NO178440B - Fremgangsmåte for overföringsmönstertrykking av en tekstilbane som er fuktet med en kontrollert mengde vann, og mönsterbærerbane for anvendelse i fremgangsmåten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for overføringsmønstertrykking av en tekstilbane som er fuktet med en kontrollert mengde vann og som helt eller overveiende består av naturfibre og/ eller regenererte fibre, fortrinnsvis på cellulosebasis, og kan inneholde en liten mengde syntetiske fibre, hvor en fortrykket mønsterbærerbane i kontinuerlig kontakt med tekstilbanen føres mellom pressvalser, idet det som mønsterbærerbane benyttes en bane av papir eller et papirlignende materiale hvorpå det er fortrykket et mønster av et vannoppløselig eller -dispergerbart fargestoff blandet med et lett oppløselig fortykkende bærestoff med temporær bindemiddelvirkning, valgt blant karboksymetylcellulose og natriumkarboksymetylcellulose.

Oppfinnelsen vedrører også en mønsterbærerbane for anvendelse i fremgangsmåten.

Overføringsmønstertrykking er en teknikk som har vært kjent lenge, men som hyppig ble brukt kommersielt sent i 50-årene, spesielt i form av sublimasjonsoverføringstrykking for bruk ved trykking på tekstilbaner av syntetiske fibre, og den har f.eks. fordelen i forhold til direktevalsetrykking at tekstiltrykkehusene hurtig kan sjalte om produksjonen til andre mønstre slik at forrådet av forskjellige mønstre på lager kan være begrenset til det virkelige behov, mens produsenten i forbindelse med valsetrykking i praksis må beholde relativt store forråd av de forskjellige mønstre på lager.

En annen fordel ved overføringsmønstertrykking er at det er mulig å oppnå en heller skarp og findetaljert over-føring av mønstrene som er trykket på forhånd ved hjelp av egnet fargestoff og med den ønskede finhet og skarphet på en egnet mønsterbærerbane.

Overføringsmønstertrykking har vært hyppig brukt av disse grunner, og teknikkene er rikelig beskrevet i forskjellige utførelsesformer i patentlitteraturen. Prosesser for overføringsmønstertrykking på tekstilbaner av syntetiske fibre og/eller naturlige fibre ved våtoverføring av mønstrene fra en mønsterbærerbane til tekstilbanen ved å bringe banene sammen, f.eks. ved føring mellom valser, er kjent f.eks. fra DK-patentsøknad 5666/68 som imidlertid anvender en mønster-bærer av papir hvis fibre har den samme cellulosestruktur som bomull, eller av silikonbehandlet papir til hvilket fargestoffet har dårlig eller ingen affinitet. Overføringene som skjer ved et meget lavt trykk krever en betydelig oppvarming i størrelsesorden 80 til 300°C og en karakteristisk kontakttid på mellom 90 sekunder og 5 minutter. For å redusere kontakttiden er det nødvendig å innarbeide et organisk opp-løsningsmiddel eller terpentin i fargestoffet. Imidlertid er det selv med redusert kontakttid, en diskontinuerlig prosess. Det samme er tilfellet med DK-patentsøknad 1566/69 som krever en kontakttid på 20 til 220 sekunder og en temperatur på minst 100°C, karakteristisk opp til 180°C. Fargestoffet er en vannbasert pasta som eventuelt inneholder et organisk opp-løsningsmiddel. Hvis den beskrevne proses gjennomføres kontinuerlig blir trykket uklart og resultatet som en konse-kvens ikke akseptabelt. En tilsvarende prosess er kjent fra SE-patentskrift 137.674 som imidlertid krever bruk som mønsterbærerbane av en papirhane belagt med f.eks. hvete-stivelse, formaldehyd og en melaminharpiks påført i separate trinn. Imidlertid har fargestoffet ingen affinitet med dette belegg. Videre benyttes oppløsningsbaserte sverter med et høyt innhold av mineralterpentin og overføringsprosessen skjer ved bruk av høyt trykk og oppvarming. Aggregatprosessen omfatter mange komponenter som i dag vil være uhensikts-messige for bruk i forbindelse med overføringstrykking, om ikke annet av miljøgrunner.

Videre blir de kjente prosesser for overføringsmønster-trykking generelt gjennomført ved bruk av forhøyede temperaturer og/eller oppløsningsmiddelbaserte sverter, og i de fleste tilfeller oppstår spesielle behov med henblikk på arten av mønsterbærerbane. F..eks. beskriver GB-patentskrift 1.430.831 en prosess som gjennomføres i et overføringskammer under høytrykksbetingelser ved temperaturer over 100°C for derved å danne en mettet dampfase som gjør det mulig å over-føre det eventuelt fargede sjikt fra den temporære bærer til tekstilbanen. GB-patentskrift 1.480.328 beskriver en fremgangsmåte for overføringsmønstertrykking av en naturlig fiberbane ved bruk av øket trykk, idet prosessen kan gjennom-føres med eller uten varmebehandling. Overføringen skjer fra en papirbane på hvilken fargestoff innkapslet i bindemidlet er påført, og gjennomføring av fremgangmsåten uten oppvarming krever nærvær av et oppløsningsmiddel som tilsettes enten direkte før overføringen eller som er tilstede på mønster-bærerbanen i form av mikrokapsler sammen med mikrokapslene som inneholder fargestoffet.

FR-patentskrifter 1.034.816 og 1.036.510 beskriver overføringsmønstertrykking på fuktet bomull fra en papirbane hvorpå vannoppløselige eller vanndispergerbare fargestoffer og fjernbare bærere er påført. I henhold til det førstnevnte dokument er et vannoppløselig fargestoff dispergert i et ikke spesifisert fett påført på banen. I det sistnevnte dokument nevnes det at fettet kan være vaselin, parafin, animalske eller vegetabilske oljer og fetter eller blandinger derav med harpiks. I begge tilfeller skjedde overføringen ved bruk av varme, mere spesielt ved 50 til 180°C.

Et antall andre publikasjoner angår overføringsmønster-trykking ved bruk av varme og/eller oppløsningsmiddelbaserte sverter. Disse publikasjoner inkluderer GP-patentskrift 2.008.625, US-patentskrift 4.155.707, EP-patentskrift 0.018.708, GB-patentskrifter 1.491.799,.1,455.292 og 1.227.271 samt SE-publ. 409.125. I tillegg beskriver US-patentskrift 4.057.864 en kontinuerlig våtprosess der overføringen skjer ved minst 100°C under økende trykk som utøves av de til sammen ni trykkvalser som løper motstrøms den oppvarmede kalandersylinder. I henhold til EP-patentskrifter 0.001.168.og 0.032.247 blir forhøyede temperaturer (80 til 120°C) også benyttet når man utfører en kontinuerlig våtprosess.

US-patentskrifter 1.651.470 og 1.783.606 nevner mulig-heten for å gjennomføre overføringsprosessen uten oppvarming, men det førstnevnte dokument arbeider med kontakttider på 1 minutt eller mer, dvs. en ikke-kontinuerlig prosess, og det sistnevnte benytter oppløsningsmidler for fargestoffene, fortrinnsvis 50% vandig aceton.

US-patentskrifter 1.965.257 og 1.993.524 beskriver kon-tinuerlige prosesser med relativt høye produksjonshastigheter og lav kontakttid. Videre kan vanlig papir benyttes som mønsterbærer. Det er imidlertid en mangel ved disse prosesser at forholdsvis store mengder oppløsningsmidler benyttes og at overføringen må skje ved høy temperatur, f.eks. ca. 200°C.

Til slutt beskriver DE-patentsøknader 2.710.158 og 2.702.300 våtprosesser for overføringstrykking og som også benytter migreringsegenskapene til fargestoffene som benyttes ved hjelp av påvirkning av varme, karakteristisk 100 til 120°C.

Noen av de ovenfor nevnte publikasjoner nevner trykking på baner av naturlige fibre, men det innrømmes generelt at naturlige fibre, primært ull og bomull, er mindre egnet for farging ved overføring av fargestoffet ved overførings-trykking som, slik det fremgår av det ovenfor angitte, hyppig skjer ved forhøyede temperaturer. Prøver har imidlertid lenge vært gjennomført med andre overføringsmetoder for farging av naturlige fibertekstiler, men så langt uten resultater som er brukbare i praksis. Mens det, uttrykt ved trykketeknikken, har vært mulig å oppnå gode resultater har dette vært på bekostning av mykheten eller absorbensen i tekstilen fordi tekstilen f.eks. har vært impregnert med en harpiks som deretter er trykket ved bruk av vanlige disperse fargestoffer. En slik impregnering gjør imidlertid tekstilen uønsket stiv og lite absorberende.

Det er nå overraskende funnet at det er mulig å gjennomføre overføringsmønstertrykking på en tekstilbane som helt eller overveiende består av naturlige fibre, primært bomull, og/eller kunstige fibre på basis av cellulose, uten behov for oppvarming under overføringen helt og holdent ved bruk av vannoppløselige eller vanndispergerbare fargestoffer. Herved blir miljøproblemene i forbindelse med bruken av organiske oppløsningsmidler unngått idet disse problemer var spesielt overveiende når man også benyttet forhøyede temperaturer. Videre er prosessen energibesparende da det ikke er nødvendig med noen oppvarming for mønsteroverføringen, og da en bane av relativt tynt papir som er økonomisk fordelaktig å fremstille, kan benyttes som mønsterbærer.

Dette oppnås ved oppfinnelsens fremgangsmåte som kjennetegnes ved at overføringen av mønsteret fra mønster-bærerbanen til den fuktede tekstilbane foregår uten anvendelse av varme, men ved komprimering av de to baner mellom ett eller flere valsepar med en hastighet på 10-50 meter per minutt, fortrinnsvis 10-20 meter per minutt, under et sådant lineært trykk at tekstilbanen over en kort strekning gjennomgår en komprimering til redusert tykkelse etterfulgt av en naturlig ekspansjon, hvorved mønsteret suges fra mønster-bærerbanen til tekstilbanen.

Mønsterbanen er kjennetegnet ved at den består av et lett absorberende, fortrinnsvis belagt eller bestrøket papir som har en luftpermeabilitet på fra 0,1 til 3.000 nm per Pa.s, fortrinnsvis på fra 0,5 til 1 nm per Pa.s og en vannabsorpsjon tilsvarende et Cobb-tall på under 50, fortrinnsvis ca. 25, og som er betrykket med et fargemønster bestående av et vannoppløselig eller -dispergerbart fargestoff blandet med et lettoppløselig bærestoff valgt blant karboksymetylcellulose og natriumkarboksymetylcellulose.

Papiret er fortrinnsvis belagt med karboksymetylcellulose (CMC), aliginat eller en vandig dispersjon av polyetylen eller polyakrylat. Papirhanen er betrykket med et mønster av ett eller flere vannoppløselige eller dispergerbare fargestoffer som blandes med et lettoppløselig bærestoff. Dette virker som fortynningsmiddel i sverten, som bærerbane og temporært bindemiddel for fargestoffet på papiret og som reaksjonskomponent under den egentlige sammenføring av den fuktede tekstilbane med den betrykkede papirbane. Til slutt sikrer bærestoffet at de to baner ikke forksyves i forhold til hverandre under overføringen av mønsteret.

Eksempler på vannoppløselige fargestoffer inkluderer substantive fargestoffer, basiske, sure eller kromkomplekse fargestoffer samt reaktive fargestoffer. De dispergerbare fargestoffer inkluderer fett-, svovel-, leukoester- og pigmentfargestoffer.

Den egentlige overføring av mønsteret til tekstilbanen

som er fuktet på forhånd (kontrollert fuktighet) skjer ved at tekstilbanen i overføringsområdet presses sammen med mønster-bærerbanen under et egnet høyt lineært trykk hvorved tekstilbanen på grunn av det høye trykk komprimeres over et meget

kort område til en redusert tykkelse og deretter ekspanderer naturlig slik at mønsteret effektivt suges fra mønsterbærer-banen til tekstilbanen. Hele denne prosess gjennomføres uten bruk av varme, uansett typen fiber eller fargestoff.

Eksempler på fibre som kan underkastes overførings-mønstertrykking ved oppfinnelsens fremgangsmåte omfatter naturlige fibre som bomull, hamp, jute, flaks og andre plantefibre, såvel som ull og silke. Videre kan cellulose-baserte kunstfibre benyttes, f.eks. viskosefibre. En mindre andel av materialet kan være syntetiske fibre, f.eks. polyester, polyamid eller polyakryl.

Som eksempel gjennomføres fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i et system omfattende en såkalt Foulard, bestående av et væsketrau, gjennom hvilket tekstilbanen føres for fukting, hvoretter den føres mellom et par gummivalser som presser overskytende væske ut under et spesifikt trykk for å oppnå kontrollert fuktighet. Fuktighetsabsorpsjonen er avhengig av tekstilkvaliteten, tilsetninger til fuktefargebadet, mengden fargestoff som påføres på papirbanen osv. I alle tilfeller blir tekstilbanen primært fuktet med vann, men til vannet kan det tilsettes f.eks. urea som virker som oppløsningsmiddel for fargestoffet og forlenger penetrasjonsfasen for fargestoffet og alkali som delvis har en svellende virkning på cellulosefibrene og delvis en oppløsende virkning på visse fargestoffer, og nærværet av hvilket er nødvendig for fiksering av reaktive fargestoffer. Videre kan fargebadet blandes med farge og/eller pigmenter. Det er overraskende funnet at det er mulig i den etterfølgende overføring å trykke det ønskede mønster på den fargede tekstilbane uten at primer og mønsterfarger løper inn i hverandre.

Etter kontrollert utpressing av overskytende væske for å oppnå den ønskede fuktighet blir den våte tekstilbane ført fra Foularden til et annet par valser sammen med mønster-bærerbanen. Akkurat før foreningen kan den sistnevnte være kondisjonert med en fuktig damp av fortrinnsvis rent vann slik at svellingen av det påførte fargesjikt, og som resultat fargeoverføringen foregår enda fortere. De to baner føres sammen mellom paret av valser der de presses til et lineært trykk generelt i størrelsesorden 50 kg per cm. De forenede baner kan eventuelt føres videre gjennom et ytterligere sett valser med et tilsvarende valsetrykk. Hastigheten vil vanligvis være 10 til 20 m per minutt eller mer. Imidlertid vil den ikke overskride 50 m per minutt. Således vil den virkelige kontakttid være omtrent 0,1 sekund ved en hastighet på 10 m per minutt.

Når mønsteret er overført til tekstilbanen blir fargestoffet fiksert, noe som skjer på en måte som i og for seg er kjent avhengig av det benyttede fargestoff.

Som nevnt blir mønsterbærerbanen betrykket med et vann-oppløselig eller dispergerbart fargestoff blandet med en lettoppløselig bærer. Et egnet materiale for dette formål er CMC, fortrinnsvis lav-viskøst CMC som eventuelt kan være blandet med syntetiske fortykningsmidler og/eller andre additiver .

Oppfinnelsen skål forklares i større detalj under hen-visning til tegningene der: Fig. 1 er en skisse av et komplett system for gjennom-føring av oppfinnelsens fremgangsmåte. Fig. 2 er et snitt som viser en detalj av området rundt to par valser der overføringen skjer. Fig. 3 viser en Foulard for den første fukting og eventuelt priming av tekstilbanen og etterfølgende forening av denne med mønsterbærerbanen.

I det system som er vist i fig. 1 blir en tekstilbane 2 av naturlige fibre, eventuelt blandet med kunstige fibre eller syntetiske fibre, innført i en Foulard 4 der banen 2 dyppes i et væskebad som inneholder det ovenfor nevnte farge-bad. Når tekstilbanen passerer mellom et par trykkvalser 8,10 blir så mye vann presset ut at den inneholder en omhyggelig definert restfuktighet som karakteristisk er 50-80%. Trykket mellom valsene 8,10 er et lineært trykk på opp til 50 kg per cm. Det er avgjørende at tekstilbanen 2 forlater valseparet 8,10 med en omhyggelig kontrollert restfuktighet som be-stemmes i hvert enkelt tilfelle i lys av typen tekstilbane 2 og også prosessbetingelsene.

Banen 2 forenes så med en trykkmønsterbærerbane 18 som vikles av fra en valse 20, og de forenede baner passerer mellom to sett valser 14,16 og 15,17 som i kombinasjon utgjør en overføringsregion 12. De to par valser utøver hver et lineært trykk på ca. 50 kg per cm, og banehastigheten er vanligvis 10 til 20 m per minutt, men kan gå helt opp i 50 m per minutt.

I det første par valser 14,16 blir en viss mengde fuktighet presset ut av tekstilbanen som derved dynker farge-sjiktet i mønsterbærerbanen og derved også bæreren for fargestoffet. Bæreren aktiveres eller sveller på denne måte slik at fargestoffet presses inn i eller penetrerer inn mikro-porene i fibrene meget hurtig, i løpet av brøkdeler av et sekund. Denne virkning økes ved at den våte fiber først presses og så, når den forlater valseparet, suger farge og bærer. Denne virkning intensiveres i det andre valsepar, og deretter er overføringen av farge og bindemiddel ferdig. I praksis blir mer enn 75% av fargestoffet overført. De to baner separeres etter å ha vært ført mellom valseparet 15,17, og papirhanen vikles opp på en opptaksvalse 22.

Tekstilbanen 2 kan fortsette gjennom en etterbehand-lingsstasjon 25 der et etterbehandlingsmiddel i vandig opp-løsning, pastaform eller i form av et skum kan påføres på i og for seg kjent måte for å forbedre fastheten (vaskefast-het), glidningsfasthet osv. samt egenskapene for det trykte og eventuelt primede tekstilmateriale.

Etter etterbehandlingsstasjonen 25 kan tekstilbanen som et eksempel føres til en ovn 28 for tørking og kondensering og den først tørkes for å fjerne gjenværende fuktighet og deretter kondenseres, dvs. termofikseres, i den samme prosess slik at fargestoff og eventuelt etterbehandlingsmiddel bringes til fullstendig reaksjon for derved å tilveiebringe den ovenfor nevnte fasthet og de ønskede egenskaper. Tørking og kondensasjon skjer eventuelt også i to prosesser, dvs. to løp i den samme fargeovn. Temperaturen som benyttes avhenger av typen fargestoff og sammensetningen av etterbehandlingsmiddel såvel som strømningshastigheten og lengden og opp-varmingsevnen til tørkeovnen. Fargestoffene som er trykket på tekstilbanen kan også fikseres i en dampfase eller på en annen kjent måte.

Til slutt kan tekstilbanen føres gjennom et ikke vist

vaskesystem der tilstedeværende restkjemikalier fjernes.

Fig. 2 viser i større detalj bevegelsen av banene 2 og 18 gjennom paret av trykkvalser i overføringsområdet. Et belegg 30 av den nevnte fargestoffblanding er vist trykket på bærerbanen 18 og det er vist hvordan tekstilbanen presses mellom valsene 14 og 16 slik at belegget 30 deretter presses inn i overflaten av tekstilbanen 2. En viss mengde fri væske opptrer i fronten av valser i det skraverte område 3 2 i for-størret målestokk, idet denne væske 2 presses ut av den våte bane 3 på grunn av valseparet. Væsken aktiverer bæreren inne-holdt i trykkbelegget 30 slik at fargestoffet deri sammen med bærersubstansen umiddelbart så presses inn i overflaten av

tekstilbanen 2 mens denne fremdeles er betydelig komprimert. Etter valseparet 14,16 passerer banen et ytterligere valsepar 15,17 som beskrevet ovenfor og deretter separeres de to baner 2 og 18 igjen. Banen 2 er nå utstyrt med det overførte trykk-mønster 36.

Til slutt viser fig. 3 en annen mulig utførelsesform av fremgangsmåten der den første justering av fuktigheten på tekstilbanen 2, foreningen av tekstilbanen 2 med mønster-bærerbanen 18 og den egentlige overføringstrykking skjer i det samme valsesystem. Etter føring gjennom væsketrauet 6 passerer den fuktede tekstilbane 2 mellom to valser 8 og 10 hvis gjensidige trykk regulerer fuktigheten. Mønsterbærer-banen 18 vikles av fra valsen 20 og forenes med banen 2 mellom valsene 10 og 14. Overføringstrykkingen skjer i to trinn (mellom valsene 10 og 14 og mellom valsene 14 og 16), og deretter skilles banene igjen. Papirbanen som er fri for mønster vikles opp på valsen 22 mens tekstilen 2 med på-trykket mønster fortsetter for videre behandling.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere ved de følgende eksempler.

Eksempel 1

Ifølge oppfinnelsen gjennføres overføringstrykking med forbleket bomullslin med vekt på ca. 200 kg per m2 . Trykkpastaen som benyttes har følgende sammensetning:

Den trykkede pasta påføres på en papirbane i et vil-kårlig mønster på en maskin av en type som generelt benyttes for trykking av overføringspapir og for direktetrykking av tekstiler. Det trykkede papir tørkes ved ca. 100°C og kan deretter lagres i 6 til 24 måneder avhengig av lagringsbetingelsene.

Før den egentlige mønsteroverføring blir tekstilbanen fuktet, f.eks. i en Foulard inneholdende demineralisert vann, eventuelt blandet med et fargefikseringsmiddel. Der det er ønskelig med en farget bunn kan væsken inneholde ca. 2 g per kg substantiv fargestoff, f.eks. Indosol Rubinole SF-RG, istedet kan det kationiske fikseringsmiddel utelates. Overskytende væske presses ut mellom et valsepar slik at fuktig-hetsinnholdet i tekstilbanen er 75-80%.

Den således fuktede tekstilbane og mønsterbærerbanen forenes i et første valsepar ved et lineært trykk på 40-45 kg per cm hvoretter de forenede baner føres mellom et andre valsepar ved et tilsvarende lineært trykk. Umiddelbart deretter blir papirbanen (som nå vikles opp) og tekstilbanen separert. Den sistnevnte, nå betrykket med det fargede mønster, føres til en tørke- og fikseringsstasjon der fargestoffet og det eventuelt tilsatte fikseringsmiddel fikseres i ett eller to løp, enten ved 170-180°C i ca. 1 minutt eller ved 130°C i 30 sekunder. Etterfølgende utvasking kan utelates .

Den resulterende farging av bomullsfibrene er fin og også med skarpe konturer og god vaskbarhet tilsvarende det som vanligvis•oppnås når man farger eller trykker med samme fargestoff.

Eksempel 2

En pigmentfarge benyttes i dette eksempel for trykking av et mønster på en vevet kvalitet av bomull og polyester av typen 66/33, vekt ca. 250 g per m2 . Trykkpastaen som benyttes har følgende sammensetning:

Denne trykkpasta trykkes på en bane av papir eller papirlignende materiale som angitt i eksempel 1. Det trykkede papir tørkes ved ca. 100°C og kan deretter lagres i 6-24 måneder avhengig av lagringsbetingelsene.

Tekstilbanen fuktes ved spraying med en vandig opp-løsning bestående av et syntetisk fortykningsmiddel, et bindemiddel, f.eks. på basis av akrylat og/eller melamin, et hjelpefikseringsmiddel, en svak base som ammoniakkvann, demineralisert vann, fargepigment (f.eks. Pigmatex yellow 2GL/60458) og eventuelle additiver. Når en hvit bunn er ønsket blir pigmentfargestoffet utelatt. Fuktighetsabsor-bering kontrolleres til 80%.

Det fargede mønster trykkes på tekstilbanen som angitt i eksempel 1. Det lineære trykk på begge valsepar er 42 kg per cm.

Umiddelbart etter den egentlige overføringsmønster-trykking kan overflateetterbehandlingen gjennomføres ved å påføre en vandig pasta eller et skum, f.eks. inneholdende en mindre mengde bindemiddel, en katalysator, et hjelpefikseringsmiddel og et mykningsmateriale.

Den fremdeles fuktige tekstilbane med det trykkede mønster føres til en ovn eller en holderamme for tørking og kondensering i ett eller to trinn som angitt i eksempel 1.

Den resulterende tekstil er fin med en jevn betrykning og god vaskbarhet og godt egnet f.eks. for møbeltekstiler.

Eksempel 3

Overføringstrykking gjennomføres på strikkevare av bomull med flatevekt 225 g per m<2> og på en enkel jersey med flatevekt 160 g per m2 . Begge kvaliteter må omhyggelig for-blekes og eventuelt jarelimes.. Trykkingen gjennomføres med et to-fargemønster.

Trykkpasta nr. 1:

Trykkpasta nr. 2:

Disse trykkpastaer påføres på en papibane i et vil-kårlig mønster som angitt i eksempel 1. Tørkingen skjer ved 130°C hvoretter papiret kan lagres i 6-18 måneder.

Tekstilbanen fuktes i en Foulard med demineralisert vann inneholdende ikke mer enn 10 vekt% urea og små mengder natriumalginat, natriumhydroksid og natriumkarbonat som additiver. Etter fukting blir tekstilbanen presset til et fuktighetsinnhold på 75%.

Fargeoverføringen fra mønsterbærerbanen til den fuktede tekstilbane skjer i de ovenfor nevnte to valsepar ved et lineært trykk på 40 henholdsvis 42 kg per cm. Hastigheten er ca. 15 m per minutt.

Den trykkede tekstilbane blir så tørrfiksert i en termofikseringsovn ved hjelp av varmluft (150°C i 3 minutter eller 175°C i halvannet minutt).

Etter sluttbehandling av tekstilen på i og for seg kjent måte oppnås det en generell finhet som er like god som det som oppnås ved direktetrykking. I tillegg gir tekstilen et mykt og komfortabelt grep.

Eksempel 4

Et to-farget mønster påføres på viskosestrikkevarer med flatevekt ca. 300 g per m2 . Strikkevaren forbehandles og jarelimes på i og for seg kjent måte for å lette føringen gjennom overføringssystemet. De to trykkpastaer har følgende sammensetning:

Trykkpasta nr. 1:

Trykkpasta nr. 2:

Det valgte mønster trykkes på papirbanen som allerede angitt og kan så lagres.

Tekstilbanen fuktes med fargebadet som beskrevet nedenfor i en minifluid Foulard til en væskeabsorpsjon på 65%.

Overføringen gjennomføres ved føring mellom to valsepar som angitt ovenfor. Det lineære trykk er 40 henholdsvis 45 kg per cm.

Den således trykkede strikkebane dampfikseres i en over-før ingskalander som istedet for den vanlige bærerfilt er utstyrt med en dampimpermeabel (eventuelt teflonbelagt) bærer som ved omdreining rundt den op<p>varmede sylinder sammen med den fremdeles fuktige tekstilbane gir et snevert dampsjikt mellom sylinderen og bæreren hvorved fargestoffpenetreringen og fikseringen forlenges og fikseringsutbyttet øker med helt opp til 20%. Strikkevaren blir så sluttbehandlet på i og for seg kjent måte.

Sett totalt kan fikseringen av fargestoffet som er påført ifølge oppfinnelsen gjennomføres på forskjellige måter avhengig av typen fargestoff som er trykket på bæreren og av typen til-gjengelige maskiner. Avhengig av fikseringsmetoden som velges er det mulig å variere additivene som tilsettes til fargebadet. Når det gjelder reaktive fargestoffer som benyttet i eksemplene 3 og 4 er det således mulig: 1) å fukte tekstilbanen med demineralisert vann, eventuelt blandet med urea, og etter fargeoverføringen kun å tørke tekstilbanene ved ca. 110°C, 2) å fukte tekstilbanen og deretter fiksere fargestoffet i mettet dampfase, f.eks. ved 10 2°C i 3-8 minutter, 3) å utelate NaOH i fargebadet før fargeoverføringen, tørke tekstilbanen ved ca. 120°C og deretter behandle den trykkede tekstilbane med et sterkt alkali, saltoppløsningsvæske og deretter la den dreie i 2-24 timer, eller 4) å utelate NaOH i fargebadet, eventuelt blande en større mengde fortykningsmiddel og etter fargeoverføringen å nedsenke tekstilbanen i et alkalisaltoppløsningsbad av 95-100°C. Tekstilen blir så vasket og sluttbehandlet på i og for seg kjent måte.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for overføringsmønstertrykking av en tekstilbane som er fuktet med en kontrollert mengde vann og som helt eller overveiende består av naturfibre og/ eller regenererte fibre, fortrinnsvis på cellulosebasis, og kan inneholde en liten mengde syntetiske fibre, hvor en fortrykket mønsterbærerbane i kontinuerlig kontakt med tekstilbanen føres mellom pressvalser, idet det som mønsterbærerbane benyttes en bane av papir eller et papirlignende materiale hvorpå det er fortrykket et mønster av et vannoppløselig eller -dispergerbart fargestoff blandet med et lett oppløse-lig, fortykkende bærestoff med temporær bindemiddelvirkning, valgt blant karboksymetylcellulose og natriumkarboksymetylcellulose, karakterisert ved at over-føringen av mønsteret fra mønsterbærerbanen til den fuktede tekstilbane foregår uten anvendelse av varme, men ved komprimering av de to baner mellom ett eller flere valsepar med en hastighet på 10-50 meter per minutt, fortrinnsvis 10-20 meter per minutt, under et sådant lineært trykk at tekstilbanen over en kort strekning gjennomgår en komprimering til redusert tykkelse etterfulgt av en naturlig ekspansjon, hvorved mønsteret suges fra mønsterbærerbanen til tekstilbanen.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at trykket mellom valsene er et lineært trykk på opp til 50 kp/cm.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at tekstilbanen før over-føringsmønstertrykkingen grunnfarges ved kontrollert fukting med en fargeoppløsning.

4. Mønsterbærerbane for anvendelse i fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av et lett absorberende, fortrinnsvis belagt eller bestrøket papir som har en luftpermeabilitet på fra 0,1 til 3.000 nm per Pa.s, fortrinnsvis på fra 0,5 til 1 nm per Pa.s, og en vannabsorpsjon tilsvarende et Cobb-tall på under 50, fortrinnsvis ca. 25, og som er betrykket med et fargemønster bestående av et vannoppløselig eller -dispergerbart fargestoff blandet med et lettoppløselig bærestoff valgt blant karboksymetylcellulose og natriumkarboksymetylcellulose.

5. Mønsterbærerbane i samsvar med krav 4, karakterisert ved at papiret er belagt med karboksymetylcellulose, et alginat eller en vandig dispersjon av polyetylen eller polyakrylat.