NO840052L - Fremgangsmaate for fremstilling av en oppslemming av et pulverisert karbonholdig materiale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av oppslemminger av fast brensel i form av et pulverisert karbonholdig materiale.

Betegnelsen "fast brensel" som benyttet i sammenheng med foreliggende oppfinnelse omfatter forskjellige typer av karbonholdige materialer slik som bituminøst, antrasittisk, sub-bituminøst og lignittisk kull, trekull og faste raffineri-biprodukter slik som petroleumkoks, asfalten, osv.

Nåtidig varmeproduksjon er i stor utstrekning basert på forbrenning av flytende eller gassformige brensler, og eksisterende anlegg er derfor tilpasset til transport, lagring og forbrenning av brensel i disse fysikalske former. Overgang til stykkull ville innebære omfattende ombygning og nyinvesteringer og det er derfor naturlig at en stor interesse har blitt vist forskjellige prosesser for omdannelse av kull til flytende eller gassformige brensel-produkter. I tillegg til kjemisk omdannelse av kull til metanol eller hydrokarboner, har det også vært foreslått å fremstille en oppslemming av kullpulver i forskjellige væsker, slik som metanol, olje, blandinger av vann og olje, eller vann alene. Således kan et fast brensel slik som kull håndteres og transporteres som en væske, mens mengden av flytende brensel, slik som olje, som skal brukes ved anvendelsene til oppslemmingsbrenslene, reduseres eller elimineres.

I en rekke tilfeller gir en oppslemming av kull og vann de største praktiske og økonomiske fordeler. Det stilles mange krav til faste brenseloppslemminger, og det viktigste er at oppslemmingen har et høyt fast brenselinnhold samtidig som det utviser gunstige håndteringsegenskaper, dvs. lav tilsynelatende viskositet og homogenitet selv under lange lagringsperioder. Det har vært foreslått flere prosesser for fremstilling av oppslemmingsbrensler.

US patent 4.282.006 beskriver en fremstillingsprosess for en kull/vann-oppslemming hvor knust kull males i en kulemølle hvorved mindre deler malt kull ytterligere males i separate kulemøller for å tilfredsstille behovet for tilstrekkelige mengder av fine partikler i det pulveriserte kull-kompakt-materialet som skal benyttes i oppslemmingen. Fremgangsmåten

er ikke fullstendig kontinuerlig og er kjennetegnet ved at den første møllen gir partikler mindre enn eller av samme størrelse som de største partiklene i oppslemmingen. Således er den frembragte størrelsesfordeling sterkt avhengig av metoden for kullfrakturering i den primære møllen, hvilket leder til meget liten fleksibilitet ved fremstilling av ønsket størrelsesfordeling.

Occidental Research Corporation, i Irvine, California, har publisert en artikkel ("Formulation, Handling and Combustion Characteristics of Coal-Water Mixtures", Coal Technology 1982, 5th International Coal Utilization Exhibition and Conference, desember 7-9, 1982, Houston, Texas) hvor en prosess for oppslemmingsproduksjon beskrives. Den innbefatter et primært tørr-findelingstrinn som gir partikler i partikkelstørrelsesområdet for den sluttelige oppslemming og et sekundært finmalingstrinn hvori en fraksjon av primærmølle-produktet ytterligere males for tilveiebringelse av tilstrekkelige mengder av fine partikler. Findelingsmetoden er forbundet med den samme type ulemper som den som er beskrevet i US patent 4.282.006.

En ytterligere fremstillingsprosess for kull/vann-oppslemming er beskrevet av Atlantic Research Corporation, Alexandria, Virginia (Electric Power Research Institute Report CS-2287, mars 1982) hvorved .kulltilførselen oppdeles i to strømmer før maling. En strøm føres gjennom to møller, en tørr hammermølle fulgt av en våt kulemølle, uten noen mellomliggende klassifisering, og den andre strømmen males i en tørr burmølle i en lukket operasjon. De malte faste stoffene

fra begge strømmer kombineres i oppslemmingen. Dette arrangement gir også, i to parallelle strømmer partikler

i partikkelstørrelsesområdet for den sluttelige oppslemming og tillater ikke tilstrekkelig fleksibilitet ved oppnåelse av den ønskede partikkelstørrelsesfordeling i oppslemmingen.

Med hensyn til partikkelstørrelsesfordelingen i oppslemmingen, vandig eller ikke-vandig, er det et velkjent faktum at størrelsesfordelingen for et partikkelaggregat kan optima-liseres for å minimalisere viskositeten til en suspensjon av partikkelaggregatet ved enhver gitt faststoffkonsentrasjon. Teorien for dette er godt beskrevet av Farris (Trans. Soc. Rheology 12:2, sidene 281-301, 1968).

Som et eksempel gir arbeidet til Farris den ideelle størrelsesfordeling for en 75 vekt-% kull/vann-oppslemming med en partikkel-toppstørrelse på 200 um, ved å anta en fyllstofftetthet på 1,2, som følger:

Ved fremstilling av en oppslemming er formålet i alminnelig-het å oppnå en størrelsesfordeling som tillater en høy grad av pakking av faste partikler i et gitt enhetsvolum av oppslemmingen. Se-lv om den faktiske hensikt ikke er oppnåelse av en oppslemming med et meget høyt faststoffinnhold, er det fremdeles ønskelig å benytte faste partikler med en størrelsesfordeling som tillater høyt faststoffinnhold, fordi en slik oppslemming ved ethvert væskeinnhold i oppslemmingen viser mer gunstige reologiske egenskaper enn oppslemminger som innbefatter partikler med en dårligere størrelsesfordeling.

Arbeidet publisert av Farris viser at det ved enhver gitt maksimum partikkelstørrelse i oppslemmingens faststoffer,

er en størrelsesfordeling som tillater en høyere grad av faststoffinnhold enn noen annen fordeling. Generelt inne-holder den ideelle fordeling større mengder av fint og grovt materiale i fordelingen enn det som typisk produseres i et enkelt maletrinn. En åpen malekrets, dvs. en uten innvendig eller utvendig klassifiseringsoperasjon, gir i gjennomsnitt finere materiale enn en lukket maleoperasjon ved fremstilling av et produkt med identisk partikkel-topp-størrelse, men de gir begge fordelinger som er tilbøyelige til å konsentrere for meget produkt i det mellomliggende størrelsesområdet, dvs. for snevre fordelinger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det imidlertid tilveiebragt en fremgangsmåte for oppnåelse av den ønskede størrelses-fordeling ved en hvilken som helst gitt partikkel-toppstør-relse på kontinuerlig måte ved utførelse av følgende trinn: 1. Det karbonholdige utgangsmaterialet, som på forhånd har blitt redusert til en slik størrelse at det lett kan males, innføres i en primær mølle, hvor det med hensikt males til en størrelsesfordeling som er grovere enn den ønskede oppslemming-størrelsesfordeling; 2. Det malte produkt fra den primære møllen innføres deretter i en klassifiseringsanordning hvor en grov fraksjon fjernes. Skillepunktet velges fortrinnsvis slik at de groveste partiklene i den finere fraksjonen er av en størrelse som er fik eller grovere enn den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen i den sluttelige oppslemming,

men mindre eller lik den maksimale partikkelstørrelsen i den sluttelige oppslemmingen, fortrinnsvis omtrent lik den maksimale partikkelstørrelsen i den sluttelige

oppslemmingen;

3. Den grove fraksjonen innføres deretter i en etterfølgende mølle eller flere etterfølgende møller, hvor maleenergien pr. enhet tilført materiale kan varieres fra den i den primære møllen, og derved gi operatøren anledning til

å male denne fraksjon til akkurat den størrelse som er nødvendig for kombinasjonen av produkter fra hver etterfølgende mølle, eller finmateriale separert derfra, og finmaterialene separeres fra den primære møllen for tilnærming til den ideelle eller ønskede størrelsesfor-deling .

Disse trinn kan utføres i en rekke maletrinn, hvor hvert maletrinn består av minst en mølle og eventuelt en sorterer, unntatt det første maletrinnet hvor bruken av en sorterer er nødvendig. Det totale antall maletrinn er fortrinnsvis to. Som valg for det siste maletrinnet kan enten sortereren i et hvilket som helst forutgående.maletrinn anvendes, eller ingen sorterer i det hele tatt. Sortererne i hvert maletrinn etterfølgende det første velges fortrinnsvis slik at den separerte finfraksjon, som skal kombineres med finmaterialet fra det første maletrinnet for dannelse av oppslemmingens faststoffinnhold, har en størrelsesfor-deling slik at den maksimale partikkelstørrelsen er lik eller mindre enn den maksimale partikkelstørrelsen i oppslemmingen. Den maksimale partikkelstørrelsen for finmaterialet fra de etter hverandre følgende maletrinn som skal kombineres i oppslemmingen med finmaterialene separert i det første maletrinnet, har fortrinnsvis en maksimum partikkelstørrelse og en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som er lik eller mindre enn den maksimale og gjennomsnittlige partikkelstørrelse, respektivt, til finmaterialet separert i det første maletrinnet.

Det oppnås derved at nødvendigheten for tilstrekkelig grovt materiale i den sluttelige oppslemming blir i det vesent-lige tilveiebragt i det første maletrinnet, mens det grove materialet separert i det første maletrinnet vesentlig vil virke med de finere partikkelfraksjoner i de etterføl-gende maleoperasjoner. Dette gjør at operatøren oppnår den ønskede størrelsesfordeling i hvert tilfell på en kontinuerlig basis uten hensyn til tilbøyelighetene i hver separate maleoperasjon til å få ufordelaktige størrelses-fordelinger.

En ytterligere fordel kan vinnes ved å velge kapasitetene hos den etterfølgende mølle eller møller høyere enn det som ville være nødvendig under normale driftsbetingelser. Dette tillater da kompensasjon av eventuelle funksjons-msessige forstyrrelser som forårsaker at den primære mølle-operasjon gir grovere produkt enn det som er ment ved å

øke målearbeidet utført i de etter hverandre følgende male-operas joner hvorved størrelsesfordelingen for de kombinerte finstoffer kan holdes nærmest konstant, hvilket sikrer nærmest konstante egenskaper i oppslemmingen til enhver tid.

Et formål' med foreliggende oppfinnelse er således å tilveie-bringe en fremgangsmåte for fremstilling av en oppslemming av et pulverisert karbonholdig materiale som har en bestemt partikkelstørrelsesfordeling med en viss gjennomsittlig partikkelstørrelse og en viss maksimum partikkelstørrelse, hvor nevnte fremgangsmåte innbefatter en findelingsfase omfattende minst to maletrinn og kombinasjon av det malte materialet med en bærervæske for å gi oppslemmingen, kjennetegnet ved (a) at det karbonholdige materialet males i et første maletrinn ; (b) at det malte produkt fra trinn (a) oppdeles i grovt materiale som har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som i det minste er større enn den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen i den bestemte partikkelstørrelses-fordeling og i finmaterialet som har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som er mindre enn den for det grove

materialet;

(c) at det grove materialet fra trinn (b) males i minst

et ytterligere maletrinn for frembringelse av minst en ytterligere del finmateriale, hvis gjennomsnittlige partikkelstørrelse er mindre enn den gjennomsnittlige partikelstørrelsen for den sluttelige oppslemming;

og

(d) at det dannes en oppslemming av de kombinerte porsjo-ner av finmaterialet fra de forskjellige trinnene.

Dette samt andre formål og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil videre fremgå fra følgende beskrivelse sammen med en medfølgende tegning hvor fig. 1 og 2 illustrerer to utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som er ytterligere beskrevet i eksemplene 1 og 2, respektivt.

Den fleksibilitet som gis operatøren med hensyn til oppnåelse av ønskede størrelsesfordelinger ved regulering av omfanget av maling utført i hvert maletrinn og ved å velge skille-punktene i klassifiseringsoperasjonene, er av betydning ikke bare når det gjelder oppnåelse av gunstige pakkings-betingelser i den sluttelige oppslemming. I mange tilfeller må en rekke faktorer veies mot hverandre for å bestemme den beste fordeling. Hovedfaktorene som skal tas i betraktning er: Maksimum partikkelstørrelse i oppslemmingen. Denne bestemmes normalt ut fra den tilsiktede oppslemmings sluttanvendelse, dvs. en maksimum partikkelstørrelse for å sikre tilstrekkelig utbrenning i et spesielt forbrenningsanlegg.

Frigjøringsegenskaper til det spesielt benyttede karbonholdige materialet. I mange tilfeller er det ønskelig å fjerne uorganiske bestanddeler fra det karbonholdige utgangsmaterialet før fremstilling av oppslemmingen. Desto finere materialet males, desto mer uorganisk materiale frigjøres og således kan operatøren enten velge å senke toppstørrelsen eller redusere mengden av grovt materiale for å oppnå fordeler ved fjerning av urenheter i en separeringsprosess forut for fremstilling av oppslemmingen.

Malingsomkostninger. Desto finere oppslemmingens gjennomsnittlige partikkelstørrelse er, jo mer kostbar er maleprosessen.

Effektivt overflateareal hos det malte produkt.

Ofte innbefatter den sluttelige oppslemmingssammenset-ning kjemiske additiver for å fremme flytegenskaper og stabilitet hos oppslemmingen. Slike additiver inne-holder ofte overflateaktive komponenter og således bidrar et stort effektivt overflateareal til en økning i additivkonsentrasjon.

Ved å ta i betraktning de ovenfor angitte faktorer og ønske-ligheten av å oppnå en størrelsesfordeling som gir tilstrekkelig partikkelpakking i oppslemmingen, kan operatøren velge en mål-størrelsesfordeling og benytte det ovenfor beskrevne male- og klassifiseringsarrangement for å oppnå dette. Normalt varierer den maksimale partikkelstørrelse fra 50-500 um, fortrinnsvis fra 50-250 um, 50-95% av materialet fra den første møllen vil ha denne toppstørrelse eller mindre og de 5-50% av partiklene som er større enn den valgte toppstørrelse vil bli separert i klassifiserings-trinnet i det første maletrinnet og ytterligere males i det etterfølgende maletrinn eller -trinnene til en gjennomsnittlig størrelse lik eller fortrinnsvis mindre enn den gjennomsnittlige størrelsen til finmaterialene separert i det første maletrinnet. Det første maletrinnet gir fortrinnsvis 60-85% partikler med tilstrekkelig finhet til å inkluderes i oppslemmingen.

For noen anvendelser, slik som brenning av brenseloppslemmingen i et virvelsjikt eller injisering av brenseloppslemmingen i masovner, er imidlertid partikkelstørrelsen til det pulveriserte, karbonholdige materialet ikke spesielt kritisk, og brenseloppslemmingen kan innbefatte relativt store partikler uten å forårsake noen vanskeligheter.

Man bør imidlertid ikke gå utover en partikkelstørrelse

på ca. 0,5 mm på grunn av risikoen for partikkelsedimen-tering som kan oppstå dersom partiklene er for store.

Eksempel 1

I dette eksempel benyttes møllearrangementet ifølge fig. 1

i den medfølgende tegning. Møllearrangementet innbefatter to maletrinn med en våt kulemølle i hvert trinn. Mer spesielt består det første maletrinnet av en primær mølle 1 og en krum sikt 2, og det andre maletrinnet består av en sekundær mølle 3 og en krum sikt 4.

Åpningene i den krumme sikten er valgt slik at den krumme sikten 2 separerer materialet grovere enn den akseptable maksimum partikkelstørrelsen for oppslemmingen og den krumme sikten 4 separerer likeledes grove eller finere partikler som føres tilbake til møllen 3. Materialstrømmen er følgende:

(A) Det karbonholdige utgangsmaterialet og tilstrekkelig vann innføres i den primære møllen; (B) Malt produkt med 5-50% materiale grovere enn faststoffene 1 den sluttelige oppslemming kommer ut av møllen; (C) Det 5-50% grovere materialet separeres på den krumme sikten 2 og males i den sekundære møllen 3;

(D) Malt produkt fra den sekundære møllen 3 tas til en

annen krum sikt 4 hvor finfraksjon (E) separeres og

kombineres med finmaterialet fra den krumme sikten

2 for dannelse av malt sluttprodukt, (F);

(G) Grovt produkt fra den krumme sikten 4 resirkuleres

til den sekundære møllen 3; (F) kombineres med oppslemmingsvæske for dannelse av opp-slemmingsproduktet.

Eksempel 2

En vandig oppslemming basert på et sterkt flyktig bituminøst kull (ex Cape Breton Development Corporation, Nova Scotia, Harbour seam coal) skulle fremstilles. Den valgte maksimale oppslemming-partikkelstørrelse var 200 um og innholdet i oppslemmingen ble valgt til å være 75 vekt-%. Den ideelle Farris-fordeling krevde følgende fordeling:

Maling av kullet i en våt kulemølle med en hydrosyklon som separerte grove partikler som ble ført tilbake til den samme møllen, ga følgende fordeling:

Den således oppnådde fordeling var utilfredsstillende. Det ble også konkludert med at en ideell Farris-fordeling ville resultere i for stort additivforbruk ved fremstil-lingen av brenslet og det ble derfor bestemt at man skulle fremskaffe en partikkelstørrelsesfordeling med partikler av noe mindre finstørrelse enn angitt som ønskelig i tabell 2, men likevel med tilstrekkelige mengder av de større partikkelstørrelser for oppnåelse av en oppslemming med tilstrekkelig flytegenskaper ved 75% innhold. For å oppnå dette ble det benyttet et malearrangement ifølge fig. 2.Malearrangementet ifølge fig. 2 innbefatter to maletrinn med en våt kulemølle i hvert trinn og ingen separat sorterer i det siste maletrinnet.

I arrangementet ifølge fig. 2 ble åpningen i den krumme sikten 3 valgt slik at partikler større enn oppslemmingens partikkel-toppstørrelse, 200 um, ble separert og ytterligere malt i det andre maletrinnet. Kapasiteten til den krumme sikten 3 var tilstrekkelig til å gi effektiv sepa-rering av grovt materiale fra det malte produkt i begge maletrinnene.

Materialstrømmene var følgende:

Det karbonholdige utgangsmaterialet med tilstrekkelig vann, ca. 50 vekt-% og med en partikkelstørrelse på minus 3,81 cm diameter (A) ble ført inn i kulemøllen 1 i det første maletrinnet. Produktet (B) fra den første møllen 1 inneholdt 30-35% materiale større enn 200 um størrelse gjennom hele forsøket, som ble separert på den krumme sikten 3 og ført inn i kulemøllen 2 i det andre maletrinnet hvor det ble redusert ytterligere i størrelse, hvorved det (D) ble tatt til den krumme sikten i trinn en for å bidra til den kombinerte finstrøm (E), som hadde følgende størrelsesfor-deling :

Oppslemmingen fremstilt fra det malte produkt (E) hadde

en faststoffkonsentrasjon på 75 vekt-% og viste tilfreds-stillende reologiske egenskaper.

Etter å ha foretatt findelingsprosessen ifølge det ovenfor angitte, blir finfraksjonene fra alle maletrinnene kombinert og blandet med den valgte bærervæske for dannelse av en oppslemming av pulverisert karbonholdig materiale, med eller uten flyt-modifiserende kjemiske additiver.

I noen tilfeller er det imidlertid gunstig å foreta et oppredningstrinn for å fjerne fra det malte karbonholdige materiale uorganiske urenheter som er forbundet med utgangsmaterialet og frigjort fra dette i findelingstrinnet.

Det er spesielt egnet å foreta findelingstrinnet i våte møller fulgt av våt-oppredningsbehandling dersom oppslemmingen som skal fremstilles er vandig. I et slikt til-felle blir oppslemmingen som fremstilles i findelingsprosessen hensiktsmessig fortynnet med fra den 50-25

vekt-% faststoffkonsentrasjon som normalt benyttes i findelingstrinnet til typisk 5-20, fortrinnsvis 7-15 vekt-% faststoffer i et arrangement med fIotasjonsceller hvori organiske partikler separeres fra uorganiske partikler.

Det er herved vesentlig at det sørges for tilstrekkelig oppholdstid, normalt 15-45 minutter av hengig av fast-stoff konsentrasjon og størrelse.

Normalt utføres fIotasjonsprosessen i en grovere rekke fulgt av en rene rekke av fIotasjonsceller, hvorved reagen-ser slik som skumdannere, aktivatorer og retarderings-midler kan tilsettes -uavhengig til hver celle i en serie.

Det således oppredede karbonholdige pulveriserte materialet blir deretter avvannet til 35-15 vekt-% ved hjelp av sedi-menterings- og/eller filtreringsteknikker, hvoretter den avvannede oppslemming anvendes som sådan eller blandet med flytmodifiserende kjemiske additiver før pumping til lagring.

Dersom det skal fremstilles en ikke-vandig oppslemming, blir avvanningsprosesen hensiktsmessig benyttet for å

gi enda lavere fuktighetsinnhold før kombinasjon av det oppredede pulveriserte karbonholdige materialet med opp-slemmingsvæsken i blandeprosessen.

Som konklusjon fra det foregående er det åpenbart at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en ny fremgangsmåte for fremstilling av en oppslemming av et pulverisert karbonholdig materiale innbefattende en findelingsfase,

en eventuell oppredningsfase utført i fortynnet vandig fase og en oppslemming-blandefase, samt en ny fremgangsmåte for utførelse av nevnte findeling for fremstilling av en oppslemming av karbonholdig materiale, med de ovenfor angitte egenskaper og fordeler.

Det skal forstås at oppfinnelsen ikke skal begrenses til de nøyaktige operasjonsdetaljer, eller til de nøyaktige sammensetninger, metoder, fremgangsmåter eller utførelser som er vist og beskrevet, ettersom åpenbare modifikasjoner og ekvivalenter vil være innlysende for en fagmannen innen teknikken, og oppfinnelsen skal derfor kun begrenses ved det fulle omfang av de medfølgende krav.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en oppslemming av et pulverisert karbonholdig materiale som har en bestemt partikkelstørrelsesfordleing med en viss gjennomsnittlig partikkelstørrelse og en viss maksimum partikkelstørrelse, hvor fremgangsmåten innbefatter en findelingsfase omfattende i det minste to maletrinn, som hvert innbefatter minst en mølle, og kombinasjon av det malte materialet med en bærervæske for tilveiebringelse av oppslemmingen, karakterisert ved (a) at det karbonholdige materialet males i et første maletrinn ; (b) at det malte produkt fra trinn (a) deles i grovt materiale med en gjennomsnittlig partikkelstørrelse som i det. minste er større enn den gjennomsnittlige par-tikkelstørrelsen for den bestemte partikkelstørrelses-fordelingen og i finmaterialet med en partikkelstør-relse mindre enn den for det grove materialet; (c) at det grove materialet fra trinn (b) males i minst et ytterligere maletrinn for dannelse av minst en ytterligere mengde finmateriale, hvis gjennomsnittlige par-tikkelstørrelse er mindre enn den gjennomsittlige par-tikkelstørrelsen for den sluttelige oppslemming; og (d) at det dannes en oppslemming av de kombinerte mengder av finmateriale fra de forskjellige trinnene.

2. Fremgangsmåte "ifølge krav 1, karakterisert ved at også det malte produkt fra det siste maletrinnet deles i grovt og fint materiale.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at alt det grove materialet fra de forskjellige maletrinnenen unntatt det siste, males i et etterfølgende maletrinn.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bare en del av det grove materialet fra de forskjellige maletrinnene unntatt det siste, males i et etterfølgende maletrinn, mens resten av det grove materialet føres tilbake for fornyet maling i det samme eller et forutgående maletrinn.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det grove materialet fra det siste maletrinnet føres tilbake for fornyet maling i det samme eller i et forutgående maletrinn.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det grove materialet fra det første maletrinnet har en partikkelstørrelse på minst 50-500 um.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det grove materialet fra det første maletrinnet har en partikkelstørrelse på minst 50-250 um.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det grove materialet fra det første maletrinnet omfatter 5-50 vekt-% av den totale mengde materiale som passerer det første maletrinnet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at partikkelstørrelsen for det grove materialet som separeres i det første maletrinnet er i det minste større enn den maksimale partikkelsøtrrelsen for den bestemte partikkelstørrelsesfordelingen.

10. Oppslemming av pulverisert karbonholdig materiale, karakterisert ved at den er fremstilt ifølge krav 1.