NO742255L - - Google Patents

Info

Publication number
NO742255L
NO742255L NO742255A NO742255A NO742255L NO 742255 L NO742255 L NO 742255L NO 742255 A NO742255 A NO 742255A NO 742255 A NO742255 A NO 742255A NO 742255 L NO742255 L NO 742255L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
acid
acetone
salt
ammonium
reaction
Prior art date
Application number
NO742255A
Other languages
English (en)
Inventor
I Orban
H Lind
H Brunetti
J Rody
M Rasberger
Original Assignee
Ciba Geigy Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from CH924173A external-priority patent/CH574412A5/de
Priority claimed from CH701874A external-priority patent/CH582147A5/de
Application filed by Ciba Geigy Ag filed Critical Ciba Geigy Ag
Publication of NO742255L publication Critical patent/NO742255L/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D211/00—Heterocyclic compounds containing hydrogenated pyridine rings, not condensed with other rings
    • C07D211/04—Heterocyclic compounds containing hydrogenated pyridine rings, not condensed with other rings with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D211/68—Heterocyclic compounds containing hydrogenated pyridine rings, not condensed with other rings with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member
    • C07D211/72—Heterocyclic compounds containing hydrogenated pyridine rings, not condensed with other rings with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom having one double bond between ring members or between a ring member and a non-ring member with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms, with at the most one bond to halogen, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D211/74—Oxygen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D211/00—Heterocyclic compounds containing hydrogenated pyridine rings, not condensed with other rings
    • C07D211/02—Preparation by ring-closure or hydrogenation

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Hydrogenated Pyridines (AREA)
  • Low-Molecular Organic Synthesis Reactions Using Catalysts (AREA)
  • Catalysts (AREA)

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av
2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin.
Fremstillingen av 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin
er kjent. Den består i at man omsetter 2,2,4,4,6-pentametyl-2,3,4,5-tetrahydropyrimidin med en Lewissyre, fortrinnsvis sinkklorid eller kalsiumklorid i nærvær av vann. Dette som utgangsmaterial anvendbare pyrimidinderivat er fremstillbart fra aceton og ammoniakk, dets isolering fra reaksjonsmediet samt eventuell rensning krever imidlertid komplisert arbeide.
Det er også allerede forsøkt'å forene begge reaksjons-trinn, dvs. å realisere fremstillingen av 2 ,2,6,6-tetrametyl-4-okso-piperidin direkte fra aceton, uten isolering av pentametyltetrahydro-pyrimidinet. Tilsvarende forsøk medførte hittil ingen tilfredsstil-lende utbytter, det oppsto reaksjonsblandinger hvis adskillelse er
vanskelig og taprik.
Det er nå overraskende funnet at man under overholdelse av bestemte fremgangsmåtebetingelser direkte fra aceton kan frem-stille 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin i gode utbytter og renhet. Fremgangsmåten består av to fremgangsmåtetrinn som er gjennomførbart umiddelbart etter hverandre således at den fremfor alt egner seg for storteknisk fremstilling av tetrametylpiperidon. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat man a) omsetter aceton med ammoniakk i nærvær av 0,2 til 12 mol% s referert til anvendt aceton, av en sur katalysator ved 5 til 60°C og b) fullstendiggjør reaksjonen med eller uten tilsetning av ytterligere aceton ved ytterligere oppvarmning, idet den samlede mengde av det i reaksjonen anvendte aceton står i et molart forhold til anvendt mengde ammoniakk fra lik eller større enn 1,6:1.
I første trinn av fremgangsmåten lar man fortrinnsvis minst 0,15 mol ammoniakk reagere- méd aceton, men av praktiske grunner er det mere hensiktsmessig å mette reaksjonsblandingen med ammoniakk, derfor foretrekkes et ammoniakkoverskudd.
Som katalysator kan det enten anvendes en Lewissyre,
som f.eks. aluminiumklorid, tinntetraklorid eller fortrinnsvis bortrifluorid resp. et bortrifluoridaddukt; eller man anvender en protonsyre eller et salt av en protonsyre med ammoniakk eller en nitrogenholdig organisk base, spesielt en primær, sekundær.eller tertiær nitrogenbase.
Eksempler for slike protonsyrer resp. for syrekomponent-ene i salter anvendt som syrekatalysatorer er spesielt mineralsyrer som saltsyre, bromhydrogensyre, jodhydrogensyre, salpetersyre, svovelsyre og fosforsyre, samt sulfonsyrer, som alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer, f.eks. metansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre eller naftalinsulfonsyre, fosfonsyrer eller fosfinsyrer, som alifatiske eller aromatiske, f.eks. metyl-, benzyl- eller fenylfosfon-syre, eller dimetyl-, dietyl- eller fenylfosfinsyre og karboksylsyrer som enbasiske, tobasiske eller trebasiske alifatiske eller aromatiske karboksylsyrer, f.eks. mettede eller umettede enbasiske alifatiske karboksylsyrer med 1-18 C-atomer, som maursyre, eddiksyre, kloreddik-syre, dikloreddiksyre, trikloreddiksyre, propionsyre, smørsyre, lau-rinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, akrylsyre, metakrylsyre og kanelsyre, mettede og umettede tobasiske alifatiske karboksylsyrer som oksalsyre, malonsyre, ravsyre, adipinsyre, sebacinsyre, vinsyre, eplesyre, fumarsyre og maleinsyre, trebasiske alifatiske karboksyl syrer som sitronsyre, enbasiske aromatiske karboksylsyrer som eventuelt substituerte benzosyrer og naftosyrer og tobasiske aromatiske karboksylsyrer som ftalsyre og tereftalsyre. Foretrukket er enbasiske og tobasiske, alifatiske eller aromatiske karboksylsyrer og enbasiske aromatiske sulfonsyrer, som eddiksyre, ravsyre, maleinsyre, benzosyre, o-jodbenzosyre , m-metylbenzosyre , p-tert.-butylbenzo-syre, p-toluensulfonsyre og kanelsyre. Som organiske baser er det egnet: alifatiske, alicykliske og aromatiske, primære, sekundære og tertiære aminer, mettede og umettede nitrogenbaser, urinstoff, tiourinstoff og basiske ioneutvekslerharpikser. Således er alifatiske, primære aminer f.eks. metylamin, etylamin, n-butylamin, oktyl-amin, dodecylamin og heksametylen-diamin, alifatiske sekundære aminer f.eks. dimetylamin, dietylamin, di-n-propylamin og di-iso-butylamin, alifatiske tertiære aminer f.eks. trietylamin, alicykliske primære aminer f.eks. cykloheksylamin, aromatiske primære aminer f.eks. anilin, toluidin, naftylamin og benzidin, aromatiske sekundære aminer f.eks. N-metylanilin og difenylamin, aromatiske tertiære aminer f.eks. N,N-dietylanilin, mettede og umettede nitrogenbaser f.eks. heterocykliske baser, f.eks. pyrrolidin, piperidin, N-metyl-2-pyrrolidon, pyrazolidin, piperazin, pyridin, picolin, indolin, chinuclidin, morfolin, N-metylmorf olin, 1,4-diazabicyklo/-2 ,2 ,2_7-oktan og triacetonamin, urinstoff, tiourinstoff og sterke og svakt basiske ioneutvekslerharpikser. Foretrukket er også acetonin samt diacetonamin og triacetonamin. Eksempler for foretrukkede salter er: Cykloheksylamin-formiat, pyridinformiat, pyridin^p-toluensulfonat, di-n-butylaminacetat, di-n-butylamin-benzoat, morfolinsuccinat, morfolin-maleat, trietylamin-acetat, trietylamin-succinat, trietylamin-maleat, anilin-acetat, triacetonamin-p-toluensulfonat og acetonin-hydroklorid.
Spesielt foretrukket er ammoniumklorid eller bortrifluorid eller en blanding av begge forbindelser.
Disse katalysatorer anvendes i en mengde fra 0,2 til
12 moll, referert til det anvendte aceton, fortrinnsvis anvender man 2-5 moll.
Som ekstra co-katalysator kan man anvende: Kaliumjodid, natriumjodid, litiumbromid, litiumjodid, litiumrodanid, ammoniumrodanid, litiumcyanid, litiumnitrat, ammoniumsulfid, brom, jod eller et bromid, jodid, nitrat, metansulfonat, benzensulfonat eller p-toluensulfonat av ammoniakk, trietylamin, urinstoff eller tiourinstoff, eksempelvis i mengder fra 0,01 til 0,5 moll referert til aceton.
Reaksjonstemperaturen utgjør i første fremgangsmåtetrinn 5 til 60°C, fortrinnsvis 5 til 35, spesielt 5 til 25°C. Fordelaktig viser det seg i første fremgangsmåtetrinn med tilsetning av en mono-eller polyfunksjonell-alkohol. Eksempler på hertil egnede alkoholer er metanol, butanol, cykloheksanol, benzylalkohol, etylenglykol, dietylenglykol, propylenglykol, etylenglykolmonoetyleter eller 2-etyl-heksanol. Fortrinnsvis anvender man lavere monoalkoholer som metanol, etanol og isopropanol, hvorav metanol er spesielt foretrukket.
Reaksjonstiden av dette første fremgangsmåtetrinn som forløper ved lav temperatur er minst 1 fortrinnsvis 3 timer.
En fremgangsmåtevariant er følgende:
I tilslutning til dette første fremgangsmåteåvsnitt tilsetter man til reaksjonsmediet en ytterligere mengde aceton og/ eller diacetonalkohol eller mesityloksyd eller foron eller diacetonamin eller triacetondiamin.og øker temperaturen fortrinnsvis til 40 til 65°C. I vanlig tilfelle tilsetter man herved aceton, nemlig en mengde på minst 0,5, spesielt 1 deler, fortrinnsvis 2-4 deler pr. del av den til å begynne med anvendte acetonmengde. Likeledes som aceton lar det seg anvendende ovenfor anførte acetonderivater, fortrinnsvis diacetonalkohol eller dets blanding med aceton. Videre kan det være av fordel, i dette annet fremgangsmåtetrinn til reaksjonsmediet å sette ytterligere katalysator. Dette kan foregå sammen med tilsetningen av aceton resp. acetonderivater eller også noe senere. Som katalysatorer egner det seg herved de samme stoffer som i første fremgangsmåtetrinn, spesielt egnet er bortrifluorid, ammoniumklorid, konsentrert svovelsyre eller klorhydrogen.
Reaksjonstiden som er nødvendig for annet fremgangsmåtetrinn som forløper ved forhøyet temperatur, utgjør ca. 3 til 20 timer.
Fordelaktig er også følgende fremgangsmåteføring for trinn b): 8-20 timer ved 50~55°C eller i første rekke 2-7 timer ved 50-55°C og deretter ytterlitere 2-6 timer ved tilbakeløpstemperatur, spesielt ved ca. 56-60°C.
Ved begge fremgangsmåtetrinn kan det arbeides under trykk, f.eks. ved 1-30, spesielt 1-10, fremfor alt 1-3 atmosfærers overtrykk. I dette tilfellet er det mulig med temperaturer over 60°C.
Isoleringen av tetrametylpiperidonet kan foregår på i og for seg kjent måte, f.eks. ved tilsetning av vann og adskillelse som hydrat eller ved tilsetning av syre, som saltsyre, svovelsyre eller oksalsyre og adskillelse som salt eller ved tilsetning av et overr skudd av lut, spesielt konsentrert lut som vandig natronlut eller kalilut og adskillelse som organisk sjikt eller spesielt ved destillering, eventuelt etter nøytralisering av katalysatoren ved tilsetning av base, som natriumhydroksyd, kalmumhydroksyd eller natriumkarbonat.
Acetonet som anvendes i første trinn av fremgangsmåten kan inneholde i et visst omfang vann og/eller kondensasjonsprodukter av aceton, som diacetonalkohol, mesityloksyd, foron, diacetonamin og/eller triacetondiamin. En slik tilsetning kan virke gunstig på utbyttet. Et foretrukket kondensasjonsprodukt av aceton er mesityloksyd og spesielt diacetonalkohol. Derved er det mulig, at ved destillativ opparbeidelse ved slutten av annet trinn dannet destillat å anvende.;som råstoff i første trinn, hvilket har til følge en høy acetonomsetning. Øker reaksjonsmediets vanninnhold, f.eks. ved en slik recyklering for meget, så lønner det seg å fjerne en del av vannet fra reaksjonsblandingen. Dette kan eksempelvis foregå ved at man ved slutten av første trinn til reaksjonsblandingen setter konsentrert alkali, f.eks. natronlut, og etter kort tids omrøring adskiller det vandige sjikt.
Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det også anvendes organisk oppløsningsmiddel. Organisk oppløsningsmiddel som er spesielt egnet for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er f.eks. hydrokarboner som aromater, f.eks. benzen, toluen og xylen samt alifatér som heksan, heptan og cykloheksan, samt klorhydrokarboner som metylenklorid, trikloretan, karbontetraklorid, kloroform, etylen-klorid og klorbenzen samt etere, som tetrahydrofuran, dioksan og dietyléter samt nitriler som acetonitril samt aprotiske polare opp-løsningsmidler som sulfolan, acetonitril, nitrometan, dimetylformamid, dimetylacetamid, tetrametylurinstoff, heksametylfosforsyreamid og dimetylsulfoksyd samt spesielt foretrukkede alkoholer som mono- eller polyfunksjonelle, usubstituerte eller substituerte alifatiske alkoholer, f.eks. lavere alkanoler som metanol, etanol, propanol, isopropanol og tert.-butanol, samt cykloheksanol, benzylalkohol, etylenglykol-monometyleter, glykol og propan-1,3-diol, fremfor alt en C-^-C^-alkohol, som metanol, som diacetonalkohol, foron, diacetonamin, triacetondiamin og mesityloksyd. Likeledes egnet er også blandinger av overnevnte oppløsningsmidler.
Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av noen eksempler: Ytterligere fordelaktige utformninger av fremgangsmåten •ifølge oppfinnelsen fremgår av på"tentkfaverie.
Eksempel 1.
En suspensjon, bestående av 11 g ammoniumklorid og en blanding av 340 g aceton og 64 g metanol mettes i løpet av 12 timer ved 13 til 17°C med ammoniakkgass. Deretter fortynnes den resulterende farveløse olje med 350 g aceton og holdes 15 til 20 timer under omrøring ved 50-55°C Derpå fjerner man overskytende oppløs-ningsmiddel ved fordamping i vakuum og blander'det rødlige residuet med 36 g vann. Den ved 0 til 5°C startende krystallisering avsluttes ved 2 timers omrøring. Man får 286 g 2,2,6',6-tetrametyl-4-okso-piperidinhydrat av smeltepunkt 55-60°C i form av svakt gule farvede krystaller.
Man får produktet som oksalatsalt av spaltningspunkt l80°C, når man nøytraliserer reaksjonsblandingen med oksalsyre. Eksempel 2.
Det gåes frem som angitt i eksempel 1, med den forskjell at det i annet trinn tilsettes sammen med tilsetningen av aceton 1,3 g bortrifluorid, oppløst i eter.. Isoleringen av 2,2,6,6-tetra-metyl-4-oksopiperidin foregår som angitt i eksempel 1.
Eksempel 3»
Det arbeides som angitt i eksempel 1, med den forskjell at det istedenfor ammoniumklorid anvendes 1,3 g brotrifluorid, oppløst i eter. I annet fremgangsmåtetrinn tilsettes deretter 11 g ammoniumklorid sammen med acetonet til reaksjonsblandingen.
Eksempel 4- 7.
En suspensjon, bestående av 11 g ammoniumklorid, 340 g aceton og 64 g metanol mettes i løpet av 4 timer ved 13 til 17°C med ammoniakkgass. Deretter fortynnes den resulterende farveløse olje med 900 g aceton og holdes 15 til 20 timer under omrøring ved 50-55°C.
■Etter de første 6 timer dryppes det til oppløsningen i løpet av 1-2 timer 70 g 97l-ig svovelsyre. Ved slutten av reaksjonstiden innstilles reaksjonsblandingens pH-verdi med 97%-ig svovelsyre i løpet av 1-2 timer til verdien 4,5 til 5. Den dannede suspensjon av hydro-sulfatet av 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin filtreres ved 5-10°C og ettervaskes med aceton. Man får 655 g hydrosulfatsalt, som tilsvarer 381 g 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin.
Gåes det frem som angitt ovenfor, men i annet trinn anvendes den i tabell 1 angitte mengde av aceton og svovelsyre, så
får man de i tabellens tredje kolonne angitte utbytter.
Eksempel 8.
En suspensjon, bestående av 11 g ammoniumklorid, 340 g aceton og 64 g metanol mettes i løpet av 4 timer ved 13 til 17°C med ammoniakkgass. Deretter fortynnes den resulterende farveløse olje med 900 g aceton og holdes 15 til 20 timer under omrøring ved 50-55°C. Etter de første 6 timer innstilles oppløsningens pH ved innføring av ca. 23 g klorhydrogengass til 8,5-8,6. Ved slutten av reaksjonstiden innstilles reaksjonsblandingens pH-verdi med klorhydrogen i løpet av 1-2 timer til verdien 5 til 6. Den dannede suspensjon av hydroklorid av 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin filtreres ved 0-5°C og ettervaskes med aceton. Man får 400 g hydrokloridsalt, som tilsvarer 293 g 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin.
Fra moderluten isoleres etter avdestillering av.HgO og metanol og fortynning av destillasjonsresiduet med aceton ytterligere 95 g hydroklorid, som tilsvarer 70 g 2,2,6,6-tetrametyl-4-okso-piperidin.
Eksempel 9 .
I en blanding bestående av 126 g aceton, 22,5 g metanol
og 4,7 g ammoniumklorid innføres 40 g ammoniakkgass i løpet av ca.
4 timer ved 13-15°C. Reaksjonsblandingen omrøres deretter i 30 min-utter ved samme temperatur. Deretter tilsetter man 220 g diacetonalkohol og 110 g aceton til reaksjonsblandingen, oppvarmer det hele i løpet av 1 time ved 55°C og holder det 12 timer ved denne temperatur. Opparbeidelse av blandingen ved fraksjonert destillering gir 125 g 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin. Eksempel 10.
En suspensjon, bestående av 11 g ammoniumklorid, 340 g aceton og 64 g metanol mettes i løpet av 4 timer ved 13 til* 17°C med ammoniakkgass. Deretter fortynnes den resulterende farveløse olje med 900 g aceton og holdes 15 til 20 timer under omrøring ved 50-55°C.
Den dannede reaksjonsblanding inneholder i henhold til gasskromatogram 378 g 2,2,6,6-tetrametyl-4-oksopiperidin (triacetonamin)
som isoleres ved destillering.
Eksempel 11.
En suspensjon av 11 g ammoniumklorid, 340 g aceton og
4 g 20%- ig vandig oppløsning av ammoniumsulfid mettes i løpet av 4 timer ved 13 til 17°C med ammoniakkgass. Deretter går man frem som angitt i eksempel 10.
Reaksjonsblandingen inneholder ved slutten 450 g triacetonamin .
Eksempel 12.
En suspensjon av 11 g ammoniumklorid, 340 g aceton og
1 g kaliumjodid mettes i løpet av 4 timer, med ammoniakkgass. Deretter går man frem som angitt i eksempel 10. Reaksjonsblandingen inneholder 400 g triacetonamin.
Eksempel 13.
Det gåes frem som i eksempel 10, imidlertid anvendes istedenfor 64 g metanol 64 g dioksan.
Reaksjonsblandingen inneholder 314 g triacetonamin. Eksempel 14.
Det gåes frem på samme måte som i eksempel 10, imidlertid blir det istedenfor 64 g metanol anvendt 64 g etanol.
Reaksjonsblandingen inneholder 363 g triacetonamin. Eksempel 15.
Det gåes frem som i eksempel 10, imidlertid blir det istedenfor 64 g metanol anvendt 64 g isopropanol.
Reaksjonsblandingen inneholder 350 g triacetonamin. Eksempel 16.
Det samme resultat som i eksempel 15 fåes når metanolen erstattes med 64 g dimetylformamid.
Eksempel 17.
Det gåes frem som i eksempel 10, imidlertid uten metanoltilsetning.
Reaksjonsblandingen innholder 336 g triacetonamin. Eksempel 18.
En suspensjon, bestående av 11 g ammoniumklorid, 340 g aceton og 64 g metanol mettes i løpet av 4 timer ved 13 til 17°C med ' ammoniakkgass.
Deretter fortynnes den resulterende farveløse olje med 1360 g aceton og holdes 15-20 timer under omrøring ved 50-55°C.
Den dannede reaksjonsblanding inneholder 420 g triacetonamin .
Eksempel 19.
Det gåes frem som i eksempel 10, imidlertid omrøres
etter fortynning med 900 g aceton først 6 timer ved 50-55°C og derpå
3 timer under sterkt tilbakeløp (ved 56-60°C).
Den dannede reaksjonsblanding inneholder 337 g triacetonamin .
Eksempel 20.
Det gåes frem som i eksempel 10, imidlertid blir det istedenfor 11 g ammoniumklorid anvendt 5,5 g resp. 38 g ammoniumklorid:

Claims (53)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av 2,2,6,6-tetramety1-4-oksopiperidin, karakterisert ved at man
a) omsetter aceton med ammoniakk i nærvær av 0,2 - 12 moll, referert til anvendt aceton av en sur katalysator ved 5 - 60°C,og b) fullstendiggjør reaksjonen med eller uten tilsetning av ytterligere aceton ved ytterligere oppvarmning, idet den samlede mengde av det i reaksjonen anvendte aceton til anvendt mengde ammoniakk står i et molart forhold på likt eller større enn 1,6 : 1.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at acetonet i fremgangsmåtetrinn a) delvis erstattes med diacetonalkohol og/eller mesityloksyd.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at acetonet i fremgangsmåtetrinn b) erstattes helt eller delvis med diacetonalkohol, mesityloksyd, foron, diacetonamin eller triacetondiamin .
4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakteri sre:.' rtt ved at acetonet delvis erstattes med mesityloksyd.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at acetonet helt eller delvis erstattes med diacetonalkohol.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den samlede mengde av den i reaksjonen avendte aceton til-anvendt mengde ammoniakk står i et molart forhold på 2 - 6 : 1.
7- Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn a) anvender aceton og ammoniakk i et molart forhold på 0,8 - 1,1 : 1 og anvender det resterende aceton i fremgangsmåtetrinn b).
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som sur katalysator anvender saltet av en protonsyre med ammoniakk eller en nitrogenholdig organisk base.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som protonsyre anvender en mineralsyre eller en organisk syre.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert v^ e d at man som organisk syre anvender en sulfonsyre eller en karboksylsyre.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som salt anvender ammoniumsaltet av en mineralsyre.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som ammoniumsalt anvender ammoniumsaltet av en organisk syre.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som salt anvender et mineralsurt salt av en nitrogenholdig organisk base.
14 . Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som salt anvender et salt av en. nitrogenholdig organisk base med en organisk syre.
15- Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som nitrogenholdig organisk base anvender triacetonamin, trietylamin, heks ame tylendi amin, 1, 4-diazabicyklo/_~2,2 ,27-ok tan, urinstoff eller tiourinstoff.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man anvender et salt av klor-, brom- eller jodhydrogensyre, av salpetersyre, en organisk sulfonsyre, cyaneddiksyre eller av en halogeneddiksyre.
17- Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man anvender et ammoniumsalt av klorhydrogensyre, bromhydrogensyre, jodhydrogensyre, salpetersyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, metansulfonsyre, diklor- eller cyaneddiksyre.
18. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man anvender et salt av klorhydrogensyre, bromhydrogensyre, jodhydrogensyre, salpetersyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, metansulfonsyre, dikloreddiksyre eller cyaneddiksyre med triacetonamin, trietylamin, heksametylendiamin, 1, 4-diazabicyklo/_~2,2j27oktan, urinstoff eller tiourinstoff.
19. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man som salt anvender ammoniumklorid, ammoniumbromid, ammoniumjodid, ammoniumformiat, ammoniumtosylat, urinstoffnitrat, urinstofftosylat, heksametylendiamin-dihydroklorid eller triacetonamin-hydroklorid.
20. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man anvender heksametylendiamin-dihydroklorid.
21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man' s.om.JSur:'katalysator anvender en syre.
22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at man som syre anvender en Lewissyre.
23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at.man anvender bortrifluorid.
24. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at man som syre anvender en protonsyre.
25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at man som protonsyre anvender en mineralsyre eller en organisk syre.
26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at man som organisk syre anvender sulfonsyre eller en karboksylsyre.
27. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at man som protonsyre anvender klorhydrogensyre, maursyre, eddiksyre, malonsyre, ravsyre, maleinsyre, benzosyre, kanelsyre, benzensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre.
28. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i tillegg til den sure katalysator tilsetter 0,01 til 0,5 moll, referert til i fremgangsmåtetrinn a) anvendt aceton av en fra denne forskjellig kokatalysator.
29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at man som kokatalysator tilsetter kaliumjodid, natriumjodid, litiumbromid, litiumjodid, litiumrodanid, ammoniumrodanid, litiumcyanid, litiumnitrat, ammoniumsulfid, brom, jod eller et bromid, jodid, nitrat, raetansulfonat, benzensulfonat eller p-toluensulfonat av ammoniakk, trietylamin, urinstoff eller tiourinstoff.
30.> ; Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn a) arbeider ved en temperatur på 5 - 35°C.
31. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn a) arbeider ved en temperatur på 5 - 25°C.
32. Fremgangsmåte r ifølge krav 1, karakterisert ved at man gjennomfører reaksjonen i nærvær av en mono- eller polyfunksjonell alkohol eller blandinger av slike alkoholer.
33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at man som alkohol anvender en lavere monoalkohol.
34. Fremgangsmåte ifølge krav 33, karakterisert ved at man anvender metanol, etanol, etylenglykolmonometyleter eller blandinger av disse oppløsningsmidler.
35» Fremgangsmåte ifølge krav 33, karakterisert ved at man som alkohol anvender metanol.
36. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man pr. mol aceton minst anvender 0,15 mol ammoniakk.
37. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at man a) lar aceton reagere med 0,15 mol ammoniakk pr. mol aceton-utgangsmaterial i metanol eller etanol i nærvær av 0,2 til 7 moll, referert til aceton som utgangsmaterial, 1. av et ammoniumsalt av en syre med en pK-verdi under 5,0 eller 2. av tilsvarende syre elene eller 3. bortrifluorid eller 4. bortrifluorid i blanding med ammoniumsalt ifølge 1. resp. med syre ifølge 2. ved temperaturer mellom 5 og 25°C i minst 3 timer og deretter b) tilsetter minst halvparten av det i fremgangsmåtetrinn a) anvendte aceton og lar reaksjonen forløpe ved temperaturer mellom 40 og 65°C i minst 3 timer.
38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn a) som katalysator anvender ammoniumklorid eller brotrifluorid eller en blanding av begge.
39. Fremgangsmåte ifølge krav 38, karakterisert ved at man a) metter aceton med ammoniakkgass og foretar reaksjonen i metanol i nærvær av 2-5 moll, referert til anvendt aceton, ammoniumklorid ved temperaturer mellom 10 og 17°C i 3 til 5 timer. b) fortsetter reaksjonen ved temperaturer mellom 50 og 55°C i 8 til 20 timer.
40 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man i trinn a) som sur katalysator anvender en Lewis- eller protonsyre og arbeider ved 5_35°C og i trinn b) fullstendiggjør reaksjonen ved tilsetning av ytterligere aceton og/eller diacetonalkohol, mesityloksyd, foron, diacetonamin eller triacetondiamin ved økning av temperaturen.
41. Fremgangsmåte ifølge krav 40, karakterisert ved at i fremgangsmåtetrinn b) tilsettes en ekstra mengde av en Lewissyre eller en protonsyre.
42. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at det i fremgangsmåtetrinn b) tilsettes en ekstra mengde av en Lewissyre eller en protonsyre.
43. Fremgangsmåte ifølge krav 42, karakterisert ved at det i fremgangsmåtetrinn b) tilsettes bortrifluorid eller ammoniumklorid.
44. Fremgangsmåte ifølge krav 42, karakterisert ved at det i fremgangsmåtetrinn b) tilsettes konsentrert svovelsyre.
45. Fremgangsmåte ifølge krav 42, karakterisert ved at det i fremgangsmåtetrinn b) tilsettes klorhydrogen.
46. Fremgangsmåte ifølge krav 40, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn b) minst tilsetter 0,5 deler aceton og/eller diacetonalkohol eller mesityloksyd pr. del av den i trinn a) anvendte aceton.
47. Fremgangsmåte ifølge krav 46, karakterisert v e d at man i fremgangsmåtetrinn b) tilsetter 2-4 deler aceton og/eller diacetonalkohol eller mesityloksyd pr. del av den i trinn a) anvendte aceton.
48. Fremgangsmåte ifølge krav 47, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn b) tilsetter 2-4 ganger mengden av denJi fremgangsmåtetrinn a) anvendte aceton.
49. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn b) i tillegg tilsetter minst den dobbelte mengde av den i fremgangsmåtetrinn a) anvendte aceton og 0,05 til 1 mol beregnet på den i fremgangsmåtetrinn a) anvendte aceton av 97%- ig svovelsyre og lar reaksjonen forløpe mellom temperaturer på 40 og 65°C i 8 til 20 timer.
50. Fremgangsmåte ifølge krav 49, karakterisert ved at man istedenfor svovelsyre i fremgangsmåtetrinn b) tilsetter saltsyre.
51. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakterisert ved at man i fremgangsmåtetrinn b) tilsetter 2-4 ganger mengden av den i fremgangsmåtetrinn a) anvendte aceton og 5 - 12 moll, referert til den i trinn a) anvendte aceton av konsentrert svovelsyre eller av klorhydrogen og lar reaksjonen forløpe 8-20 timer ved 40 til 65°C.
52. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det anvendte aceton inneholder vann og/eller lavere monoalkoholer.
53. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man gjennomfører reaksjonen ved over 5°C og under trykk.
NO742255A 1973-06-25 1974-06-20 NO742255L (no)

Applications Claiming Priority (5)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH924173A CH574412A5 (en) 1973-06-25 1973-06-25 2,2,6,6-Tetra-methyl-4-oxo-piperidine prepn. - from acetone and ammonia with acid catalyst in two stages with addn. of further acetone in second stage
CH1425773 1973-10-05
CH543974 1974-04-19
CH559974 1974-04-24
CH701874A CH582147A5 (en) 1974-05-22 1974-05-22 2,2,6,6-Tetra-methyl-4-oxo-piperidine prepn. - from acetone and ammonia with acid catalyst in two stages with addn. of further acetone in second stage

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO742255L true NO742255L (no) 1975-01-20

Family

ID=27509238

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO742255A NO742255L (no) 1973-06-25 1974-06-20

Country Status (19)

Country Link
JP (1) JPS5929589B2 (no)
AR (1) AR202653A1 (no)
AT (1) AT338262B (no)
BG (1) BG27080A3 (no)
CA (1) CA1027950A (no)
DD (1) DD112443A5 (no)
DE (1) DE2429937A1 (no)
DK (1) DK139678B (no)
FI (1) FI190574A7 (no)
FR (1) FR2234291B1 (no)
GB (1) GB1461703A (no)
HU (1) HU176761B (no)
IE (1) IE39523B1 (no)
IL (1) IL45095A (no)
IT (1) IT1021057B (no)
LU (1) LU70387A1 (no)
NL (1) NL190846C (no)
NO (1) NO742255L (no)
SE (1) SE403478B (no)

Families Citing this family (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE2807172A1 (de) * 1978-02-20 1979-08-23 Huels Chemische Werke Ag Verfahren zur herstellung von 2,2,6,6-tetramethylpiperidon-(4)
IT1094039B (it) * 1978-03-31 1985-07-26 Chimosa Chimica Organica Spa Processo per la preparazione di 2,2,6,6-tetrametil-4-piperidone
US4275211A (en) * 1978-11-17 1981-06-23 Ciba-Geigy Corporation Process for preparing 2,2,6,6-tetraalkyl-4-oxopiperidines
DE2916471A1 (de) * 1979-04-24 1980-11-06 Hoechst Ag Verfahren zur herstellung von 2,2, 6,6-tetramethylpiperidon-4
DE3013403A1 (de) * 1980-04-05 1981-10-08 Hoechst Ag, 6000 Frankfurt Verfahren zur herstellung von 2,2,6,6-tetramethylpiperdon-4
DE3119514A1 (de) * 1981-05-15 1983-02-24 Empresa Cubana Exportadora e Importadora de Productos Médicos Medicuba, La Habana Triacetonaminhydrochlorid, verfahren zu seiner herstellung und arzneimittel
JPH0739389B2 (ja) * 1986-03-03 1995-05-01 吉富製薬株式会社 ２，２，６，６−テトラメチル−４−オキソピペリジンの製造方法
DE19634157A1 (de) * 1996-08-23 1998-02-26 Basf Ag Verfahren zur Herstellung von 2,2,6,6-Tetramethylpiperidin-4-on
DE102012215903A1 (de) 2012-09-07 2014-03-13 Evonik Industries Ag Verfahren zur Behandlung eines Abwasserstroms, der bei der Aufarbeitung eines Triacetonamin-haltigen Reaktionsgemisches entsteht
DE102012215900A1 (de) 2012-09-07 2014-05-15 Evonik Industries Ag Verfahren zur Herstellung und Aufarbeitung eines Triacetonamin-haltigen Reaktionsgemisches
EP3663284B1 (de) 2018-12-07 2021-02-03 Evonik Operations GmbH Verbessertes verfahren zur herstellung von triacetonamin
EP3750876A1 (de) 2019-06-13 2020-12-16 Evonik Operations GmbH Verfahren zur herstellung von triacetonamin, 2,2,4,6-tetramethylpiperidin und/oder den salzen des 2,2,4,6-tetramethylpiperidins
US11731940B2 (en) 2020-05-07 2023-08-22 Evonik Operations Gmbh Process for preparing triacetonamine
EP4279484A1 (de) 2022-05-17 2023-11-22 Sabo GmbH Verbessertes verfahren zur herstellung von triacetonamin

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3513170A (en) * 1966-07-23 1970-05-19 Sankyo Co Preparation of 2,2,6,6-tetramethyl-4-oxopiperidine

Also Published As

Publication number Publication date
NL190846C (nl) 1994-09-16
NL7408409A (no) 1974-12-30
CA1027950A (en) 1978-03-14
AR202653A1 (es) 1975-06-30
IT1021057B (it) 1978-01-30
DK330874A (no) 1975-02-17
IE39523B1 (en) 1978-10-25
DE2429937A1 (de) 1975-01-16
GB1461703A (en) 1977-01-19
DK139678C (no) 1979-09-10
SE403478B (sv) 1978-08-21
HU176761B (en) 1981-05-28
IE39523L (en) 1974-12-25
AU7043274A (en) 1976-01-08
BG27080A3 (bg) 1979-08-15
JPS5036473A (no) 1975-04-05
DD112443A5 (de) 1975-04-12
NL190846B (nl) 1994-04-18
LU70387A1 (no) 1976-04-13
JPS5929589B2 (ja) 1984-07-21
SE7408172L (no) 1974-12-27
ATA517774A (de) 1976-12-15
AT338262B (de) 1977-08-10
FR2234291B1 (no) 1980-01-25
IL45095A0 (en) 1974-09-10
DK139678B (da) 1979-03-26
DE2429937C2 (no) 1988-01-28
FI190574A7 (no) 1974-12-26
FR2234291A1 (no) 1975-01-17
IL45095A (en) 1977-05-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO742255L (no)
EP0274379B1 (en) Process for preparing pyridine-2,3-dicarboxylic acid compounds
NO742256L (no)
NO135751B (no)
US3959295A (en) Process for the preparation of 2,2,6,6-tetramethyl-4-oxopiperidine
US3963730A (en) Process for preparing triacetonamine
US3959298A (en) Process for preparing triacetonamine
US2639285A (en) Production of thiazolylamines
JPS5830308B2 (ja) トリアセトンアミンノ カイリヨウセイホウ
Faith et al. Tetrahydrothiophene 1, 1-dioxide derivatives
NO742960L (no)
US3450709A (en) Process for the preparation of ring-substituted 2-aminoimidazoles
US3378592A (en) Process for the production of 3, 4-dihydroxybenzyloxyaminehydrobromide
DE2924712A1 (de) Verfahren zur herstellung von n-alkylbenzothiazolonderivaten
US2086691A (en) Process for producing amino compounds of the quinoline series
US3459801A (en) Process for the manufacture of mono-halogeno-n-alkyl-acetoacetamides
EP0041170B1 (de) 3-Nitro-pivaloyl-acetanilide, Verfahren zu ihrer Herstellung und ihre Verwendung
PL93316B1 (no)
SU670217A3 (ru) Способ получени 2,2,6,6-тетраметил4-оксопиперидина
SU721001A3 (ru) Способ получени 2,2,6,6-тетраметил- 4-оксопиперидина
JPS5843392B2 (ja) トリアセトンアミンノ セイゾウホウ
SU843742A3 (ru) Способ получени триацетонамина
DE1119290B (de) Verfahren zur Herstellung von Benzol-disulfonamiden
JPS595166A (ja) イミダゾ−ル誘導体
JPS62129267A (ja) ２，２，６，６−テトラメチル−４−オキソピペリジンの製造方法