsatt en 25% oppløsning natriummetoksyd i metanol (123 pl, 0,539 mmol). Blandingen ble omrørt ved 40° i 45 minutter, hvorpå oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Residuet ble oppslemmet i vann (20 ml), pH justert til 7,0 ved bruk av IN HC1 og flyktige stoffer fjernet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på CHP-20P resin. Eluering med vann, en gradient fra 0 til 20% metanol i vann og deretter 20% og 30% metanol i vann førte til 128 mg (la,23,3a)-3-(6-amino-9H-purin-9-yl)-1,2-cyklobutandimetanol som et faststoff med smp. 181-183°.

Beregnet for C11<H>15<N>502.0,1H20:

C, 52,63; H, 6,10; N, 27,90

Funnet: C, 52,64; H, 6,10; N, 28,00

Eksempel 3

( la . 23 . 3a)- 1- f2. 3- bis( hydroksymetyl) cyklobutvll-5- metvl- 2. 4-( 1H. 3H)- pyrimidindion

A) ( la. 23. 3a)- l- r2. 3- bis f( benzoyloksy) metyl1cyklobutvl1-5- metyl- 2. 4-( 1H. 3H)- pyrimidindion

En blanding av (la,23,33)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]oksy]-I, 2-cyklobutandimetanol,dibenzoatester (1,245 g, 2,52 mmol), tymin (625 mg, 4,96 mmol), kaliumkarbonat (1,39 g, 10,1 mmol)

og 18-krone-6 (664 mg, 2,51 mmol) i tørr dimetylformamid (12,5 ml) ble under argon oppvarmet under omrøring til 105° i 16 timer og deretter til 125° i 1 time. Mer tymin (310 mg,

2,2 mmol) og kaliumkarbonat (354 mg, 2,6 mmol) ble tilsatt og oppvarmingen til 125° ble fortsatt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og filtrert og uløselig materiale vasket med dimetylformamid. Dimetylformamidfiltratene ble kombinert og inndampet til et residuum som ble utgnidd med etylacetat. Faststoffet ble frafiltrert og filtratet inndampet til et residuum. Dette ble oppløst i et lite volum etylacetat (ca.

1:1) og anbragt på en kolonne av Merck silika gel-60 (5 x II, 5 cm) pakket i heksan. Eluering med etylacetat-heksan (4:1)

og deretter med etylacetat ga 219 mg delvis renset ønsket produkt. Kromatografi av dette materialet på en kolonne av Merck silika gel-60 (pakket i diklormetan) under eluering med 10%, 20%, 30% og 50% etylacetat i diklormetan førte til 166 mg rent (la,2<p>,3a)-1-[2,2-bis[benzoyloksy)metyl]cyklobutyl]-5-metyl-2,4-(lH,3H)-pyrimidindion som et hvitt faststoff.

B) ( la. 2P. 3a)- l- r2. 3- bis( hydroksymetyl) cvklobuty11 5- metyl- 2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

En 25% oppløsning av natriummetoksyd i metanol (44,7 pl, 0,196 mmol) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av (la,2P,3a)-l-[2,3-bist(benzoyloksy)metyl]cyklobutyl]-5-metyl-2,4(1H.3H)-pyrimidindion (14 6 mg, 0,326 mmol) i tørr metanol (4,9 ml)

under argon ved 40°. Etter 4 timer ble den klare oppløsningen avkjølt til romtemperatur og konsentrert i vakuum til et residuum som ble tatt opp i vann. pH ble justert til 7 ved bruk av fortynnet saltsyre og oppløsningen ble helt over på en kolonne (1,5 x 21 cm) CHP-2 0P resin pakket i vann. Eluering med vann,

2%, 4% og 10% acetonitril i vann førte etter fordampning og påfølgende lyofilisering fra vann, til 58 mg (la,2P,3a)-l-[2 ,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl]-5-metyl-2,4-(1H,3H)-pyrimidindion som et utflytende faststoff.

Proton NMR (270MHz,

tetrametylsilan) 5: 11,11 (bred singlet, 1H); 7,64 (dublett, J=l,lHz, 1H); 4,56 (multiplett, 2H); 4,47 (multiplett, 2H); 4,47 (multiplett, 1H); 3,44 (multiplett, 4H); 2,5 (multiplett,

oppløsningsmiddel + 1H); 1,85

(multiplett, 1H); 1,84 (multiplett, 1H); 1,79 (dublett, J=l,1Hz, 3H).

Eksempel 4

( la. 2P. 3a)- 4- amino- l- f 2. 3- bis( hydroksymetyl)-cyklobutvll- 2( 1H)- pyrimidinon

A) ( la. 26. 3a)- 4- amino- l-[ 2, 3- bisf( benzoyloksy) metyl1-cyklobutyl]- 2 f1H)- pvrimidinon

En blanding av (la,2P,3P)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]oksy]-1,2-cyklobutandimetanol.dibenzoatester (1,51 g, 3,05 mmol), cytosin (678 mg, 6,10 mmol), kaliumkarbonat (1,69 g, 12,2 mmol) og 18-krone-6 (804 mg, 3,04 mmol) i 12,5 ml tørr dimetylsulfoksyd ble omrørt under argon ved 112° i 4,5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og nøytralisert ved tilsetning av iseddik (0,7 ml, 12,2 mmol). Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet tatt opp i etylacetat. Fast materiale ble frafiltrert og filterkaken vasket med etylacetat. Etylacetat-filtratet ble konsentrert til et residuum som ble oppløst i toluen og helt over på en kolonne av Merck silikagel (2,5 x 28,5 cm) pakket i toluen. Eluering med isopropanol i toluen førte til 156 mg av det ønskede produkt.

B) ( la. 2P. 3a)- 4- amino- l- f 2. 3- bis( hydroksymetyl)-cyklobutyl1- 2( 1H)- pvrimidinon

En 25% oppløsning av natriummetoksyd i metanol (48 pl, 0,209 mmol) ble tilsatt til en oppløsning av (la,2P,3a)-4-amino-1-[2,3-bis[(benzoyloksy)metyl]cyklobutyl]-2(1H)-pyrimidinon (151,3 mg, 0,349 mmol) i 5,25 ml tørr metanol. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 40° i 75 minutter og deretter avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet oppløst i vann. pH ble justert til 7,05 med IN HCl. Den vandige oppløsning ble helt over på en kolonne av CHP-20P resin pakket i vann, hvorpå kolonnen ble vasket med 50 ml vann og deretter eluert med en kontinuerlig gradient av 0-50% acetonitril i vann. Kombinasjon av passende fraksjoner og fjerning av oppløsningsmiddel i vakuum, førte til de ønskede produkt som et gjennomsiktig glass (52 mg).

0

Proton NMR (270 MHz, CD3-SCD3, tetrametylsilan) 5: 7,69 (dublett, J=7Hz, 1H); 6,98 (bred singlett, 2H); 5,71 (dublett, J=7,6Hz, 1H) ; 4,65 (bred multiplett, 2H) ; 4,37 (multiplett,

1H); 3,43 (multiplett, 4H); 2,43 (multiplett, 1H); 2,31 (multiplett 1H); 2,20 (multiplett, 1H); 1,77 (multiplett, 1H).

Eksempel 5

ria( E) . 26 . 3a1- l- r2 . 3- bis( hvdroksvmetvl) cvklobutvl1-5-( 2- brometenyl)- 2. 4( 1H, 3H)- pyrimidindion

A) ( la . 26 . 3a) - 1- T2 . 3- bisf ( benzoyloksy) metyl] cyklobutyl]-2 . 4-( 1H. 3H)- pyrimidindion

Til en oppløsning av uracil (1,26 g, 11,23 mmol, tørket ved 50° i 16 timer) og 18-krone-6- (1,98 g, 7,49 mmol) i dimetylsulfoksyd (9 ml) ble det ved 50° tilsatt kaliumkarbonat (2,07 g, 14,98 mmol) og (la,26,36)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]-oksy]-1,2-cyklobutandimetanol.dibenzoatester (3,7 g, 7,49 mmol). Ved oppvarming til 100° under nitrogen oppsto en emulsjon. Mer dimetylsulfoksyd (3 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen omrørt ved 100° i 24 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum for å gi et residuum som ble renset ved kromatografi på Merck silika gel-60 (700 ml) ved bruk av en gradient av toluen til 3% isopropylalkohol i toluen. Passende fraksjoner ble kombinert for å gi 850 mg rent, ønsket produkt. Fraksjoner inneholdende urent ønsket produkt ble kombinert og konsentrert til et residuum som ble oppløst i toluen (1 ml). Krystallene som oppsto ble samlet og tørket for å gi 35 mg ytterligere rent ønsket produkt.

B) ( la. 26. 3a)- 1- r 2. 3- bis( hydroksymetyl)- cyklobutyl1-2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

Til en suspensjon av (la ,26,3a)-1-[2,3-bis[(benzoyloksy)-metyl]cyklobutyl]-2,4-(1H,3H)-pyrimdindion (885 mg, 2,04 mmol)

i tørr metanol (25 ml) ble det tilsatt en 25% oppløsning av natriummetoksyd i metanol (264 pl, 1,22 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 40° i 3 timer under nitrogen. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet oppløst i vann (5 ml). pH ble senket til 7 med IN HC1, hvorpå oppløsningen ble satt tilside over natten ved 0°. Det resulterende bunnfall og supernatanten ble renset på en enkelt CHP-2 0P resinkolonne (2 00 ml) ved bruk av en gradient av vann, 2% acetonitril/vann og 4% acetonitril/vann for å gi 423 mg av det ønskede produkt.

C) ( la, 2 P. 3a)- 1- r 2. 3- bisfhydroksymetyl) cyklobutyl1-5- i od- 2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

Til en suspensjon av (la,2P,3a)-1-[2,3-bis(hydroksymetyl)-cyklobutyl]-2,4-(1H.3H)-pyrimidindion (423 mg, 1,87 mmol) i dioksan (38 ml, renset på basisk aluminium) ble det tilsatt jod (950 mg, 3,74 mmol) og 0,8M salpetersyre (2,5 ml, 2 mmol). Oppløsningen ble omrørt ved 95° i 90 minutter og avkjølt til romtemperatur. En oppløsning av mettet vandig natriumtiosulfat ble tilsatt inntil den røde farven avtok. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum for å gi et svakt gult residuum. Dette materialet ble renset ved kromatografi på CHP-20P resin (150 ml) ved bruk av en gradient av vann til 50% acetonitril i vann for å gi 557 mg av det ønskede produkt. D) ria( E) . 26. 3a1- 3- ri- r 2. 3- bis( hydroksymetyl) cvklobutvll-1. 2. 3 . 4- tetrahvdro- 2. 4- diokso- 5- pyrimidinyl]- 2- propensvre.

metylester

En suspensjon av palladium(II)acetat (17,5 mg, 0,078 mmol), trifenylfosfin (40,9 mg, 0,15 mmol) og trietylamin (290 pl,

2,08 mmol) i dioksan (20 ml, renset på basisk aluminium) ble oppvarmet i 15 minutter til 85°C under nitrogen, hvorpå en oppløsning av (la,2P,3a)-1-[2,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl]-5-jod-2,4-(1H,3H)-pyrimidindion (457 mg, 1,3 mmol) og metylakrylat (468 pl, 5,2 mmol) i dioksan (10 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 85° under nitrogen. Etter 4 timer ble mer metylakrylat (234 pl, 2,7 mmol) tilsatt. Etter oppvarming i ytterligere 2 timer var reaksjonen enda ikke fullstendig. Celite (300 mg) ble tilsatt, og den varme reaksjonsblandingen ble filtrert. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Residuet ble tørket ved konsentrering fra tørr dioksan (2 x 10 ml), og residuet ble deretter underkastet de etter-følgende reaksjonsbetingelser.

Reaksjonen ble gjentatt, men denne gang ble oksygenet fjernet fra dioksanet ved at argon ble boblet gjennom opp-løsningsmidlet. Etter oppvarming av en suspensjon av palladium-(Il)acetat (17,5 mg, 0,078 mmol), trifenylfosin (40,9 mg,

0,15 mmol) og trietylamin (290 pl, 2,08 mmol) i dioksan (20 ml)

i 15 minutter ved 85° under nitrogen, ble en oppløsning av det

ovenfor oppnådde residuum og metylakrylat (468 pl, 5,2 mmol) i dioksan (10 ml) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 3 timer til 85°. Celite (300 mg) ble tilsatt, og den varme reaksjonsblandingen ble filtrert, avkjølt til romtemperatur og konsentrert i vakuum. Residuet ble anbragt på en kolonne av Merck silika gel-60 (150 ml, pakket i kloroform) og renset ved trinnvis gradienteluering med kloroform til 5%, 7,5% og 10% metanol/kloroform. Passende fraksjoner ble kombinert og konsentrert for å gi 310 mg av det ønskede produkt forurenset med trietylammoniumsalter. Blandingen ble oppløst i vann (5 ml) og etylacetat (50 ml). Lagene ble separert og det vandige lag ekstrahert med etylacetat (4 x 3 0 ml). Etylacetatlagene ble kombinert, tørket over natriumsulfat, filtrert og konsentrert for å gi 23 0 mg av det ønskede produkt.

E) fla.( E). 2g. 3o1- 3- ri- r2. 3- bis( hydroksymetyl) cvklobutvl1-1. 2. 3. 4- tetrahydro- 2. 4- diokso- 5- pyrimidinyl1- 2- propensyre

En oppløsning av [la(E),26,3a]-3-[l-[2,3-bis(hydroksymetyl)-cyklobutyl]-1,2,3,4-tetrahydro-2,4-diokso-5-pyrimidinyl]-2-propensyre.metylester (230 mg, 0,742 mmol) i 2M natriumhydroksyd (3,7 ml, 7,42 mmol) ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer, hvorpå reaksjonsblandingen ble avkjølt til 4°. pH ble senket til 2 med 6N HC1, hvorpå reaksjonsblandingen fikk stå i 1 time ved 4°. Bunnfallet ble frafiltrert, vasket med vann og tørket over P2O5 i vakuum i 16 timer for å gi 120 mg ønsket produkt. Moderlutén og vaskevæskene ble konsentrert til 3 ml og fikk stå ved 4° i 16 timer. Krystallene ble samlet, vasket med vann, tørket over P2O5 i vakuum i 4 timer for å gi 7 mg ytterligere ønsket produkt.

F) ria( E). 26. 3al- 3- ri- r2. 3- bis( hvdroksvmetvl) cvklobutvll-5( 2- brometenyl)- 2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

Til en oppløsning av [la(E),26,3a]-3-[l-[2,3-bis(hydroksymetyl) cyklobutyl]-1,2,3,4-tetrahydro-2,4-diokso-5-pyrimidinyl]-2-propensyre (127 mg, 0,429 mmol, tørket ved inndampning av dimetylformamid, 2 x 3 ml) i dimetylformamid (2 ml) ble de tilsatt kaliumbikarbonat (129 mg, 1,29 mmol). En oppløsning av N-brommsuccinimid (76 mg, 0,429 mmol) i dimetylformamid (1 ml) ble tilsatt, hvorpå blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og konsentrert i vakuum. Residuet ble konsentrert fra vann (2 x 5 ml) og deretter kromatografert på CHP 20P resin (110 ml) ved bruk av en gradient av vann til 30% acetonitril i vann for etter konsentrering i vakuum, å gi 99 mg [lcx(E) ,26 ,3a]-l-[2,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl]-5(2-brometenyl)-2,4-(1H,3H)-pyrimidindion med smp. 155-157°.

Beregnet for C12Hl5N2°4Br•0»31 H20:

C, 42,79; H, 4,68; N, 8,32

Funnet: C, 42,85; H, 4,69; N, 8,26

Eksempel 6

( la. 26, 3a)- 2- amino- 9- r2. 3- bis( hydroksymetyl) cyklobutyl1- 8- brom- l. 9- dihvdro- 6H- purin- 6- on

Til en omrørt suspensjon av (la,26,3a)-9-[2,3-bis(hydroksymetyl) cyklobutyl ]guanin (72 mg, 0,272 mmol) i vann (9 ml) ble det tilsatt en oppløsning av 0,5 ml mettet brom-vann. Mer brom-vann (0,5 ml) ble tilsatt etter 25 minutter og deretter igjen etter 50 minutter. Etter 15 minutters videre omrøring ble det utfelte materiale frafiltrert, vasket med vann, oppslemmet i vann (3 ml) og helt over på en CHP-20P kolonne (24 ml) pakket i vann. Trinnvis eluering med en gradient av vann, 4% acetonitril/- vann og 8% acetonitril/vann ga 45 mg ønsket produkt. Materialet ble kombinert med 4 9 mg ønsket produkt fra en tilsvarende omsetning i samme skala, og de kombinerte produktene ble krystallisert fra vann (7 ml) for å gi 74 mg (la,26,3a)-2-amino-9-[2,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl]-8-brom-l,9-dihydro-6H-purin-6-on med smp. 130°.

O

NMR (270 MHz, CD3-S-CD3, tetrametylsilan) S 10,67 (bred singlett, 1H); 6,43 (bred singlett, 2H); 4,59 (kvartett, J=9Hz, 1H); 4,55 (triplett, J=5Hz, 1H); 4,48 (triplett, J=5Hz, 1H); 3,59 (triplett, J=6Hz, 2H); 3,44 (triplett, J=5Hz, 2H); 2,56 (multiplett, 2H); 2,26 (multiplett, 1H); 2,21 (multiplett, 1H).

Eksempel 7

( la , 26, 3a)- l -\ 2 , 3- bis( hydroksymetyl) cyklobutyl]

5- i od- 2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

A) ( la , 26 , 3a)- 1- f 2. 3- bis( benzoyloksy) metyl]- cyklobutyl]-2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

En blanding av (la,26,36)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]oksy]-1,2-cyklobutandimetanol.dibenzoatester (1,25 g, 5,07 mmol), uracil (0,567 g, 5,07 mmol), kaliumkarbonat (1,40 g, 10,2 mmol) og i8-krone-6 (670 mg, 2,54 mmol) i tørr DMSO (12,5 ml) ble oppvarmet til 110° i 4,5 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum, og det resulterende halvfaste stoff ble utgnidd to ganger med etylacetat. De kombinerte etylacetat-supernatantene ble konsentrert til et lite volum, fortynnet med samme volum heksan og anbragt på en kolonne av Merck silika gel-60 (2,5 x 25 cm) pakket i heksan. Kolonnen ble eluert med etylacetat-heksan (1:4) og (1:1) og deretter med etylacetat for å gi delvis renset ønsket produkt (250 mg). Kromatografi av dette materialet på en silikagelkolonne (1,5 x 24,5 cm) pakket i metylenklorid, eluert med etylacetat-metylenklorid (1:4) og

(1:1) deretter etylacetat, ga ikke separasjon av forurensningene. Ny kromatografering på en silikagelkolonne (1,5 x 25 cm) pakket

i toluen og eluert med isopropanol-toluen (4:96), førte til det rene ønskede produkt (56,5 mg) så vel som urent ønsket produkt. Omkrystallisasjon av det urene materiale fra toluen ga mer rent produkt (86,3 mg; tilsvarende et totalutbytte på 143 mg).

B) ( la. 26. 3a)- l- r2. 3- bis( hydroksymetyl) cyklobuty11-2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

En blanding av (la,26,3a)-l-[2,3-bis(benzoyloksy)metyl]-cyklobutyl]-2,4(1H.3H)-pyrimidindion (142,9 mg, 0,329 mmol),

45 pl av en 25% oppløsning natriummetoksyd i metanol og 4,9 ml tørr metanol ble omrørt ved 40° under argon i 8,5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og oppløsnings-midlet fjernet i vakuum. Det klebrige residuum ble delvis oppløst i noen få milliliter vann, hvorpå pH ble justert til 7,00 med fortynnet saltsyre og natriumbikarbonat. Denne oppløsningen (7-8 ml) ble helt over på en kolonne av CHP-2 0P resin (1,5 x 23,5 cm) pakket i vann. Etter eluering med vann

(ca. 50 ml) ble kolonnen eluert med vandig acetonitril (2%, 4%

og 10%) for å gi 55,8 mg ønsket produkt som et hvitt faststoff.

C) ( la . 26 , 3a) - 1- r, 2 . 3- bis ( hydroksymetyl) - cyklobutyl 1 - 5- i od- 2. 4( 1H. 3H)- pyrimidindion

En oppløsning av (la,26,3a)-l-[2,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl] -2,4(1H.3H)-pyrimidindion (54,7 mg, 0,242 mmol), jod (12 3 mg, 0,484 mmol) og vandig salpetersyre (0,8N, 0,256 mmol)

i 5 ml dioksan ble omrørt ved 105° i 85 minutter. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen avfarvet med vandig natriumtiosulfat og konsentrert i vakuum til et faststoff. Faststoffet ble tatt opp i vann og konsentrert i vakuum (3 ganger). Det resulterende faststoff ble delvis oppløst i vann og anbragt på en kolonne av CHP-20P-resin (1,5 x 20 cm) pakket i vann. Etter eluering med vann (ca. 50 ml) ble kolonnen eluert med en kontinuerlig gradient fra vann til 50% acetonitril i vann for å gi 67,3 mg (la,26,3a)-1-[2,3-bis(hydroksymetyl)cyklobutyl]-5-jod-2,4(1H,3H)-pyrimidindion som et hvitt faststoff med smp. 170-171°.

Beregnet for C10<H>13IN2°4•0•27 H20:

C, 33,65; H, 3,82; N, 7,85

Funnet: C, 33,68; H, 3,77; N, 7,82.

Eksempel 8

( la, 2 6, 3a)- 5- amino- 3- f 2. 3- bis( hydroksymetyl) cyklobutyl]-3, 6- dihydro- 7H- l, 2. 3- triazolor 4, 5- d] pyrimidin- 7- on

A) 4- klorbenzendiazoniumklorid

Til en suspensjon av 4-kloranilin (21,14 g, 0,166 mol) i vann (156 ml) og 12N HC1 (46 ml) ble det ved 0° tilsatt natriumnitritt (12,62 g, 0,182 mol) i vann (156 ml) i løpet av 20 minutter, mens reaksjonstemperaturen ble holdt lavere enn 10°. Oppløsningen av 4-klorbenzendiazoniumklorid ble filtrert, holdt ved 0° i 30 minutter og deretter benyttet i det neste trinn.

B) 6-klor-5-r ( 4- klorfenyl) azo]- 2 , 4- pyrimidindiamin

Til en suspensjon av 4-klor-2,6-diaminopyrimidin (21,68 g, 0,150 mol) i vann (750 ml) og eddiksyre (750 ml) ble det tilsatt natriumacetat (300 g). Oppløsning inntrådte etter omrøring i 20 minutter, hvorpå blandingen av 4-klorbenzendiazoniumklorid (0,166 mol) ble tilsatt under kjøling i løpet av 30 minutter med en slik hastighet at reaksjonstemperaturen ble holdt ved 18°. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur og de orange krystallene frafiltrert, vasket med vann (4 x 400 ml) og tørket i vakuum for å gi 17,6 g 6-klor-5-[(4-klorfenyl)azo]-2,4-pyrimidindiamin. Moderlutén ble avkjølt til 5° i 20 timer, hvorpå krystallene ble oppsamlet og tørket i vakuum for å gi 6,94 g ytterligere 6-klor-5-[(4-klorfenyl)azo]-2,4-pyrimidindiamin.

C) 6- klor- 2, 4, 5- pyrimidintriamin

En suspensjon av 6-klor-5-[(4-klorfenyl)azo]-2,4-pyrimidindiamin (24,55 g, 0,0906 mol) i etanol (640 ml), vann (640 ml)

og eddiksyre (64 ml) ble oppvarmet til 70° under nitrogen. Sinkstøv (75 g) ble langsomt tilsatt i løpet av 1 time, hvorpå reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time til ved 70°. Deretter ble reaksjonsblandingen avkjølt til romtemperatur og filtrert under nitrogen. Filtratet ble avkjølt til 0° og pH hevet til 10 med 10% natriumhydroksyd (4 00 ml). Det utfelte sinkhydroksyd ble frafiltrert gjennom Celite, og det mørkerøde filtrat ble nøytralisert til pH 7 med iseddik og konsentrert til 300 ml. Vann (50 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen avkjølt til 0°, hvorpå pH ble hevet til 9 med 10% NaOH. Oppløsningen fikk stå ved 5° i 3 dager. Krystallene ble samlet, vasket med vann (50 ml) og deretter med eter (50 ml) og tørket ved 35° i 16 timer i vakuum for å gi 10,94 g av det ønskede produkt.

D) 7- klor- lH- l. 2, 3- triazolof 4. 5- d1pyrimidin- 5- amin

En oppløsning av 6-klor-2,4,5-pyrimidintriamin (10,94 g, 0,0686 mol) og isoamylnitritt (9,20 ml, 0,0686 mol) i dioksan

(500 ml, nylig renset ved å sendes gjennom basisk aluminium)

ble oppvarmet under nitrogen under omrøring i 2 timer ved 90°. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, behandlet med aktivkull,

filtrert og konsentrert til 150 ml. Petroleter (250 ml, kp. 35-60°) ble tilsatt. Bunnfallet ble frafiltrert, vasket med petroleter (50 ml) og tørket i vakuum over P2O5 ved 40° i 16 timer for å gi 9,2 3 g råprodukt, som deretter ble benyttet i det neste trinn.

E) 7-( fenylmetoksy)- 1H- 1. 2. 3- triazolo[ 4. 5- dlpyrimidin- 5- amin

Natrium-metall (3,7 g, 0,162 mol) ble tilsatt i stykker

til benzylalkohol (117 ml, 1,13 mol) under nitrogen i løpet av 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til 80°

i 90 minutter. Alt natriummetall gikk i oppløsning, og reaksjonsblandingen ble hensatt ved romtemperatur i 16 timer. 7-klor-lH-1,2,3-triazolo[4,5-d]pyrimidin-5-amin (9,23 g, 0,0541 mol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen oppvarmet til 60° i 5 timer. Blandingen ble avkjølt og satt tilside ved 5° i 16

timer. Vann (500 ml) ble tilsatt for å løse opp bunnfallet, hvorpå blandingen ble ekstrahert med eter (3 x 200 ml). Vannlagets pH ble senket til 7,0 med konsentrert HC1 og

deretter til 5,5 med IN HC1. Bunnfallet ble filtrert og tørket ved romtemperatur over P2O5 i vakuum for å gi 8,05 g ønsket produkt.

F) ( la. 2P, 3a)- 3-[ 5- amino- 7-( fenylmetoksy)- 3H- 1. 2. 3-triazolor4, 5- dlpyrimidin- 3- yll- l. 2- cyklobutandimetanol . dibenzoatester

Til en suspensjon av 60% NaH (78 mg, 1,96 mmol) i dimetylformamid (4 ml) ble det under nitrogen tilsatt 7-(fenylmetoksy)-lH-1,2,3-triazolo[4,5-d]pyrimidin-5-amin (474 mg, 1,96 mmol). Etter 10 minutter ble (la,23,33)-3-[[(4-metylfenyl)sulfonyl]-oksy]-1,2-cyklobutandimetanol.dibenzoatester (880 mg, 1,78 mmol) tilsatt og reaksjonsblandingen oppvarmet til 85° i 24 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og residuet utgnidd med etylacetat (3 x 30 ml) og filtrert. Etylacetatekstraktene ble kombinert og konsentrert til et residuum, som ble renset på Merck silika gel-60 (100 ml), under trinnvis gradienteluering med 10% etylacetat i heksan til 100% etylacetat. Det ønskede produkt eluerte med 50% etylacetat i heksan og ga 205 mg

(la,23,3a)-3-[5-amino-7-(fenylmetoksy)-3H-1,2,3-triazolo[4,5-d]-pyrimidin-3-yl]-1,2-cyklobutandimetanol.dibenzoatester.

G) ( la. 23. 3a)- 3- r5- amino- 7-( fenylmetoksy)- 3H- 1. 2. 3- triazolo-. f 4. 5- d]- pyrimidin- 3- vl1- 1. 2- cvklobutandimetanol

Til en oppløsning av (la,23,3a)-3-[5-amino-7-(fenylmetoksy)-3H-1,2,3-triazolo[4,5-d]-pyrimidin-3-yl]-1,2-cyklobutandimetanol, dibenzoatester (205 mg, 0,363 mmol) i tørr metanol (6 ml) ble det tilsatt en 25% oppløsning av natriummetoksyd i metanol

(50 pl, 0,218 mmol). Blandingen ble oppvarmet til 40° under nitrogen i 1 time, hvorpå vann (2 ml) ble tilsatt og pH justert til 7 med IM HC1. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum for å gi det ønskede råprodukt.

H) ( la. 23, 3a)- 5- amino- 3- f2. 3- bis( hydroksymetyl) cyklobutyl1-3. 6- dihydro- 7H- l. 2. 3- triazolof4. 5- d]- pyrimidin- 7- on

Rå (la,23,3a)-3-[5-amino-7-(fenylmetoksy)-3H-1,2,3-triazolo[4,5-d]-pyrimidin-3-yl]-1,2-cyklobutandimetanol fra foregående trinn, ble oppslemmet i 1,5 ml metanol, hvoretter 3N HCl (600 pl) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 45° i 4 timer og satt tilside ved romtemperatur i 16 timer. pH ble hevet til 7 med IN KOH, hvorpå oppløsningen ble konsentrert i vakuum til et residuum. Kromatografi av residuet på CHP-20P resin (34 ml) ved bruk av en gradient av vann til 70% acetonitril i vann, ga 64 mg (la,23,3a)-5-amino-3-[2,3-bis(hydroksymetyl)-cyklobutyl]-3,6-dihydro-7H-l,2,3-triazolo[4,5-d]-pyrimidin-7-on med smp. >200°.

Beregnet for C10H14N6O3.2,5H2O:

C, 38,57; H, 6,15; N, 26,99

Funnet: C, 39,17; H, 4,98; N, 26,51

Eksempel 9

Behandling av viral infeksjon i celle-

kultur in vitro

Prøvene ble foretatt i cellekultursystemer for å bestemme hvilke konsentrasjoner av forbindelsene som ga effektiv forhindring av flere slags virusinfeksjoner. Undersøkelsene er beskrevet nedenfor og resultatene er angitt i Tabell 1.

Forkortelser:

HSV-1 (Herpes simplex virus type 1, stamme Schooler), HSV-

2 (Herpes simplex virus type 2, stamme 186), VZV (varicella zoster virus, stamme ELLEN), HCMV (human cytomegalovirus,

stamme AD 169), MuLV (murin leukemi virus, stamme CAS).

Plaque reduksjons-undersøkelser:

Virus (HSV-1, HSV-2, HCMV og VZV) ble adsorbert til WI-38 cellekultur monolag i 6 brønnkulturplater (Costar, Cambridge,

MA) i 1 time før tilsetning av et vedlikeholdsmedium inneholdende duplikatfortynninger av testforbindelsen. Hemmingen av plaque-utviklingen ble vurdert på fikserte og farvede monolag etter 4 dagers inkubering ved 37°C for HSV-1 og HSV-2 og etter 6-7 dagers inkubering ved 37°C for HCMV og VZV. ID50-verdien ble bestemt fra de medikamentkonsentrasjoner som forårsaket minst 50% plaque-reduksjon sammenlignet med virus-kontrollene.

Antiviral-forsøk ved bruk av MuLV ble foretatt, med enkelte modifikasjoner, som beskrevet av Rowe et al., og Channon et al. SC-l-celler ble utsådd med ca. 2 x 10^ celler per brønn i 6 brønnplater. Etter inkubering over natten ved 37°C, ble cellekulturene sensibilisert med DEAE-Dextran i 1 time ved 37°C, renset og inokulert med MuLV. Kulturene ble forsynt med vekstmedium inneholdende ulike konsentrasjoner av testforbindelsen. Etter ytterligere 3 dager ved 37°C ble kulturene på ny forsynt med friskt medium pluss testforbindelser og inkubert ved 37°C i ytterligere 3 dager. Kulturene ble deretter vasket for å fjerne medium, behandlet med ultrafiolett lys og 5 x IO<5 >XC-celler utsådd per brønn i vekstmedium som inneholdt den passende konsentrasjon av testforbindelsen. Kulturene ble deretter inkubert i 4 dager til under ny tilførsel av vekstmedium inneholdende testforbindelsen, den andre dag etter XC-celle-overlegget. Tilslutt ble kulturene renset og farvet og syncytiale plaques tellet:

Referanser:

Rowe, W.P., Pugh, W.E., & Hartley, J.W., (1970), Plaque Assay Techniques for Murine Leukemia Viruses, Virology, 42:1136-1139.

Channon, W.M., Brockman, R.W., Westbrook, L., Shaddix, S.

& Shabel, F.M. , (1974) Inhibition of Gross Leukemia Virus-

Induced Plague Formation in xc cells bv 3 n«* Cancer Inst., 52:199-205. * 3"Deazauridi"e, J. Nati.,

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk

   aktive forbindelser med formel

   og deres farmasøytisk akseptable salter, hvor R1 er

   hvor R2 er hydrogen eller brom; R3 er jod, hydrogen, metyl, trifluormetyl, etyl, n-propyl, 2-fluoretyl, 2-kloretyl, ellerkarakterisert ved at en forbindelse med formel

   hvor P er en beskyttende gruppe og X er en utgående gruppe, omsettes med en forbindelse med formel

   som eventuelt er beskyttet, hvorpå beskyttelsesgruppene fjernes for å gi en forbindelse med formel 1.