NO171439B - Signallaasing - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system, en mottager og en fremgangsmåte knyttet til en signal-mønnster-gjenkjen-ningsteknikk som spesielt, men ikke utelukktet kan anvendes i forbindelse med overføring av audiosignaler i sammenheng med videosignaler.

Et foreslått transmisjonssystem for stereosignaler som følger med vanlige televisjonsoverføringer, skaffer en seriedatastrøm som er inndelt i rammer på 728 biter, idet hver ramme overføres i løpet av et millisekund. Hver ramme omfatter: En første seksjon med åtte biter omfattende et rammeinnrettingsord ("Frame Alignment Word"-FAW) som markerer starten av rammen; en annen seksjon med fem biter som skaffer styreinformasjon, idet seksjonen omfatter en flaggbit (nemlig CQ som alternerer mellom 0 og 1 hvert 8 millisekund for å bestemme jevntallige og ikke-jevntallige rammer over en sekvens på 16 rammer) og fire modusbiter (nemlig C-| , C2 og C3) som indikerer egenskapen hos det overførte signal, dvs. mono, stereo, dual-språk, data); en tredje seksjon med elleve biter av ytterligere data, uavhengig av styreinformasjonsbitene; og sluttelig en fjerde seksjon med sekstifire 11-biters ord svarende til de lydsignaler (eller data dersom det er hensiktsmessig) som blir overført, idet denne siste seksjon omfatter samlet 704 biter.

I en televisjonsmottager som benyttes ved systemet, i den hensikt å unngå låsing på et bitmønster som er identisk med nevnte FAW og opptrer med samme repetisjonsfrekvens, foreligger der en overvåkning også med hensyn til det styrebitmønster som følger hver FAW, (idet det er usannsyn-lig at et slikt mønster ville følge en sekvens som imiterer en FAW), og følgelig vil et sammentreff bare bli indikert når begge foreligger. Antallet av overensstemmelser blir talt opptil et maksimum, og antallet av ikke-overensstemmelser blir talt ned, idet der indikeres en korrekt låsing dersom tellingen overskrider en terskel.

Fra DE 2.813.798 er det kjent en synkroniseringsinnretning for et digitalt transmisjonssystem, som på transmisjonssiden ved hjelp av et n-trinn tilbakekoblings-skiftregister genererer et pulsmønster ved hjelp av et synkroniseringssig-nal. I henhold til spalte 2, linje 22-26, gir den frem-trukne publikasjon anvisning på at denne art av synkroniser-ingsinnretninger gjør bruk av i prinsippet selv-synkroniser-ende scramblere, f.eks. omtalt i "Frekvens", 24. årgang 1970, hefte 8, sidene 230-234.

Hva angår de digitale data som blir behandlet ifølge den foreliggende oppfinnelse, blir disse ikke scramblet ved hjelp av en scrambler i likhet med DE 2.813.798.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer et system for kringkasting og mottagning av audio/data-signaler som følger med utsendte videosignaler, idet audio/data-signalene i systemet omfatter en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av rammen, en seksjon som omfatter styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informasjon, og systemet er karakterisert ved at systemet for mottagning omfatter signallåseorganer som innbefatter organer for å overvåke den seksjon som indikerer starten av en ramme og den seksjon som inneholder styreinformasjon, organer for å telle antall av ganger som overvåkningsorganene detekterer begge seksjoner, organer for å subtrahere fra tellingen som avledes av telleorganene, en forhåndsbestemt fraksjon av antallet av ganger som overvåkningsorganene ikke detekterer begge seksjoner, samt organer som noterer når verdien av den telling som etterfølger operasjonen hos subtraksjonsorganene overskrider en terskel som designerer korrekt låsing.

Ved den foreliggende oppfinnelse vil således bare en forhåndsbestemt proporsjon av alle ikke-overensstemmelser bli benyttet til å utføre nedtelling. Fortrinnsvis vil bare hver fjerde ikke-overensstemmelse bli benyttet under telleoperasjonen, idet dette kan oppnås ved å anvende hver fjerde ikke-overensstemmelse som nedtellings-inngang til en teller i en televisjonsmottager som kan brukes i systemet.

På denne måte kan systemet nå tolerere fire ganger så mange tapte FAW-er (som kan opptre på grunn av støy) sammenlignet med tidligere, uten å fremskaffe falske resultater. Ved det tidligere kjente system vil hver tapt FAW resultere i en ikke-overensstemmelse og deretter en nedtelling, og flere tapte FAW-er kunne derfor resultere i at tellingen falt under terskelen, noe som kunne bevirke en falsk indikasjon om at låsingen var tapt.

Ifølge oppfinnelsen blir der også skaffet et antall av tellere som blir brukt suksessivt under telleoperasjonen, idet der fortrinnsvis foreligger to tellere, idet den ene blir benyttet for et første forhåndsbestemt antall av rammer for mottatte signaler, hvoretter den annen blir benyttet for det samme forhåndsbestemte antall av etterfølgende rammer, samtidig som denne prosedyre blir repetert.

Følgelig kan dette arrangement forhindre et problem som kan oppstå når bare noen av ikke-overensstemmelsene blir benyttet ved nedtellingen, idet et slikt problem skyldes låsingen på irrelevante lydbølgeformer som tilfeldig har mønstre som er like dem for den nevnte FAW og styrekoden.

Således vil begge tellere, når gyldige FAW-er foreligger, telle oppover etter tur, idet ved slutten av to ganger det forhåndsbestemte antall av rammer, vil begge tellere befinne seg ved den maksimale telling. Når der foreligger noen irrelevante lydbølgeformer som tilfeldigvis har mønstre som er make til dem for FAW- og styrekodesekvensen, vil imidlertid den første teller telle oppover til et maksimum under det første forhåndsbestemte antall av rammer, mens den annen teller teller nedover med en avtagende verdi, og det samme vil finne sted i den neste gruppe av rammer, ved enden av hvilke tellingen i den annen teller er under terskelen og et tap av låsingen blir indikert. Mens i henhold til kjent teknikk virkningen av et stort antall av ikke-overensstemmelser i en blokk av rammer av forhåndsbestemt antall defor ble kansellert av et stort antall av overensstemmelser i den neste blokk, vil ifølge den foreliggende oppfinnelse et stort antall av ikke-tilpasninger i en blokk indikere tap av låsing, uavhengig av antallet av overensstemmelser i den neste blokk.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer også en televisjonsmottager til bruk i et system for kringkasting og mottagelse av audio/data-signaler som skal følge med oversendte videosignaler, i hvilket system audio/data-signalene omfatter en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informasjonen, og mottageren ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at mottageren omfatter signallåseorganer som innbefatter organer til å overvåke den seksjon som indikerer starten av en ramme og den seksjon som inneholder styreinformasjonen, organer for å telle antallet av ganger som overvåkningsorganene detekterer begge seksjoner, organer for å subtrahere fra tellingen som avledes av telleorganene, en forhåndsbestemt fraksjon av antallet av ganger som overvåkningsorganene ikke detekterer begge seksjoner, samt organer som noterer når verdien av den telling som etter-følger operasjonen hos subtraksjonsorganene, overskrider en terskel som designerer korrekt låsing.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer også en fremgangsmåte for signal-mønster-gjenkjenning ved kringkastning og mottagning i et system hvor audio/data-signaler følger med utsendte videosignaler, i hvilket system audio/data-signalene omfatter en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammen, idet hver ramme omfatter tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av rammen, en seksjon som inneholder styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informasjon er karakterisert ved at fremgangsmåten for mottagning omfatter signallåsing som innbefatter overvåkning av den seksjon som indikerer starten av en ramme og den seksjon som inneholder styreinformasjon, telling av antallet av ganger som overvåkningstrinnet detekterer begge seksjoner, subtraherer fra den telling som er avledet ved telletrinnet, en forhåndsbestemt fraksjon av det antall av ganger som begge seksjoner ikke blir detektert under overvåkningstrinnet, og notering når verdien av tellingen som følger etter sub-traks jonsoperasjonen, overskrider en terskel som designerer korrekt låsing.

Den foreliggende oppfinnelse kan anvendes ikke bare i forbindelse med televisjonsmottagere i et kringkastings/mot-tagelsessystem, men i forbindelse med en hvilken som helst passende del i det system hvor signallåsing er påkrevet. Således vil den foreliggende oppfinnelse kunne være verifi-sert .. i forbindelse med annet utstyr enn televisjonsmottagere. Dessuten vil den foreliggende oppfinnelse kunne realiseres som en integrert krets som innbefatter de trekk som er omtalt ovenfor, og som er definert for bruk i systemet eller en del av dette.

For at oppfinnelsen skal kunne forstås lettere, vil der nå bli gitt en beskrivelse i forbindelse med et eksempel under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer. Figurene 1 og 2 representerer blokkdiagrammer over kjent utstyr. Figur 3 er et diagram over virkningene av forskjellige feilhyppigheter. Figur 4 er et blokkdiagram over utstyr hvori oppfinnelsen er innlemmet. Figur 5 er et blokkdiagram over et transmisjonssystem som kan anvendes ved den foreliggende oppfinnelse. Figur 6 er en skjematisk representasjon av oppbygningen av et stereosignal for bruk i systemet i henhold til figur 5. Figur 7 er et skjematisk blokkdiagram over en del av en televisjonsmottager ved systemet ifølge figur 5. Figur 8 er et kretsdiagram av en del av en televisjonsmottager ifølge systemet på figur 5. Figur 9 er et skjematisk' diagram over de bølgeformer som fremskaffer et falskt resultat i det utstyr som er vist på figur 7. Figur 10 er et skjematisk diagram over utstyr som innbefatter den foreliggende oppfinnelse. Figur 11 er et ytterligere skjematisk diagram over utstyr som realiserer den foreliggende oppfinnelse.

Et signal består av porsjoner som hver omfatter 728 biter innbefattende en 8-biters synkroniseringssekvens. Den bit-strøm som svarer til signalet, føres inn til utstyret for å forberede dette til de passende partier. Der kreves derfor en krets for å demultipleksere denne bitstrøm, dvs. avfølestarten av hver ramme og separere ut de relevante dataseksjoner.

For at dette skal finne sted, må det første trinn detektere synkroniseringsbitsekvensen, og dette oppnår man ved kretsen ifølge figur 1. Her vil den innkommende bitstrøm bli klokket sekvensielt inn i et skiftregister, idet utgangen fra dette blir sammenlignet med den kjente synkroniseringssekvens . Utgangen fra denne komparator indikerer en overensstemmelse når sekvensen av innkommende pulser stemmer overens med den kjente synkroniseringssekvens. Dersom dette er en digital sekvens, vil dette finne sted under en masterklokke-styring, og utgangssammenligningen blir be-tingelsestilpasset under bruk av en strobepuls slik dette er vist.

Når kretsen ikke er synkronisert og blir "låst i forhold til" et nytt pulstog, vil strobesignalet være slik at det tillater en sammenligning å finne sted for hver ny innkommende puls (idet sammenligningen blir styrt av systemklok-ken som er låst til den innkommende datahastighet). Når systemet først er låst eller begynner å bli låst, vil strobepulsen normalt opptre mindre hyppig, dvs. en deler er innlemmet i kretsen vist på figur 2. Dette vil bare tillate en strobepuls å låse ved intervaller i den overførte ramme. På denne måte vil uønskede utgangssignaler fra komparatoren på grunn av det forhold at synkroniseringssekvensen er inn-

lemmet i datamønsteret, bli unngått.

Det er viktig at denne krets låser på den korrekte synkro-niseringsbitstrøm, og at når låsing først har funnet sted, vil låsingen bli bibeholdt selv ved betingelser for høyere feilhastighet. Virkningen av feilhastigheten er å redusere mulighetene for at synkroniseringssekvensen blir riktig i-dentifisert. Det blir realiteten selv når strobepulsen opptrer på det korrekte tidspunkt, når synkroniseringssekvensen skulle befinne seg i skiftregisteret. Den krets som vil bli beskrevet, omfatter en fremgangsmåte for å redusere virkningene av de innkommende feil, slik at det korrekte synkroniseringsmønster kan finnes, og at en indikasjon på låsing er tilstede selv ved høye feilhastigheter eller- hyppigheter.

Kretsen danner en digital integrator som effektivt inte-grerer de gode eller dårlige "forsøk", idet hvert "forsøk" opptrer ved hvert tilfelle av strobepulsen. Når stobepuls-en opptrer, vil der bli fremskaffet enten et "godt" eller et "dårlig" utgangssignal. Det gode utgangssignal representerer en synkroniseringssekvens-overensstemmelse, mens et dårlig utgangssignal representerer en ikke-overensstemmelse. Disse pulser blir ført til en opp/ned-teller, idet en rekkefølge av gode pulser vil innebære at telleren teller oppover (eller nedover avhengig av hvilken retning som er valgt).

Telleren kan være innrettet til å "kile seg fast" på et forhåndsbestemt nivå, dvs. ved opptelling av et visst antall tall, f.eks. 7, og deretter forbli ved dette tall, uavhengig av de innkommende gode pulser. En dårlig puls ville innebære at telleren teller nedover. På denne måte vil suksessive verdier av telleren utgjøre en måling av:

a) tiden etter at kretsen startet på å oppnå låsing, og

b) en indikasjon på feilhyppigheten i det innkommende signal .

Der vil således bli fremskaffet en terskel som indikerer sannsynligheten for en korrekt låsing i forhold til et gitt betryggende nivå.

Figur 3 viser en typisk tellerverdi og virkningen av en øk-ing i den innkommende feilhyppighet. For tilfellet av innkommende feil vil telleren alltid bli satt på sin maksimale verdi, men ettersom den innkommende feilhyppighet øker, vil telleren bruke en større proporsjon av tiden med verdier som er mindre enn "fastkilings"-verdien. Der vil opptre et punkt når en sannsynlighet for den gode sammenligning vil være lik sannsynligheten for den dårlige sammenligning. På dette punkt vil telleren ikke, i et gjennomsnitt, telle oppover eller nedover, og dette representer en terskel hvor-ved denne krets vil ikke detektere signaler som har en høy-ere feilhyppighet enn terskelnivået. For feilhyppigheter som ligger under denne terskel, vil telleren i gjennomsnitt telle oppover, selv om der foreligger en definitiv sannsynlighet for at på ethvert tidspunkt vil tellingen ikke befinne seg ved "fastkilings"-verdien.

For å sikre at en hvilken som helst terskel med tillit er meningsfull for en gitt feilhyppighet, må der benyttes en teller med minimumsstørrelse. Størrelsen på denne teller kan beregnes fra antallet av synkroniseringsbiter, den innkommende feilhyppighet, og den maksimale aksepterbare sannsynlighet for at tellingen faller under terskelen med tillit (idet disse verdier normalt vil bli valgt til å være aksepterbare etter at en initierende opplåsings-tid har funnet sted).

For å forbedre terskelen, kan der tilføyes en ekstra teller, slik dette er vist på figur 4. Denne teller er effektivt en delerkrets og er plassert i ned-inngangen til hovedtelleren. Virkningen av dette tillegg går ut på å redusere virkningen av nedover-pulsene, dvs. der må foreligge n falske sammenligninger for hver ned-inngang til hovedtelleren. Dette kan sammenlignes med en endring av helningen av den digitale integrator-oppnåelse og sakte tap av stør-relse for å gi en rask låsing til et langsomt analog-system. Ettersom feilhyppigheten øker, vil terskelen nå befinne seg ved en større feilhyppighet, fordi der for hver godpuls fra komparatoren vil foreligge n dårlige pulser før der fremskaffes en ned-puls. Dette system vil da øke immuni-teten overfor feil for et gitt terskelnivå i hovedtelleren, samtidig som hovedtelleren dessuten ikke trenger å være istand til å telle til en så høy verdi som tilfellet var tidligere, fordi den effektive støy på ned-tellingen blir redusert, og er således mindre tilbøyelig til å krysse terskelen i nedoverretningen.

På figur 5 er der anskueliggjort et transmisjonssystem 1 for overføring av PAL system-I televisjonssignaler som følges av et ytterligere stereosignal for forbedret audio-mottagning. Systemet innbefatter en senderstasjon 2 og et antall av televisjonsmottagere, idet bare en, som er betegnet med henvisningstall 3, er vist på figuren. Mottageren 3 kan være en vanlig PAL televisjonsmottager som er forbundet med en dekoderenhet som er spesielt konstruert for å behandle stereosignalet og fremskaffe stereolyd-en ved eller for mottageren, idet mottageren, alternativt, kan være spesielt konstruert for å behandle stereosignalet også, eller istedenfor å behandle det audiosignal som er innlemmet i PAL system-I signalet.

Senderstasjonen 2 har et studio 4 som fremskaffer en opp-tegning omfattende en kanal for videosignaler (innbefattende den normale lydkomponent) i henhold til system-I PAL stan-dard, og en kanal med stereosignaler av et format som er vist på figur 6. Signaler i denne stereokanal blir ført til en innføyningsenhet 5 som føyer inn audiodata i hver ramme, og deretter fører de resulterende signaler til en sender 6 som kringkaster PAL videokanalen og stereokanalen, idet den sistnevnte har en bærerfrekvens som ligger 6.552 MHz over frekvensen for den utsendte billed-bærer.

Det kombinerte signal blir ført til en mottagerenhet 7

ved televisjonsmottageren 3, og blir separert ut igjen til PAL videokanalen (idet den etterfølgende behandling av sig-

naiet ved videobehandlingsenheten 8 er vanlig, og vil derfor ikke bli ytterligere beskrevet her), og stereokanalen som utgjør inngangen til en de-innføyningsenhet 9 for re-arrangement av bitene, i audiodataseksjonen for hver ramme til deres opprinnelige sekvens før innføringen til inn-føyningsenheten 5. En avstandsgjenvinningsenhet 10 inspi-serer hvert ord og dettes tilsvarende paritetsbit for å bestemme hvorvidt der foreligger overensstemmelse, fra hvilken informasjon der avledes en avstandsverdi på tre biter for hver kanal i nevnte ramme. Deretter vil en paritetskorrigeringsenhet 11 bevirke eventuelle nødvend-

ige endringer i ordet i lys av resultatet fra inspeksjon-

en vedrørende overensstemmelse, idet tidsekspansjonsen-heten 12 øker varigheten av audioordene for å gjøre opp for de andre seksjoner i rammen, og det resulterende signal blir ført gjennom en D/A-omformer til en høyttaler-enhet 13 for utgangssignaler som er synkronisert med fremvisning av signalet i videokanalen ved katodestråle-rørskjermen 14.

Figur 6 viser oppbygningen av en ramme av signalet i stereokanalen for transmisjonssystemet 1 før innføyningspro-sedyren. De sekstifire ord i audioinformasjonsseksjonen blir arrangert slik at de alternerer mellom de to utgangssignaler i stereokanalen, dvs. det førs'.e, tredje og etter-følgende uliketallige ord blir knyttet til utgangssignal A (dvs. det venstre sidesignal) i stereokanalen, mens det annet, tredje og etterfølgende liketallige ord blir til-knyttet utgangssignalet B (dvs. det høyre sidesignal) i stereokanalen. Således vil 32 ord for hvert utgangssig-

nal fra stereokanalen bli overført i hver ramme.

Systemet 1 er istand til å overføre signaler som er forskjellige fra stereosignalene i denne kanal, idet f.eks. denne kanal kan bære mono-lydsignaler (idet disse er av høyere kvalitet enn dem som innlemmes med det vanlige PAL video-signal) i et språk eller flere, eller datasignaler som representerer informasjon som er forskjellig fra lyd og

eventuelt har relasjon til televisjonsfremvisningen.

Når ikke-foranderlig audioinformasjon (f.eks. stillhet) blir overført, vil samplingssystemet ta dette stasjonære bit-mønster (sannsynligvis alt "0") og multiplisere det med en pseudo-tilfeldig sekvens. Denne virkning fremskaffer falske rammeinnrettings-kodepulser. Rammeinnretnings-kodepulser finner sted naturlig på en hvilken som helst måte, fordi sannsynligheten for at de opptrer, er 1 i forhold til 256, idet der i.en ramme av informasjon befinner seg i gjennomsnitt 2.8 rammeinnretningskoder som fremskaffes på slump. Imidlertid vil rammeinnretningsord-ene være anordnet på avstand fra hverandre med intervaller som ligger 728 klokkecykler fra hverandre, dvs. en ramme. Detekteringssystemet vil deretter vente i 728 klokkecykler (ImS) før det kontrollerer om det samme bit-mønster opptrer. På denne måte vil sjansen for å få suksessive FAW mønstre være meget lav (1/256)n, hvor n er antallet av suksessive forsøk). Uheldigvis vil imidlertid virkningen av den pseudotilfeldige sekvensgenera-tor på de statiske bitmønstre ikke bare fremskaffe et FAW, men dessuten fremskaffe det ved nøyaktig det rette inter-vall, fordi et falskt FAW blir fremskaffet ved det punkt i hver ramme etter det sanne FAW. Under disse omstendig-heter, og dersom et TV skulle bli slått på når der foreligger en periode med stillhet (eller når der foregår da-tatransmisjon sammen med et monosignal hvor dataene ut-gjør en konstant bitstrøm), vil stereo-dekoderbrikken kunne konsentrere seg om det falske FAW istedenfor det sanne FAW i signalet. Der foreligger ingen måte å sondre mellom hvorvidt dette var en betingelse for falsk låsing. For å rydde dette av veien, har systemet innlemmet en ytterligere tidtagerkrets. Dersom man antar at låsekretsen omfatter to deler, så vil den første del utgjøre en FAW de-tekteringskrets, og den annen del en CQ bitdetektor (i virkeligheten en digital faselåsesløyfe). Da vil den normale virksomhet for en låsing være: først vil rammeinn-retningskoden skaffe en låsing og klargjøre CQ detekteringskretsen til å konsentrere seg om CQ bit-bølgeformen, for det annet, når CQ kretsen og FAW oppnåelseskretsen indikerer at begge disse signaler er oppnådd, vil mottageren få tillatelse til å fortsette med å dekode lyd. Under betingelser for falsk låsing vil CQ dekoderen ikke låse på

et CQ signal, fordi denne bit blir nå posisjonert ukorrekt og de data som går inn i CQ dekoderen er ikke biten i trans-mis jonssekvensen. Denne informasjon kan benyttes til å tilbakestille FAW-detekteringskretsen. Slik det fremgår av figur 7, vil således en FAW kodekrets 40 fremskaffe et ut-signal som indikerer en gyldig rammeinnretnings-kodemønst-erdeteksjon. Dette på sin side vil starte en tidtagerinn-retning 41 som tar tiden i en periode som er tilstrekkelig for CQ detektoren 42 å skaffe en låsing under alle bruk-bare signalbetingelser. Ved enden av denne tidtagerperiode blir CQ detektoren kontrollert for å se om en gyldig CQ detektering har funnet sted. Dersom så er tilfelle,

vil der ikke bli gjort noe, men dersom så ikke er tilfelle, vil FAW detekteringskretsen bli tilbakestilt, og der initieres en ny rammeinnretnings-låsesekvens. Figur 8 viser passende bølgeformer.

Kretsen på figur 7 vil således unngå låsing på et bit-mønster som er lik nevnte FAW, og finner sted ved samme repetisjonsfrekvens, ved også å konsentrere seg om det styrebitmønster som følger hver FAW, og indikerer en overensstemmelse bare når begge foreligger. Antallet av overensstemmelser blir tellet opp til et maksimum, og antallet av ikke-overensstemmelser blir tellet ned og korrekt låsing blir indikert dersom tellingen overskrider en terskel.

Imidlertid kan flere FAW kunne gå tapt på grunn av støy, idet hvert tapt FAW vil resultere i en ikke-overensstemmelse og en ned-telling. En flerhet av tapte FAW-er kan derfor resultere i at tellingen faller under terskelen og i en falsk indikasjon på at låsing er tapt. For å unngå dette, vil utstyret vist på figur 10 bare anvende hver fjerde ikke-overensstemmelse for ned-telling av inngangs-signalet til tellerne, slik at utstyret kan tolerere fire ganger så mange tape FAW-er som utstyret på figur 7. Imidlertid vil der foreligge ytterligere betingelser som kan bevirke en gyldig CQ bølgeform sammen med et antall av rammeinnretningsord (FAW)-synkroniseringssekvenser.

En slik situasjon kan innebære et periodisk signal som

er låst til stereo-transmisjonsrammen og omfatter en periode som er lik 16 rammer, dvs. 16mS. Denne situasjon kan opptre dersom innsignalet til en audiokoder omfattet en rektangelbølge med en halvsyklus som opptar 8 rammer, fulgt av en negativ halvsyklus som opptar ytterligere 8 rammer.

Et slikt signal, når det blir opphakket, vil fremskaffe FAW-er hvis tilsvarende C o biter vil alternere i den korrekte 16 mS syklus (figur 9). Imidlertid vil virkningen av kodesyklusen, og spesielt hva angår to<1>erens kompli-ment aritmetikk for signifisering av et negativt tall innebære at sekvensen av opphakkingspulsene under den nega-tive halvsyklus er hovedsakelig forskjellig fra dem i den positive halvsyklus. Det innebærer at de falske FAW-er som blir fremskaffet ved opphakkingsprosedyren, befinner seg i en forskjellig posisjon (i forhold til den korrekte FAW sekvens) under den siste halvpart av inn-bølgeformen (figur 9).

FAW detektoren må være tolerant med hensyn til å miste FAW sekvenser (fordi dette vil skje ved inn-støybetingelser, dvs. med høye feilrater). FAW detekteringskretsen kan ganske godt akseptere de dekodete falske FAW koder som gyldige selv om de i beste fall bare sannsynligvis vil opptre i 50% av tiden. Den krets som er vist på figur 7, vil således bli lurt fordi tilstrekkelig falske FAW-er ville bli fremskaffet og bli betegnet som gyldige FAW-er, og den tilsvarende falske CQ ville svare til den korrekte C0 bøl-geform over 16 rammer. Ved posisjonen for tid ute, vil både FAW dekoderen og CQ dekoderen gi gyldige utsignaler og systemet ville betrakte signalet som korrekt låst. Denne ulempe kan man rydde av veien ved utnytting av det forhold at en slik situasjon normalt vil bevirke en skifting i posisjon med hensyn til de nevnte FAW-er på den annen halvdel av syklusen. Det utstyr som er vist på figur 10, vil således indikere hvorvidt inn-signalet er gyldig fordi det benytter to dekodere som dekoder nærværet av et FAW sammen med en 1, og et FAW sammen med et 0. Utsignalet fra disse detektorer blir ført til terskelkretsene som be-stemmer den "gode eller dårlige" raten av "FAW- og C -" bitdetekteringer.

En passende signal/mellomrom-detektor er anskueliggjort

som to tellere, idet den endelige teller av disse vil telle opp dersom innsignalet til signal/mellomrom er over en kritisk verdi (bestemt ved den første teller i ned-inngangen). For den bølgeform som er vist på figur 9, vil en av detektorene telle oppover og den andre vil da telle nedover, slik at kombinasjonen av to terskler vil gi en u-gyldig låsekombinasjon.

For en korrekt FAW låsing vil begge tellere telle oppover (forutsatt at den minimale signal/mellomrom-terskel er mindre eller lik 50%), og kretsen vil således gi et utgangssignal som er gyldig for en korrekt innføringsse-kvens. Dette utstyr, sammen med en CQ detektor og tid-tagerkretsen vist på figur 7, danner et låsearrangement som vil være immunt overfor falske låsesekvenser med unn-tak av dem som nøyaktig dupliserer FAW- og CQ-sekvensen over en periode på 16 mS. Sannsynligheten for at disse få sekvenser blir fremskaffet ved et uhell, er ekstrem lav.

Under låsesekvensen vil et antall av falske FAW-er kunne være tilstede, og kretsen vil da forsøke å låse på eventuelt hver av disse falske FAW-er, avhengig av initier-ingspunktet. Dersom kretsen på figur 7 var den eneste i bruk, ville CQ tidtageren få sin tid utgått før søkingen ble iverksatt. Denne tidtagerperiode ville utgjøre et eller annet helt tall multiplisert med 16 mS. Et passende tall kan være 4, og i den forbindelse ville en falsk låsing vare minst 64 mS, før den ble detektert og søkingen iverksatt på nytt. For fire falske låsinger ville den to-tale forsinkelse være 256 mS, noe som gir en ganske betydelig pause mellom f.eks. endringer av kanaler i televisjons-sending. Bruken av kretsen på figur 10 reduserer denne tid i betydelig grad, fordi signal/mellomrom-tellerne meget raskt teller ned og gjenopptar en søking på nytt. Typisk kan dette innebære forsinkelse på bare 16 mS med hensyn til å dekode fire falske låsinger, sammenlignet med 256 mS ved kretsen ifølge figur 7.

På figur 11 er der vist et detaljert kretsdiagram over utstyr som er basert på trekkene vist på figur 10.

Claims (9)

1. System for kringkasting og mottagning av audio/datasignaler som følger med utsendte videosignaler, idet audio/data-signalene i systemet omfatter en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av rammen, en seksjon som omfatter styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informasj onen, karakterisert ved at systemet for mottagning omfatter signallåseorganer som innbefatter organer for å overvåke den seksjon som indikerer starten av en ramme og den seksjon som inneholder styreinformasjon, organer for å telle antall av ganger som overvåkningsorganene detekterer begge seksjoner, organer for å subtrahere fra tellingen som avledes av telleorganene, en forhåndsbestemt fraksjon av antallet av ganger som overvåkningsorganene ikke detekterer begge seksjoner, samt organer som noterer når verdien av den telling som etterfølger operasjonen hos subtraksjonsorganene overskrider en terskel som designerer korrekt låsing.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at subtraksjonsorganene er innrettet til å subtrahere fra tellingen som fremskaffes ved telleorganene en gang for hver fjerde gang at overvåkningsorganene ikke detekterer begge seksjoner.

3. System som angitt i krav l eller 2, karakterisert ved at det omfatter en flerhet av telleorganer for suksessiv bruk, hver for et forhåndsbestemt felles antall av rammer under telleopera-sj onen.

4. Televisjonsmottager til bruk i et system for kringkasting og mottagelse av audio/data-signaler som skal følge med oversendte videosignaler, i hvilket system audio/data-siganelene omfatter en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammer, idet hver ramme omfatter tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer start av en ramme, en seksjon som inneholder styreinformasjon og en seksjon som inneholder audio/data-informasjonen, karakterisert ved at mottageren omfatter signallåseorganer som innbefatter organer til å overvåke den seksjon som indikerer starten av en ramme og den seksjon som inneholder styreinformasjonen, organer for å telle antallet av ganger som overvåkningsorganene detekterer begge seksjoner, organer for å subtrahere fra tellingen som avledes av telleorganene, en forhåndsbestemt fraksjon av antallet av ganger som overvåkningsorganene ikke detekterer begge seksjoner, samt organer som noterer når verdien av den telling som etterfølger operasjonen hos subtraksjonsorganene, overskrider en terskel som designerer korrekt låsing.

5. Televisjonsmottager som angitt i krav 4, karakterisert ved at subtraksjonsorganene er innrettet til å subtrahere fra den telling som avledes av telleorganene, en gang for hver fjerde gang som overvåkningsorganene ikke detekterer begge seksjoner.

6. Televisjonsmottager som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at det omfatter en flerhet av tellerorganer for suksessiv bruk, hver for et forhåndsbestemt felles antall av rammer under telle-operas jonen.

7. Fremgangsmåte for signal-mønster-gjenkjenning ved kringkasting og mottagning i et system hvor audio/datasignaler følger med utsendte videosignaler, i hvilket system audio/data-signalene omfatter en strøm av digitale elementer som er dannet til en flerhet av rammen, idet hver ramme omfatter tre seksjoner, nemlig en seksjon som indikerer starten av rammen, en seksjon som inneholder styreinformasjon, og en seksjon som inneholder audio/data-informasjon, karakterisert ved at fremgangsmåten for mottagning omfatter signallåsing som innbefatter overvåkning av den seksjon som indikerer starten av en ramme og den seksjon som inneholder styreinformasjon, telling av antallet av ganger som overvåkningstrinnet detekterer begge seksjoner, subtrahering fra den telling som er avledet ved telletrinnet, en forhåndsbestemt fraksjon av det antallet av ganger som begge seksjoner ikke blir detektert under overvåkingstrinnet, og notering når verdien av tellingen som følger etter subtraksjonsoperasjonen, overskrider en terskel som designerer korrekt låsing.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at subtraksjonstrinnet utfører subtraksjon fra den telling som er avledet ved telletrinnet, en gang for hver fjerde gang som overvåkningstrinnet ikke detekterer begge seksjoner.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at det omfatter en flerhet av telleorganer for suksessiv bruk, hver for et forhåndsbestemt felles tall av rammer under telleoperasjonen.