NO792955L

NO792955L - Substituerte tiosemikarbazider, deres fremstilling og bruk som plantevekstregulerende midler

Info

Publication number: NO792955L
Application number: NO792955A
Authority: NO
Inventors: James Leroy Ahle; Jerry Lynn Rutter
Original assignee: Gulf Oil Corp
Priority date: 1978-09-14
Filing date: 1979-09-12
Publication date: 1980-03-17
Also published as: PL218244A1; IS2508A7; EP0009324B1; RO78609A; ES484143A1; MA18579A1; LU81682A1; IT1123136B; JPS5551057A; DK338179A; ZW16379A1; EP0009324A1; AT371973B; ZA794495B; MW2579A1; AU5027679A; AR224370A1; CA1127167A; FR2436139A1; PT70094A

Description

Substituerte tiosemikarbasider, deres fremstilling og deres

bruk som plantevekstregulerende midler.

Foreliggende oppfinnelse angår en klasse av nye l-benzoyl-3-tiosemikarbasider som er brukbar som plantevekstregulerende midler. Oppfinnelsen er også rettet mot fremgangsmåter og formuleringer for regulering av plantevekst og mot fremgangsmåter for fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

US patent nr. 4.026.903 beskriver den antimikrobielle virkning av forskjellige substituerte tiosemikarbasider som har en. 5-nitroimidazolgruppe.

Ifølge oppfinnelsen frembringes det en klasse nye l-benzoyl-3-tiosemikarbasider med formel I:

der R er eller

R<1>er -OH, NR'R", Cx-C4alkyl

eller hydrogen;. Q er hydrogen, C^-C^alkyl eller C^- C^ cykloalkyl; hver av R' og R" uavhengig er hydrogen, C. -C, _. alkyl, C^-C-y alkoksyalkyl eller alkoksyalkoksyalky 1, C2~ C6CY^°~alkyl, fenyl, C^- C^ alkyl der fenylgruppen eventuelt er substituert med halogen eller C-^-C^alkoksy; eller R' og R" sammen med nitrogenatornet hvortil det er bundet danner en heterocyklisk ring inneholdende fra 5 til 7 ringatomer; hver

2

R uavhengig er halogen, C^-C^alkyl, C-^-C^ alkoksy, nitro eller trifluormety1; m er 0, 1 eller 2; R3 er hydrogen, C^-C^alkyl, C3-C4alkenyl som ikke inneholder a,3 umettethet, C^-C^hydroksyalkyl, fenyl eller benzyl; R4 er hydrogen eller C^-C^ alkyl; Ar er naftyl, antranyl, fenantryl eller en gruppe med en av de følgende formler:

der hver R<5>uavhengig er C^- C^ alkyl, halogen, nitro, C^-C^alkoksy eller C^-C^ alkyltio, forutsatt at begge ortostillin-. ger ikke er substituert med alkyl; R^ er C2.-C4karbalkoksy, fenoksy, benzyloksy, fenyl, amino, C-^-C^alkylamino eller di-(C-^-C^)-alkylamino; n er 0, 1, 2 eller 3; q er 0 eller 1;

summen av n pluss q ikke overskrider 3; og p er 0 eller 1;

eller et agrikulturelt akseptabelt salt eller en ester derav.

Blant de foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er de der R er -C-8h, m er er 0, R3 er hydrogen eller C,-C.

alkyl, R 4 er hydrogen og Ar er fenyl eller benzyl, hvorav begge kan være substituert som vist i fig. 1.

En ytterligere foretrukket klasse forbindelser er den der Ar er fenyl eller fenyl som er monosubstituert med fluor, klor, brom, metyl, benzyloksy, metoksy eller trifluormetyl.

Den mest foretrukne R<3->substituent er metyl.

En annen foretrukket klasse forbindelser med formel I

er den der R er

3 4 m er 0, R er hydrogen eller metyl, R er hydrogen, Ar er

kulturelt akseptabelt salt eller en ester derav.

Ytterligere en foretrukket klasse forbindelser er de som har formel:

13

der R er hydrogen eller C^-C^alkyl; eller et agrikulturelt akseptabelt salt eller en C-^-C^alkylester derav..

Ytterligere en foretrukket klasse forbindelser er de som har formelen:

der R<7>er -0H. eller -NR1 ' ' R' 1 ' ' ; R' ' 1 og R1 ' 1 1 er hydrogen eller 8 9 metyl; R er hydrogen, metyl, nitro, klor eller fluor; R er hydrogen, C-^-C^alkyl, C^- C^ alkenyl som ikke inneholder a, 3 umettethet eller benzyl; Ar<1>er naftyl,'antranyl eller fenantryl, eller benzyl som kan ha en metyl-, metoksy-, brom-, klor-, fluor- og trifluormetylsubstituent, eller fenyl som kan ha 1-3 metyl-, 'metoksy-, brom-, klor-, fluor- og trifluormety1-substituenter forutsatt at begge ortostillinger i fenyl ikke er substituert med metyl; og R"^ er hydrogen eller C]_~C3 alkyl;

eller en C^-C2q alkyl-, C]_-C]_q halogenalky 1- eller C2-C]_o alkoksyalkylester eller et natrium-, kalium-, litium-, eller ammonium- eller et annet agrikulturelt akseptabelt salt derav.

Ytterligere en klasse foretrukne forbindelser er de der R er CH2OH, R<3>er hydrogen eller C^- C^ alkyl, m er 0, R<4>er hydrogen og Ar er naftyl eller en gruppe med en av de føl-gende formler:

Med uttrykket "agrikulturelt akseptable salter og

estere" er ment salter og estere av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som kan benyttes ved plantevekstregulering på samme måte som utgangsforbindelsene for å oppnå de samme virkninger. Slike salter og estere påvirker ikke ugunstig virkningen av forbindelsene og heller ikke har de noen vesentlig ugunstig virkning på plantene hvortil de føres i den hensikt å oppnå

en fordelaktig virkning.

Blant slike agrikulturelt akseptable estere er de som fremstilles fra primære og sekundære alkanoler slik som de som inneholder fra 1 til 20 karbonatomer, halogenalkanoler inneholdende fra 1 til ca. 10 karbonatomer, alkoksyalkanoler inneholdende fra 2 til 10 karbonatomer og arylalkanoler inneholdende fra 7 til 10 karbonatomer. Eksempler på akseptable alkanoler er metanol, etanol, isopropanol, neopentylalkohol, unde-kanol, heksadekanol og oktadekanol. Blant eksempler på halogenalkanoler skal nevnes kloretanol, 3-brompropanol og klor-, heksanol. Brukbare alkoksyalkanoler omfatter meto.ksyetanol, etoksyetanol, butoksyetanol og slike alkoksyalkoksyalkanoler som butoksyetoksyetanol og eto.ksyetoksyetanol. Egnede arylalkanoler omfatter benzylalkohol og fenetanol.

Salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen inkluderer metallsalter, ammoniumsalter, kvaternære ammoniumsalter og aminsalter.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved

å omsette en forbindelse med formel II:

med et ftalsyréderivat med formelen:

12 3 4

der R , R , R , R og m er som angitt ovenfor og. der X er en godt avspaltbar gruppe, fortrinnsvis et halogenatom slik som klor.

Det er sterkt foretrukket at den ovenfor angitte reak-sjon gjennomføres i et homogent system, dvs. i en unifasereak-sjon. Således benyttes det fortrinnsvis et organisk oppløs-ningsmiddel som er i stand til å oppløse begge reaktanter. Egnéde organiske oppløsningsmidler så som kan nevnes er polare organiske oppløsningsmidler slik som kloroform, etylendiklorid, isopropanol, dioksan, 1,2-dimetoksyetan og dimetylformamid pg metylendiklorid.

Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis uten drastisk oppvarming og temperaturer innen området -40 til +100°C er vanligvis egnet selv om anvendelse av temperaturer innen området fra romtemperatur til 50°C er foretrukket.

Mange av mellomproduktene med formel II er antatt å være nye.

Frie syrer med formel I (dvs. forbindelser der R er hydroksyl) kan omdannes til salter eller estere. For å bevirke saltdannelse kan syren nøytraliseres med en hvilken som helst egnet base ved bruk av konvensjonelle teknikker. F.eks. kan kaliumsaltet frembringes fra den frie syre ved omsetning med KOH i isopropanol. Generelt kan et hvilket som helst egnet inert oppløsningsmiddel som er i stand til å oppløse minst en av reaktantene i vesentlig grad benyttes. Foretrukne temperaturer for nøytraliseringen ligger innen området fra -40 til 100°C og helst fra romtemperatur til 50°C Så vel som metallsalter kan ammonium- og kvaternære ammoniumsalter dannes ved nøytraliseringen på samme måte som aminsalter slik som de som dannes med pyridin eller dietylamin. Saltene ifølge oppfinnelsen kan også dannes ved konvensjonelle dobbeldekomponerings-teknikker.

Forbindelsene med formel II hvori R 4 er hydrogen kan fremstilles ved omsetning av det tilsvarende isotiocyanat med formel V:

og det tilsvarende hydrasin med formel: F^N-NHR 3 ved en tempe-

råtur fra 0 til 50°C i et inert organisk oppløsningsmiddel slik som toluen i stand til å oppløse begge reaktanter i vesentlig grad. Denne prosedyre er beskrevet i "Acta. Chemica. Scandi-navica.", 22, (1), 1, 1968. Forbindelser med formel II hvoriR<4>ikke er hydrogen kan fremstilles ved å omsette det tilsvarende N-alky1-N-aryltiokarbamylklorid med formel VI:

3

med et hydrasin med formel: t^N-NHR .

Reaksjonen kan gjennomføres i inerte organiske oppløs-ningsmidler slik som dietyleter og ved en temperatur innen området Otil 50°C, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Forbindelser med formel VI kan fremstilles ved den generelle metode som er beskrevet i "Chemical Abstracts", 58, 4543, dvs. reaksjonen av det tilsvarende amin med formelen ArNHR 4 og tiofosgen i et eterisk oppløsningsmiddel under vann-frie betingelser ved en temperatur mellom 0°C og romtemperatur.

'Estere med formel I kan omdannes til andre estere ved metoder som er velkjente for fagfolk. F.eks. kan esterutbyt-tingsreaksjoner gjennomføres ved å oppløse esteren i et over-skudd av alkoholen med hvilken'man ønsker utbytting. En liten mengde base slik som tertiært butylamin kan benyttes for å fremme reaksjonen som fordelaktig gjennomføres ved temperaturer innen området -40 til 60°C og fortrinnsvis fra 0-50°C, aller helst.omkring romtemperatur.

Forbindelser med formel I hvori R<1>er NR'R' 1 kan frem-„ stilles ved å omsette den tilsvarende metylester, (R er COOMe), med det egnede amin med formel HNR'R<11>ved romtemperatur.

Metylesterne med formel I, dvs. R.er COOMe, kan også benyttes for å fremstille de tilsvarende hydroksymety1 (dvs. R er CH^OH) forbindelser. Således kan metylestrene reduseres til de tilsvarende hydroksymetylderivater ved behandling med kjemiske reduksjonsmidler slik som natriumborhydrid, NaBH^. Denne reduksjon gjennomføres fortrinnsvis ved en temperatur innen området 0 til 50°C og helst fra 5°C til romtemperatur. Egnede organiske oppløsningsmidler som kan nevnes er de alka-noliske oppløsningsmidler slik som etanol. Pa samme måte kan

forbindelser med formel I der R er CHQOH hvori Q er C^-C^

alkyl fremstilles ved reduksjon av de tilsvarende acylderi-

vater, R er -COR<1>der R1 er C^-C^ alkyl, ved bruk av kjemiske reduksjonsmidler slik som li.tiumaluminiumhydrid eller natriumborhydrid som nevnt ovenfor.

De følgende prepareringsveier vil tjene til å illu-

strere fremstillingen av mellomprodukter for bruk ved oppfinnelsen. Alle temperaturer i grader Celsius.

Prepareringsvei 1

Metylhydrogenf talat

300 ml metanol ble.tilsatt i en enkelt porsjon til

148 g eller 1,00 mol ftalsyre anhydrid og den resulterende suspensjon ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 36

timer og oppløsningen skjedde under oppvarmingen. Oppløsnings-midlet ble fjernet og produktet ble omkrystallisert fra en blanding av etylacetat og heksan og man oppnådde 114,6 g av tittelforbindelsen (litteratur: Beilstein, 9, 797,smp-. 82, 5-84°C).

Prepareringsvei 2

Metylftaloylklorid

110,0 g eller 0,611 mol metylhydrogenftalat og 77,4 g eller 0,650 mol tionylklorid ble blandet i 200 ml kloroform og holdt ved temperaturer under 30°. Etter omrøring i 2 timer ved romtemperatur ble systemet oppvarmet under tilbakeløp i 5 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet ved redusert trykk og råproduktet på 120,9 g ble benyttet uten ytterligere ren-

sing (litteratur: Beilstein, 9 797; ingen konstanter). Prepareringsvei 3,

2, 4- dimetyl- 4- feny1- 3- tiosemikarbasid

Til en oppløsning av 79,6 g eller 0,43 mol N-metyl-N-fenyltiokarbamylklorid i 250 ml tørr eter ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av 39,5 g eller 0,86 mol metylhydrasin i 100 ml tørr eter under omrøring ved under 10°. Reaksjonstempe-raturen ble tillatt å stige til romtemperatur og blandingen ble filtrert. Filtratet ble fordampet til et lite volum og fortynnet med ca. 300 ml heksan. Etter omrøring i noen timer ble heksansjiktet dekantert. Det heksanublandbare sjikt ble fordampet igjen for å fjerne organiske oppløsningsmidler og man oppnådde det oppnådde produkt i en mengde av 7 0,0 g som en tykk orange væske.

Preparat 4

4- mety1- 4- feny1- 3- tiosemikarbasid

Til en oppløsning av 7,7 g eller 0,24 mol vannfri hydrasin i 200 ml tørr eter ble det tilsatt 20,4 g eller 0,11 mol N-mety1-N-fenyltiokarbamylklorid under omrøring ved en temperatur under 5°C. Blandingen ble omrørt og tillatt oppvarming til romtemperatur.. Blandingen ble filtrert og resten suspendert igjen i ca. 100 ml vann og omrørt. Filtrering ga 8,8 g av det ønskede produkt som et hvitt pulver med smeltepunkt 121-122°C.

Preparat 5

1- amino- 3-( 2- naftyl)- tiourea

1,1 g eller 0,035 mol vannfri hydrasin ble oppløst i 150 ml dietyleter i en rundkolbe. 4,6 g eller 0,25 mol 2-naftyl isotiocyanat ble tilsatt dråpevis til blandingen mens temperaturen ble holdt under 30°C under tilsetningen. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natt ved romtemperatur. Reaktantene ble deretter avkjølt og tittelproduktet filtrert av. Produktet ble lufttørket og man oppnådde 4,5 g med et smeltepunkt på 174-176°C.

Preparat 6

2- benzy1- 4- feny1- 3- tiosemikarbasid

30 g eller 0,0245 mol benzylhydrasin ble oppløst i

200 ml isopropanol og avkjølt til 0-5°C. 33,1 g eller 0,0245 mol fenylisotiocyanat ble deretter tilsatt dråpevis i 50 ml petroleter. Tittelforbindelsen falt ut fra oppløsningen under denne fase av arbeidet. Etter tilsetting ble reaksjonsblandingen omrørt ved 4 0-4 5°C i 1 time. Tittelproduktet ble filtrert av som et hvitt fast stoff med smeltepunkt 121-123°C

i et utbytte av 43 g.

De følgende eksempler viser fremstillingen av forbindelser med formel I. Alle temperaturer er i grader Celsius. Eksempel 1

1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-metyl-4-feny1-3-tiosemikarbasid

En oppløsning av 4 5,3 g eller 0,25 mol 2-metyl-4-fenyl-3-tibsemikarbasid og 19,8 g eller 0,25 mol pyridin i 800 ml 1,2-dimetoksyetan ble omrørt ved romtemperatur mens 49,8 g eller 0,25 mol metylftaloylklorid i 100 ml 1,2-di- metoksy eta ri ble tilsatt dråpevis i løpet av 2 timer. Den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur. Ved slutten ay. dette tidsrom ble innholdet i kolbene helt i isvann. Faststoffet som dannet seg ble samlet og ut-gjorde 73,3 g tilsvarende 85%, smeltepunktet var 153,5-154°C Eksempel 2

1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-isopropyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid

0,25 mol 2-isopropy1-4-fenyl-3-tiosemikarbasid ved å omsette isopropylhydrasin med fenylisotiocyanat i henhold til den fremgangsmåte som er angitt i "Acta. Chem. Scand.", 22 (1), 1 (1968) og 0,25 mol pyridin ble oppløst i 125 ml dimetoksyr etan og anbrakt i en 300 ml trehalskolbe utstyrt med trakt og termometer.. Innholdet ble avkjølt til 10-15°C og 0,25 mol metylftaloylklorid i 25 ml dimetoksyetan ble tilsatt dråpevis.. Innholdet ble deretter omrørt over natten ved romtemperatur. Den følgende morgen ble innholdet helt i isvann og man oppnådde tittelproduktet som et fast stoff som ble skyllet med heksan og etylacetat. Det var ikke nødvendig med ytterligere rensing. Smeltepunktet var 14 5-147°'C og utbyttet 15,4 g. Eksempel 3

1-( 2- karbometoksybenzoyl)- 4- fenyl- 3- tiosemikarbasid Tittelforbindelsen ble fremstilt som i eksempel 2.

Det resulterende faststoff ble skylt med heksan og etylacetat og krevet ingen ytterligere rensing. Smeltepunktet var 140-142°C og utbyttet 87%.

Eksempel 4

1-(2-karboksybenzoyl)-2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid

0,2 mol 2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid ble oppløst i ca. 75 ml dimetylformamid'og brakt i en trehalsrundkolbe utstyrt med magnetisk røreverk, kondensator, en ytterligere pulvertrakt og termometer. 0,2 mol ftalsyre anhydrid ble tilsatt i andeler ved 20°C. Innholdet ble omrørt over natt ved romtemperatur og deretter helt.i isvann den følgende morgen. Det resulterende faste, tittelprodukt ble omkrystallisert fra en blanding av heksan og etanol og hadde et smeltepunkt på 155-156°C. Utbyttet var 70%.

Eksempel 5

1-( 2- karboksybenzoy1)- 4- fenyl- 3- tiosemikarbasid Den samme apparatur og den samme prosedyre som i eksempel 4 ble benyttet. Etter åt all ftalsyre anhydrid ble tilsatt, ble innholdet oppvarmet til 8 0°C i ca. 3 timer. Innholdet ble deretter avkjølt og helt i isvann, noe som ga tittelforbindelsen som fast stoff. Dette ble skyllet med en blanding av heksan og etanol og produktet hadde et smeltepunkt på 149-151°C og ble oppnådd i et utbytte på 66%.

Eksempel 6

1-(2-karboksybenzoy1)-2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid, natriumsalt

Den frie syre fra eksempel 4 ble suspendert i metanol og brakt i en 300 ml rundkolbe utstyrt med magnetisk røreverk og kondensator. Natriummetoksyd ble suspendert i metanolen og tilsatt til reaksjonskolben. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min. i løpet av hvilken tid alle faststoffer gikk i oppløsning. Innholdet ble deretter fordampet og man oppnådde tittelproduktet i en mengde på 7,6 g og med et smeltepunkt på 195-197°C under dekomponering.

Eksempel 7

1-(2-karboksybenzoy1)-2-metyl-4-feny1-3-tiosemikarbasid, ammoniumsalt

Den frie syre ifølge eksempel 4 ble suspendert i 100 ml etanol og brakt i en 300 ml rundkolbe utstyrt med magnetisk røreverk og kondensator. 20 ml dimetoksyetan ble tilsatt for å bringe forbindelsen i oppløsning. Etter at mesteparten av faststoffene var gått i oppløsning, ble NH^OH tilsatt. Det var„ ingen vesentlig varmeutvikling. Oppløsningsmidlene ble fordampet. Det resulterende faststoff,"tittelforbindelsen, ble kokt under tilbakeløp med en blanding av heksan og etanol og ble deretter oppnådd ved filtrering i en mengde på 4,3 g og med et smeltepunkt på 165-166°C.

Eksempel 8

1-(2-(karboisopropoksybenzoyl)-2-metyl-4-feny1-3-tiosemikarbasid

Til en oppløsning av 5,0 g e-ler 0,014 mol 1-(2-karbo-metoksybenzoyl) -2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid i 75 ml iso-propylalkohol ble det tilsatt 1,0 g eller 0,014 mol tertbutyl- amin og deretter ble oppløsningen omrørt ved romtemperatur i 16-18 timer. Mesteparten av isopropylalkoholen ble fjernet under et redusert trykk, vann ble tilsatt og det resulterende bunnfall ble samlet. Tittelforbindelsen som således ble fremstilt hadde et smeltepunkt på 115-117°C.

Eksempel 9

2- benzyl-l-(2-karboksybenzoy1)-4-fenyl-3-tiosemikarbasid

3,7 g eller 0,25 mol ftalsyreanhydrid og 6,43 g eller 0,25 mol 2-benzyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid ble oppløst i 100 ml dimetylformamid og oppvarmet til 9 0°C i 3 timer. Oppløs-ningen ble avkjølt og deretter helt i isvann under omrøring. Tittelproduktet ble filtrert av som et fast stoff. Omkrystal-lisering ga et stoff med et smeltepunkt på 140-142°C,

■ Eksempel 10

1-(2-karboksybenzoyl)-2-metyl-4-feny1-3-tiosemikarbasid, kaliumsalt

60 g eller 0,182 mol 1-(2-karboksybenzoyl)-2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid ble oppløst eller oppslemmet i 400 ml

etanol. Kaliumhydroksyd i en mengde av 10,2 g ble oppløst i 200 ml etanol og tilsatt til den sure etanolblanding. Etanol ble fordampet inntil det falt ut et krystallinsk produkt i en mengde av 51 g og med et smeltepunkt på 18 2-18 3°C.

Eksempel 11

1-(2-dimetylaminokarbonylbenzoy1)-2-metyl-4-feny1-3-tiosemikarbasid

5 g eller 0,148 mol 1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-mety1-4-fenyl-3-tiosemikarbasid ble suspendert i vandig dimetylamin.„ pH-verdien for suspensjonen ble justert til ca. 3. Det ble dannet et klebrig bunnfall som ble fast etter tilsetning av dietyleter. Dette faststoff, tittelproduktet, hådde et smeltepunkt på 140-143°C og ble oppnådd i en mengde av 3,7 g. Eksempel 12

1-(2-hydroksymetylbenzoy1)-2-mety1-4-(3-fluorfenyl)-3- tiosemikarbasid

7,2 g 1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-metyl-4-(3-fluor-fenyl)-3-tiosemikarbasid ble oppløst i 100 ml etanol. Oppløs-ningen ble avkjølt til under 10°C og 1,1 g natriumborhydrid ble tilsatt. Blandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur

i 60 timer. Vann ble deretter tilsatt og man oppnådde et amorft bunnfall. Fortynnet saltsyre ble deretter tilsatt til filtratet for å bringe pH-verdien til 7 og ytterligere bunnfall ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble deretter surgjort og man oppnådde tittelproduktet som et fast stoff med smeltepunkt 136-137°C i en mengde av 3,4 g.

Ved bruk av de foregående prosedyrer ble det fremstilt en lang rekke andre forbindelser med formel I. Disse forbindelser så vel som forbindelsene som ble fremstilt ved frem-gangsmåten i eksemplene 1-12 er angitt i den følgende tabell 1.

Uttrykket "plantevekstregulerende" og lignende uttrykk benyttes heri for å henvise til forandringer i den normale sekvensielle utvikling av en plante til agrikulturell modenhet.. Eksempler på slike forandringer omfatter forkortelse eller forlengelse av plantens internodium, en øket blomstring eller øket fruktbæring, en øket forgrening eller eventuelt en redu-

sert slik, inhibert knoppskyting, inhibert sukkervekst, frukt-fortynning, bladfjerning, uttørking, forsinket blomstring,

øket toleranse overfor kulde, tørke eller andre påkjenninger,

øket rotvekst osv.

Alle disse ting vil være- åpenbare for fagmannen.

Slik det vil fremgå av de foregående typer plante-., vekstregulering, er forbindelsen med formel I prinsippielt ment å forandre den videre vekst av ønskelige planter. På

grunn imidlertid av variasjonen blant planteartene har man bemerket visse herbiside virkninger. I mengder som gir ønske-

lig plantevekstregulering til noen arter viser forbindelser mec formel I en herbisid virkning på Digitaria sanguinalis.

Videre viser mange forbindelser ifølge oppfinnelsen samtidig

eller i sekvens på en gitt art et antall vekstregulerende virkninger hvorav ikke alle er ønskelige. Imidlertid er kri-

teriet på plantevekstregulering ikke letal virkning som er ønskelig sett totalt.

De foreliggende plantevekstregulerende midler kan

benyttes for et vidt område.plantearter. De regulerende mid-

ler er av spesiell verdi for.agrikulturelt viktige avlinger slik som korn, grønnsaker og tallrike vegetabilske og frukt-avlinger. Imidlertid kan de nærværende regulerende midler også benyttes på prydplanter, husplanter og andre planter

som dyrkes prinsippielt eller kun av dekorativ verdi.

Denne planteregulerende virkning på forbindelsene méd'- formel I vises ved påføring på planter og en hvilken som

helst av deres deler eller levende former og således kan på-

føring skje på blader, stengler, blomster, frukter, røtter,

frø og annet. Påføring kan også skje til jorden for å gi en planteregulerende virkning på frø som såes deri eller på

planter som allerede gror der.

Mengden forbindelse som benyttes er ikke kritisk

så lenge det oppnås en effektiv plantevekstregulerende mengde.

Påføringsmengder fra 0,3 g til 5 kg pr. 4 mål er vanligvis egnet, men vil selvfølgelig variere med den spesielle forbindelse med formel I som benyttes, planteart og dennes vekst-trinn, arten og graden av regulering som ønskes og andre fak-torer som vil være kjente for fagmannen.

Mindre mengder kan benyttes med mange av forbindelsene. F.eks. er 1-(2-karbometoksybenzoy1)-2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid fortrinnsvis benyttet på soyabønner i mengder på ca. 120 g/mål og mindre og gunstige vekstregulerende virkninger er observert helt ned til ca. 4 g/mål<p>g den optimale mengde i øyeblikket synes å være ca. 7,5 g/mål. På jordbær-marker synes påføring av 1-(2-karboksybenzoy1)-2-mety1-4-fenyl-3-tiosemikarbasid i en mengde av 0,75 g/mål å øke' bær-produksjonen med ca. 300 kg/mål. Behandling av en viss eple-type i vårperioden med en 1000 ppm formulering av 1-(2-karbo-metoksybenzoyl) -2-metyl-4-feny1-3-tiosemikarbasid i 50:50 kerosen:"crop oil" resulterte i en forsinket blomstring, mindre blomster og forstørrede blader. Når det gjelder påføring på frø, synes foreløbige prøver på Soja max-(soyabønner), Hordeum vulgare (bygg), Triticum aestivum (hvete), Oryza sativa (ris), Setaria italica (tysk hirse) og Brassica napus (raps) antyder påføringsmengder på ikke mer enn ca. 1 vekt-% av frøet.

Som vist nedenfor resulterte en enkelt påføring i ønskelige plantevekstregulering. Imidlertid kan flere påfø-ringer i løpet av vekstsesongen benyttes for å oppnå maksimal plantevekstregulering.

I en foretrukket utførelsesform anvendes forbindelser med formel T på Soja max. Når forbindelsen påføres på bladverket til Soja max, er forandringer til mer ønskelige former av plantevekst inkludert en økning i antallet blomster og frø observert og varer i minst 18 dager idet man bemerket en stimulering av øket belgsetting på minst 6 planteknoller. Den beste praksis er å benytte gjentatt påføring på bladverket hver 15-20 dager og starte ved den tidligste blomstring for å oppnå maksimal fordel ved denne metode. Hvis jordpå-føring (inkludert påføring på frø) er den valgte metode, er det observert varighet av vekstreguleringsvirkningen.i over 30 dager inkludert effektiv kontroll av visse ugress. Avhengig av arten av avling og lengden av vekstsesongen kan en enkelt påføring på jorden (eller frøet) ved plantetiden være til-strekkelig eller vil i det minste gi den største totale øko-nomiske fordel i forhold til utgiftene.

I en annen foretrukket utførelses form av oppfinnelsen benyttes forbindelser med formel I til tomatplanter for å øke fruktansetningen.

Resultatene som oppnås på grønnsaker og tomater indikerer at forbindelsene har en unik kombinasjon både av cytokinin- og auxin virkning. Mer Chlorophyll A er tilstede i de behandlede planter, noe som antydes ved en fargeforand-ring. Det inntrer mer fotosyntese slik dette antydes ved en økning i.de behandlede.planter, selv om plantene kan bli noe kortere. Stimuleringen både av bladvekst og fruktansats på samme tid er ekstraordinær. Selv om produktiviteten for Soja max heri beskrives uttrykt ved en øket "belgtelling",

er denne virkning et annet eksempel på øket "fruktansats". I dette uttrykk er ordet "frukt" benyttet i sin bredeste botaniske mening som det modnede ovarium eller ovarier av en frøbærende plante sammen med tilhørende deler.

Forbindelsen med formel I, spesielt de som foreligger som oljer, kan benyttes alene, imidlertid benyttes generelt forbindelsene i formuleringer omfattende en eller flere av forbindelsene og et jordbruksmessig akseptabelt tilset-ningsstoff. Dette kan være et hvilket som helst stoff som understøtter utnyttelsen av den plantevekstregulerende virkning for forbindelsen med formel I. F.eks. kan tilsetnings-stoffet være et oppløsningsmiddel, et inertstrekkmiddel, et overflateaktivt middel, et stoff for dispergering av et aktivt middel som en aerosol, eller lignende.

Egnede inefte fortynningsmidler inkluderer pulver-formig kritt, atapulgitleirer, kaolinleirer, montmorillonitt-leirer, diatomejord og silikater. Egnede overflateaktive stoffer omfatter sulfonerte ligniner, naftalensulfonater, alkylbenzensulfonater, addukter av alkylfenoler, fettsyrer, fettalkoholer og lignende med etylen og/eller propylenoksyd og lignende.

Fuktbare pulverformuleringer er en foretrukket for-muleringstype, spesielt fordi forbindelser med formel I som

foreligger som faststoffer. Fuktbare pulvere omfatter en grun-

dig finoppdelt blanding av forbindelsen med formel I, en inert bærer og et overflateaktivt middel. Den inerte bærer og det overflateaktive middel kan være en hvilken som helst av de ovenfor angitte. Fuktbare pulvere tilsettes karakteristisk til vann for å utgjøre den siste behandlingsformulering.

Emulgerbare konsentrasjoner utgjør også en egnet for-muleringstype for forbindelsene med formel I. Slike konsentrater omfatter en blanding av en forbindelse med. formel I,

et vannublandbart oppløsningsmiddel samt et emulgeringsmid-

del. Egnede oppløsningsmidler omfatter aromatiske og alifa-

tiske hydrokarboner og derivater derav, spesielt xylener, de forskjellige petroleumdestillater samt oljer fra naturlige produkter slik som maisoljer, soyabønneolje og bomullsolje. Emulgeringsmidlet kan være et hvilket som helst av de oven-

for eksemplifiserte overflateaktive midler. Et emulgerbart konsentrat er spesielt tilpasset til å tilsettes vann for å utgjøre en ferdig behandlingsformulering.

De forbindelser med formel I- som er relativt opplø-selige i vann kan også formuleres som vannoppløselige konsentrater, enten flytende eller faste. Slike formuleringer inneholder fortrinnsvis i tillegg til forbindelsen med formel I

et overflateaktivt middel av den type som er angitt ovenfor og som letter oppløsningen av den aktive bestanddel når den tilsettes til vann for å utgjøre den ferdige behandlingsopp-løsning.

Generelt er det ønskelig med formuleringer som inneholder fra ca. 0,1% til ca..95 vekt-% av forbindelsen med

formel I..Slike formuleringer inneholder typisk fra 0,1 til

ca. 7 5 vekt-% overflateaktivt middel. Som påpekt, tjener for-. muleringene karakteristisk som konsentrater som skal fortyn-

nes til den ferdige behandlingsformulering. I visse spesielle utførelsesformer som vil være åpenbare for fagmannen kan imidlertid de samme konsentrerte formuleringer benyttes direkte som behandlingsformuleringer. Oppmerksomheten skal rettes mot roterende forstøvere med lavvolum sprayinnretninger kjent som "Micron Herbi .Sprayer".

Sammensetningene som er ment til bruk i form av

vandige dispersjoner eller emulsjoner kan også omfatte et

fuktemiddel, d<y>s. et middel som forsinker"uttørkingen-av pre-paratet i kontakt med vegetasjonen der formuleringen er på-ført. Egnede slike fuktemidler omfatter glycerol, dietylen-glykol, oppløseliggjorte ligniner slik som kalsiumlignosul-fonat og lignende. Sammensetningen kan inneholde andre be-standdeler slik som f.eks. beskyttelseskolloider slik som

gelatin, lom, kasein, gummier og polyvinylalkohol; natrium-polyfosfat; celluloseetere, stabilisatorer og klebemidler, f.eks. ikke-flyktige oljer.

Slik det er påpekt ovenfor, viser forbindelsene med formel I noen ganger flere vekstregulerende virkninger hvorav ikke alle er ønskelige.F.eks. kan påføring av forbindely ser med formel I noen ganger resultere i en første negativ virkning, karakteristisk forkrøblet vekst, som planten vokser av seg og der plantene når de er modne har nådd en netto positiv vekstregulerende virkning. Det er videre bemerket at de første negative sidevirkninger kan minimaliseres ved samtidig anvendelse av en kilde for kaliumioner, karakteristisk et kaliumsalt slik som kaliumdihydrogenfos fat. Brukbarheten

av forbindelsene med formel I som plantevekstregulerende midler illustreres ved de følgende eksempler.

Eksempel 13

En vannoppløselig formulering av den aktive bestanddel i saltform ble fremstilt ved å kombinere 120 g 1-(2-kar-boksybenzoyl) -2-mety1-4-feny1-3-tiosemikarbasid, 400 ml vann og 173 g polyoksyetylen (5) soyaamin "Ethomeen S-15". Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 10 timer i løpet av hvilken det ble oppnådd en klar oppløsning. Under omrøring bleu200 g trimetylnonylpolyetylengl.ykoleter "Tergitol TMN-10" tilsatt. Ytterligere 107 ml vann ble tilsatt, noe som resulterte i en formulering med følgende sammensetning i vekt-%:

En prøve av denne formulering ble underkastet lagringsstids-studier og oppløsningen var stabil ved lagring ved 15-20°C.

Eksempel 14

Et vannoppløselig pulver ble fremstilt som følger:

60 g kaliumdihydrogenfosfat ble oppmalt i en blander av skjær-krafttypen og tørket over natten i en ovn ved 50°C. Kaliumdi-hydrogenfosfatet ble kombinert med 7 g av kaliumsaltet av l-(2-karboksybenzoyl)-2-metyl-4-feny1-3-tiosemikarbasid, 5 g natriumnaftalenformaldehydkondensat "Morwet D-425" og 28 g "Atwet W13", et kommersielt fremstilt produkt inneholdende 50% polyetoksylerte fettsyreestere innkapslet med en tilsvarende vekt av et vannoppløselig organisk stoff. Alle kompo- nenter ble godt blandet. Den vannoppløselige formulering inneholdt bestanddelene i følgende vekt-% andeler:

Eksempel 15

Ved egnede blandeprosedyrer ble en vannoppløselig

formulering med følgende vekt-% sammensetning fremstilt:

Formuleringen var en hvit pulverblanding. pH-verdien for en 1%-ig vandig oppløsning av blandingen var 5,93. Masse-tettheten for denne formulering var 22 pund/kubikkfot.

Eksempel 16

En fuktbar pulverformulering med øket innhold av

aktiv bestanddel ble fremstilt ved grundig blanding av 150 g 1-(2-karboksybenzoy1)-2-mety1-4-feny1-3-tiosemikarbasid, 30 g Georgia attapulgittleire, 10 g natriumdiisopropylnaftalensul-fonat "Morwet IP" og 10 g natriumnaftalenformaldehydkondensat "Morwet D-425". Blandingen ble oppmalt i en luftmølle. Den gjennomsnittlige partikkelstørrelse ble bestemt til ca. 5 ym. Den resulterende formulering hadde følgende sammensetning i vekt-%:

Eksempel 17

En egnet fuktbar pulverformulering ble oppnådd ved blanding og maling av 0,72 kg utfelt silisiumdioksyd "Hi-Sil 233", 0,80 kg trimetylnonylpolyetylenglykoleter "Tergitol TMN-10",

0,40 kg 1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid og 0,08 kg natriumnaftalenformaldehydkondensat "Morwet D-4 25" som dispergeringsmiddel. Den resulterende formulering hadde følgende sammensetning i vekt-%:

Den ovenfor angitte sammensetning hadde en masse-tetthet på 15,3 pund/kubikkfot, en gjennomsnittlig, partikkel-størrelse på 10,4 ym og en fuktetid på 49 sekunder.

Eksempel 18

En vanndispersjon av det foreliggende aktive middel ble fremstilt ved å blande 0,06 kg 1-(2-kårbometoksybenzoy1)-2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid, 0,12 kg sorbitanmonooleat-etoksylat "Tween 80" og 0,82 kg tetrahydrofurfurylalkohol. Fortynnet med vann for spraying ga denne formulering mikro-krystaller av den aktive bestanddel suspendert enhetlig av det overflateaktive middel.

Eksempel 19

Et emulgerbart konsentrat egnet for å oppnå plantevekstregulerende virkning for forbindelsene med formel I ble fremstilt ved å oppløse den aktive bestanddel og et fuktemiddel i en olje fra et naturprodukt eller i et aromatisk hyd-rokarbonoppløsningsmiddel. Et typisk emulgerbart konsentrat gitt i vekt-% er:

Eksempel 2 0

Et vannoppløselig pulver egnet for å gi plantevekstregulerende virkning for forbindelsene med formel I fremstilles ved å blande den aktive bestanddel i saltform med et fast anionisk overflateaktivt middel slik som "Naxonate KX"

(kaliumxylensulfonat) eller "Naxonate KT" (kaliumtoluensulfo-nat). Hvis videre fortynning er nødvendig, kan et forenlig

uorganisk salt inkluderes. Et illustrerende vannoppløselig pulver har følgende sammensetning i vekt-%:

Faste' ikke<i>oniske overf lateaktive midler slik som "Myrj 53" (polyoksyetylen (50) stearat) kan også benyttes.

Eksempel 21

Et annet vannoppløselig pulver fremstilles ved konvensjonelle prosedyrer og har følgende sammensetning i vekt-%:

Eksempel 22

En ytterligere emulgerbar konsentratformulering fremstilles med den aktive bestanddel i saltform ved å blande følgende reagenser i vekt-%:

Eksempel 23

Bruken av vekstregulerende forbindelser for å modifi-sere og å regulere planteveksten så vel som for å bekjempe uønsket vegetasjon kan lett demonstreres i liten målestokk i drivhusprøver i henhold til prosedyrer som beskrevet nedenfor.

Påføring før spiring

Engangsskåler med en dybde på ca. 6,5 cm ble fylt med jord og besprøytet med vandige sprøyteblandinger i en mengde av ca. 600 g aktivt kjemisk stoff pr. mål besprøytet areal og deretter ble det sådd.6 arter plantefrø og disse ble dekket med ca. 6,5 mm jord. Sprøyteblandingen ble fremstilt ved å oppløse den riktige mengde av vekstregulerende .. forbindelse i 15 ml aceton under tilsetning av 4 ml av en blanding av oppløsningsmiddel og emulgeringsmiddel bestående av 60 vekt-% kommersiell polyetoksylert vegetabilsk olje som emulgeringsmiddel (96 vekt-% aktiv bestanddel "Emulphor EL-719")og 20 vekt-% xylen og 20 vekt-% deodorisert kerosen, noe som brakte dettotale volum til 60 ml ved tilsetning av varmt vann. 21 dager etter såing og behandling ble plantene undersøkt og virkningene ble bedømt i henhold til følgende skala.

Grad av virkning

0 = ingen virkning

1 = litt virkning, forbigående

2 = moderat virkning

3 = sterk virkning

4 = maksimal virkning

I enkeltetilfeller kan mer enn en virkning bemerkes og angis med hensyn til en gruppe planter av en art.

Påføring etter spiring

Diverse arter av planter ble dyrket i pottingsjord i engangspolystyrenskåler og individuelle planter av en minia-tyrvariétet av Lycopersicum esculentum ble dyrket i 10 cm potter i drivhus. Vandige sprayformuleringer ble fremstilt og de. voksende planter ble besprøytet med et sprøytevolum på ca. 60 l/mål og en påføringsmengde på ca. 600 g/mål. Sprøyteblan-dinger ble fremstilt på den ovenfor beskrevne, måte. For sammenligningsformål ble planter også besprøytet med 60 l/mål med en sprøyteblanding som ikke inneholdt vekstregulerende middel. Virkningene ble igjen bedømt i henhold til den ovenfor angitte skala...

Observasjoner både fra før og etter spiring ble oppført og er tabulert i tabell 1 nedenfor.

Eksempel 2 4

Frø av Soja max ble plantet i 30 x 20 cm skåler av polystyrenskum med en- dybde på 7,5 cm og fylt med drivhuspottejord. Sprayblandinger inneholdende 1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-metyl-4-fenyl-3-tiosemikarbasid ble fremstilt slik som i. eksempel 23 og ble påført på de besådde skåler i mengder på

ca. 250 g, ca. 125 g og ca. 65 g/mål. Plantene som etterpå

kom ut av den behandlede jord hadde noen blader med 4 til 6 bladansatser i stedet for de vanlige trifoliatblader. Tilsva-

rende resultater ble oppnådd ved frøbehandling ved lav påfø-ringsmengde, f.eks. 0,625 vekt-% av frøet.

Eksempel 25.

Bruken av mange vekstregulerende forbindelser kan vises, ved behandling av soyabønner (Soja max) for å øke antallet frø-belger og ved å behandle tomatplanter (Lycopersicum escu-

lentum) for å øke fruktansatsen. Et illustrerende forsøk ble Soja max (Evans varieteten) og Lycopersicum esculentum (Tiny

Tim varieteten) dyrket i 10 cm potte (1 plante pr. potte)

fyllt med drivhuspottejord (2 deler god toppjord, 1% del opp-byggende sand, 1^ del torv, jødslet med 2,5 kg 12-12-6 jød-ningsmiddel og 2h kg fint oppdelt kalk pr. ca. lm . Vandige sprayformuleringer ble fremstilt og de pottede planter ble besprøytet med et sprøytevolum på 374 l/hektar og med påfø-ringsmengder på 1,12 kg, 280 g og 70 g/hektar. Sprayblandin-

gene ble fremstilt ved å oppløse den riktige mengde av vekstregulerende middel i 15 ml aceton under tilsetning av 2 ml av en blanding av oppløsningsmiddel og emulgeringsmiddel bestående av 60 vekt-% av en kommersiell polyetoksylert vegetabilsk oljeemulgator (96 vekt-% aktiv bestanddel."Emulphor El-719"), 20 vekt-% xylen og 20 vekt-% deodorisert kerosen for deretter

å bringe det totale volum opp til 80 ml ved tilsetning av en 0,156 vekt-%ig vandig oppløsning av flytende ikkeionisk dispergeringsmiddel, 90 vekt-% aktiv trimetylnonylpolyetylenglykoleter "Tergitol TMN-10". To replikater. ble besprøytet i alle påføringsmengder. For sammenlignings formål ble planter også besprøytet med ca. 10 l/mål med vann. Antallet, frøbelger og frukt som prosentandel av aritmetisk middel av antallet ikke-behandlede planter ble notert omtrent 3 uker etter sprøytebe-handlingen og resultatene er tabellert nedenfor. Graden av

Graden av andre vekstregulerende virkninger som ble bemerket på plantene ble bedømt i henhold til en skala 0 til 10 der 0 = ingen annen virkning og 10 = maksimal virkning, og er også oppført i den følgende tabell:

Eksempel 26

Flere arter planter ble. dyrket i pottejord i 10 cm potter i drivhus. Vandige sprayformuleringer inneholdende 1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-mety1-4-fenyl-3-tiosemikarbasid ble fremstilt og de pottede planter ble besprøytet med et sprøytevolum på 374 l/ha og med påføringsmengder på 1120 g, 280 g, 70 g hhv. 17,5 g pr. hektar. Sprøyteblandingene ble fremstilt ved å oppløse den egnede mengde 1-(2-karbometoksy-benzoyl)-2-mety1-4-fenyl-3-tiosemikarbasid i 15 ml aceton under tilsetning av 2 ml av en blanding av oppløsningsmiddel

og emulgator bestående av 60 vekt-% kommersiell polyetoksylert vegetabilsk oljeemulgeringsmiddel, nemlig 96 vekt-% aktiv bestanddel "Emulphor EL-719", 20 vekt-% xylen og 20 vekt-% deodorisert kerosen for deretter å bringe det totale volum til 80 ml ved tilsetning av 0,156 vekt-% vandig opp-løsning av et flytende ikkeionisk dispergeringsmiddel,

90 vekt-% aktiv trimetylnonylpolyetylenglykoleter "Tergitol TMN-10". To replikater ble besprøytet ved alle.påførings-mengder. For sammenligningsformål ble planter også besprøy-

tet med 374 l/ha med tilsvarende blanding opløsningsmiddel-overflateaktivt middel dispergert i vann.. De følgende vekstregulerende virkninger ble observert og bedømt:

Epinasti

Bladfall

Forkortet vekst

Formende virkninger på ny vekst

Summen av alle virkninger ble bedømt etter en skala

0 = ingen virkning til 10 ?= maksimal virkning. Resultatene er oppsummert i den følgende tabell.

Eksempel 27

Frø av Williams varieteten av Soja max ble plantet i et felt i Missouri den 15. mai. Forbindelsen 1-(2-karbometoksy-benzoyl) -2-mety1-4-feny1-3-tiosemikarbasid ble påført i 5 forskjellige mengder, nemlig 1120, 280, 70, 17,5 og 4,375 g pr. hektar ved 4 forskjellige tidspunkter, nemlig 7. juli, 18. juli, 27. juli og 8. august. Hver påføringsmengde ble replikert 4 ganger i 4 forskjellige jordgjødningsprogrammer. Den 15. juli var det alvorlig haglskade på punkter i et flekket, ikke enhetlig mønster som gjorde det umulig å bedømme sluttresulta-tene kvantitativt. Det ble observert den 18. juli at de skadede områder hadde noen av de beste planter inneholdende de. fleste frøbelger også fått de mest alvorlige skader. En in-speksjon av plantene i de mindre skadede områder den 8. august antydet at påføringen av 280 g pr. hektar av vekstregulerende middel den 18. juli hadde øket størrelsen og antallet frøbelger, spesielt i den øvre tredjedel av plantene. Tellinger

viste i gjennomsnitt 109 frøbelger på de behandlede planter

mot 8 6 på de ikke behandlede. På sprøytetidspunktet var plantene 73,5 til 81 cm høye, i blomst og med 8-10 små belger på hver plante. Den 7. september ble det Observert at både på behandlede og ikke behandlede områder viste vesentlig gjen-vinning fra haglskadene. Selv om mange stengler var bøyet eller brukket, opptrådte ny vekst og det var ansetning til flere frøbelger. Behandlede planter, spesielt de som var behandlet med 280, 70 og 17,5 g pr. hektar, var fremdeles grønne og

hadde mange godt fylte belger helt til toppen av planten. Ikke-behandlede planter hadde begynt å skifte farge, noe som anty- . det at veksten av bønnene hadde gitt etter og at modningstrin-net var påbegynt.

I et tilsvarende prøveprogram av Williams varieteten

av Soja max i Kansas og som var plantet den 30. mai og behandlet med den samme forbindelse den 28. juli i mengder på 70 og 280 g/ha ble det observert en vesentlig økning av belganset-ningene i august. 5. september var plantene modne og hadde sluttet å blomstre og å ansette belger. Det ble foretatt en telling av belger og frø på de beste av tre ikke behandlede planter valgt vilkårlig og på tilfeldig valgte individuelt behandlede planter. Resultatene var som følger:

I et annet prøveprosjekt i Kansas ca. 220 km syd for det beskrevne ovenfor, ble frø av Soja max av York varieteten plantet i borede rekker 36 cm fra hverandre den 10. juli etter innhøsting av hvete i området. Plantene ble besprøytet med

1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-mety1-4-fenyl-3-tiosemikarbasid i mengder på 70, 140 og 280 g/ha den 24. august. På tidspunk-tet for sprøytingen var plantene 53 cm høye bg var i knopp-skytings- og blomstringsstadiet. Den 7. september ble plantene undersøkt og ble funnet å være fremdeles grønne og så å si fulle av knopper og blomster. Det ble foretatt tellinger på' grupper av 5 tilfeldig valgte planter fra hver behandling av antallet belgansetninger på plantene.

Resultatene var som følger.:.

Eksempel 28

Blant forbindelser det henvises til i foregående tabeller ble interesante og brukbare vekstregulerende virkninger også observert på andre arter. F.eks. observerte man i visse tilfeller på havren Avena sativa og i enkelte tilfeller også på hveten Triticum aestivum rotskudd med resulterende økning i antallet frøhoder ved de forbindelser som er angitt nedenfor:

Claims

1. l-benzoyl-3-tiosemikarbasid med formelen I:

der R er

eller

R <1> er -0H, -NR1R1 ' , C^-C^ alkyl eller hydrogen; Q er hydrogen, C^-- C^. alkyl eller C^- C^ cykloalkyl; hver av R' og R' 1 uavhengig er hydrogen, C1~ C] _0 alkyl, C^-C-, alkoksyalkyl eller alkoksyalkoksyalkyl, C^-Cg cykloalkyl, fenyl C-^ -C^ alkyl der fenylgruppen eventuelt er substituert med halogen eller C^ -C^ alkoksy; eller R' og R <11> sammen med nitrogenatornet hvortil de er bundet utgjør en heterocyklisk ring inneholdende fra 5-7 ringatomer; hver R <2> uavhengig er halogen, C^ -C^ alkyl, C-^-C^ alkoksy, nitro eller trifluormety1; m er 0, 1 eller 2; R <3> er hydrogen, C^~ C^ alkyl, C^ -C4 alkenyl som ikke inneholder a,3 umettethet, C^-C4 hydroksyalkyl, fenyl eller benzyl; R4 er hydrogen eller C^- C^ alkyl; Ar er naftyl, antranyl, fenantryl eller en gruppe med en av de følgende formler:

hver R5 uavhengig er C^- C^ alkyl, halogen, nitro, C1~C4 alkoksy eller C,-C. alkyltio, forutsatt at begge ortostillinger ikke er substituert med alkyl; R er C-^-C^ karbalkoksy, ferioksy, benzyloksy, fenyl, amino, C^-C^ alkylamino eller di-CC^ -C^ )-alkylaminp; n er 0, 1, 2 eller 3; q er 0 eller 1; summen av n pluss q ikke overskrider 3; og p er 0 eller 1; eller et agrikulturelt akseptabelt salt eller en ester derav.

2. 1-benzoy1-3-tiosemikarbasid med formel I:

der R er

eller

R <1> er -OH, -NR'R'', C1 -C4 alkyl. eller hydrogen; Q er H eller C^-C^ rettkjedet alkyl; hver av R' og R' ' uavhengig er hydrogen eller ci~C]_o alkyl C3~ C7 alkoksyalkyl eller alkoksyalkoksyalkyl, C3~ cg cykloalkyl, fenyl C^-C2 alkyl der fenylgruppen eventuelt er monosubstituert med fluor eller metoksy, eller R' og R' <1> sammen med nitrogenatornet hvortil de er bundet danner en pyrolidino, piperidino eller morfolinoring; hver R 2 uavhengig er klor, fluor, brom, metyl, nitro eller trifluormetyl; m er 0, 1 eller 2; R 3 er hydrogen, C^ -C^ alkyl, C3~C4 alkenyl som ikke inneholder a,3 umettethet, 2-hydroksyetyl, fenyl eller benzyl; R <4> er hydrogen eller C^-C^ alkyl; Ar er naftyl, antranyl, fenantryl eller en gruppe med en av de 'følgende formler:

der hver R5 uavhengig er C^ -C4 alkyl, klor, brom, fluor, nitro, C-^ -C-j alkoksy eller C^-C^ alkyltio, forutsatt at begge ortostillinger ikke er substituert med alkyl; R^ er karbetoksy, fenoksy, benzyloksy, fenyl eller dimetylamino; n er 0, 1, 2 eller 3; q er 0 eller 1; summen av n pluss q ikke overstiger 3; og p er 0 eller 1; eller et agrikulturelt akseptabelt salt eller en ester derav.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at Ar er usubstituert fenyl.

4. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at R er -COOH eller en gruppe IA metallsalt eller C^ -C^ alkylester derav.

5. Forbindelse ifølge ét hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at R <3> er metyl.

6. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene' 1-5, karakterisert ved at R 4er hydrogen.

7. Et Gruppe IA salt eller en C^-C^ alkylester av en forbindelse med formel I i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-6.

8. l-benzoyl-3-tiosemikarbasid med formelen:

der R <13> er hydrogen eller C-^-C^ alkyl; eller et agrikulturelt akseptabelt salt eller en C-^ -C^ alkylester derav.

9. 1-benzoy1-3-tiosemikarbasid med formelen:

der R7 er -0H, eller -NR <1> ' 1 R'1 <1> 1 ; R1 1' og R' 1 1 <1> er hydrogen eller metyl; R <8> er hydrogen, metyl, nitro, klor eller fluor;

9 R er hydrogen, C^ -C4 alkyl, C^- C^ alkenyl inneholdende ingen a 8 umettethet eller benzyl;.Ar er naftyl, antranyl eller fenantryl, eller benzyl som kan ha en substituent blant metyl, metoksy, brom, klor, fluor og trifluormetyl eller fenyl som kan ha 1-3 substituenter blant metyl, metoksy, brom, klor, fluor og trifluormetyl forutsatt at begge ortostillinger i fenyldelen ikke er substituert med metyl; og R <10> er. hydrogen eller C^- C^ alkyl; eller en c1~ C2 q alkyl, C1.-C10 halogenalkyl eller C2 -C1 q alkoksyalkylester eller natrium-,. kalium-, litium-eller ammonium- eller andre kulturelt akseptable salter derav.

10. 1-(2-karbometoksybenzoyl)-2-mety1-4-feny1-3-tiosemikarbasid.

11. 1-(2-karboksybenzoyl)-2-mety1-4-fenyl-3-tiosemikarbasid.

12. 1-(2-karboksybenzoyl)-2-mety1-4-feny1-3-tiosemikarbasid, kaliumsalt.

13.A grikulturell formulering omfattende som aktiv bestanddel et l-benzoyl-3-tiosemikarbasid i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-12 eller et agrikulturelt akseptabelt salt eller en ester derav, i forbindelse med agrikulturelt akseptable tilsetninger.

14. Fremgangsmåte for regulering av veksten av planter omfattende påføring på planten av en vekstregulerende mengde av et l-benz <p> yl-3-tiosemikarbasid i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-12, eller et agrikulturelt akseptabelt salt eller en ester derav.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av et l-benzoyl-3-tiosemikarbasid i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-13, eller et agrikulturelt.akseptabelt salt eller en ester derav, karakterisert ved at den omfatter:(a) å omsette en forbindelse med formel II:

med et ftalsyrederivat med formelen:

12 3 4 Der R , R , R , R , m og Ar er som angitt i krav 1 og der X er en godt avspaltbar gruppe; (b) nøytralisering av en forbindelse med formel I der R er -COOH med en base for å oppnå det tilsvarende agrikulturelt godtagbare-salt; (c) å forestre en forbindelse med formel I der R er -COOH for å gi den tilsvarende agrikulturelt akseptable ester; eller (d) underkasting av en ester med formel I en ester-utbytting for å oppnå den ønskede agrikulturelt akseptable ester av en forbindelse med formel I hvori R er -COOH.

16. 1-benzoy1-3-tiosemikarbasid, karakterisert ved at det er fremstilt ved en fremgangsmåte ifølge krav 15.