NO871644L

NO871644L - Slagseig polyamid-formmasse.

Info

Publication number: NO871644L
Application number: NO871644A
Authority: NO
Inventors: Wilfried Bartz
Original assignee: Huels Chemische Werke Ag
Priority date: 1986-04-22
Filing date: 1987-04-21
Publication date: 1987-10-23
Also published as: DK196287A; EP0242528B1; FI871611A7; EP0242528A2; EP0242528A3; DK196287D0; NO871644D0; FI871611L; DE3613528A1; BR8701809A; US4840993A; KR870010123A; ATE57946T1; DE3765823D1; JPS62273258A; FI871611A0

Description

Oppfinnelsen angår slagseige polyamid-formmasser.

Polyaraider er kjente konstruksjonsmaterialer som har vist seg vel egnet, og som f.eks. kan bearbeides med sprøytestøpings-eller ekstruderingsmetoder. Vanligvis oppviser polyamider, spesielt etter kondisjonering, en god seighet. For bestemte anvend-elser er det imidlertid ønskelig med forbedringer av slagseigheten og skårslagseigheten i sprøytefersk tilstand og spesielt ved lave temperaturer.

En egnet forholdsregel for tilnærming til dette mål er å anvende en polyamidblanding, det vil i denne sammenheng si en intim blanding av polyamidene med seige elastomerer éller seige, høy-molekylære termoplaster. Spesielle grunnegenskaper av tilsetningspolymerene kan på denne måte overføres på polyamidblandingen uten at de typiske polyamidegenskaper ødelegges.

For oppnåelse av polyamidblandinger med tilfredsstillende egenskaper må de polymerer som skal innblandes, optimeres med sikte på anvendelsesområdet og den respektive polyamidtype. Da slike spesialpolymerer ikke foreligger på markedet i tilstrekkelig utvalg, består som regel det problem at de respektive spesielle produkter må fremstilles for det meste i meget små mengder på en meget kostbar måte.

Som følge av disse problemer går man i praksis ofte en annen vei ved fremstilling av polyamid-innblandingspolymerer. Således tyr man til de alkeniske polymerer såsom polyeten eller eten/propen-dienkopolymerer som foreligger til disposisjon i stor mengde og mange varianter. Disse polymerer har en høy (kulde- eller skår-)seighet.

I henhold til et forslag i DE-PS 11 31 883 skal der homogeni-seres blandinger av

1) polykondensater som inneholder karbonamidgrupper og

2) polyalkener, polystyren, alken- resp. styrenkopolymerisater som foruten alken eller styren også kan ha fått innpolymeri-sert andre alkenumettede monomerer, samt

Oppfinnelsen angår slagseige polyamid-formmasser.

Polyamider er kjente konstruksjonsmaterialer som har vist seg vel egnet, og som f.eks. kan bearbeides med sprøytestøpings-eller ekstruderingsmetoder. Vanligvis oppviser polyamider, spesielt etter kondisjonering, en god seighet. For bestemte anvend-elser er det imidlertid ønskelig med forbedringer av slagseigheten og skårslagseigheten i sprøytefersk tilstand og spesielt ved lave temperaturer.

En egnet forholdsregel for tilnærming til dette mål er å anvende en polyamidblanding, det vil i denne sammenheng si en intim blanding av polyamidene med seige elastomerer eller seige,høy-molekylære termoplaster. Spesielle grunnegenskaper av tilsetningspolymerene kan på denne måte overføres på polyamidblandingen uten at de typiske polyamidegenskaper ødelegges.

1) polykondensater som inneholder karbonamidgrupper og

3) radikaldannende katalysatorer

ved 50-350°C. Herunder skal der dannes podekopolymerer av 1) og 2). De således oppnådde produkter var imidlertid ikke fullt tilfredsstillende.

Den åpenbart foretrukne og mest effektive utførelsesform av

den annen vei består i påpoding av høymolekylære alkenelasto-merer med fortrinnsvis maleinsyreanhydrid, f.eks. etter den metode som er beskrevet i DE-OS 24 01 149. En ulempe i denne sammenheng er at reaksjonen ikke uten videre kan gjennomføres i vanlige anlegg som følge av den sterkt sunnhetsskadelige virkning av maleinsyreanhydridet. Dessuten er de effektive elastomerer vanskelige å håndtere som følge av sin klebrighet, og podeprosessen fører på grunn av de sterkt skjærende aggre-gater og den termiske belastning hyppig til beskadigelse av elastomerene ved misfarging, nedbryting og/eller partiell tverrbinding. Polyamidblandinger med slike tilsetningspolymerer er beskrevet i DE-OS 26 22 973.

Alle de produkter som er brukbare for den ovenfor beskrevne alternative vei, må ha en høy molekylvekt og har derfor høye smelteviskositeter hvis de skal gi gode resultater i polyamidblandingen. Samtidig oppnås bare optimale egenskaper og virk-ningsgrader når polymerene er findisperst fordelt i polyamid-grunnmassen. Denne innarbeidelse medfører vanskeligheter som følge av den høye viskositet av tilsetningspolymerene og det ugunstige viskositetsforhold mellom polyamid og tilsetnings-polymer. Kapasiteten og svingninger i skjærbetingelsene van-skeliggjør oppnåelse av en reproduserbar god kvalitet. Anvend-elsen av sterkt skjærende blandeaggregater senker riktignok spredningen av verdiene, men krever en høy energiinnsats og kan føre til beskadigelse av polyamidblandingen.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå ulempene ifølge teknikkens stand under bibehold av de kjente gode egenskaper.

Dette er oppnådd ved hjelp av polyamid-formmasser som består

av en intim blanding av

A) 60-98 vektprosent av en polyamid med en Etare^-verdi i området 1,2-2,4 (målt analogt med DIN 53 727 i m-kresol-oppløs-ning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C) og B) 40-2 vektprosent av en polyalkenamer med et viskositetstall i området 50-250 ml/g (målt analogt med DIN 53 726 i tolu-enoppløsning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C),

idet denne blanding ved forhøyede temperaturer er blitt behandlet med 0,05-5 vektprosent, regnet på summen av bestanddelene A) og B), av en organisk radikaldanner.

Som polyamid (bestanddel A) er homopolyamidene PA 11,12,68,69, 610,612 etc. egnet. Der kan imidlertid også anvendes tilsvarende kopolyamider. For fremstilling av polyamidene anvendes der som monomer (cyklo)alifatiske diaminer med 6-12 C-atomer, ali-fatiske eller aromatiske dikarboksylsyrer med 6-12 C-atomer eller alfa,omega-aminokarboksylsyrer resp. disses laktamer med 6-12 C-atomer.

Ifølge oppfinnelsen anvendes der vanligvis slike polyamider som inneholder minst 5 molprosent, fortrinnsvis minst 10 molprosent og spesielt minst 20 molprosent, monomerenheter med minst 8 C-atomer. Ved anvendelse av polyalkenamerer med funksjonelle grupper kan der med fordel også anvendes monomerenheter med mindre enn 8 C-atomer.

Polyamidene har en relativ oppløsningsviskositet (målt analogt med DIN 53 727 i m-kresol-oppløsning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C) på 1,2-2,4, fortrinnsvis 1,5-2,4.

Som endegrupper i polyamidene foreligger der karboksyl-og/eller aminogrupper. Der kan imidlertid også anvendes polyamider med ikkepolare endegrupper. Ved anvendelse av polyalkenamerer med funksjonelle endegrupper foretrekkes polyamider hvis endegrupper for 20-85%'s, spesielt 40-60%, vedkommende består av aminogrupper.

Bestanddel A) kan også være en blanding av to eller flere polyamider .

Polyamidene er kjent som sådanne og kan fremstilles i henhold til teknikkens stand (Kirk-Othmer, Encyclopedia of Chemical Technology, Vol. 18, John Wiley&Sons (1982) pp. 328-435).

Polyalkenamerer fås ved polymerisering av cykliske alkener

som inneholder minst én ikkesubstituert ringdobbeltbinding,

ved hjelp av såkalte metatesekatalysatorer under åpning av ringen (DE-OS 15 70 940, 16 45 038, 17 20 798, 17 70 143 og 18 05 158, DE-AS 12 99 868, GB-PS 1 124 456, 1 194 013 og 1 182 975 ) .

Med cykliske alkener forstås umettede hydrokarboner med 4-12 (med unntagelse av 6) ringkarbonatomer i en eller flere ringer, idet der i minst én ring foreligger minst én usubstituert dob-beltbinding som ikke står i konjugasjon til eventuelle ytterligere foreliggende dobbeltbindinger med en hvilken som helst substitusjonsgrad. Slike alkener er f.eks. cyklobuten, cyklo-penten, cyklohepten, cis- og trans-cyklookten, cyklononen, cyklodesen, cykloundesen, cis- og trans-cyklododecen, cis-cis-cyklooktadien-(1.5), 1-metylcykloktadien-(1.5), 3-metylcyklo-oktadien(1.5) og 3.7-dimetylcyklooktadien-(1.5).

Dobbeltbindingen i polyalkenamerene kan foreligge i cis- eller trans-formen. Der foretrekkes et slikt innhold av trans-dobbeltbindinger at polymerene har en tilstrekkelig krystallinsk andel til at de ved værelsetemperatur er praktisk talt klebefrie og dermed lett kan håndteres i granulat-, smule-, korn- eller pulverform.

Egnet er polyalkenamerer med molekylvekter svarende til et viskositetstall på 50-250 ml/g, fortrinnsvis 80-160 ml/g målt i toluenoppløsning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C.

Polyalkenamerer som sådanne samt deres fremstilling er kjent (K.J. Ivin, Olefin Metathesis, Academic Press (1983) pp. 190

ff.).

I polyalkenamerene kan der i tillegg foreligge epoksy-, karboksyl- eller karboksylsyreanhydridgrupper som funksjonelle grupper.

Innføringen av disse funksjonelle grupper i polyalkenamerene finner sted ved kjente fremgangsmåter i oppløsning eller i smelte.

Epoksygrupper kan f.eks. innføres ved partiell epoksidering

av dobbeltbindingene med persyrer. Innholdet av epoksidoksygen skal ligge på 0,5-9, fortrinnsvis 3-8 masseprosent. Alternativt fås brukbare epoksidderivater ved poding med f.eks. gly-cidylmetakrylat. Innføringen av karboksyl- resp. karboksylsyreanhydridgrupper finner sted ved poding med egnede, umettede monomerer såsom (met)akrylsyre, maleinsyre(anhydrid), fumarsyre, maleinsyremonoester, fumarsyremonoester, norbornendikar-boksylsyreanhydrid, itakonsyre(anhydrid) og analoge forbind-elser. Erfaringsmessig er et innhold av podet monomer på 0,2-5 vektprosent, fortrinnsvis 0,5-4 vektprosent, regnet på den polyalkenamer som inneholder funksjonelle grupper, tilstrekkelig. Modifiseringen av polyalkenamerene er ikke gjenstand for den foreliggende oppfinnelse. Det er for en- fagmann ved et enkelt forsøk lett å fastslå om der foreligger en tilstrekkelig pod-ningsgrad. Foruten de funksjonelle grupper i henhold til oppfinnelsen kan der innføres ytterligere funksjonelle grupper eller substituenter. Alle modifiseringsforholdsregler skal gjennomføres slik at der ikke inntrer noen tverrbinding og/eller forstyrrende molekylvektøkning i polyalkenamerene. Gelinnholdet av de modifiserte polyalkenamerer bestemt som uoppløselig andel i varmt toluen må utgjøre mindre enn 10 vektprosent, fortrinnsvis mindre enn 5 vektprosent. Viskositetstallene skal ikke ligge vesentlig over viskositetstallene for utgangspolyalkenamerene, nærmere bestemt maksimalt 20% over disse.

Formmassen ifølge oppfinnelsen inneholder foruten polyamidet 2-40 vektprosent, fortrinnsvis 10-30 vektprosent, polyalkenamer. Ved anvendelse av polyalkenamerer uten funksjonelle grupper bør andelen ligge på 2-30 vektprosent, fortrinnsvis 5-25 vektprosent.

Foruten bestanddelene A) og B) kan der i formmassen i henhold til oppfinnelsen innarbeides vanlige hjelpe- og tilsetningsstoffer såsom stabilisatorer, bearbeidingshjelpemidler, anti-statika, farve- og flammebeskyttelsesmidler etc., såfremt det skulle være nødvendig eller ønskelig. Det er også mulig å anvende fyll- og armeringsstoffer såsom mineraler, glass- eller karbonfibre, mikroglasskuler, sot etc.

I underordnede mengder kan der også anvendes polymere tilsetningsstoffer såsom polykarbonater, slagseighetsmodifiserende midler etc.

Vesentlig for formmassene ifølge oppfinnelsen er det at polyalkenamerene først dispergeres fint i polyesteren ved smelteblanding før innvirkningen (dvs. spaltingen) av den organiske radikaldanner. Den midlere partikkeldiameter av polyalkenamer-fasen skal være^10 pm, fortrinnsvis^1 um. Innblandingen av polyalkenamerene kan oppnås uten vanskligheter i en i handelen tilgjengelig knamaskin med dobbeltskrue. Hvis blandevirk-ningen ytterligere understøttes ved bruk av skruer med f.eks. knablokker eller tannskiver, kan der oppnås høye utbytter. Temperaturen av smeiten ligger vanligvis 10-80°C over polyamidenes smeltetemperatur.

Som organisk radikaldanner for behandling av formmassene er

i handelen tilgjengelige azoforbindelser eller peroksider, fortrinnsvis dialkylperoksider eller alkylpersyreestere, egnet.

Eksempler på egnede radikaldannere er t-butylperneodekanoat, t-amylperpivalat, t-butylperpivalat, bis-(3.5.5-trimetyl-heksanoyl)-peroksid, dioktanoylperoksid, didekanoylperoksid, dilauroylperoksid, t-butyl-per-(2-etylheksanoat), t-butylper- isobutyrat, t-butyl-permaleinat, 1.1-bis-(t-butylperoksy)-3.3.5-trimetyl-cykloheksan, 1.1-bis-(t-butylperoksy)-cyklo-heksan, t-butylperoksy-isopropylkarbonat, t-butyl-per-(3.5.5-trimetylheksanoat), 2.5-dimetylheksan-2.5-diperbenzoat, t-butyl-peracetat, t-butyl-perbenzoat, 5-amyl-perbenzoat, 2.2-bis-(t-butylperoksy)-butan, dikumylperoksid, 2.5-dimetylheksan-2.5-di-t-butylperoksid, t-butyl-kumylperoksid, bis(t-butylperoksy ) -3 . 5-dimetyldioksolan-l . 2 , di-t-butylperoksid, 2.5-dimetyl-heksin-(3)-2.5-di-t-butylperoksid, bis-(t-butylperoksy-isopropyl)-benzen samt spesielt 2.2<1->azo-bis-(2-acetoksybutan) og 2.2'-azo-bis-(2-acetoksypropan.

Spesielt foretrukket er bis-t-alkylperoksider og t-alkyl-per-syreestere.

De organiske radikaldannere anvendes i mengder på 0,05-5 vektprosent, fortrinnsvis 0,1-3 vektprosent, regnet på den samlede mengde av bestanddelene A) og B).

Behandlingen av blandingene av A) og B) ifølge oppfinnelsen

kan finne sted på forskjellige måter. Det er mulig å innarbeide tilsvarende radikaldannere allerede under eller like etter dannelsen av A) og B) under betingelser som ikke bevirker noen spontan spalting av radikaldanneren i smeiten, og la disse spal-tes, eventuelt påskyndet av temperaturøkning.

Det er imidlertid også mulig først å fremstille blandingen

av A) og B) hver for seg.

I et ytterligere trinn - f.eks. under innarbeidingen av ytterligere hjelpe- og tilsetningsstoffer - ville man så innblande radikaldanneren og la denne komme til virkning. En ytterligere mulighet består i å innføre radikaldanneren i flytende form på fast granulat og la den diffundere inn uten at det kommer til en spalting. Herunder skal radikaldanneren være stabil ved den valgte påføringstemperatur og foreligge i flytende form. Der foretrekkes radikaldannere som er flytende ved 50°C, fortrinnsvis ved 23°C. Alternativt er der også mulig å påføre radikaldanneren i oppløsning. Oppløsningsmidlene kan fjernes under eller etter spaltingsfasen ved utøvelse av vakuum (f.eks. avgassingstrinnet ved ekstrudering). Det er fordelaktig å inn-føre radikaldanneren sammen med flytende hjelpe- og tilsetningsstoffer, såfremt der ikke finner sted noen forstyrrelse av spaltingen. Damptrykket av radikaldanneren bør under im-pregneringsfasen ligge under 1 bar for unngåelse av ytterligere tekniske forholdsregler.

For den nødvendige spalting og innvirkning av radikaldanneren vil det f.eks. være tilstrekkelig om granulatet varmes opp til en temperatur som ligger over spaltningstemperaturen og på en tilstrekkelig halvvérditid av radikaldanneren. Med hensyn til formmassen bør i dette tilfellet temperaturen ligge minst 10°C under smelte- resp. mykningstemperaturen.

Utvalget av en egnet radikaldanner kan overlates til fagmannen, idet hovedsakelig spaltningstemperaturen resp. den temperatur-avhengige halvvérditid for spaltingen av radikaldanneren og de foreliggende spaltningsbetingelser (f.eks. lengre tid ved rela-tivt lave temperaturer i fast fase eller kortere tid ved høyere temperatur i smelte) må avstemmes etter hverandre under hensyn-tagen til temperaturbelastbarheten av formmassen. Tilsvarende produktdata for radikaldanneren er kjent fra litteraturen. Vanligvis er det ved homogen fordeling av radikaldanneren i smeiten eller i dens faste fase tilstrekkelig med en innvirk-ningstid på ca. fire halvverditider ved den respektive temperatur .

Formmassen ifølge oppfinnelsen oppviser den uventede fordel

at man kan arbeide med lett dvs. i handelen tilgjengelige polymerer som forbedrer slagseigheten, mens teknikkens stand riktignok beskriver virksomme tilsetningspolymerer (funksjonaliserte kautsjuker, polyalkener) som imidlertid har måttet fremstilles separat hver gang og bare i små mengder.

Når det gjelder polyamidet bestemmes molekylvekten som relativ oppløsningsviskositet (målt analogt med DIN 53 727 i m-kresol- oppløsning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C), og når det gjelder polyalkenameren bestemmes den som viskositetstall (J) (målt analogt med DIN 53 726 i toluenoppløsning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C).

Skårslagseighetsforsøkene i henhold til DIN 53 453 ble gjennom-ført på sprøytestøpte standard småstaver ved de angitte temperaturer. Mellom sprøytestøpingen og forsøkene ble stavene lagret ca. 24 timer ved 50%'s relativ fuktighet (23°C). 1 de følgende eksempler er alle angivelser av deler resp. pro-senter å forstå som vektdeler resp. vektprosenter.

Eksempler som er betegnet med bokstaver, er ikke i henhold til oppfinnelsen.

Eksempler

Fremstilling av polyalkenamerer som inneholder fuksjonelle grupper

Som utgangspunkt for de i eksemplene anvendte funksjonaliserte polyalkenamerer tjente en i handelen vanlig polyoktenamer (J:120 cm^/g; transinnhold av dobbeltbindingene: ca. 80% - VESTENAMER 8012). Der ble fremstilt tre funksjonaliserte polyok-tenamerer (TOR 1-3).

TOR 1

2 vektdeler fumarsyre og 98 vektdeler polyoktenamer ble om-satt i en dobbeltskrueekstruder (type ZE 40 fra firma Berst-dorff) ved 310°C og deretter granulert. Ved en sammenligning mellom IR-spektrumet for utgangsproduktet og det produkt TOR 1 som ved omfelling var befridd for frie monomer, er kunne man se at > 80 vektprosent av fumarsyren var bundet.

Gelinnhold:^ 1 vektprosent

Viskositetstall (J): 111 cm<3>/g

TOR 2

På lignende måte som TOR 1 ble der fremstilt et produkt fra

4 vektdeler fumarsyre og 96 vektdeler polyoktenamer.

Reaksjonstemperatur: 310-315°C

Gelinnhold: 2-3 vektprosent

Viskositetstall (J): 112 cm^/g

TOR 3

Polyoktenamer ble på kjent måte epoksidert i kloroform med H202/maursyre og utfelt ved innrøring i metanol. Det syrefrie, vaskede, pulverformede produkt inneholdt 7,15 vektprosent sam-let oksygen. Ved titrering med 0,1 n HCl i tetrahydrofuran ble der funnet et epoksidoksygeninnhold på 6,4 vektprosent.

Gelinnhold: 1%

Viskositetstall (J): 107 cm<3>/g

Eksempler 1- 4 og A ( Tabell I)

Et i handelen vanlig polyamid 12 (Eta , : 1,91 - VESTAMID L 1901) og en i handelen, tilgjengelig trans-polyoktenamer (J: 120 cm 3/g, dobbeltbindingenes transinnhold: ca. 80% - VESTENAMER 8012) ble blandet i de i tabell I angitte mengder i en labora-toriumknamaskin med dobbeltskrue (type DSK 42/5 - Brabender) ved 220°C og 25 omdr./min av skruene og deretter ekstrudert som en streng granulert og tørket. Granulatet ble blandet med 1 vektprosent di-t-butylperoksid og behandlet under stadig omveltning, først i tre timer ved 90°C og deretter i fire timer i 50°C. Dette behandlede granulat samt polyamid 12 alene ble sprøytestøpt til standard småstaver under vanlige betingelser og underkastet en skårslagprøve i henhold til DIN 53 453.

Eksempel 5

Eksempel 3 ble gjentatt med den forskjell at peroksidet ble påført den granulerte formmasse og tillatt å virke bare ved 90°C i tre timer. Deretter ble det således behandlede granulat uten ytterligere behandling straks sprøytestøpt ved 220°C til standard småstaver. Skårslagseighetsprøvingen ga følgende verdier :

23°C : 7/11 uten brudd, 4/11 delvis knekket

0°C : 3/11 uten brudd, 8/11 delvis knekket

-20°C: 10/11 delvis knekket, resten: 37,7 kJ/m<2>

-40°C: 23,2 kJ/m<2>.

Eksempler 6, 7 og B ( tabell II)

Der ble fremstilt en formmasse eksempel 3 ved smelteblanding. 1 vektprosent av et flegmatisert peroksid bestående av 40 vektprosent dikumylperoksid og 60 vektprosent polyeten ble påtrom-let på det oppnådde granulat i en blander. Dette produkt ble dels sprøytestøpt direkte ved 220°C (eksempel 6), dels omgranulert før sprøytestøpingen enda en gang på dobbeltskrueekstru-deren, hvorunder den først oppvarmede ekstrudersone ble holdt på 185°C og den følgende på 220°C og den midlere oppholdstid utgjorde 3 minutter (eksempel 7). Til sammenligning (eksempel B) ble alle tre komponenter omgranulert ved 220°C i dobbelt-skrueknamaskinen uten fordispergering av polyoktenameren i polyamid 12, hvoretter blandingen ble sprøytestøpt.

Eksempler 8 og C ( tabell III)

En blanding av 5 vektdeler p-hydroksybenzosyre-(2-etylheksyl)-ester (mykningsmiddel) og 0,5 vektdeler 2.5-dimetyl-2.5-bis(t-butylperoksy)-heksin-(3) ble ved 70°C under stadig omveltning tillatt å inndiffundere i 100 vektdeler av en granulert smelteblanding av 85 vektdeler polyamid 12 og 15 vektdeler polyoktenamer. Etter at granulatet var tørt på overflaten, ble temperaturen holdt på 70°C i ytterligere 1 h. Det oppnådde produkt ble sprøytestøpt uten ytterligere behandling (eksempel 8).

Til sammenligning (eksempel C) ble 85 vektdeler granulat av polyamid 12, 15 vektdeler granulat av polyoktenamer og 0,5

vektdeler av peroksidet, som for flegmatisering og bedre hånd-tering var adsorbert på 0,5 vektdeler kalsiumkarbonat, blandet i en dobbeltskrueknamaskin ved 220°C. Deretter ble 5 vektdeler av det ovennevnte mykningsmiddel innblandet. Bearbeidelsen

ved sprøytestøping fant deretter sted.

Eksempler 9 og D ( tabell IV)

Man gikk frem som i eksempel 4, med den forskjell at det der anvendte polyamid 12 ble erstattet med en laveremolekylær type med en Eta ,-verdi på 1,50.

relf'

Eksempler 10- 13 ( tabell V)

Man gikk frem som i eksemplene 1-4, bortsett fra at der ble anvendt en funksjonalisert polyoktenamer (TOR 1).

Eksempel 14

Eksempel 13 ble gjentatt med den forskjell at peroksidet ble påført den granulerte formmasse og tillatt å inndiffundere ved 90°C i tre timer. Deretter ble det således behandlede granulat straks sprøytestøpt til standard småstaver ved 220°C.

Ved prøving av skårslagseigheten var alle prøvestykker ikke brutt av ved 23^C, 0°C og -20°C, og det samme gjaldt 10 av 11 prøvestykker ved -40°C. Den 11. prøve oppviste en verdi på 4 4,9 kJ/m<2>.

Eksempler 15, 16 og E ( tabell VI)

20 vektdeler TOR 1 resp. TOR 2 ble innblandet i smeltet form i 80 vektdeler av et polyamid 12 (Etare^-verdi:1,50, amino-/ karboksylendegruppe-forhold: ca. 4:6) ved hjelp av en labora-torieknamaskin med dobbeltskrue, hvoretter blandingen ble granulert. Det rene polyamid 12 og de oppnådde formmasser ble sprøy-testøpt til standard småstaver etter at formmassene var blitt impregnert med 0,7 vektprosent t-butylperbenzoat ved 90°C i tre timer under stadig omveltning og deretter behandlet ved 150°C i 1 h.

Eksempel 17

80 vektprosent polyamid 12 (Eta^:1,68, amino-/karboksylgrup-pe-forhold: 8:2) ble blandet med 20 vektdeler TOR 3 i en dobbeltskrueknamaskin (type LSM 30.34 - Leistritz) ved 236°C og deretter granulert. Granulatet ble etter behandling (på samme måte som i eksemplene 1-4) sprøytestøpt med di-t-butylperoksid

til standard småstaver. Prøving av skårslagseigheten ga følgende verdier:

Claims

1. Slagseig polyamidformmasse, karakterisert ved at den består av en intim blanding av A) 60-98 vektprosent av en polyamid med en Eta^ -verdi i området 1,2-2,4 (målt analogt med DIN 53 727 i m-kresol-oppløsning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C) og B) 40-2 vektprosent av en polyalkenamer- med et viskositetstall i området 50-250 ml/g (målt analogt med DIN 53 726 i toluen-oppløsning med en konsentrasjon på 0,5 g/dl ved 25°C), idet blandingen ved forhøyede temperaturer er blitt behandlet med 0,05-5 vektprosent, regnet på summen av bestanddelene A og B, av en organisk radikaldanner.

2. Formmasse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den består av 70-98 vektprosent av polyamidet og 30-2 vektprosent av polyalkenameren.

3. Formmasse som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den som bestanddel B inneholder en polyalkenamer med epoksy-karboksy1- eller karboksyl syreanhydridgrupper som funksjonelle grupper.