NO873619L - Fremgangsmaate for behandling av tekstiloverflater og blandinger for dette. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for behandling av tekstiloverflater og blandinger for dette.

Det er velkjent å behandle tekstiloverflater slik som tepper, matter, møbelstoff, stoffer og veggbelegg på forskjellige måter, f.eks. å gi dem en duft, kondisjonere dem slik som ved bruk av atistatiske midler eller å rense dem slik som ved bruk av pulvere eller væsker.

Spesielt blir det nå markedsført flere produktklasser, f.eks. luftoppfriskningspulvere, partikkelformige faste stoffer for teppehold og bestående vesentlig av sagmugg og/eller malt frøskall, pulvere med et oppløsningsmiddelinnhold som ikke desto mindre er risledyktig og påstås å rense, og vaskemidler for bruk i vandig medium, levert som væsker eller pulvere,, for rensing av tepper.

Metodene for bruk av disse forskjellige behandlingsblandingene er vesentlig like, nemlig påføring av blandingen på tekstiloverflaten, hensetning av tekstiloverflaten for tørking, om nødvendig, og fjerning av eventuelle rester fortrinnsvis med en støvsuger. Forskjeller i bruken av disse forskjellige behandlingsblandingene stammer fra forskjeller i beskaffenheten og effektiviteten av den spesielle blandingen. Luftoppfriskningspulvere som ikke inneholder et rensemiddel vil således ikke rense merkbart, selv om eventuelt overflødig fett- eller vannspill delvis kan absorberes ved hjelp derav slik som dette kan ved hjelp av teppeholdblandinger som inneholder sagmugg og/eller malt frøskall. Pulvere inneholdende et organisk oppløsningsmiddel kan gi litt rensing, men de er noe bedre enn sagmugg og/eller malt frøskall og lignende ved dynking. Dessuten må det utvises forsiktighet med hensyn til ikke å innføre noe naturlig farget materiale, f.eks. tre eller skall, i en våt blanding fordi farge derfra kan overføres til tekstiloverflaten. I tillegg er blandinger basert på naturlige produkter meget vanskelige å stan-dardisere .

Teppeholdprodukter som påføres som en fortynnet oppløsning, f.eks. sjampoer, krever påføring av tilstrekkelig væske til å fukte teppet og dets underlag og dette forårsaker enkelte ganger forskyvning og/eller utluting av fargestoffer fra teppeunderlagsmaterialet. Videre tar det alltid relativt lang tid å tørke tepper behandlet på denne måten.

Sammensetningene som består av en blanding av pulvere og væsker kan gi faseseparering ved lagring når tilstrekkelig væske for effektiv rensing er innbefattet deri. Det er ofte vanskelig for en bruker ved rysting av blandingen å disper-gere faststoffmaterialet i væskefasen ved klargjøring for bruk. Reduksjon av væskeinnholdet for derved å hindre faseseparering kan imidlertid begrense blandingens rense-effektivitet.

Man har nå utviklet en fremgangsmåte for behandling av tekstiloverflater som innebærer anvendelse av en fuktende faststoffblanding som virker som en bærer for behandlings-materialene i væskeform ved høy konsentrasjon og som ikke skiller seg ved lagring.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for behandling av en tekstiloverflate, kjennetegnet ved at man

i) påfører på tekstiloverflaten en faststoff-behandlingsblanding som innbefatter en hydrogel svellet med et behandlingsfluidum inneholdende vann;

ii) påfører kraft på blandingen for derved å frigjøre behandlingsfluidum fra hydrogelen;

ili) lar tekstiloverflaten bli vesentlig tørr, og

iv) fjerner enhver synlig rest av faststoff-behandlingsblandingen fra tekstiloverflaten.

Behandlingsblandingen benyttet 1 foreliggende fremgangsmåte kan være i form av et deformerbart fast stoff, et strøbart pulver eller en spraybar blanding.

Behandlingen som tekstiloverflaten utsettes for kan være minst en av følgende: rensing av tekstiloverflaten, i hvilket tilfelle et egnet rensefluidum anvendes; insektbeskyttelse, i hvilket tilfelle et insekticid-fluidum anvendes; duftbehandling, i hvilket tilfelle et parfymert fluidum anvendes; biocid- eller biostatisk behandling, i hvilket tilfelle et antibiotisk fluidum anvendes; restbehandling, f.eks. med et antistatisk fluidum eller et hvilket som helst av de ovenfor angitte fluider, for derved å oppnå en rest- eller forlenget effekt.

Ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte kan kraften påføres manuelt på blandingen, f.eks. ved gnidning i til-fellet for er deformerbart faststoff, eller ved børsting når det anvendes en findelt dryssbar form, idet blandingen børstes for derved å bevirke at den trenger inn i tekstil-overf latens polelementer for derved å komme i nærmere kontakt med tekstilmaterialet. Alternativt, når blandingen påføres som en spray på tekstiloverflaten, påføres kraften på blandingen"ved støtet av partiklene i blandingen på tekstil-overf laten .

Når kraft påføres på behandlingsblandingene inneholdende en hydrogel, siver behandlingsfluidum ut derfra og det antas at det er denne mekanisme hvorved behandlingsmaterialet først fordeles blant fibrene i tekstilmaterialet. Når påføringen av kraft på hydrogelen .inneholdende behandlingsblanding opp-hører, trekker hydrogelen tilbake fluidumet og kan reabsorbere i det minste en del derav. Som en følge av dette blir det en redusert mengde fritt fluidum i tekstilmaterialet som således kan tørke relativt hurtig.

Enhver synlig rest, som fremdeles er fuktig, kan fjernes f.eks. ved bruk av en støvsuger. Dette representerer liten belastning på partiklene og følgelig bevirkes ingen statisk oppbygging selv på syntetiske fibertekstiler.

Tilstrekkelig tørking bevirkes i løpet av langt kortere tid enn når en tekstiloverflate er renset f.eks. med en tradisjonell sjampo-oppløsning. Mens tilstrekkelig fluidum for å forårsake den nødvendige behandling anvendes i foreliggende fremgangsmåte, så benyttes relativt mindre fluidum enn i f.eks. en tradisjonell våtsjampobehandlingsmetode, og følgelig er tørketiden kortere. Videre, siden det ikke er noen langvarig kontakt med tekstilmaterialet, vil følgelig intet tap av form forekomme ved krymping osv.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også faste tekstilbehand-lingsblandinger som innbefatter 0,3-70 vekt-# av en hydrogel, 5-99,5 vekt-# vann, eventuelt opptil 40 vekt-5é av et organisk oppløsningsmiddel, eventuelt opptil 40 vekt-$ av et flythjelpemiddel og minst en bestanddel valgt fra:

0,01-10 vekt-5é av en parfyme,

0,01- 5 vekt-56 av et insekticid,

0,01- 5 vekt-# av et antistatisk middel,

0,01- 5 vekt-# av et antimikrobielt middel og 0,01-15 vekt-% av et overflateaktivt middel.

De foretrukne blandinger ifølge oppfinnelsen inneholder 10-25 vekt-5é av en hydrogel og 35-90 vekt-% vann. For bruk som duftgivende blandinger inneholder de foretrukne blandingene 0,5-2 vekt-# av en parfyme; for bruk som insekticide blandinger inneholder de foretrukne blandinger 0,5-1,5 vekt-# av et insekticid; for bruk som antistatiske behandlingsblandinger inneholder de foretrukne blandinger 0,3-1,0 vekt-% av et antistatisk middel; for bruk som antimikrobielle blandinger inneholder de foretrukne blandinger 0,3-1,0 vekt-# av et antimikrobielt middel; mens for bruk som renseblandinger inneholder blandingene 0,2-2,0 vekt-# av et overflateaktivt middel....

Med den her benyttede betegnelse "hydrogel" menes et nøytralt eller syntetisk polymert materiale som er i besittelse av evne til å svelle i vann, men som ikke oppløses i vann. Generelt dannes syntetiske hydrogeler ved polymer!sasjon av en hydrofil monomer i en vandig oppløsning under betingelser hvor polymeren blir tverrbundet for derved å danne et tredimensjonalt polymernettverk.

Hydrogelen er fortrinnsvis en vesentlig vannuoppløselig, hydrofil homopolymer eller kopolymer av akrylsyre eller metakrylsyre, et salt eller ester derav; en homopolymer eller kopolymer av akrylamid eller akrylonitril, celluloseeter, karboksylert cellulosederivat, polyalkylenoksyd eller polyuretan. Polymeren tverrbindes i relativt liten grad og hadde det ikke vært for tverrbindingsmidlet ville det vært vesentlig vannoppløselig.

Polymeren kan i sin struktur inneholde et polysakkarid slik som stivelse, f.eks. i en podningskopolymer.

Polymeren har vanligvis et antall frie karboksylsyregrupper som kan nøytraliseres f.eks. med et alkalimetallion.

Mens det er foretrukne partikkelstørrelsesfordelinger for spesielle formål, kan alle partikkelstørrelser finne anvendelse i foreliggende oppfinnelse.

Hydrogelene for bruk i foreliggende blandinger har fortrinnsvis partikkelstørrelse slik at 2$ er finstoffer, dvs. under 10 p. Mer foretrukket er partikkelstørrelsesfordelingen slik at størstedelen av partiklene har en lengste dimensjon på

>250ji. Det er ingen virkelig øvre grense for partikkel-størrelsen med unntagelse i forbindelse med dryssbare og

spraybare blandinger hvor konvensjon bestemmer grensene f.eks. ved 250-850jj.

Blant de hydrogeler som har blitt testet i forbindelse med foreliggende oppfinnelse er de som er angitt i nedenstående tabell 1. Disse materialene leveres med hovedpartikkelstørrelser fra under 250jj til over 850p.

Hurtige og enkle metoder har blitt tilveiebragt for testing av hydrogeler for bruk i foreliggende oppfinnelse: 1. den såkalte "filterpapirtest" for å måle deen grad i hvilken materialet som testes frigjør fluider; og 2. den såkalte "Sentrifugetest" for å måle svellekapasiteten til materialet som testes.

I hovedtrekk utføres disse testene som følger:

1. " Filterpapirtest"

Vei et filterpapir (A gram) skåret til størrelsen av en Petri-skål og anbring det i lokket til Petri-skålen. Vei Petri-skålen (B gram) og tilsett ca. 3 g av testproduktet til Petri-skålen. Vei deretter nøyaktig for å bestemme vekten av tilsatt produkt (C gram). Plasser Petri-skålens lokk inneholdende filterpapiret på Petri-skålen, snu det hele opp-ned og start en stoppeklokke. Bank på lokket for å løsne produktet og fjern deretter skålen, hvilket etterlater produktet i Petri-skålens lokk på filterpapiret. Vei skålen nøyaktig på nytt for å bestemme mengden av produkt som er tilbake i skålen (D gram).

Testproduktet får bli på filterpapiret i 60 sekunder totalt, men lokket ristes forsiktig etter 30 sekunder og 45 sekunder for å sikre jevn fordeling av testproduktet. Etter 60 sekunder fjernes filterpapiret med pinsett og testmaterialet ristes av papiret og eventuelle tilklebende partikler børstes forsiktig av. Filterpapiret veies umiddelbart (E gram).

Testen ble utført fem ganger ved romtemperatur.

En typisk tekstilbehandlingsblanding ifølge oppfinnelsen som er i dryssbar form vil fortrinnsvis vise en væskefrigjøring på over 3,5$, fortrinnsvis 3,5-15$, i ovennevnte filterpapirtest.

2. " Sentrifugetest"

0,2 g aliquoter av materialet som skal testes fordeles jevnt i 100 g aliquoter ledningsvann under 15 sekunders omrøring ved 600 omdr./min. ved romtemperatur. Etter henstand i 2 timer homogeniseres det hele ved omrøring med en bredbladet anordning og sentrifugeres ved 4000 omdr./min. i 20 minutter. Sentrifugatet i to lag, det nederste geldannede lag og supernatantlaget i mer fluidum form, måles og størrelsen på det geldannede laget uttrykkes som en prosentandel av de kombinerte lagene for oppnåelse av svelleevnen som en prosentverdi. Denne prosentverdi er heri betegnet gelverdi. Testen utføres i duplikat ved romtemperatur.

De foretrukne hydrogeler for bruk i foreliggende oppfinnelse har fortrinnsvis en gelverdi i området 35-70$ i ovennevnte sentrifugetest. Gelverdier over og under disse grenser kan imidlertid også være akseptable, avhengig av den kjemiske beskaffenhet og struktur til hydrogelen og den tilsiktede bruk av blandingen.

I foretrukne behandlingsblandinger for bruk i foreliggende fremgangsmåte blir hydrogelen blandet med et inert materiale som er vesentlig upåvirket av vann og fortrinnsvis er hydrofilt, men fortrinnsvis ikke hygroskopisk. Slike mate-rialer som betegnes flythjelpemidler, har tidligere blitt foreslått for bruk i eller som teppebehandlingsprodukter. Et flythjelpemiddel innbefattes fortrinnsvis i foreliggende blandinger i en mengde på 10-40 vekt-$. Egnede flythjelpemidler for bruk i oppfinnelsen er kritt, kaolin, Fullers jord, talk, bentonitt, aluminiumsilikater, diatoméjord og cellulosematerialer.

Forholdet for hydrogelen til flythjelpemidlet blir fortrinnsvis nøye regulert avhengig av blandingens sluttanvendelse. Valget av hydrogel er også mer påvirket av produktets sluttanvendelse enn av dette forholdet.

Retningslinjer med hensyn til sammensetningsdata for noen formuleringer kan oppnås fra de data som tilveiebringes gjennom utførelse av de ovenfor angitte tester. Dette koblet med data for partikkelstørrelsesfordeling og hydrogelens generelle karakter i den spesielle anvendelse som blandingen er beregnet for, muliggjør dannelse av blandinger som er egnet for behandling av alle tekstiloverflater varierende fra møbelstoffkvalitet og gardiner til tepper, for flekkfjerning, rensing, antistatisk, antibakteriell eller insekticid behandling og/eller for tilveiebringelse av dufteffekt. Det er klart at jo finere tekstiloverflaten og jo kortere "polen" er, desto mer findelt er materialene som er brukbare som dryssbare blandinger.

En slik blanding kan hensiktsmessig formuleres som en flytbar blanding som kan drysses fra en egnet dryssebeholder. Pulveret som drysses på en slik måte i en doseringsmengde på 75-150 g/m2 , fortrinnsvis 100 g/m2 , kan arbeides inn i polmaterialet til teppet som blir fuktig ved berøring som en følge av dette. Hvitheten til den opprinnelig påførte blanding forringes hurtig til en skittengrå farge, hvilket indikerer opptak av smuss fra teppet. Ved henstand i en periode på opptil en time, finner man at teppets fuktighet har mer eller mindre forsvunnet og resten av behandlingsblandingen kan lett fjernes med en støvsuger. Man finner at resten fremdeles er fuktig. Relativ renhet hos teppesub-stratet er umiddelbart klart for øyet.

En parfyme kan tilsettes til blandingen for å fremme om-givelsesaroma eller for å maskere en dårlig lukt. Videre, under fjerning av resten, vil luften som kommer ut av støvsugeren være velluktende, som med tidligere kjente pulverformige luftoppfriskningsmidler påført på tepper. Noen dufter kan også bli tilbake.

Det har blitt funnet at en støvsuger ikke i tilstrekkelig grad fjerner partikler under en omtrentlig partikkelstørrelse på 10 p eller mindre. Ved innbefatning av noen partikler under denne størrelsen, f.eks. et insekticid eller antistatisk materiale i behandlingsblandingene, kan således en resterende insekticid eller antistatisk effekt gis til teppet.

Fluidene som anvendes i foreliggende fremgangsmåte er i en viss grad bestemt av den behandling som foretas. Generelt vil behandlingsfluidumet være vann eventuelt med et organisk oppløsningsmiddel slik som en alkohol, hydrokarbon eller halogenhydrokarbon; og et overflateaktivt middel slik som et anionisk, kationisk, ikke-ionisk og/eller amfotert overflateaktivt middel. Et organisk oppløsningsmiddel blir fortrinnsvis inkludert i foreliggende blandinger i en mengde på 5-15 vekt-$. Fluidumet kan være i form av en enkelt- eller flerfasevæske. For det førstnevnte blir et kooppløsnings-middel nødvendig der de resterende komponentene er ubland-bare. For det sistnevnte kan de separate fasene emulgeres eventuelt /ved hjelp av et emulgeringsmiddel som kan være det samme som eller forskjellig fra et hvilket som helst overflateaktivt middel som er tilstede for sin vaskemiddel-funksjon.

Følgende eksempler, hvori alle konsentrasjonene er beregnet på vekt av blandingen, illustrerer oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

En dryssbar insekticid blanding ble fremstilt i en Gardner-blander ved blanding av følgende komponenter i nedenstående rekkefølge og relative mengder:

Når det fremstilte pulver ble påført på en teppe og børstet med en støpt polyetylenbørste, hadde det tilbøyelighet til å rulle seg sammen til små kuler som ga teppet fuktighet.

Etter at teppet hadde fått tørke i 40 minutter, kunne resten lett opptas med en støvsuger. Det var deretter en duft av malation tilbake på teppet og denne duften vedvarte i det minste hele neste dag.

Eksempel 2

En dryssbar antibakteriell blanding ble fremstilt i en Gardner-blander i de nedenfor angitte mengdeforhold ved oppløsning av tetradecyltrimetylammoniumbromid i vannet før tilsetning til hydrogelen.

Da det fremstilte pulver ble påført på et teppe og børstet med en støpt polyetylenbørste, rullet det seg sammen og etterlot en synlig film på teppet. Teppet ble ikke fuktet så mye som med renseblandingene i eksemplene 5-8.

Resten ble opptatt med en støvsuger etter å ha forblitt på teppet i 10 minutter. Fine pulverpartikler var tilbake i polelementet.

Eksempel 3

En dryssbar renseblanding ble fremstilt i en Gardner-blander ved blanding av følgende komponenter i den angitte rekkefølge og relative mengder.

Produktet var et svakt klumpaktig pulver, men kunne børstes inn i teppepolen temmelig lett med en støpt polyetylenbørste. Et godt smussopptak ble observert. Den synlige resten ble fjernet med en støvsuger.

Eksempel 4

En luf toppf riskningsblanding ble fremstilt ved bruk av de metoder som er angitt i de ovenstående eksempler. Komponentene ble benyttet i følgende mengder:

Produktet var en klumpete blanding som kunne drysses på et teppe. Børsting av klumpene med en støpt polyetylenbørste ga oppdeling av klumpene og forårsaket inntrengning av det nedbrutte materialet i teppepolen. Ingen særlig fukting av teppet ble notert, men det var en sterk luft av lavendel på 14

teppet. Denne vedvarte etter opptak av den synlige resten med en støvsuger.

Eksempel 5

En dryssbar renseblanding ble fremstilt som i eksemplene ovenfor ved bruk av følgende komponenter i de angitt mengder:

Det fine pulveret som resulterte ble drysset over et teppe og kunne lett børstes ved bruk av en støpt polyetylenbørste, hvilket resulterte i et noe fuktig teppe.

Etter at teppet hadde fått tørke, ble restmassen fjernet med en støvsuger.

Eksempel 6

Et dryssbart tepperensemiddel ble fremstilt ved bruk av de nedenfor angitte komponenter ved tilsetning av væskene til de faste stoffene i en Gardner-blander.

Det dryssbare produktet ble vurdert på et tilsmusse nylonteppe. Produktet var lett å påføre fordi det var flytbart og lett å spre utover og ble børstet inn i teppepolen ved bruk av en støpt polypropylenbørste. Smussopptak av produktet var synlig. Etter å ha fått tørke i nesten en time ble resten fjernet med en støvsuger. Teppet var åpenbart renere etter den forutgående behandling.

Eksempel 7

En dryssbar renseblanding ble fremstilt ifølge metoden i eksempel 6, men med et lavere innhold, ved hjelp av følgende komponenter:

Produktet ble drysset på et tilsmusset 100$ polypropylenteppe med skåret pol.

Det lot seg lett børste ved bruk av en støpt polyetylenbørste og det var et synlig smussopptak av pulveret. Etter en time ble resten fjernet med en støvsuger og teppet var tydelig renere etter enn før behandling.

Eksempel 8

En dryssbar renseblanding ble fremstilt ved tilsetning av væsker til de faste stoffene (hydrogel pluss cellulose) i en Gardner-blander.

Dette lot seg lett Innbørste og viste et godt smussopptak. Det var Intet problem med opptak av den synlige resten med en støvsuger.

Eksempel 9

Følgende blanding ble fremstilt ved dispergering av hydrogelen i vannet og deretter tilsetning av parfymen.

Ved bruk av en pumpe med avtrekk med varebetegnelsen AFA 7510 ble produktet sprøytet på 100$ nylonteppe og etterlot en behagelig lukt som fremdeles var tilstede etter 24 timer, etter fjerning av synlige rester med en støvsuger.

Eksempel 10

Et deformerbart, fast tekstiloverflate-rensemiddel ble fremstilt ved bruk av de nedenfor angitte komponenter:

Vannet ble tilsatt til guar-hydroksypropyltrimoniumkloridet fulgt av natriumlaurylsulfatet, ISOPAR H og metylert spiritus i en Gardner-blander. ALCOSORB AB1 og ARBOCEL ble deretter tilsatt og det hele blandet til dannelse av en deformerbar, fast kule som frigjorde væske når trykk ble tilført.

Da kulen ble presset over en oljeflekk på et teppestykke, ble oljen opptatt av produktet. Fortsatt gnidning forårsaket at partikler i kulen ble gnidd av på samme måte som et viskelær i bruk. Som en følge av dette ble en ren overflate eksponert til flekken. De faste fragmentene ble opptatt med en støv-suger etter at hele flekken hadde blitt fjernet.

Blandingene i eksemplene 5, 6, 7 og 8 ga de resultater som er angitt i nedenstående tabell 2 i filterpapirtesten som er beskrevet ovenfor.

Hydrogelene benyttet i eksemplene ble testet i sentrifugetesten som er beskrevet ovenfor. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 3.

Visse hydrogeler som er egnet for bruk i foreliggende oppfinnelse ble testet i sentrifugetesten som er beskrevet ovenfor, forut for sikting i fraksjoner i overensstemmelse med partikkelstørrelse. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 4.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for behandling av en tekstiloverflate, karakterisert ved at man i) påfører på tekstiloverflaten en faststoff-behandlingsblanding som innbefatter en hydrogel svellet med et behandl ingsfluidum inneholdende vann på en slik måte at nevnte fluidum utdrives fra hydrogelen til fukting av tekstiloverflaten for å bevirke behandling av overflaten ; ii) lar blandingen reabsorbere fluidum; ili) lar tekstiloverflaten bli vesentlig tørr, og iv) fjerner enhver synlig rest av behandlingsblandingen fra tekstiloverflaten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man utsetter blandingen for arbeidet ved dens påføring på tekstiloverflaten slik at behandlingsfluidum frigjøres fra hydrogelen.

3. Fremgangsmåte for behandling av en tekstiloverflate ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at behandlingen utgjøres av rensing med et rensende fluidum, insektbeskyttelse med et insekticid fluidum, duftbehandling med et parfymert fluidum, biosid- celler biostatisk behandling med et antibiotisk fluidum, eller restbehandling med et antistatisk fluidum eller et hvilket som helst av de oven-nevte fluider.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de kravene 2 eller 3, karakterisert ved at blandingen påføres som et dryssbart pulver og at arbeidet foretas på blandingen ved børsting av nevnte pulver på tekstiloverflaten.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de kravene 2 eller 3, karakterisert ved at blandingen påføres som en spray og at arbeidet foretas på blandingen ved at den sprayede blanding støter mot tekstiloverflaten.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at faststoff-behandlingsblandingen påføres fra en suspensjon derav i et vandig medium.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de kravene 2 eller 3, karakterisert ved at blandingen påføres som et deformerbart fast stoff og at arbeidet foretas på blandingen ved gnidning av det faste stoffet på tekstil-overf laten .

8. Faststoff-blanding for behandling av tekstiloverflater, karakterisert ved at den innbefatter 0,3-70 vekt-$ av én hydrogel-dannende polymer, 5-99,5 vekt-$ vann, eventuelt opptil 40 vekt-$ av et organisk oppløsningsmiddel, eventuelt opptil 40 vekt-$ av et flythjelpemiddel og minst en bestanddel valgt fra: 0,01-10 vekt-$ av en parfyme, 0,01- 5 vekt-$ av et insekticid, 0,01- 5 vekt-$ av et antistatisk middel, 0,01- 5 vekt-$ av et antimikrobielt middel og 0,01-15 vekt-$ av et overflateaktivt middel.

9. Faststoff-blanding for tekstiloverflaterensing, karakterisert ved at den innbefatter 10-25 vekt-$ av en hydrogel-dannende polymer, 35-90 vekt-$ vann, eventuelt opptil 40 vekt-$ av et organisk oppløsningsmiddel, eventuelt opptil 40 vekt-$ av et flythjelpemiddel, og 0,3-2,0 vekt-$ av et overflateaktivt middel.

10. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 8 og 9, karakterisert ved at den hydrogel-dannende polymer har frie syregrupper som kan nøytraliseres med et alkalimetallion og er en vesentlig vannuoppløselig, hydrofil homopolymer eller kopolymer, som eventuelt innbefatter et polysakkarid, av akrylsyre eller metakrylsyre eller et salt eller ester derav; en homopolymer eller kopolymer, som eventuelt innbefatter et polysakkarid, av akrylamid eller akrylonitril; et derivat av celluloseetere, et karboksylert cellulosederivat, et derivat av polyalkylenoksyd eller et polyuretan eller en blanding derav.

11. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 8-10, karakterisert ved at den hydrogel-dannende polymer har en gelverdi (som definert heri) i området 35-70$.

12. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 8-11, karakterisert ved at den utviser en væskefrigjøring i området 3,5-15$ i filterpapirtesten (som def inert heri ).

13. Blanding ifølge et hvilket som helst av kravene 8-12, karakterisert ved at den hydrogel-dannende polymer har en partikkelstørrelsesfordeling slik at største-delen av partiklene er større enn 250 jj i deres lengste dimensj on.