NO336830B1 - Apparat for søking etter og detektering av defekter ved hjelp av endoskopi - Google Patents

Abstract

Apparat for å søke etter og detektere defekter på deler (12) som i alt vesentlig er utilgjengelige, idet de befinner seg bak en vegg (10). En stiv, rørformet sylindrisk stav (16) med liten diameter og innrettet for å føres gjennom en endoskopåpning (14) i veggen (10), har innlagte rør (24, 26, 28) for å dusje et inntrengningsprøvestoff på delen (12) som skal undersøkes, og et sentralt første endoskop (22) for å belyse og observere delen (12) under en første fase. Endoskop (22) har et ytterrør (44) med rett fasong. Et andre endoskop (60) brukes etter den første observasjon av delen og pådusjingen på denne og arbeider med ultrafiolett lys og uavhengig av det første endoskop (18) og staven (16), for ny observasjon av delen (12) etter behandlingen med inntregningsprøvestoffet.

Description

Oppfinnelsens fagfelt

Denne oppfinnelse gjelder et apparat for endoskopi, nemlig for å søke etter og detektere defekter i deler som i alt vesentlig er utilgjengelige, idet de er bak en vegg.

Oppfinnelsens bakgrunn

Det er allerede kjent å inspisere interne komponenter i utstyr eller maskiner ved hjelp av et endoskop, det vil si et langstrakt optisk instrument med liten diameter og som kan føres gjennom en liten åpning i vev eller i en vegg for å tillate visuell observasjon av noe, så som i dette tilfelle tekniske komponenter på motsatt side av veggen. Særlig muliggjøres på slik måte inspeksjon av bladene i en turbomaskin, feks. en turbojetmaskin eller en turbopropmaskin for et fly, og da uten å behøve å demontere turbomaskinen.

Likevel er muligheten til å detektere defekter begrenset av det optiske systems oppløsning i endoskopet, ved belysningen, ved orienteringen av endoskopet i forhold til overflaten som observeres, og ut fra hvilken art defekter det dreier seg om, bare for å ha nevnt det viktigste.

Det er også kjent at man kan lete etter defekter i maskinkomponenter ved å bruke en inntregningsprøveteknikk som består i avsetning av organisk materiale på overflaten som skal undersøkes på en komponent, og deretter observasjon av resultatet under ultrafiolett bestråling. Det er således mulig å registrere overflatediskontinuiteter så som sprekker eller åpninger med ned til meget små dimensjoner, nemlig så små at de ikke nødvendigvis er synlige for det blotte øye under normal belysning. Det man da gjør er å avsette en fluoriserende væske på komponenten, og denne væske vil trenge inn i overflateuregelmessighetene, så som sprekker. Deretter vaskes og "bakes" eller tørkes komponentoverflaten, og man tilfører en fremkallings- eller utviklingsvæske ("developer") for å vise hvor eventuell fluoriserende væske har trengt inn i ujevnheter i overflaten. Komponenten utsettes så for ultrafiolett bestråling, idet den fluoriserende væske da vil emittere energi ved en eller annen bølgelengde, for eksempel i det grønne fargespektrum.

Denne inntregnmgsprøveteknikk omfatter imidlertid oftest at den maskin eller maskindel som skal undersøkes må tas fra hverandre mer eller mindre fullstendig.

Man har allerede kommet med forslag, i patentskriftet US -A-4 273 110, for å kombinere endoskopiteknikken med inntregningsprøveteknikken i ett enkelt instrument som da i en langstrakt sylindrisk omslutning med liten diameter har et rør av kvarts for å sende ultrafiolett lys og synlig lys mot enden av en instrumentdel ført nær den komponent som skal undersøkes. Et lysrør med linser for å observere en belyst sone på komponenten, og tre rør for tilførsel og pådusjing av materialet for inntregningsprøven for samme komponent under undersøkelse brukes da. Et optisk filter som fjerner synlig lys kan monteres løsbart i motsatt ende av instrumentet, mellom kvartsrøret og lyskilden som sender ut lys i det synlige og ultrafiolette bølge-området, slik at komponenten alternativt kan belyses i synlig lys og ultrafiolett lys. Ytterdiameteren av instrumentets omslutning er tilstrekkelig liten til at omslutningen kan føres gjennom en endoskopiåpning hvis diameter kan være omkring 9 mm.

Dette kjente apparat har imidlertid flere ulemper:

Belysningen med ultrafiolett lys på komponenten finner sted via et aksialt utløp for å unngå å bruke reflekterende speil, idet disse vil virke forstyrrende inn både når det gjelder størrelsen og lysabsorbsjonen. Utløpene fra påsprøytingsrørene vil nødvendigvis stå aksialt, og det samme gjør utløpene for belysningen og for observasjonsmidlene, slik at dette gir en betydelig begrensning av instrumentet eller apparatet. I tillegg er det utsnitt som observasjonslysrøret gir meget lite, siden dette rør må la det være igjen tilstrekkelig rom på innsiden av omslutningen til å få ført inn kvartsrøret og rørene for tilførsel og påsprøyting av inntregningsprøvestoff, slik at når man bruker instrumentet med ultrafiolett belysning vil det bare kunne ta opp en liten fraksjon av det lys som sendes ut fra disse stoffene for inntregningsforsøket. Derfor får man ikke anledning til å observere med tilstrekkelig pålitelighet.

Målet med denne oppfinnelse og en kort gjennomgåelse av den

Et særlig mål med oppfinnelsen er å komme frem til en løsning på dette problem skissert ovenfor, nemlig en løsning som både er enkel, tilfredsstillende og ikke er kostbar.

Oppfinnelsen søker å komme frem til en anordning/et apparat som kombinerer endoskopiteknikken og teknikken for inntrengningsprøving, men hvor ulempene fra disse teknikker søkes unngått. På denne bakgrunn har man kommet frem til en anordning for å søke etter og detektere defekter på deler 12 som i alt vesentlig er utilgjengelige, idet de befinner seg bak en vegg 10, og dette apparat omfatter en stiv, rørformet sylindrisk stav 16 med liten diameter og innrettet for å føres gjennom en endoskopåpning 14 i veggen 10, rør 24, 26, 28 opptatt i staven 16 for å frigi inn-trengningsprøvestoff på et parti på den del 12 som skal undersøkes, og transmisjons-midler for lys og bilde, anordnet i staven 16 og innrettet for å belyse og observere dette parti av delen 12 under undersøkelse. (Henvisningstallene til tegningene gjennomgås nedenfor.)

Apparatet kjennetegnes særlig ved at ly slede- og bildeoverføringsmidlene ut-gjøres av et første endoskop 22 som opererer med synlig lys anbrakt aksialt i staven og omsluttet av rørene 24, 26, 28 for luft og penetrasjonstestsubstanser, hvor endoskopet har et rektilineært rør 44 hvor middelet til å lede det synlige lys 46 og bildeover-føringsmiddelet 50 er anbrakt parallelt, og idet anordningen videre omfatter et andre endoskop 60 som opererer med ultrafiolett lys, uavhengig av det første endoskop og av den ovenfor nevnte staven 16 for å observere de partiene av delen som har blitt behandlet av penetrasjonstestsubstansen

I oppfinnelsens apparat er det altså endoskopet for synlig lys, nemlig det første endoskop som er anordnet sammen med rørene for inntregningsprøvestoffet i den sylindriske stav, og dette første endoskop brukes utelukkende for observasjon i synlig lys, av den del eller det parti av den aktuelle del som prøvesubstansene er påsprøytet. Virkningene av disse stoffer observeres deretter ved hjelp av det andre endoskop hvis optiske ytelse ikke er begrenset ved tverrsnittet, idet dette ikke nødvendigvis må være redusert på grunn av tilstedeværelsen av rør for tilførsel av prøvestoff, når disse rør skal være i samme ytterrør og dette ytterrør da i så fall måtte hatt dimensjoner som var små nok til å kunne føres inn gjennom den tilsvarende endoskopåpning.

Belysning av noe av den del som skal behandles i synlig lys vil være tilstrekkelig til å sikre at prøvestoffene blir påført på riktig måte, og belysningen av samme område eller deler i ultrafiolett lys ved hjelp av den andre endoskop gjør det deretter mulig å få observert klart og tydelig hvilke virkninger prøvestoffene har hatt, slik at man på denne måte optimaliserer registreringen av eventuelle defekter i de deler som skal undersøkes.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen er denne slik at midlene for overføring av lys i det første endoskop omfatter en optisk fiberledning som strekker seg fra den ene ende av røret til den andre. Videre kan det være slik at ledningen har et bøyd utløp i enden, orientert på skrå i forhold til rørets lengdeakse ellers, og innrettet for å kunne føres helt inn mot et parti av en del som skal. Utløpet av disse midler for overføring av lys, det som kan kalles belysningsutløpet, er således ikke aksialt rettet, men står normalt på røraksen ellers, for eksempel slik at men kan dreie staven rundt lengdeaksen og føre den langsetter aksen slik at man kan belyse og observere større områder av de deler som skal undersøkes.

Oppfinnelsen kan også arte seg slik at midlene for overføring av bilder i det første endoskop omfatter et rettlinjet sett optiske komponenter som omfatter en bildedannende objektivlinse og bildeoverføringslinser, idet settet strekker seg fra den ene ende av røret til andre. Midlene omfatter også lysreflektormidler som er anordnet i enden av settet komponenter, på den optiske akse og orientert på skrå i forhold til denne akse.

Disse optiske refleksjonsmidler og den bøyde utløpsende av belysningsledningen ligger nær hverandre og er orientert på tilsvarende måte slik at en belysning og en observasjon av samme parti på delen muliggjøres.

Fortrinnsvis er de optiske refleksjonsmidler dannet av et prisme.

Refleksjonsflaten på prismet er fortrinnsvis orientert 45° i forhold til den optiske akse av midlene for bildeoverføring, og den bøyde ende av belysningsledningen strekker seg normalt på rørets akse.

De rør som opptas i staven rundt det første endoskop omfatter et luftrør, et pulverrør og et væskerør, og disse rør strekker seg fra den ene ende av staven til den andre og har sin respektive først ende for forbindelse med tilførselsmidler, og den andre ende av pulver- og væskerøret åpner ut mot den tilsvarende ende av staven og i samme retning som belysningsmidlene og midlene for bildeoverføring i det første endoskop, idet den andre ende av luftrøret åpner ut aksialt ved enden av staven i den hensikt å beskytte dette første endoskop og hindre at pulver og væske blir avsatt på enden.

I en særlig utførelse av oppfinnelsen er det slik at røret i det første endoskop har en diameter på omkring 4 mm, mens staven har en diameter på omkring 8 mm.

Det andre endoskop for belysning i ultrafiolett lys kan ha en ytterdiameter som i alt vesentlig er den samme som for staven nevnt ovenfor, følgelig sikres god ytelse når det gjelder belysning i ultrafiolett lys og observasjon av defekter i delen.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Oppfinnelsen skal nå gjennomgås nærmere, og den vil forstås bedre og ytterligere karakteriske trekk vil innses sammen med fordeler, idet beskrivelsen støtter seg til tegningene, hvor: figur 1 skjematisk viser oppfinnelsens apparat for belysning med synlig lys og

avsetting av inntregningsprøvestoff på en del som skal undersøkes,

figur 2 viser skjematisk en oversikt over et andre endoskop for å belyse den del

som skal undersøkes, ved hjelp av ultrafiolett lys,

figur 3 og 4 viser skjematisk planriss i lengderetningen gjennom staven for belysning

med synlig lys og for avsetting av inntregningsprøvestoff, og

figur 5 viser et aksialutsnitt av endoskopet for synlig lys, nemlig det endoskop som bruker denne stav.

Detalj beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 viser en oversikt over bruken av det første endoskop 22 til observasjon gjennom en vegg 10 som kan være på en turbomaskin og har skjult deler 12 på baksiden. Delene 12 som ønskes undersøkt kan for eksempel være en turbomaskins rotorblad.

Veggen 10 må ha en åpning for å få sett delene, men den kan være trang og er i dette tilfelle det vi har kalt en endoskopåpning 14. Den har typisk bare en diameter på 9 mm i eksempelet, men det er nok til å få skjøvet inn en stav 16 som hører til endoskopet. Med denne kan så den aktuelle del 12 belyses med vanlig lys, og den kan dessuten brukes til å dusje en inntregningsprøvesubstans, også kalt stoff, på delen, særlig en væske. Ved stavens 16 første ende utenfor veggen 10 er det rundt endoskopet en blokk 18 for kopling til midler for å tilføre slikt prøvestoff for inntregningsformål og samtidig trykkluft, og stavens andre ende 20 er innrettet for å kunne føres inn gjennom veggen og helt frem mot overflaten av den del 12 som skal undersøkes.

Staven 16 er vist i nærmere detalj på figur 3 og 4, og det fremgår at den er i form av en stiv rørformet sylinder, for eksempel av metall og inneholder det første endoskop 22 for belysning og observasjon i synlig lys, et første rør 24 for tilførsel og påsprøyting av et pulver på overflaten av den del 12 som skal undersøkes, et andre rør 26 for tilførsel av komprimert luft, og et tredje rør 28 for å tilføre og påsprøyte væsker som i rekkefølge kan være aceton, et inntregningsmiddel, en emulgator og vann. Det først endoskop 22 og rørene 24, 26 og 28 strekker seg i stavens 16 lengderetning fra dens ene ende til den andre, ytterste ende 20, og endoskopet er lagt langs stavens 16 sentrale lengdeakse, mens rørene 24, 26, 28 er anordnet i ring rundt det.

Som vist skjematisk på figur 1 og 3 har dette første endoskop 22 sin første ende 30 for kopling til en kilde for synlig lys, og en andre ende som skal beskrives nærmere i detalj nedenfor og som åpner ut mot stavens 16 andre ende 20.

Rørene 24 og 28 for å tilføre substans eller inntregningsprøvestoff har sin første ende 32 for forbindelse med tanker 34 som inneholder stoffet, og disse tanker er på sin side koplet til en trykkluftgiver 36. Rørenes andre ende 38, vist til høyre på figur 4, munner ut ved enden 20, vist til høyre på figur 3, av staven 16 og normalt på lengdeaksen av denne.

Trykkluftgiveren og kildene for synlig og ultrafiolett lys er fortrinnsvis sammengruppert i en tilførselsmodul 40 som også omfatter midler for kraftforsyning og midler for komprimert luftgenerering.

Den første ende 30 av det første endoskop 22 omfatter et okular 42 som en bruker kan se inn i for direkte å betrakte overflaten av den del 12 som skal undersøkes og hvor overflaten vender inn mot den andre ende 20 av staven 16.

Endoskopet 22 er vist i nærmere detalj på figur 5 og omfatter i alt vesentlig et stivt sylindrisk ytterrør 44, særskilt av metall og omsluttende en optisk fiberledning 46 for å lede synlig lys fra den ene ende av endoskopet til den andre, idet denne ledning 46 har sin første ende koplet til kilden for synlig lys i modulen 40 og sin andre ende 48 som leverer lys ut og strekker seg for eksempel normalt på ytterrørets 44 lengdeakse i enden av endoskopet, nemlig den andre ende av dette, fjernes fra den første ende utrustet med okularet 42. Midler 50 for bildeoverføring er også anordnet inne i ytter-røret 44 og strekker seg langsetter fra den ene ende til den andre og består av en rettlinjet sammenstilling av optiske komponenter, idet disse komponenter særlig omfatter: en objektivlinse 85 og en eller flere overføringslinser 54. Et refleksjons element eller generelt midler for refleksjon er anordnet i ytterrøret 44 nær objektivlinsen 52, mellom denne og den andre ende 48 av fiberledningen 46. Elementet 56 utgjøres særlig av et prisme som er satt inn i den optiske akse av kildeoverføringsmidlene 50 og har en refleksjonsflate som er skrådd 45° i forhold til denne akse, for eksempel for å få betraktet i en retning normalt på denne akse og parallelt med retningen den andre ende 48 er ført ut langs.

Det fremgår tydelig av figur 5 at fiberledningen 46 strekker seg langs innerveggen av ytterrøret 44 og at bildeoverføringsmidlene 50 opptar stort sett hele den resterende del av det indre av ytterrøret, slik at man her kan bruke en seksjon som er så stor som mulig for disse midler 50, for å få best mulig observasjon.

I en særlig utførelse som her er tatt med som et eksempel har ytterrøret 44 en ytterdiameter på omkring 4 mm og en lengde på omkring 40 cm. Det er utformet for å sikte innenfor 90° i forhold til aksen og ha et observasjonsfelt på 55°.

Apparatet ifølge oppfinnelsen omfatter også et andre endoskop 60 som er skjematisk vist på figur 2 og er uavhengig av staven 16 og det første endoskop 22 og i stedet er konstruert for å kunne føres inn i endoskopåpningen 14 i veggen 10 for å observere overflaten av delen 12 som skal undersøkes når denne først er behandlet med inntrengingsprøvestoffet eller -stoffene.

Dette andre endoskop 60 har en første ende med et okular 62 og en ledning 64 for forbindelse med en kilde for ultrafiolett lys, idet denne kilde utgjør en del av modulen 40. Endoskopets 60 andre ende 66 har en lysutgang som står normalt på endoskopets akse, for å belyse den behandlede overflate av delen 12 for observasjon, idet belysningen er med ultrafiolett lys.

Dette andre endoskop 60 kan være av konvensjonell type, eller fortrinnsvis er det av den type som er beskrevet i en av våre andre patentsøknader. Siden imidlertid endoskopet 60 skal brukes separat kan det ha tverrmål som langt overskrider dem for det første endoskop 22 i staven 16, nemlig dimensjoner som er større enn det som ville vært mulig dersom det andre endoskop skulle blitt brukt sammen med eller i stedet for dette første endoskop. Generelt betyr dette at det vil være mulig å belyse overflaten av delen 12 bedre i ultrafiolett lys og observere resultatet av inntrengningsprøven bedre.

Apparatet ifølge oppfinnelsen brukes på følgende måte:

Innledningsvis føres staven 16 inn gjennom åpningen 14 i veggen 10, og det første endoskops 22 andre ende 20 som samtidig er den innerste ende av staven 16 føres inn i aksial bevegelse samtidig med dreining om denne akse, inn mot overflaten av en del 12 som skal undersøkes innenfor veggen 10.

For å få bekreftet om det foreligger en defekt i delen 12 eller ikke og om denne eventuelle defekt er en sprekk eller en uregelmessighet sprøytes inntrengningsprøvestoff inn på deles 12, og dette stoff kan bestå av flere ingredienser som følger etter hverandre, innbefattet en fluoriserende væske som trenger inn i eventuelle uregelmessigheter i overflaten på delen. Deretter kan en rengjøringsvæske sprøytes inn, og til sist et pulver for videreutvikling ("fremkalling") for å avsløre tilstedeværelse av inntrengningsstoffet som har infiltrert i overflateujevnhetene, selv om disse er mikroskopiske,

Undersøkelsen av delen 12 og observasjon av påsprøytingen av inntrengnings-prøvestoff ene på delen utføres med synlig lys, ved at delens 12 overflate belyses av en lysstråle som forlater den utvinklede ende 48 (den andre ende) av den optiske fiberledning 46 i det første endoskop 22, idet dette lys reflekteres og/eller spres tilbake fra overflaten av delen 12 og da kan fanges opp av refleksjonselementet 56 i form av et prisme eller speil, slik at reflektert lys føres langs aksen av midlene 50 for bildeover-føring, frem til okularet 42 i motsatt ende av det første endoskop 22.

Staven 16 trekkes deretter ut fra åpningen 14, og det andre endoskop 60 som er koplet til kilden for ultrafiolett lys i modulen 40, føres inn gjennom åpningen 14, hvorved den andre 66 av dette endoskop 60 bringes inn til i forkant av den behandlede overflate av delen 12. Ved å belyse denne overflate med ultrafiolett lys vil den substans som er infiltrert i eventuelle uregelmessigheter i overflaten og er spredt inn i den fremkallingsvæske som skal aktiveres, med inntrengningsstoffet i respons på denne aktivering ved fluoresense, så som ved å lyse grønt, vil resultatet klart kunne ses i mørket, slik at brukeren kan få observert eventuelle defekter og lignende i okularet 62.

Generelt gjør separeringen i samsvar med oppfinnelsen av belysningen ved ultrafiolett lys og belysning med synlig lys det mulig å forbedre ytelsen av både belysningstrinnene og observasjonen av de tilhørende resultater.

Claims (13)

1 Anordning for å se etter og å detektere defekter på deler ved penetrasjonstesting og endoskopi, hvor anordningen omfatter en stiv rørformet sylindrisk stav (16) med liten diameter, rør (24, 28) opptatt i staven (16) for å mate luft og penetrasjonstestsubstanser på et parti av delen (12) under granskingen, og ly slede- og bildeoverførings-midler mottatt i staven (16) for å belyse og observere partiet av delen under granskingen, karakterisert vedat ly slede- og bildeoverføringsmidlene utgjøres av et første endoskop (22) som opererer med synlig lys anbrakt aksialt i staven (16) og omsluttet av rørene (24, 26, 28) for luft og penetrasjonstestsubstanser, hvor dette endoskopet (22) har et rektilineært rør (44) hvor middelet til å lede det synlige lys (46) og bildeoverførings-middelet (50) er anbrakt parallelt, og idet anordningen videre omfatter et andre endoskop (60) som opererer med ultrafiolett lys, uavhengig av det første endoskop og av den ovenfor nevnte staven (16) for å observere de partiene av delen som har blitt behandlet av penetrasjonstestsubstansen.

2 Anordning ifølge krav 1, karakterisert vedat lysledemiddelet (46) til det første endoskopet omfatter en optisk fiberkabel som strekker seg fra én ende av røret (44) til den andre.

3 Anordning ifølge krav 2, karakterisert vedat den optiske fiberkabel (46) har en bøyd utløpsende (48) orientert skrått i forhold til rørets akse og er utformet til å bli brakt i nærheten på et parti av delen (12) som skal bli belyst med synlig lys.

4 Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert vedat bildeoverføringsmiddelet omfatter et rettlinjet sett med optiske komponenter som omfatter en bildedannende objektivlinse (52) og bildeoverførende linser (54) som strekker seg i hovedsak fra den ene enden av røret (44) til den andre.

5 Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert vedat bildeoverføringsmiddelet (50) til det første endoskopet også omfatter optiske reflektormidler (56) montert ved enden av røret (44) på den optiske aksen av bildeoverføringsmiddelet (50) og orientert skrått relativ til den optiske aksen.

6 Anordning ifølge krav 3 og 5 sammen, karakterisert vedat det optiske reflektormiddelet (56) og den bøyde utløpsenden av den optiske fiberkabel (46) tilstøter hverandre og er orientert for å belyse henholdsvis observere det samme partiet av delen.

7 Apparat ifølge krav 6, karakterisert vedat det optiske reflektormiddelet (56) ligger mellom enden av det rettlinjete sett med optiske komponenter og den bøyde utløpsenden (48) av den optiske fiberkabel (46).

8 Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 5 til 7, karakterisert vedat det optiske reflektormiddelet (56) dannes av et prisme.

9 Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 5 til 8, karakterisert vedat det optiske reflektormiddelet (56) har en reflekterende overflate orientert med 45° relativ til den optiske aksen av bildeoverføringsmiddelet (50) og den bøyde utløpsenden (48) av kabelen (46) strekker seg vertikalt til aksen av røret (44).

10 Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 9, karakterisert vedat den optiske fiberkabelen (46) strekker seg langs veggen av røret (44) og bildeoverføringsmiddelet (50) opptar i all hovedsak resten av røret.

11 Anordning ifølge et hvilket som helst av forutgående kravene, karakterisert vedat rørene som ligger inne i staven (16) rundt det første endoskopet (22) omfatter et luftrør (26), et pulverrør (24), og et væskerør (28), som strekker seg fra én ende av denne staven til den andre og hver har en første ende for sammenkobling med matemidler (40), hvor pulver- og væskerøret (24, 28) har respektive motstående ender som åpner til utsiden av staven (16) i samme retning som belysningsmiddlene og bildeoverføringsmiddelet, og luftrøret (26) har en motsatt ende som åpner seg aksialt ved enden av staven (16) for å generere en luftstrømning for å beskytte enden av det første endoskop (22).

12 Anordning ifølge et hvilket som helst av de forutgående kravene,karakterisert vedat røret (44) til det første endoskopet (22) har en diameter på omkring 4 mm, og den ovenfor nevnte staven (16) har en diameter på omkring 8mm.

13 Anordning ifølge et hvilket som helst av de forutgående kravene,karakterisert vedat det ultrafiolette lys, andre endoskop (60) har en ytre diameter som er i all hovedsak lik med den av den ovenfor nevnte staven (16).