NO865112L

NO865112L - Forbindelser med fungicid virkning, deres fremstilling og anvendelse i fungicide preparater.

Info

Publication number: NO865112L
Application number: NO865112A
Authority: NO
Inventors: Alfred Greiner; Jean Luc Souche; Beatrice Merindol
Original assignee: Rhone Poulenc Agrochimie
Priority date: 1985-12-20
Filing date: 1986-12-17
Publication date: 1987-06-22
Also published as: IL81027A0; AU587096B2; YU216886A; DK616086D0; FI865127L; EP0230844B1; PT83989B; GR3003003T3; MA20836A1; EP0230844A1; HUT44252A; TR22825A; OA08454A; DK616086A; FI865127A0; PT83989A; NO865112D0; DE3672598D1; PH24256A; TNSN86166A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ny forbindelse for anvendelse i forbindelse med plantevern, inneholdende triazol og ol igoetergrupper og fungicide preparater av dette produktet. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåte for fremstilling av ovennevnte forbindelse og anvendelse i plantebeskyttelse,

særlig når det gjelder kampen mot parasittisk sopp. men også

ved vekstregulering av planter, idet man anvender den samme forbindelse og de ovennevnte preparater.

Mange forbindelser, særlig fungicider, som inneholder en triazolgruppe, er tidligere kient, spesielt fra EPO patent-ansøkn ing 151.084.

Et formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser og preparater med forbedret aktivitet og/eller selekti v i tet.

Et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er a tilveiebringe forbindelser og preparater som ikke bare kan anvendes overfor soppangrep pa ulike kornslag, men også overfor sopp-

angrep på vinranker, på avlinger beregnet for markedssalg og mere spesielt ved kultivering av frukttrær og mot rustangrep på korn.'

Et annet formål for den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe forbindelser og preparater med nedsatte giftvirkninger sammenlignet med visse tidligere kiente produkter.

Man har nå funnet at man kan oppnå disse formålene ved hjelp

av forbindelsen i henhold til oppfinnelsen, med generell

forme 1

og likeledes med landbruksmessige tålbare salter av denne forbi ndelse.

Forbindelsen i henhold til oppfinnelsen kan forekomme i to diastereoisomere former. Oppfinnelsen vedrører følgelig både en blanding av de to di a stereo isomere formene og de to diastereoisomere formene hver for seg. Separasjon av diastereoisomerene kan gjennomføres ved anvendelse av metoder som i og for seg er kjent.

Oppfinnelsen vedrører også saltene av forbindelsen i henhold til oppfinnelsen, og mere spesielt hydroklorid, sulfat, oxalat, nitrat eller ary 1 su 1 fonat, såvel som addisjonskom-pleksene av denne forbindelsen med metallsalter, spesielt jern, krom, kobber, mangan, sink, kobolt, tinn, magnesium og a 1uminiumsa1 ter. Produktgruppen omfattende produkter med generell formel (I), dens diastereoisomerer og dens derivater, omtales heretter i flertallsformen: Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen.

Man har også funnet at de ovennevnte formål kan oppnås i kraft av kombinasjonen av en eller flere av forbindelsene med formel (I) med minst et fungicid fra gruppen (II), d.v.s. at fungi-cidet er valgt fra følgende undergrupper: 1. Klorerte eller nitrerte benzenderi vater slik som kintozen.e11 er k1 orta 1 on i 1, 2. Dikarboksamidderi vater som kaptan, folpel, kaptafol, iprodion eller procymidon, 3. Derivater som inneholder en eller flere heterocykl i ske ringer, som kinolin (etoksykin), morfoliner (dodemorf,

tridemorf, fenpropi morf), og piperidiner (fenpropidin),

4. Fosforsyreder i vater som metallfosfitter, slik som fosetyl-Al og fosforsyre i seg selv, 5. Ditiokarbaminsyrederivater som maneb, mankozeb eller z i neb,

6. Fenolder i vater som dinokap eller binapakryl,

7. Kinonderi vater som ditianon eller kloranil,

8. Karbaminsyre og benzimidazolderivater som karbendazim, benomyl og ti ofanatmety1, 9. Svovel der i vater som dazomet eller etridiazol eller svovel, 10. Aminer og amider som dikloran, karboksin, triforin, cymoksanil, metalaksyl og ofuras, 11. Diaziner som kinometionat. fenarimol, anilazin, nuarimol, bupirimat, etylrimol og pyrazofos,

12. Sulfamider som diklofluanid og to 1y1 f 1uanid,

13. Guanidiner som doguadin,

14. Triazoler som for eksempel dem som er beskrevet i britisk patent 2.046.260, som omfatter dinikonazol eller andre k/jente triazoler, propi konazol , triadimefon, triadimenol,

di klobutrazol, bitertanol. penkonazol og f 1u t r i a f o1,

15. Tmidazoler som prokloraz eller i rn a z a 1 i 1 ,

16. Cyanobenzi midazoler som dem som er beskrevet i fransk patent 2.521.141, og 17. Kobber eller organiske eller uorganiske kobberderi vater.

De aktive forbindelsene fra gruppen (II) er kjente aktive forbindelser, og de fleste av dem er beskrevet i detalj i arbeider som for eksempel "The Pesticide Manual", utgitt av The British Grop Protection Council, 7. utgave fra 1983.

Preparatene i overensstemmelse med oppfinnelsen er i de fleste tilfeller av den binære typen (en eneste aktiv forbindelse fra gruppen II), men noen ganger anvendes også ternære prepara-rater (to aktive forbindelser fra gruppe II) eller kvaternære preparater (tre aktive forbindelser fra gruppe II).

Blant de aktive forbindelsene foretrekkes de som er valgt fra undergruppene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 17.

Blant de aktive forbindelsene fra gruppe II foretrekkes de følgende aktive forbindelser: Klortalonil, iprodion, fenpropimorf, tridemorf, fenpropidin, dinokap, ditianon, maneb, mankozeb, zineb, fosetyl-Al, cymoksanil, nuarimol, kaptan, karbendiazim, kaptafol, svovel, kobber og kobberderi-

vater som kobberoksyklor id eller kinoleatkobber.

De kjemiske navn for produktene som er angitt over, er indikert i den vedlagte tabellen ifølge engelsk nomenklatur.

Vektforholdet mellom forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse og de aktive forbindelsene fra gruppen II som er beskrevet over er foretrukket mellom 0,0003 og 3000 og fordelaktig mellom 0,001 og 1000.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, idet flere av disse forbindelsene er beskrevet i EPO patentansøk-ning 151.084, og som det henvises til i den foreliggende ansøkni ng.

I henhold til en første fremgangsmåte, omsettes en forbindelse

med formel

hvori Z er et klor- eller et bromatom, med et al kal imetal1-derivat (for eksempel et natrium- eller ka 1siumsa11) , eller et ammonium- eller fosfon iumderivat (kvaternært) av triazol.

Reaksjonen gjennomføres vanligvis i et polart aprotisk løs-ningsmiddel og kan også katalyseres, d.v.s. ved tilsetning av et a 1 ka 1 i met a 11jod id, temperaturen er generelt mellom 50 og 250°C, foretrukket mellom 70 og 230°C. Av økonomiske grunner er de mest vanlige anvendte konsentrasjonene av reaktantene mellom 1 og 50 %.

Forbindelsen med formel (II) kan fremstilles ved at alkoholen CF3-CH20H (trifluoretanol ) omsettes med en forbindelse med

forme 1

i nærvær av en syrekata1ysator, idet Z har den ovennevnte betydning og R er et organisk radikal, foretrukket et lavere (C1 4 ) a 1ky1 r ad i ka 1, idet det er mulig for to R 3-radikaler sammen å danne et divalent organisk radikal, foretrukket et lavere a 1ky1enrad i ka 1.

Syrekata1ysatoren som anvendes i denne reaksjonen kan være en protisk eller en aprotisk syre. Som protiske syrer kan man nevne saltsyre, svovelsyre, tri f 1uoreddiksyre, perklorsyre, benzensolfon syre, toluensulfonsyre og metansulfonsyre. Som aprotiske syrer kan nevnes Lewis-syrer, som BF^, A1C1^ °9 SnC14. Når saltsyre anvendes som katalysator kan den fremstilles in situ, d.v.s. ved hjelp av et acylklorid, og særlig acetyl kl or id, som omsettes med alkoholen som er tilstede for å gi HC1.

Reaksjonen gjennomføres vanligvis ved at de indikerte reaktantene kun oppvarmes. Temperaturen er generelt innen tern-peraturområdet fra 50°C til kokepunktstemperaturen for reak-sjonsblandi ngen. Tri f 1uoretanol opptrer vanligvis som løs-ningsmiddel i reaksjonsb1 and i ngen. Et inert ko-1øsningsmidde1 kan også tilsettes, særlig alifatisk, alicyklisk eller aroma-tisk hydrokarbon, som er halogenert, eller forøvrig en eter.

Forbindelsene med formel (III) fremstilles i overensstemmelse med i og for seg kjente fremgangsmåter.

Ifølge en annen fremgangsmåte for fremstilling av forbind- eisene i henhold til oppfinnelsen, omsettes tri f 1uoretanol (CF3-CH20H) med en forbindelse med formel

i nærvær av en syrekatalysator. De forskjellige symbolene som er indikert i formelen for begge disse reaktantene, er som angitt over. Det er også mulig å anvende en syrekatalysator som dem som er angitt over, i forbindelse med fremstillingen av forbindelsene med formel (II). Reaksjonsbetingelsene vil stadig være like dem som er definert over, for fremstilling av forbindelsene med formel (II).

Forbindelsene med formel (IV) kan også oppnås i henhold til fremgangsmåter som i og for seg er kjent.

Preparatene fremstilles ved at de påkrevede produktene og forbindelsene simpelthen blandes.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også forbindelsene med formel (II) hvori Z er et klor- eller bromatom. Disse forbindelsene kan, om ønsket, anvendes som mellomprodukter for fremstilling av forbindelsene med formel (I).

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også anvendelsen av forbindelsene med formel (I) og fungicide preparater som angitt over.

Forbindelsene og preparatene i henhold til oppfinnelsen kan derfor anvendes både i den preventive og helbredende kampen mot sopp, særlig overfor bas idiomycetes, ascomycetes, adelomycetes eller ufullstendig sopp, særlig rustsopp, oidium, rotråte, fusarioses, helminthospori oses, septorioses, rhizoctoner for vegetasjon og planter generelt, og spesielt for ulike kornsorter som hvete, bygg, rug, havre og krys-ninger av disse, men også ris og mais.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er spesielt aktive overfor soppene nevnt i EPO patentansøkning 151.084. De er også aktive overfor følgende sopp: Acrosta1agmus koningi, Alternaria, Colletotrichum, Corticium rolfsii, Diplodia natalensis, Gaeumannomyces graminis, Gibberella fujikuroi, Hormodendron c1adospori oi des, Lentinus degener eller tigrinus, Lenzites quercina, Memnoniella echinata, Myrothecium verrucaria, Paecylomyces varioti, Pel 1icularia sasakii, Phellinus megaloporus, Polystictus sanguineus, Poria vaporaria, Sclerotium rolfsii, Stachybotris atra, Stereum, Stilbum sp. Trametes trabea, Trichoderma pseudokoningi og Tr ichothecium roseum.

Forbindelsene og preparatene i henhold til oppfinnelsen er av spesiell interesse som skyldes deres store anvendelsesområde

med hensyn til sykdommer hos ulike kornslag (oidium, rustsopp, rotråte, hel minthospori oses, septorioses og særlig fusarioses som er vanskelig å bekjempe). De er også av stor interesse på grunn av deres aktivitet overfor gråskimmel (Botrytis) og cercosporioses, og de kan derfor anvendes for en rekke forskjellige vekster, som vinranker, dyrkede avlinger og avlinger fra frukttrær og tropiske vekster, som jordnøtter, bananpalme, kaffebusk, palme, kokusnøttpalme, pecannøtt og andre.

Til slutt skal det nevnes at de utvikler en utmerket selekti-vitet overfor avlingene.

I tillegg til anvendelsene som er beskrevet over, kan produktene i henhold til oppfinnelsen også ha en utmerket bio-cidal aktivitet overfor mange andre typer mikroorganismer, blant hvilke man skal nevne sopp, slik som dem av slekten:

Pu 11u1 ar i a , som artene P. pullulans,

Chaetomium, som artene C. globosum,

Aspergillus, som artene Aspergillus niger, og

Coniophora, som artene C. puteana.

Som et resultat av deres biocidale aktivitet, gjør forbindelsene i henhold til oppfinnelsen det mulig å bekjempe effek-tivt de mikroorganismer hvis raske formering forårsaker en rekke problemer innen jordbruk og industri. Hittil er de spesielt egnet for beskyttelse av planter eller industripro-dukter som trevirke, lær, malinger, papir, tau, plast og vannsystemer innen industrien.

Spesielt er de godt egnet for beskyttelse av 1 ignoce11u1ose-produkter, og spesielt trevirke som anvendes i møbler, tømmer eller trevirke som anvendes i konstruksjoner som spesielt er utsatt for barske værforhold, slik som tømmer som anvendes som gjerdematerial, som støtter for vinranker eller jernbane-sviller.

Forbindelsene eller preparatene i henhold til oppfinnelsen som anvendes enten alene eller i form av blandinger for behandling av trevirke som angitt over, kan, om ønsket, kombineres med ett eller flere kjente biocidale produkter som pentak1orfeno1, metallsalter, særlig kobber, mangan, kobolt, krom eller sink, avledet fra uorganiske syrer eller karboksyl syrer (heptansyre, oktansyre eller naftensyre), organotinnforbindelser og mer-kaptobenzot i azol.

De anvendes generelt i mengder på fra 0,005 til 5 kg/ha, fordelaktig i mengder på fra 0,01 til 5 kg/ha, foretrukket 0,05 og mere spesielt fra 0,1 til 2 kg/ha.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med iprodion, er av særlig interesse i behandling av sykdommer som forekommer hos de ulike kornslagene og spirene, slik som bladsykdommer.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med fenpropidin er av særlig interesse ved behandling av sykdommer i ulike kornslag og spirer, slik som bladsykdommer.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med fenpropimorf er av særlig interesse i behandling av sykdommer hos ulike kornslag og roer.

Anvendelse av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med tridemorf er av særlig interesse i behandlingen av sykdommer hos ulike kornslag.

Det er opplagt mulig å anvende ternære eller kvaternære blandinger med de ovennevnte forbindelser ved behandlingene som er angitt over.

Således er anvendelsen av en ternær blanding basert på fenpropimorf, iprodion og en forbindelse i henhold til oppfinnelsen, eller en blanding basert på tridemorf, iprodion og en forbindelse i henhold til oppfinnelsen, av særlig interesse.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med maneb er av særlig interesse ved behandling av sykdommer på grønn saka v 1 inger, frukttrær, frukt og vinranker.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med mancozeb er av spesiell interesse ved behandling av sykdommer i grønn saka v 1 inger, hos frukttrær, frukt og vinranker.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med svovel er av særlig interesse i behandlingen av sykdommer i grønnsakavlinger, frukttrær, frukt og vinranker. Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med dinocap er av spesiell interesse i behandlingen av sykdommer på grønnsakavlinger, frukttrær, frukt og vinranker.

Det er klart mulig å anvende ternære eller kvaternære blandinger med de ovennevnte forbindelsene med hensyn til de ovennevnte behandlinger.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med carbendazim er av særlig interesse ved behandling av sykdommer på frukttrær og frukt, eller på grønnsakav 1 inger og ulike kornslag.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (1) i kombinasjon med kaptafol er av særlig interesse i behandlingen av sykdommer på ulike kornslag, frukttrær, frukt og poteter.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med kaptan er av særlig interesse ved behandling av sykdommer på ulike kornslag, frukttrær og frukt.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med ditianon er av særlig interesse ved behandling av sykdommer på frukttrær og frukt.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med mancozeb er av særlig interesse ved behandling av sykdommer på frukttrær og frukt.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med kobber er av særlig interesse ved behandling av sykdommer på frukttrær og frukt.

Det er klart mulig å anvende ternære eller kvaternære blandinger med de ovennevnte forbindelsene i behandlingen som er angitt over.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (I) i kombinasjon med klortalonil er av særlig interesse i behandlingen av sykdommer på grønnsakavlinger. ulike kornslag, roer og poteter.

Anvendelsen av minst en av forbindelsene med formel (T) i kombinasjon med dinikonazol er av særlig interesse i behandling av sotangrep på de ulike kornslag, spesielt løksot på bygg og hvete (Ustilago nuda).

I praksis anvendes forbindelsene og preparatene i henhold til oppfinnelsen sielden alene. I de fleste tilfeller er de deler av blandinger. Disse blandingene som kan anvendes for å beskytte planter overfor soppangrep, eller blandinger som regulerer planteveksten, inneholder, som en aktiv substans, en forbindelse i henhold til oppfinnelsen som beskrevet i det foregående, i kombinasjon med faste eller flytende landbruksmessige tålbare bærere og/eller overf1ateakti ve midler som også er 1andbruksmessig tålbare. Spesielt kan de vanlige inerte bærere og de vanlige overf1ateakt i ve midlene anvendes.

I den foreliggende beskrivelsen angir uttrykket "bærer" en organisk eller uorganisk, naturlig eller syntetisk substans hvormed den aktive substans er kombinert for å lette påfør-ingen på planten, på spirene eller til iorden. Denne bæreren er derfor generelt inert, og den må være 1andbruksmessig tålbar, særlig med hensyn til planten som behandles. Bæreren kan være i fast form (leire, naturlige eller syntetiske sili-kater, si 1 isiumoksyd. harpikser, voks, giødningsmidler i fast form, o.l.l, eller i flytende form (vann, alkoholer, ketoner, petro1eumsfr aks i oner, aromatiske eller parafiniske hydrokarboner, klorerte hydrokarboner, gasser i flytende form o.l.).

Det overf1ateaktive middel kan være et emulgerings-, sprøyte-eller fuktemiddel av i.onisk eller ikke-ionisk type. Man vil for eksempel nevne salter av po 1yakrylsyrer, salter av ligno-sulfonsyrer, salter av fenolsul fonsyrer eller nafta 1ensu1 fon syrer, polykondensater av etylenoksyd med fetta1koho 1 er eller fettsyrer eller med fettaminer, substituerte fenoler (særlig alkylfenoler eller arylfenoler ), salter av estere av sulfo-ravsyrer, taurinderi vater (særlig al kyltaurater) og fosfor-, estere av alkoholer eller kondensater av etylenoksyd med fenoler. Tilstedeværelsen av minst et overf1ateaktivt middel er generelt nødvendig når den aktive substans og/eller den inerte bærer er uoppløselig i vann og når overfør ingsmidde1 et ved påføring er vann.

Ved påføring er derfor forbindelsene med formel (I) og blandingene generelt i form av preparater, idet disse preparatene i henhold til oppfinnelsen kan være i ulike flytende eller faste former.

Som faste former for preparatene kan nevnes pulveret for å drysse eller spre utover (med et innhold på opp til 100 % av forbindelsen med formel (!)), og granuler, særlig dem som er fremstilt ved ekstruder ing, komprimering, impregnering av en bærer for granuler eller ved granulering med utgangspunkt i et pulver (innholdet av forbindelsen med formel (1) i disse granulene er mellom 1 og 80 % i de siste tilfeller).

Som flytende former av preparatene eller dem som utgjør flytende preparater ved påføring, kan nevnes oppløsninger, spesielt vannløselige konsentrater, emulgerende konsentrater, emulsjoner, flytemidler, aerosoler, pulver som kan bløtes (eller pulver som anvendes ved spraying) og pastaer.

Disse preparatene kan også inneholde en rekke andre ti 1 setningsmidler, slik som for eksempel beskyttende kolloider, klebemidler, fortykningsmid1 er, tiksotropi ske midler, penetrerende midler, stabilisatorer, avsetningsmid1 er o.l., såvel som andre kjente aktive substanser med desinfiserende egenskaper (spesielt insekticider eller fungicider), eller med egenskaper som fremmer planteveksten (spesielt gjødnings-midler), eller egenskaper for regulering av planteveksten. Mere generelt kan forbindelsene i henhold til oppfinnelsen kombineres med ethvert ti 1setningsmiddel i fast eller flytende form i overensstemmelse med vanlige utformingsmetoder.

Når det gjelder anvendelsesområdet for forbindelsene og preparatene i henhold til oppfinnelsen i form av fungicider, kan disse variere innen vide grenser, spesielt avhengig av soppenes virulens og de klimatiske forhold.

Som en generell regel er preparater som inneholder 0.5 til 5000 ppm aktiv substans meget velegnet. Disse verdiene angår preparater som er ferdig til bruk. Ppm betyr "deler pr. million". Området fra 0,5 til 5000 ppm tilsvarer et område fra 5•10~5 til 0,5 % (vektprosent).

Når det gjelder preparater som er egnet for lagring og trans-port inneholder disse mere fordelaktig fra 0,5 til 95 vekt% aktiv substans.

Således kan derfor preparatene i henhold til oppfinnelsen som anvendes innen jordbruk, inneholde aktive substanser i henhold til oppfinnelsen som ligger innenfor et område som strekker seg fra 5-10"5 til 95 vekt*.

Som en generell regel inneholder preparatene i henhold til oppfinnelsen vanligvis fra omtrent 0,05 til 95 vekt% aktive substanser (formel I og gruppe II) i henhold' til oppfinnelsen, omtrent fra 1 til 95 vekt% av en eller flere bærere i fast eller flytende form, og, om ønsket, fra 0,1 til 50 vekt%, foretrukket omtrent fra 5 til 40 vekt%, av ett eller flere overf1ateakti ve midler.

De emulgerende eller løselige konsentratene inneholder i de fleste tilfeller fra 10 til 80 vekt% aktive substanser, idet emulsjonene eller løsningene som er klar til bruk inneholder fra 0,01 til 20 vekt% aktiv substans. I tillegg til løsningen kan de emulgerende konsentratene, om nødvendig, inneholde fra 2 til 20 vekt% av passende tilsetningsmidler, slik som de ovennevnte stabilisatorer, overf1ateakti ve midler, penetrerende midler, kor ros i onsinhibi torer, fargemidler og klebemidler.

Følgende eksempler viser sammensetningen av noen av konsentratene:

Eksempel F 1.

Ifølge en annen sammensetning av emulgerende konsentrat, anvendes:

Eksempel F 2.

Ved anvendelse av disse konsentratene er det mulig å fremstille, ved å fortynne med vann, emulsjoner med enhver ønsket konsentrasjon som spesielt er passende ved påføring på blad-verk.

Flytemidl ene, som også kan påføres ved spraying, fremstilles slik at man produserer et stabilt flytende produkt som ikke bunnfelles, og de inneholder vanligvis fra 10 til 75 vekt% aktiv substans, fra 0,5 til 15 % overf1ateaktive midler, fra 0,1 til 10 vektX tiksotropiske midler, og fra 0 til 10 vekt% passende ti 1 setn ingsmid1 er slik som antiskummidler, korro-sjonsinhibitorer, stabi1 i 1 er ingsmid1 er, penetrerende midler og klebemidler, og, som en bærer, vann eller en organisk væske hvori den aktive substans er lite oppløselig eller ikke opp-løselig i det hele tatt, idet noen av de organiske substansene i fast form eller de uorganiske saltene kan oppløses i bæreren for å hjelpe til med å forhindre bunnfelling eller i form av ant i f ry semid1 er for vann.

Pulverne som kan bløtes feller pulver for spraying) fremstilles vanligvis slik at de inneholder fra 2 0 til 95 v e k t % aktiv substans og at de vanligvis inneholder, i tillegg til den faste bæreren, fra 0 tii 5 vekt% av et fuktemiddel, fra 3 til 10 vekt% av et dispergeringsmiddel, og. om nødvendig, fra 0 til 10 v e k t % av en eller flere stabilisatorer og/eller andre ti 1setningsmidler slik som penetrerende midler, klebemidler eller antiklumpemidler. fargemidler o.l. 1 det følgende eksempel vises forskiellige sammensetninger av pulveret som kan bløtes:

Eksempel F 3.

En annen sammensetning av et pulver beregnet for spraying med en styrke på 70 % omfatter følgende bestanddeler:

Eksempel F 4.

En annen sammensetning av et pulver som anvendes ved spraying med en styrke på 40 % har følgende sammensetning:

Eksempel F 5.

En annen sammensetning av et pulver som anvendes ved spraying med en styrke på 25 % har følgende sammensetning:

Eksempel F 6.

En annen sammensetning av et pulver som anvendes ved spraying og med en styrke på 25 % har følgende sammensetning:

Eksempel F 7.

En annen sammensetning av pulveret som anvendes ved spraying

og med en styrke på 10 % har følgende sammensetning:

Eksempel F 8.

For å fremstille disse pulverne som anvendes ved spraying eller pulverne som kan bløtes, blandes de aktive substansene godt med ti 1 setn ingsmid1 ene i passende blandeinnretninger, og males ved anvendelse av møller eller andre passende maleinn-retninger. Man oppnår pulvere som kan anvendes for spraying og hvis evne til å bløtes og danne suspensjoner er fordelaktig, idet de kan oppløses ved anvendelse av vann i enhver ønsket konsentrasjon, idet disse suspensjonene særlig fordelaktig kan anvendes ved påføring på plantebladverk.

Man kan fremstille pastaer istedet for pulvere som kan bløtes. Betingelsene og metodene for fremstilling og anvendelse av disse pastaene er de samme som for pulvere som kan bløtes eller pulvere som kan sprayes.

Som tidligere fastslått er vandige dispersjoner og emulsjoner, for eksempel preparater som er fremstilt ved at et pulver som kan bløtes eller et emulgerende konsentrat i henhold til oppfinnelsen fortynnes med vann, omfattet av den foreliggende oppfinnelse. Emulsjonene kan være av typen vann-i-olje eller olje-i-vann, og kan ha en tykk konsistens som for eksempel majones.

Granulene som skal plasseres oppå jorden fremstilles vanligvis slik at de har en størrelse mellom 0,1 og 2 mm og de kan produseres ved aggiomerasjon eller impregnering. Generelt inneholder granulene fra 0,5 til 25 vekt% aktiv substans og fra 0 til 10 vekt% ti 1 setn ingsmid1 er som stabilisatorer, modifiserende midler for forlenget virkningstid, bindemidler og løsningsmidler.

Ifølge et eksempel på en granu1sammensetning anvendes følgende bestanddeler:

Eksempel F 9.

I dette spesielle tilfellet blandes den aktive substansen med epiklorhydrin og oppløses i aceton (60 g), hvorpå polyetyien-glykol og po 1yg1yko1cety1 eter tilsettes. Kaolinet sprayes med den oppnådde løsningen og acetonet avdampes deretter under vakuum. Mikrogranu1 er av denne type er særlig fordelaktig ved bekjempelse av jordsopp.

Forbindelsene med formel (I) og preparatene kan også anvendes

i form av strøpulvere, det er også mulig å anvende en blanding som omfatter 50 g aktiv substans og 950 g talkum, det er også mulig å anvende en blanding som omfatter 20 g aktiv substans, 10 g findelt si 1 i siumoksyd og 970 g talkum, idet disse be-standdelene blandes og males hvorpå blandingen derpå påføres ved at den strøs utover.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og viser hvordan den kan anvendes.

Eksemplene 1 til 3 illustrerer spesielle metoder for fremstilling av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen, såvel som selve forbindelsene. Blant de fysikalske egenskaper som er gitt for disse forbindelsene, er verdiene for proton NMR skift (delta) for -0-CH-O- (acetal) gruppen indikert. Disse

skift måles i ppm og bestemmes i forhold til en referansefor-bindelse som er tetramety1si 1 an. NMR gjennomføres ved 100 MHz i deuterokloroform.

Eksemplene 4 til 10 illustrerer de fungicide egenskapene for forbindelsene i henhold til oppfinnelsen og deres anvendelse.

Eksempel 1:

En forbindelse med formel

fremst i lies.

I henhold til fremgangsmåten som er beskrevet i EPO patent-ansøkning 151.084, blandes trifluoretanol (40 ml) med forbindelsen med formel (V) (10,7 g). HCl-gass bobles gjennom for å oppnå en vektøkning på 1,39 g. Blandingen oppvarmes til 70°C i to timer. Den helles over i vann (500 ml) inneholdende Na2C03(10 g). Den ekstraheres med etylacetat,

den organiske løsningen vaskes med vann, tørkes, filtreres og avdampes. På denne måten oppnås krystaller (8 g) som omfatter en blanding av to diastereoisomerer av forbindelsen med formel (I) som smelter ved 80°C og hvis NMR viser et protonskift (delta) ved 5,18 og 5,41 ppm.

Eksempel 2:

Forbindelsen som ble oppnådd i eksempel 1 behandles ved anvendelse av væskekromatografi på en si 1 ikakolonne ved et trykk på 0,3 bar (over atrnosf æretrykk) med et e1 uer ingsmiddel som omfatter en blanding av etylacetat og heptan i volumforholdet 80/20.

En første fraksjon A (3 g) og en andre fraksjon B (3,6 g) saml es.

Hver av disse fraksjonene danner et presipitat som utkrystal-liseres. Krystallene A som er fremstilt fra fraksjonen A er i overensstemmelse med en av diastereoisomerene. De smelter ved 84°G og har et protonskift (delta) ved 5,41 ppm in NMR. Diastereoisomeren A erkarakterisert veddet faktum at tria-zolyl metyl gruppen og tri f 1uoretoksygruppen sitter på samme side av planet for tetrahydrofuranringen.

Krystallene B som er fremstilt ved fraksjon B tilsvarer den andre diastereoisomeren. De smelter ved 1 670C og har et protonskift (delta) ved 5,18 ppm i NMR.

Eksempel 3.

Trif1uoretanol (40 ml) blandes med forbindelsen med formel

(10,8 g), som er fremstilt som vist i EPO patentansøkning 151.084.

HCl-gass bobles gjennom løsningen inntil vekten har økt med 1,5 g. Blandingen oppvarmes til 70°C i fire timer og helles deretter over i vann (500 ml) inneholdende Na2C03(10 g). Ekstrahering med CHCl^gjennomføres, den organiske fasen vaskes med vann, tørkes og avdampes. En forbindelse med formel (I) (12,7 g) oppnås i form av en blanding av to diastereoisomerer.

Eksempel 4:

Behandling ble gjennomført på fire jordstykker, idet hvert jordstykke hadde fire epletrær av en type som er kjent ved navnet "Calville", og som er meget følsom overfor fruktskurv (en sykdom med latinsk navn Venturia inaequalis og hvis franske navn er La travelure). Behandlingene fant sted i intervaller på 12 døgn fra fruktb1omstri ngen og inntil midt i fruktveksten. Disse behandlingene omfattet påføringen av en spraybland ing, d.v.s. en fortynnet vandig emulsjon av den aktive substansen som er beskrevet i eksempel 1. Denne spray-blandingen ble påført i en mengde på 10 hl/ha og ble fremstilt ved at et emulgerende konsentrat ble fortynnet, idet dette konsentratet i seg selv inneholdt 62 g/l av den aktive substans, 203 g/l cykloheksanon, 609 g/l acetofenon, 50 g/l kal-si urna 1ky1ary 1 su 1 fonat og 100 g/l av et kondensat av etylenoksyd med lakserolje, idet konsentrasjonen av den aktive substans i spray bl and i ngen var 2,5 g/hl.

Resultatene er blitt sammenlignet med et tilsvarende produkt hvis kjente kjemiske formel er mest nærliggende, d.v.s. formelen for forbindelsen i eksempel 42 i EP0 patentansøkning 151.084, idet dette produktet heretter omtales som henvis-ningsprbduktet. Produktet som anvendes for sammenligning på denne måten omfatter, som produktet i eksempel 1 i henhold til oppfinnelsen, alle mulige diastereoisomere former.

Resultatene ble målt på følgende måte:

Fytotoksisi tet: målt en dag etter den tredje behandlingen og uttrykt som en prosent i henhold til en visuell vurdering av bladenes og fruktens generelle tilstand, idet en verdi på 15 % er den maksimale akseptable verdi,

Bladaktivitet: målt en dag etter den femte behandlingen og uttrykt som en prosent av antall blader som er angrepet av skurv,

Fruktakti v i tet: målt på slutten av behandlingen og uttrykt som en prosent av antall frukt som er angrepet.

Resultatene er som følger:

Eksempel 5:

Metoden som anvendes er som i eksempel 4, men epletrær av typen Golden behandles med en sprayblanding hvori konsentrasjonen av aktiv substans er 5 g/hl.

Resultatene er som følger:

Eksempel 6:'

Fire jordstykker ble behandlet, idet hvert jordstykke hadde

15 vinranker av typen som er kjent under navnet Carignan, som er meget følsom overfor meldugg (en sykdom med latinsk navn Uncinula necator, og hvis franske navn er Oidium). Behandlingene ble gjennomført med 14 dagers intervaller fra knopp-skyting til modning (en periode inntil drueklasene skifter farge).

Disse behandlingene omfatter påføringen av en sprayb1 and ing av samme type som i eksempel 4 og i et forhold på 1,5 g/hl.

De oppnådde resultatene som ble sammenlignet som i eksempel 4, var som følger:

Eksempler 7 til 10:

Fire jordstykker (10 m ) med hveteavlinger ble underkastet behandling. En eller to behandlinger ble gjennomført på det tidspunkt da det første tegn på sykdom viste seg.

Sprayblandi ngen var av samme type som i eksempel 4, og ble påført i en slik mengde at mengden aktiv substans var 90, 120 eller 150 g/ha, avhengig av testene.

Ingen fytotoksisi tet ble observert i noen av testene.

I eksempel 7 ble en hveteavling av Nebraska-type behandlet, som var angrepet av gulrust (Puccinia stri i form is ), idet resultatene ble kontrollert ti døgn etter den andre behandlingen, på det høyeste bladet like under akset.

I eksempel 8 ble en hveteavling av typen Vai 11 ant behandlet, som var angrepet av brunrust (Puccinia recondita), idet resultatene ble kontrollert 19 døgn etter den første behandlingen, på det høyeste bladet like under akset.

I eksempel 9 ble en hveteavling av typen Longbow behandlet, som var angrepet av stråleflekk (Septoria tritici), idet resultatene ble kontrollert 46 døgn etter den eneste behandlingen, på det høyeste bladet like under akset.

I eksempel 10 ble en hveteavling av typen Roazon behandlet, idet resultatene ble kontrollert 44 døgn etter den eneste behandlingen på det andre bladet under akset (det første bladet, eller det øverste bladet, var ikke påvirket av sykdommen). Denne siste målingen viser den gode vedvarende effekten av produktene.

Resultatene er målt og uttrykt i form av:

Bladaktivitet: prosent av antall blad som er angrepet av

sykdommen,

Bladoverf1ateakti v i tet: prosent av bladoverf1 aten som er

angrepet av sykdommen.

Resultatene var som følger:

Eksempel 1 1 :

In vivo test på Erysiphe graminis f.sp.hordei på bygg (meldugg: bygg).

Finmaling anvendes for å fremstille en vandig emulsjon av den aktive substansen som skal undersøkes, og som har følgende sammensetni ng:

Denne vandige emulsjonen fortynnes deretter med vann for å fremstille den ønskede konsentrasjonen.

■-Byggplanter, i potter, som var sådd i leirjord, behandles når de er 10 cm høye idet de sprayes med en vandig emulsjon (kalt sprøytebland ing ) av konsentratet som er gitt under. Testen gjentas to ganger. Etter 24 timer strøs byggplatene med sporer av Erysiphe graminis, idet strøingen gjennomføres ved hjelp av syke planter.

Avlesningen gjennomføres åtte til tolv døgn etter kontaminasjonen.

Under disse forholdene ble følgende resultater observert:

Ved anvendelse av forbindelsene i eksempel 1 og forbindelsen A i eksempel 2, i en mengde på 0,1 g/l, fullstendig beskyttelse større el ler lik 95 %.

Eksempel 12:

In vivo test på "Puccinia recondiata" som forårsaker brunrust i hvete.

Hveteplanter i potter, som er sådd i leirjord, behandles når de er 10 cm høye, idet de sprøytes med vandige emulsjoner (kjent som sprøyteblandinger) av den samme forbindelsen som den som er beskrevet i eksempel 11 med forskjellige konsentrasjoner av testforbinde1 sen . Testen gjentas to ganger med hver konsentrasjon.

Etter 24 timer sprøytes en vandig suspensjon av sporer (50.000 sp/cc) på hveteplantene, idet denne suspensjonen er fremstilt ved anvendelse av kontaminerte planter. Hveteplantene plasseres deretter i 48 timer i en inkubasjonscel1e ved omtrent 18°C og ved 100 % relativ fuktighet.

Etter disse to døgn reduseres den relative fuktigheten til

60 %. Kontroll av plantenes tilstand gjennomføres mellom den 11. og den 15. dagen etter kontaminasjonen, ved sammenligning med en ubehandlet kontroll.

Ved disse forhold oppnås følgende resultater:

Ved en dose på 0,1 g/l oppnås fullstendig beskyttelse med forbindelsene i eksempler 1 og 2 (forbindelse A).

Eksempel 13:

In vitro tester på frøsopp og jordsopp.

Man utfører en undersøkelse som vedrører effekten av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen på følgende sopp, som er ansvarlige for sekundære sykdommer hos kornslag:

Forkortelsene som angitt i parentes anvendes som forkortelser for den aktuelle sopp i tabell (II).

Den følgende prosedyre gjennomføres i hver test:

Et nær ingsmedium som inneholder poteter, glukose og agar (PDA-medium) tilføres, underkjølt, til en serie av Petri-skåler (20.ml pr. skål) etter sterilisering i en autoklar ved 120°C.

Mens skålene fylles innføres en acetonløsning av den aktive substans i det underkjølte mediumet, for å fremstille den endelige ønskede konsentrasjon.

Petri - skå 1 ene som er identiske med de ovennevnte anvendes som kontroller idet like mengder av et næringsmedium, som ikke inneholder aktiv substans, tilføres til disse.

Etter 24 eller 48 timer sås hver skål ved at et mycelium-fragment fra en tidligere kultur av den samme soppen avsettes.

Skålene lagres ved 22°C fra to til ti døgn (avhengig av soppen som skal undersøkes), og deretter sammenlignes .soppveksten i skålene som inneholder den aktive substansen med veksten for den samme soppen i skålene som anvendes som en kontroll.

På denne måten bestemmes den laveste dosen som er istand til å

inhibere utviklingen av den aktuelle soppen i en utstrekning på 80 - 100 % for hver testforbindelse. Denne dose kalles "minimal inhiberende konsentrasjon".

Disse minimale inhiberende konsentrasjoner, som uttrykkes i ppm, er angitt i den følgende tabellen, hvori forkortelsene har den betydning som er angitt tidligere.

Konsentrasi onene av suspensjonene av den aktive substansen som anvendes i de ovennevnte eksemplene er gitt i g/l og stemmer i alt vesentlig overens med påfør ingsmengdene med de samme numrene, men uttrykt i g/ha.

De følgende eksempler illustrerer egenskapene til preparatene

i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 14 - in vitro test på Septoria nodorum (forbindelse

iprodion).

Et nær ingsmedium som er underkjølt, innføres i en rekke sterile Petri-skåler.

Under påfyllingen innføres en aceton 1øsning av den aktive substansen i det underkiølte mediumet, som omfatter preparatet av forbindelsen som er oppnådd i overensstemmelse med eksempel 1. med iprodion i forskjel 1ige forhold for å fremstille den ønskede konsentrasjonen av den aktive substansen.

Petri-skåler som er identiske med de ovennevnte anvendes som kontroller og fylles som angitt i det ovennevnte, med unntak av at nær ingsmed iumet ikke inneholder noen aktiv substans.

Etter 24 timer sås hver skål ved at et myce1 ium-f ragment fra en tidligere kultur av den samme soppen avsettes på skålen.

Skålene lagres ved 22 - 2°C i 15 døgn og soppveksten på skålene som inneholder den aktive substansen (substansene) som skal undersøkes sammenlignes med veksten for den samme soppen i kontrollskålene.

Under disse betingelsene beregnes prosent inhibering ved anvendelse av følgende formel:

hvori:

I er prosent inhibering,

T er gjennomsnittlig diameter, i mm, av utviklingen av

mycelium i kontrol1 skålen,

TT er gjennomsnittlig diameter, i mm, av utviklingen av

mycelium i den behandlede skålen, og

d er diameteren av mycel ium-fragmentet som er avsatt ved

begynnelsen av testen.

Resultatene som oppnås ved disse betingelser er angitt under, i form av virkelig inhiberende prosent I .

% inhibering på Septoria nodorum

Eksempel 15 - in vitro test på Septoria nodorum

(forbindelse/fenpropimorf).

Driftsbetingelsene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er vist under:

Eksempel 16 - in vitro test på Septoria nodorum (forbindelse/tr i demorf).

Dr i ftsbetingelsene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er vist under;

Eksempel 17 - in vitro test på Septoria tritici

(forbindelse/kaptafol).

Driftsbetingelsene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er som vist under:

Eksempel 18 - in vitro test på Botrytis cincerea

(forbinde1 se / ka rbendazim).

Dr i ftsbetinge1 sene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er vist under:

Eksempel 19 - in vitro test på Botrytis cinerea

(forbi ndelse/kaptan).

Eksempel 20 - in vitro test på Botrytis cinerea VE 35

f f o r b i n d e 1 s e / i p r o d i o n ).

(= resistent til iprodion og til karbendazim), samme drifts-betingelser som i det foregående eksempel.

Resultatene er som vist under:

Eksempel 21 - in vitro test på Alternaria tenuis

(forbindelse/iprodion).

Eksempel 22 - in vitro test på Mon i 1 i a lasca

(forbindelse/karbendazim).

Driftsbetingelsene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er som vist under.

Eksempel 23 - in vitro test på Helminthosporum gramineum

(forbindelse/fenpropimorf).

Eksempel 24 - in vitro test på Fusarium roseum

(forbindelse/klortalonil ).

Driftsbetingelsene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er som under:

Eksempel 25 - in vitro test på Fusarium roseum

(forbindelse/maneb).

Dr i ftsbet inge1 sene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er som vist under:

Eksempel 26 - in vitro test på Venturia pirina

(forbi ndelse/kaptan ).

Driftsbetingelsene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er som vist under: Eksempel 27 - in vitro test på Pseudocercosporel1 a herpo-trichoides (forbindelse/tridemorf). Dr i ftsbetinge1 sene er de samme som i det foregående eksempel. Resultatene er som vist under:

Eksempel 28 - in vitro test på Erysiphe graminis f.sp. hordei

på bygg (me 1 dugg/bygg ).

Fremgangsmåten er den samme som i eksempel 11, idet den aktive substansen er en kombinasjon av forbindelsen som bie oppnådd ifølge eksempel 1 med tridemorf i et vektforhold på 1:1.

Ved en dose på 0,06 g/1 er beskyttelsen fullstendig (større e n n 9 5 %).

Eksempel 29 - in vivo test på Botrytis cinerea på tomater.

En vandig emulsjon fremstilles på samme måte som vist i eksempel 11 ved at et preparat som omfatter forbindelsen som ble oppnådd i henhold til eksempel 1 og iprodion i et vektforhold lik 1, anvendes som den aktive substansen.

Tomatplanter som er dyrket under glass (type Marmande^ og som er fra 30 til 40 døgn gamle, behandles ved at de sprøytes med en vandig emulsjon.

Etter 24 til 48 timer kuttes bladene av og plasseres i to Petri-skåler (11 cm diameter) hvis bunn på forhånd er dekket med et tynt, fuktig filterpapir (fem blader pr. skål).

Podestoffet innføres deretter ved hjelp av en sprøyte, idet dråper av en sporesuspensjon avsettes (tre dråper pr. blad). Denne sporesuspensjonen av 3otrytis cinerea er oppnådd fra en 15 døgn gammel kultur som ble oppløst i en nær ingsoppløsning (80.000 enheter/cc).

Målingen gjennomføres seks døgn etter kontaminasjonen, ved å sammenligne med en ubehandlet kontroll.

Beskyttelsen var fullstendig (større enn 95 %) ved en dose på 0,66 g/l av den aktive substans.

Eksempel 30 - in vivo test på Erysiphe graminis f.sp. hordei

på hvete (meldugg: hvete).

Fremgangsmåten er den samme som i eksempel 11, idet den aktive substansen er en kombinasjon av forbindelsen som ble oppnådd i henhold til eksempel 1, med tridemorf og fenpropi morf, i et vektforhold:

Forbindelse fra eksempel 1: tridemorf eller fenpropimorf =

11 1 .

Hveteplanter i potter, som er sådd i leirjord, behandles når de er 10 cm høye ved at de sprøytes med en vandig emulsjon (kalt sprøyteblanding), hvis konsentrasjon av aktiv substans er vist under. Testen gjentas to ganger. Etter 24 timer strøs hvetep1antene med sporer av Erysiphe graminis, idet strøingen gjennomføres ved anvendelse av 'syke planter.

Avlesningen gjennomføres åtte til tolv døgn etter kontaminer-i ngen.

Under disse forhold ble følgende resultater observert: Fullstendig beskyttelse (større eller lik 95 %) ved en dose på 0,063 g/l av aktiv substans.

Eksempel 31 - in vivo test på Septoria nodorum-midde1 av

hvete septoriosis.

Fremgangsmåten er den samme som i eksempel 11, idet den aktive substansen er en kombinasjon av forbindelsen som ble oppnådd i henhold til eksempel 1 med ipridion i følgende vektforhold: .

Forbindelse fra eksempel 1: iprodion = 1.

Hveteplanter i potter som er sådd i leirjord, behandles når de er 10 cm høye ved at de sprøytes med en vandig emulsjon (kalt sprøytebland ing ), hvis konsentrasi on av aktiv substans er som indikert under. Testen gientas to ganger.

Etter 24 timer sprøytes en vandig suspensjon av sporer (150.000 sp/cc) på hvetepiantene. denne suspens i on er oppnådd fra in vitro kulturer av sopp. Hveteplantene plasseres deretter i åtte døgn i en inkubas i onscel1e ved omtrent 20°C og 100 % relativ fuktighet. Måling av tilstanden til plantene gjennomføres mellom den åttende og den femtende dagen etter kontami ner ingen, ved sammenligning med en ubehandlet kontroll.

Under disse forhold observeres en beskyttelse som er større enn 90 % ved en dose på 0,25 g/l av aktiv substans.

Eksempel 32 - preventiv in vivo test på Monilia sp. og Penicillium sp., fruktmidler, spesielt for

epler. råte.

Selv om de er uavhengige av hverandre er disse to testene bragt sammen under det samme eksempel fordi fremgangsmåtene som gjennomføres er like. Prosedyren som gjennomføres er den samme som i eksempel 11, idet den aktive substansen er en kombinasjon av forbindelsen i henhold til eksempel 1 med iprodion, i et vektforhold = 1.

Eplene behandles ved at de sprøytes med en vandig suspensjon (kalt sprøytebianding) hvis konsentrasjon av aktiv substans er som indikert under. Testen gjentas to ganger.

Etter 24 timer sprøytes en vandig suspensjon av sporer

(50.000 sp/cc i tilfellet for Mon i 1 i a sp. og 250. 000 sp/cc i tilfellet for Pen i c i 11 i um sp.) på eplene, idet denne suspensjon er oppnådd fra kontaminert frukt. Eplene plasseres deretter i en inkubasjonscel1e ved omtrent 20°C og ved 90 - 100 % relativ fuktighet. Måling av tilstanden for frukten gjennomføres mellom den femte og den tiende dagen etter kontami ner i ngen, ved sammenligning med den ubehandlede kontro11.

Under disse forhold ble det observert en beskyttelse på 49 % i tilfellet for Monilia sp., og 21 % i tilfellet for Penicillium sp. ved en dose på 0,66 g/l.

Eksempel 33 - in vivo test på Erysi<p>he graminis f.sp. hordei

på bygg (meldugg: bygg).

Metoden som gjennomføres er den samme som i eksempel 11, idet den aktive substans er en kombinasjon av forbindelsen som ble oppnådd i henhold til eksempel 1 med tridemorf, i et vektforhold:

Forbindelse fra eksempel 1: tridemorf = 0,033.

Bygg i potter som er sådd i leirjord, behandles når de er 10 cm høye ved at de sprøytes med en vandig emulsjon (kalt sprøytebiand ing) hvis konsentrasjon er som vist under. Testen gjentas to ganger. Etter 24 timer strøs byggplantene med sporer av Erysiphe graminis, idet strøingen gjennomføres ved anvendelse av syke planter.

Avlesning gjennomføres åtte til tolv døgn etter kontaminering.

Under disse forhold oppnådde man følgende resultater:

50 % beskyttelse ved en dose på 0,1 g/l.

Eksempel 34 - in vivo test på druesopp (Plasmopora viticola).

Fremgangsmåten som følges er den samme som i eksempel 11 for å fremstille en vandig emuls.ion av en aktiv substans som omfatter en forbindelse som er oppnådd i henhold til eksempel 1 med fosetyl-Al i et vektforhold på 0,5.

Stiklinger av vinranker (Vitis vinifera) av typen Chardonnay, dyrkes i potter. Når disse plantene er to måneder gamle (åtte til ti bladtrinn, 20 til 30 cm høye), behandles de ved at de sprøytes med en vandig suspensjon eller løsning av testsub-stansen. Hver vinplante mottar omtrent 5 ml av løsningen eller dispersjonen.

Etter tørking i 24 timer kontamineres hver plante ved at den sprøytes med en vandig suspensjon av sporer av Plasmopora viticola, som er ansvarlig for druesopp, i et forhold på omtrent 1 ml/plante (d.v.s. omtrent 10 sporer pr. plante).

Etter denne kontaminer i ngen plasseres vinplantene i en inku-beringsinnretning i to døgn ved omtrent 18°C, i en atmosfære som er mettet med fuktighet, og deretter i fem døgn ved omtrent 20 - 22°C ved 90 - 100 % relativ fuktighet.

Avlesningen gjennomføres syv døgn etter kontamineringen. Under disse forhold observeres følgende resultater:

Fullstendig beskyttelse ved 3 g/l.

Nomenklaturtabel1.

Claims

1. Forbindelse som spesielt kan anvendes som et fungicid, karakterisert ved formelen

så vel som 1andbruksmessig tålbare salter av denne forbi ndelse.

2. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved den er i form av en blanding av diastereoisomerer.

3. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er form av en dia-stereoisomer hvori triazolylmetyl- og tr i f 1uoretoksygruppene er plassert på samme side av planet for tetrahydrofuranringen.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse som angittikravl, karakterisert ved at en forbindelse med generel1 formel

hvori Z er et klor- eller bromatom, omsettes med et alkali-metallderivat av et imidazol eller triazol.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den anvendte temperaturen er mellom 50 og 250°C, og/eller at blandingen inneholder et aprotisk polart løsningsmiddel, og/eller den totale konsentrasjonen av reaktantene er mellom 1 og 50 %.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen angitt i krav 1 , karakterisert ved at tr i f 1uoretanol (CF^ Ch^OH) omsettes i nærvær av en sur katalysator med en forbindelse med formel

hvori R 3 er et organisk radikal, foretrukket alkyl, idet det er mulig for to R 3-radikaler sammen å danne et eneste divalent radikal som alkylen.

7. Fungicid preparat som, som aktiv substans, inneholder en forbindelse i henhold til ett eller flere av kravene 1 - 3, karakterisert ved at den aktive substans er kombinert med minst en 1andbruksmessig tålbar inert bærer, idet preparatet foretrukket omfatter fra 0,5 til 95 % aktiv substans, idet preparatet eventuelt omfatter fra 1 til 95 % bærer og fra 0,1 til 20 % overf1ateaktivt middel.

8. Fremgangsmåte for bekjempelse av soppsykdommer på a v 1 i nger, karakterisert ved at en effektiv dose av en aktiv substans i henhold til ett eller flere av kravene 1 - 3 påføres, eller at et preparat i overensstemmelse med krav 7 påføres, idet den aktive substans påføres i en mengde på fra 0,005 til 5 kg/ha, foretrukket fra 0,01 til 0,5 kg/ha.

12. Forbindelse med formel

karakterisert ved at Z er klor eller brom.

10. Et preparat som spesielt kan anvendes som et fungicid, karakterisert ved at det omfatter en eller flere av forbindelsene i henhold til ett eller flere av kravene 1 - 3, og en eller flere av forbindelsene valgt fra gruppen (II) som omfatter følgende undergrupper: 1. Klorerte eller nitrerte benzenderi vater som kintozen el ler klortaloni1, 2. Dikarboksimidderivater som kaptan, folpel, kaptafol, iprodion og procymidon, 3. Derivater inneholdende en eller flere heterocyk1 i ske ringer som kinolener (etoksykin), morfoliner (dodemorf, tridemorf, fenpropimorf) og piperidiner (fenpropidin), 4. Fosforsyrederi vater som meta11 fosfitter, som fosetyl-Al og fosforsyre i seg selv, 5. Diti okarbaminsyrederi vater som maneb, mankozeb eller z i neb, 6. Fenolderi vater som dinokap eller binapakryl, 7. Kinonderi vater som ditianon eller kloranil, 8. Karbaminsyre og benzi midazo1 der i vater som karbendazim, benomyl og tiofanatmetyl, 9. Svovel der i vater som dazomet eller etridiazol eller svovel 10. Aminer og amider som dikloran, karboksin, triforin, cymoksanil, metalaksyl og ofuras, 11. Diaziner som kinometionat. fenarimol, anilazin, nuarimol, bupirimat, etylrimol og pyrazofos, 12. Sulfamider som di klorf1uanid og tolylfluanid, 13. Guanidiner som doguadin, 14. Triazoler som for eksempel dem som er beskrevet i britisk patent 2.046.260 (som det her vises til) som dinikonazol eller andre kjente triazoler, propikonazol, triadimefon, triadimenol, diklobutrazol , bitertanol, penkonazol og flutri afol, 15. Imidazoler som proklorat eller imaza 1 i 1, 16. Cyanobenzi midazo1 er som dem som er beskrevet i fransk patent 2.521.141, og 17. Kobber eller kobberderi vater, særlig valgt fra følgende aktive substanser: Klortalonil, iprodion, fenpropi morf, tridemorf, fenpropidin, dinokap, ditianon, maneb, mankozeb, zineb, fosetyl-Al, cymoksanil, kaptan, karbendazim, kaptafol , svovel, kobber og kobberderi vater slik som kobberoksyklor id, idet vektforholdet mellom forbindelsen med formel (I) og den aktive substans (substansene) fra gruppe (II) er mellom 0,0003 og 3000, særlig mellom 0,001 og 3000. 11. Fungicid preparat, karakterisert ved at det som en aktiv substans omfatter en kombinasjon i henhold til krav 10, og minst en 1andbruksmessig tålbar inert bærer, idet preparatet foretrukket omfatter fra 0,5 til 95 % aktiv substans. 12. Fremgangsmåte for bekjempelse av soppsykdommer på avlinger, karakterisert ved at en effektiv dose av et preparat i henhold til krav 10 påføres, idet preparatet påføres en mengde fra 0,005 til 5 kg/ha, foretrukket fra 0,01 til 0,5 kg/ha. 13. Anvendelse av preparatene som angitt i krav 10, som et fungicid; henholdsvis av minst en forbindelse i henhold til ett eller flere av kravene 1 - 3, med en eller flere forbindelser som er valgt fra fenpropidin, fenpropimorf, tridemorf eller iprodion, for behandling av sykdommer hos kornvekster; henholdsvis med en eller flere forbindelser valgt fra maneb, zineb, mankozeb, svovel eller dinokap for behandling av vinranker; henholdsvis med en eller flere forbindelser valgt fra karbendazim, kaptafol, kaptan, ditianon, mankozeb, maneb og kobber for behandling av trær.