NO972192L - Konsentrerte biodegraderbare kvaternære ammoniumtöymyknersammensetninger inneholdende fettsyrekjeder med middels jodverdier - Google Patents

Description

Konsentrerte biodegraderbare kvaternære ammoniumtøy-myknersammensetninger inneholdende fettsyrekjeder med middels jodverdier

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører stabile, homogene, fortrinnsvis, vandige flytende tøybehandlings-sammensetninger. Spesielt vedrører oppfinnelsen tøy-myknersammensetninger for anvendelse i skyllesyklus av en tøyvaskeoperasjon for å tilveiebringe utmerkede myknings-/statiske kontrollfordeler for tøy, hvilke sammensetninger erkarakterisert vedutmerket lagrings- og viskositetsstabilitet, samt biologisk nedbrytbarhet.

Bakgrunnen for oppfinnelsen

Innen teknikken er det beskrevet mange problemer assosiert med formulering og fremstilling av stabile flytende tøykondisjonerende formuleringer.

For eksempel viser japansk patentpublikasjon 63-194316, Kao, innlevert 21. november, 1988, visse biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelser med C.j2-C22-akrylkjeder med umetting og et cis-/ trans- forhold på 25/75 til 90/10. Forbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse er ikke spesifikt beskrevet.

US Patent nr. 4,767,547, Straathof et al., publisert 30. august, 1988, beskriver sammensetninger som enten inneholder diester eller monoester kvaternære ammoniumforbindelser hvor nitrogenet har enten 1, 2 eller 3 metylgrupper stabilisert ved å opprettholde en kritisk lav pH i området 2,5 - 4,2. Denne referanse viser at umetting kan bedre gjenvetningsegenskaper for det behand-lede tøy. US Patent nr. 5,066,414, Chang, publisert 19. november, 1991, beskriver sammensetninger inneholdende

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning. blandinger av kvaternære ammoniumsalter som inneholder minst en esterbinding, ikke-ioniske surfaktanter så som lineære alkoksylerte alkoholer, og flytende bærere for forbedret stabilitet og dispersjonsevne.

EP-søknad 409,502, Tandela et al., publisert 23. januar, 1991 beskriver sammensetninger som inneholder ester-kvaternære ammoniumforbindelser med et fettsyrematerial eller salt derav for stabilisering av dispersjoner.

EP-søknad 243,735, Nusslein et al., publisert 4. november 1987, beskriver sorbitanester og diester kvater-

nære ammoniumforbindelser for forbedret dispersjonsevne av konsentrerte dispersjoner.

EP-søknad 240,727, Nusslein et al., publisert 14. oktober 1987, beskriver diester kvaternære ammoniumforbindelser med såper eller fettsyrer for forbedret dispersjonsevne i vann.

Japansk patentpublikasjon 4-333,667, publisert 20. november 1992, beskriver flytende mykningssammensetninger inneholdende diester kvaternære ammoniumforbindelser med et totalt metnings : umetningsforhold i

esteralkylgruppene på 2 : 98 til 30 : 70.

Uheldigvis har de ovenfornevnte tilnærmingsmåter for forbedring av konsentrerbarhet og/eller dispersjonsevne av diester kvaternære ammoniumforbindelser i vandige skyllesammensetninger tilsatt tøymykner ulike ulemper. For eksempel fordrer noen av de ovenfornevnte sammensetninger ytterligere ingredienser som øker kostnader og/eller reduserer mykningsytelsen av sammensetningen etc.

Oppsummering av forbindelsen

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer biodegraderbare tøymyknersammensetninger med utmerket konsentrerbarhet, statisk kontroll, mykning og lagringsstabilitet av de konsentrerte vandige sammensetninger. I tillegg tilveiebringer disse sammensetninger disse fordeler for verdensomspennende vaskebetingelser og minimerer anvendelsen av ytterligere ingredienser for stabilitet og statisk kontroll for reduksjon i den miljømessige kjemiske opplastning.

Spesifikt vedrører den foreliggende oppfinnelse en stabil, homogen tøymyknersammensetning inneholdende: (A) i området 5 - 50 % biodegraderbar kvaternær ammoniumtøymykningsforbindelse: (B) i området 0 - 5 % av en dispersjonsevnemodifikator valgt fra gruppen omfattende: 1. enkel langkjedet,<C>io-<C>22-alkyl, kationisk surfaktant; 2. ikke-ionisk sulfaktant med minst 8 etoksygrupper; 3. aminoksid;

4. 2-C25~fettsyre; og

5. blandinger derav;

(C) i området 0 - 2 % av en stabilisator

(D) vandig flytende bærerstoff:

hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøymykner-forbindelse har formelen:

hvori Q er -0-(0)C- eller -C(0)-0-;

n er 1 - 4;

hverR<1>er en kortkjedet Ci~Cg alkylgruppe, benzylgruppe og blandinger derav;

hver R<2>er en 1-C2i-hydrokarbyl- eller substituert hydrokarbylsubstituent; og motionet, X", er ethvert myknerkompatibelt

anion;

hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøymykner-forbindelse er avledet fra1-C2i-fettacylgrupper med en jodverdi på større enn omlag 5, men mindre enn omlag 100, et cisffcrans-isomervektforhold større enn omlag 30/70 når jodverdien er mindre enn 25, nivå av umetning av fett-syregruppene er mindre enn omlag 65 vekt%, de vandige sammensetninger er stabile uten ikke-ioniske viskositet-modifikatorer når konsentrasjonen er mindre enn eller lik 13 %; og hvori dispersjonsevnemodifikatoren har innvirk-ning på sammensetningens viskositet, dispersjonsevne eller begge.

Sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelse inneholder kvaternære ammoniumforbindelser hvori fettacylgruppene har en jodverdi større enn omlag 5 og mindre enn omlag 100, et cis/trans-isomervektforhold som er større enn 30/70 når jodverdien er mindre enn 25, et umetningsnivå som er mindre enn omlag 65 vekt%, hvori nevnte forbindelser evner å danne konsentrerte vandige sammensetninger med konsentrasjoner større enn omlag 13 vekt% ved en jodverdi som er større enn omlag 10 uten andre viskositetsmodifikatorer enn normale polare organiske løsningsmidler som foreligger i forbindelsens råmaterial eller tilsatt elektrolytt, og hvori enhver fettacylgruppe fra talg fortrinnsvis er modifisert.

Sammensetningene kan være vandige væsker, fortrinnsvis konsentrert, inneholdende i området 5 - 50 %, fortrinnsvis 15 - 40 %, mer foretrukket 15 - 35 % og mest fore trukket 15 - 26 % med hensyn til sammensetningens vekt av nevnte biodegraderbare, fortrinnsvis diester,

mykningsforbindelse.

Disse sammensetninger tilveiebringer passende anvend-elseskonsentrasjon i skyllesyklusen, for eksempel i områ-

det 10 - 1000 ppm, fortrinnsvis 50 - 500 ppm av den tota-

le aktive ingrediens.

Alle prosenter og forhold anvendt heri er basert på sammensetningens totale vekt, og alle målinger er utført ved 25°C dersom ikke annet er nevnt. Den foreliggende oppfinnelse kan omfatte, bestå av eller i hovedsak bestå

av de vesentlige samt alternative ingredienser og komponenter beskrevet heri.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer

biodegraderbare tøymyknersammensetninger med utmerket konsentrerbarhet, statisk kontroll, mykning og lagringsstabilitet av de konsentrerte vandige sammensetninger. Dessuten tilveiebringer disse sammensetninger disse forde ler^yed verdensomspennende vaskebetingelser og minimerer anvendelsen av ytterligere ingredienser for stabilitet og statisk kontroll for å redusere den miljø-messige kjemiske opplastning.

Spesifikt vedrører den foreliggende oppfinnelse en sta-

bil, homogen, vandig tøymyknersammensetning:

(A) i området 5 - 50 % biodegraderbar

kvaternær ammoniumtøymyknerfor-

bindelse;

(B) i området 0 - 50 % dispersjonsevnemodifikator valgt fra gruppen

omfattende:

1. enkelt-langkjedet, C10-C22

alkyl, kationisk surfaktant

2. ikke-ionisk surfaktant med minst 8 etoksygrupper;

3. aminoksid

4.<C>12-<C>25~fettsyre; og

5. blandinger derav; (C) i området 0 - 2 % av en stabilisator; og (D) vandig væskebærerstoff; hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøy-myknerforbindelse har formelen:

hvori

hver Q er -0-(0)C- eller -C(0)-0-;

n er 1 - 4;

hver R<1>er en kortkjedet C^-Cg-

alkylgruppe, benzylgruppe og blandinger derav;

hver R<2>er en C-| 1 -C2i-hydrokarbyl- eller substituert hydrokarbylsubstituent og motionet, X", kan være ethvert myknerkompatibelt anion;

hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøymykner-forbindelse er avledet fra C-| 2~^ 22~^ettacylgrupper med en jodverdi større enn omlag 5 og mindre enn omlag 100, et

cisltrans-isomervektforhold større enn omlag 30/70 når jodverdien er mindre enn 25, umetningsnivået av fettacylgruppen er mindre enn omlag 65 vekt%, de vandige sammensetninger er stabile uten ikke-ioniske viskositetsmodifikatorer når konsentrasjonen er mindre enn eller lik 13 %, og hvori dispersjonsevnemodifikatoren påvirker sammensetningens viskositet, dispersjonsevne eller begge.

Sammensetningene i den foreliggende oppfinnelse inneholder kvaternære ammoniumforbindelser hvori fettacylgruppen har en jodverdi større enn omlag 5 og mindre enn omlag 100, et cisltrans-isomervektforhold større enn omlag 30/70 når jodverdien er mindre enn 25, umetningsnivået er mindre enn omlag 65 vekt%, hvori nevnte forbindelser evner å danne konsentrerte vandige sammensetninger med konsentrasjoner større enn omlag 13 % ved en jodverdi større enn omlag 10 uten andre viskositetsmodifikatorer enn normale og polare organiske løsningsmidler som foreligger i forbindelser i råmaterialet eller tilsatt elektrolytt, og hvori enhver fettacylgruppe fra talg fortrinnsvis er modifisert.

Sammensetningene kan være vandige væsker, fortrinnsvis konsentrerte, inneholdende i området 5 - 50 %, fortrinnsvis 15 - 40 %, mer foretrukket 15 - 35 % og mest foretrukket 15 - 26 vekt% av sammensetningens vekt av nevnte biodegraderbare, fortrinnsvis diester, myknings forbindelser.

Disse sammensetninger tilveiebringer passende anvend-elseskonsentrasjoner i skyllingssyklusen, for eksempel i området 10 - 1000 ppm, fortrinnsvis 50 - 500 ppm av total aktiv ingrediens.

( A) Kvaternær ammoniumforbindelse

Den foreliggende oppfinnelse vedrører sammensetninger inneholdende biodegraderbar kvaternær forbindelse(r) som en essensiell komponent, hvilken ammoniumforbindelse har formelen:

hvori

hver Q er -0-(0)-C- eller -C(0)-0-;

n er 1 - 4;

hverR<1>er en kortkjedet C^-C.g,

fortrinnsvis C1-C3-alkylgruppe,

for eksempel metyl (mest foretrukket),

etyl, propyl og lignende, benzylgruppe og blandinger derav;

hverR<1>er en langkjedet, i det minste delvis umettet (jodverdi større enn omlag 5 og mindre enn omlag 100), C11-<C>2i-<hy>drokarbyl-,

eller substituert hydrokarbylhydrosubsti-tuent, og motionet, X", kan være ethvert myknerkompatibelt anion, for eksempel klor, brom, metylsulfat, format,

sulfat, nitrat og lignende.

Biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelser fremstilt med fullstendig mettede acylgrupper er raskt biograderbare og utmerkede myknere. Imidlertid er det nå funnet at forbindelser fremstilt med i det minste delvis umettede acylgrupper har mange fordeler (i.e. konsentrerbarhet og god lagringsviskositet) og er svært akseptable for konsumentprodukter når visse betingelser er oppfylt.

Variable som må tilpasses for å erholde fordelene ved anvendelse av umettede acylgrupper, innbefatter jodverdi av utgangsfettsyrene; cislfcrans-isomervektforholdene av fettacylgruppene og lukten av fettsyre og/eller den biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r). Enhver referanse til jodverdi i det følgende, refererer til jodverdien for fettacyKeller alkyl)-grupper og ikke til den resulterende biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r).

Når jodverdien for fettacylgruppene er over 20, tilveiebringer den biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelser) utmerket antistatisk effekt. Antistatiske effekter er spesielt viktig når tøyet tørkes i en tørke-trommel og/eller når det anvendes syntetiske materialer som genererer statisk elektrisitet. Maksimal statisk kontroll inntreffer når jodverdien er større enn omlag 20 og mindre enn omlag 100, fortrinnsvis større enn omlag 40. Når fullstendig mettede biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r)sammensetninger anvendes, medfører dette relativt dårlig statisk kontroll. Som diskutert over, øker også konsentrerbarhet når jodverdi øker. Fordelene ved konsentrerbarhet innbefatter: anvendelse av mindre emballeringsmateriale; anvendelse av mindre organiske løsningsmidler, spesielt flyktige organiske løs-ningsmidler, anvendelse av mindre konsentrasjonshjelpemidler som ikke bidrar noe til ytelse etc.

Når jodverdien øker, oppstår det potensielle lukt-problemer. Overraskende besitter noen svært ønskelige og enkelt tilgjengelige fettsyrekilder så som talg, luk-ter som gjenblir i den biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r) trass i de kjemiske og mekaniske behandlingstrinn som omdanner råtalgen til ferdig biodegraderbar kvaternær ammoniumforbindelse(r). Slike kilder må avluktes, for eksempel ved absorpsjon, destil-lasjon (innbefattende stripping så som dampstripping) etc, hvilke teknikker er velkjente innen faget. I tillegg må en utvise forsiktighet slik at en minimerer kon-takt mellom de resulterende fettacylgrupper og oksygen og/eller bakterier ved tilsats av antioksydanter, antibakterielle midler etc. Den ytterlige utgift og innsats assosiert med de umettede fettacylgrupper rett-ferdiggjøres av den overlegne konsentrerbarheten og/eller ytelsen som hittil ikke er blitt omtalt. For eksempel kan biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r) inneholdende umettede fettacylgrupper konsentreres over omlag 13 % uten behov for ytterligere konsentrasjonshjelpemidler, spesielt surfaktantkonsentrasjonshjelpe-midler som diskutert i det følgende.

Biodegraderbare kvaternær ammoniumforbindelse(r) avledet fra svært umettede fettacylgrupper, i. e. fettacylgrupper med en total umetning over omlag 65 vekt%, tilveiebringer ikke ytterligere forbedring i antistatisk ytelse. De kan imidlertid tilveiebringe andre fordeler så som forbedret vannabsorpsjonsevne for tøyet. Generelt foretrekkes en jodverdi i området 40 - 65 for konsentrerbarhet, maksimering av fettacylkilder, utmerket mykhet, statisk kontroll etc..

Svært konsentrerte vandige dispersjoner av disse diesterforbindelser kan gele og/eller bli tykkere under lavtemperatur(4°C)-lagring. Diesterforbindelser laget kun fra umettede fettsyrer minimerer dette problem, men er i tillegg mer utsatt for dannelse av dårlig lukt. Det er overraskende funnet at sammensetninger fra disse di esterforbindelser laget fra fettsyrer med en jodverdi i området 5-25, fortrinnsvis 10 - 25, mer foretrukket 15 - 20 og et cisltrans-isomervektforhold større enn omlag 30/70, fortrinnsvis større enn 50/50, mer foretrukket større enn omlag 70/30 er lagringsstabile ved lave temperaturer med minimal luktdannelse. Disse cisltrans-isomervektforhold tilveiebringer optimal konsentrerbarhet i disse jodverdiområder. Dersom jodverdiområdet er over omlag 25, er forholdet mellom cis- og fcrans-isomere mindre viktig dersom ikke høyere konsentrasjoner er nødven-dig. For enhver jodverdi vil konsentrasjonen som vil være stabil i en vandig sammensetning, avhenge av krite-rier for stabilitet, (for eksempel stabil ned til omlag 5°C; stabil ned til 0°C; geler ikke; geler ved lav tempe-ratur, men gjenvinnes ved oppvarming til romtemperatur etc.) og de andre ingredienser som foreligger.

Generelt medfører hydrogenering av fettsyrer for å redusere polyumetning og senkning av jodverdi for å sikre god farge og forbedret lukt og luktstabilitet en høy grad av transkonfigurasjon i molekylene. Følgelig kan diesterforbindelser avledet fra fettacylgrupper med lave jodverdier lages ved å blande fullstendig hydrogenert fettsyre med "touch"-hydrogenert fettsyre i et forhold som tilveiebringer en jodverdi i området 5-25. Polyumetningsinnholdet av den "touch"-herdede fettsyre bør være mindre enn omlag 5 %, fortrinnsvis mindre enn 1 %. Under "touch"-herding kontrolleres cis/ trans-isomervektforholdene ved kjente metoder så som optimal blanding, anvendelse av spesifikke katalysatorer, tilvei-ebringelse av høy H2-tilgjengelighet etc. "Touch"-herdet fettsyre med høye cis/trans-isomervektforhold er kommersielt tilgjengelig (i.e. Radioacid<*>406 fraFina Chemicals).

Det er også funnet at dersom god kjemisk stabilitet av diester kvaternærforbindelse skal oppnås ved smeltet lagring, må fuktighetsnivået i råmaterialsammensetningen som typisk inneholder i området 80 - 92 % av den diester kvaternære forbindelse, kontrolleres og minimeres. Fuktighetsnivået (vann) er fortrinnsvis mindre enn omlag

1 %, mer foretrukket mindre enn omlag 0,5 % basert på

vekt av den smeltede sammensetning. Resten av råmaterialsammensetningen er kompatibelt organisk løs-ningsmiddel, spesielt alkohol, for eksempel etyl,

isopropyl, propylenglykol, etylenglykol, glyserin etc, blandinger derav og/eller propylenkarbonat.

Lagringstemperaturer bør holdes så lave som mulig og likevel opprettholde et fluid materiale, ideelt i området 49 - 66°C. Den optimale lagringstemperatur for stabili-

tet og fluiditet avhenger av den spesifikke jodverdi for fettsyren anvendt for å lage diester kvaternær forbindelsen og nivået/typen av valgt løsningsmiddel. Det er viktig å opprettholde god smeltet lagringsstabilitet slik at en kan tilveiebringe et kommersielt lett tilgjengelig råmateriale som ikke vil degradere merkbart ved normal transport/lagring/behandling av materialet ved produks j onsoperas j oner.

Sammensetninger av den foreliggende oppfinnelse innehol-

der i området 5 - 50 %, foretrukket 15 - 40 % og enda mer foretrukket 15-26 % av den biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse basert på sammensetningens vekt .

SubstituenteneR<1>ogR<2>kan alternativt være substituert

med ulike grupper så som alkoksyl- eller hydroksylgrup-

per. De foretrukne forbindelser kan anses for å være diestervariasjoner av ditalg-dimetylammoniumklorid (DTDMAC) som ofte anvendes som tøymykner. Minst 80 % av ø den biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r) er

i diesterformen, og 0 - 20 %, fortrinnsvis mindre enn omlag 10 %, mer foretrukket mindre enn omlag 5 %, kan være biodegraderbar kvaternær ammoniumforbindelse(r)-monoester (for eksempel kun en -Q-R<2->gruppe).

Når diester er spesifisert, vil diester som anvendt heri, omfatte monoesteren som normalt foreligger. Ved mykning under ingen/lav detergentoverføringsbetingelser, bør prosenten av monoester være så lav som mulig, fortrinnsvis ikke mer enn 2,5 %. Imidlertid er noen monoestere foretrukket under høye detergentoverføringsbetingelser. Det totale forhold mellom diester og monoester er i området 100 : 1 til 2:1, fortrinnsvis 50 : 1 til 5:1, mer foretrukket 13:1 til 8:1. Under høye detergentoverføringsbetingelser er di/monoesterforholdet fortrinnsvis omlag 11 : 1. Nivået av foreliggende monoester kan kontrolleres ved fremstilling av den biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r).

Biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r) fremstilt med mettede acylgrupper, i.e. med en jodverdi på omlag 5 eller mindre, kan delvis erstatte den biodegraderbare kvaternære ammoniumforbindelse(r) ifølge den foreliggende oppfinnelse, hvilken forbindelse er fremstilt med umettede acylgrupper. Denne partielle substitusjon kan redusere lukten assosiert med umettet biodegraderbar kvaternær ammoniumforbindelse(r). Forholdet mellom umettede og mettede acylgrupper er i området 0,2 : 1 til 8:1, fortrinnsvis 0,25 : 1 til 4:1, mer foretrukket i området 0,3 : 1 til omlag 1,5 : 1. Foretrukne forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefatter de med formelen:

hvor -C(0)R<2>er avledet fra partiell hydrogenert talg eller modifisert talg med karakteristikker som beskrevet heri.

Det er spesielt overraskende at forsiktig pH-kontroll markert kan forbedre produktluktstabilitet av sammen- (v \* setningene når det anvendes umettet biodegraderbar kvaternær ammoniumforbindelse(r). I tillegg bør de foregående forbindelser (diestere) behandles ganske forsiktig når de anvendes for å lage sammensetninger heri, da disse forbindelser er noe utsatt for hydrolyse. For eksempel,

er stabile flytende sammensetninger heri formulert ved en pah i området 2-5, fortrinnsvis 2 - 4,5, mer foretruk-

ket 2-4. Når jodverdien er større enn omlag 25, bør pH være i området 2,8 - 3,5 for å oppnå best produktluktstabilitet, spesielt for uparfymerte eller svakt parfy-

merte produkter. pH kan justeres ved tilsats av en Brønstedsyre. pH-områdene ovenfor er bestemt uten tidligere fortynning av sammensetningen med vann.

Eksempler på passende Brønstedsyrer innbefatter de

uorganiske mineralsyrer, karboksylsyrer, spesielt lavmolekylvekts ( C^- C5)-karboksylsyrer og alkylsulfonsyrer. Passende uorganiske syrer innbefatter HC1, H2S04, HN03

og H3PO4. Passende organiske syrer innbefatter maursyre, eddiksyre, metylsulfonsyre og etylsulfonsyre. Foretrukne syrer er saltsyre, fosforsyre og sitronsyre.

( B) Alternative viskositets-/ dispersionsevne-

modi f ikatorer

Som nevnt før, kan det fremstilles relativt konsentrerte sammensetninger av den umettede biodegraderbare kvater-

nære ammoniumforbindelse(r), hvilke sammensetninger er stabile uten tilsats av konsentrasjonshjelpemidler. Imidlertid krever sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse organiske og/eller uorganiske

konsentrasjonshjelpemidler slik at en sågar kan få høyere konsentrasjoner og/eller møte høyere stabilitetsstandar-

der avhengegig av de andre ingredienser. Disse v konsentrasjonshjelpemidler, som typisk kan være viskositetsmodifikatorer, kan være nødvendig/eller foretrukket k for å sikre stabilitet under ekstreme betingelser når \ spesielle mykneraktive nivå er høye og jodverdi er lav. I. Surfaktantkonsentrasionshielpemidler Surfaktantkonsentrasjonshjelpemidlene er typisk valgt fra gruppen omfattende (1) enkle langkjedede alkyl kationiske surfaktanter; (2) ikke-ioniske surfaktanter; (3) aminoksider; (4) fettsyrer eller (5) blandinger derav. Nivåene av disse hjelpemidler er beskrevet under.

( 1) Enkel- lancrkiedet alkvl kationisk surf aktant De mono-langkjedede alkyl(vannløselige) kationiske surfaktanter er i mengder i området 0 - 15 %, fortrinnsvis 0,5 - 10 %, og den totale enkel-langkjedede kation-surfaktant foreligger minst på et effektivt nivå.

Slike mono-langkjedede alkyl kationiske surfaktanter som er anvendelige innen foreliggende oppfinnelse, er fortrinnsvis kvaternære ammoniumsalter med den generelle formel: [R<2>N<+>R3]X"

hvoriR<2>gruppen er C1o-C22~hy<3rokarbongruppe, fortrinnsvis C12-Ci8-alkylgruppe eller den korresponderende esterbro-avbrutte gruppe med en kort alkylen (C1-C4)-gruppe mellom esterbroen og N og har en lignende hydrokarbongruppe, for eksempel en fettsyreester av cho-lin, fortrinnsvis C12-Ci4-(<c>oco)-cholinester og/eller C-j6-C13-talgcholinester i området 0,1 - 10 % basert på den aktive mykners vekt. Hver R er et C1-C4~alkyl eller substituert (for eksempel hydroksy) alkyl eller hydrogen, fortrinnsvis metyl, og motionet, X", er et myknerkompatibelt anion, for eksempel klorid, bromid, metylsulfat etc.

Intervallene over representerer mengden av en enkel-langkjedet alkyl kationiske surfaktant som settes til sammensetningen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Intervallene innbefatter ikke mengden av monoester som allerede foreligger i komponent (A), den diester kvaternære ammoniumforbindelse, og det foreligger totalt

minst i en effektiv mengde.

Den langkjedede gruppe, R<2>, i den enkel-langkjedede alkylkationiske surfaktant inneholder typisk en alkylengruppe med 10-22 karbonatomer, fortrinnsvis 12 - 18 karbonatomer.

DenneR<2->gruppe kan være festet til det kationiske nitro-genatom gjennom en gruppe inneholdende en, eller flere ester-, amid-, eter-, amin- etc, fortrinnsvis ester-, brogrupper som kan være ønskelige for en øket hydrofili-sitet, biodegrabilitet etc. Slike brogrupper er fortrinnsvis innen omlag tre karbonatomer fra nitrogen-atomet. Passende biodegraderbare enkel-langkjedede alkyl kationiske surfaktanter som inneholder en esterbro i den lange kjede, er beskrevet i US Patent nr. 4,840,738, Hardy and Walley, publisert 20. juni, 1989.

Dersom de korresponderende, ikke-kvaternære aminer anvendes, vil enhver syre (fortrinnsvis en mineral- eller en polykarboksylsyre) som settes til for å holde ester-gruppene stabile, også holde aminene protonert i sammensetningene og fortrinnsvis protonert under skyllingen slik at aminene har en kationisk gruppe. Sammensetningen er bufret (pH i området 2-5, fortrinnsvis 2-4) for å opprettholde en passende, effektiv ladningstetthet i det vandige væskekonsentratprodukt og ved ytterligere fortynning for eksempel for å danne et mindre konsentrert produkt og/eller ved tilsats til skyllesyklusen i vaske-prosessen. Det skal forstås at hovedfunksjonen for den vannløselige kationiske surfaktant er å redusere viskosi-teten og/eller øke dispersjonsevnen for diestermykneren, og det er følgelig ikke essensielt at den kationiske surfaktant i seg selv har vesentlige mykningsegenskaper selv om dette kan være tilfellet. Dessuten kan surfaktanter med en enkel lang alkylkjede beskytte diestermykneren mot å virke med anioniske surfaktanter og/eller detergentbyggere som overføres til skyllingen,

antagelig fordi disse har større løselighet i vann.

Andre kationiske materialer med ringstruktur så som alkylimidazolin, imidazolinium, pyridin og pyridiniumssalter med en enkelt C12-C30-alkylkjede, kan også anvendes. Svært lav pH kreves for å stabilisere f.eks. imidazolinringstrukturer.

Noen alkylimidazoliniumsalter som er anvendelige i den foreliggende oppfinnelse, har den generelle formel:

hvoriY<2>er -C(0)-0-, -0-(0)-C-, -C(0)-N(R<5>), ellerN(R<5>)-C(0)- hvoriR<5>er hydrogen eller en C^- C^ alkylgruppe; R<6>er en C1-C4-alkylgruppe; hver R<7>ogR<8>er valgt uavhengig fra R ogR<2>som definert tidligere for den enkel-langkjedede kationiske surfaktant med kun én R<2>.

Noen alkylpyridiniumsalter anvendelig i den foreliggende oppfinnelse, har den følgende formel:

hvori R<2>og X" er som definert overfor for den enkel-langk jedede alkyl kationiske surfaktant. Et typisk mate-rial av denne type er cetylpyridiniumklorid.

( 2) Ikke- ionisk surfaktant ( alkoksvlerte materialer)

Passende ikke-ioniske surfaktanter som tjener som visko sitets-/dispersjonsevnemodifikatorer, innbefatter addi-sjonsprodukter av etylenoksid og, alternativt, propylen-oksid med fettalkoholer, fettsyrer, fettaminer etc. Enhver av de alkoksylerte materialer av den spesielle type beskrevet i det følgende, kan anvendes som den ikke-ioniske surfaktant. I generelle termer anvendes ikke-anioniske komponenter heri, når de anvendes alene, i mengder i området 0 - 5 %, fortrinnsvis 0,1 - 5 %, mer foretrukket 0,2 - 3 % basert på sammensetnings vekt. Passende forbindelser er i hovedsak vannløselige surfaktanter med den generelle formel

hvoriR<2>for både faststoff- og væskesammensetninger velges fra gruppen omfattende primære, sekundære eller forgrenede kjedealkyl- og/eller acylhydrokarbylgrupper, primære, sekundære og forgrenede kjedealkenylhydrokarbyl-grupper, og primære, sekundære og forgrenede kjedealkyl-og alkenylsubstituerte fenolhydrokarbylgrupper; og nevnte hydrokarbylgrupper har en hydrokarbylkjedelengde i området 8-20, fortrinnsvis 10-18 karbonatomer. Mer foretrukket er hydrokarbylkjedelengden for flytende sammensetninger i området 16 - 18 karbonatomer og 10 - 14 karbonatomer for faste sammensetninger. I den generelle formel for de etoksylerte ikke-ioniske surfaktanter heri, er Y typisk -0-, -C(0)0-, -C(0)N(R)-, eller -C(0)N(R)R-, hvori R<2>og R, når disse foreligger, har de ovenfor angitte betydninger og/eller R kan være hydrogen, og Z er minst 8, fortrinnsvis 10 - 11.Ytelse og normal stabilitet av tøymyknersammensetningen reduseres jo færre etoksylatgrupper som foreligger.

De ikke-ioniske surfaktanter heri erkarakterisert veden HLB (hydrofil-lipofil balanse) i området 7-20, fortrinnsvis 8 - 15. Selvfølgelig er surfaktantens HLB generelt bestemt ved definering av R<2>og antallet etoksylatgrupper. Imidlertid bør man merke seg at de ikke-ioniske etoksylerte surfaktanter anvendt heri for konsentrerte flytende sammensetninger, inneholder relativt lange kjedeR<2->grupper og er relativt høyt etoksylert. Selv om kortere alkylkjedesurfaktanter med korte etoksylerte grupper kan besitte den påkrevde HLB, er de ikke så effektive heri.

Ikke-ioniske surfaktanter som viskositet-/ dispersjonsevne-modifikatorer foretrekkes fremfor andre modifikatorer som er vist heri, for sammensetninger med høyere nivå av parfyme.

Eksempler på ikke-ioniske surfaktanter følger. De ikke-ioniske surfaktanter ifølge foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til disse eksempler. I eksemplene define-rer heltallet antallet etoksyKEO)-grupper i molekylet.

a. Rettkiedede primære alkoholalkoksvlater Deka-, undeka-, dodeka-, tetradeka-, og pentadeka-etoksylater av n-heksadekanol og n-oktadekanol med en HLB innenfor det tidligere nevnte området er anvendelige viskositets-/dispersjonsevnemodifikatorer ifølge den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på etoksylerte primære alkoholer som er anvendelige som viskositets-/ dispersjonsevne-modifikatorer av sammensetningene heri, er n-C18EO(10) og n-C10EO(11). Etoksylater av blandede naturlige eller syntetiske alkoholer i "talg"-kjede-lengdeområdet er også anvendelig heri. Spesifikke eksempler på slike materialer innbefatter talgalkohol-EO(11), talgalkohol-E0(18) og talgalkohol-EO(25).

b. Rettkiedede sekundære alkoholalkoksvlater Deka-, undeka-, dodeka-, tetradeka-, pentadeka-, okta-deka- og nonadekaetoksylater av 3-heksadekanol, 2-oktadekanol, 4-eicosanol og 5-eicosanol med en HLB i det

ovenfor nevnte området er anvendelige viskositets-/ dispersjons-evnemodifikatorer ifølge den foreliggende oppfinnelse. Eksempler på etoksylerte sekundære alkoholer som er anvendelige som viskositets-/dispersjonsevne-modifikatorer av sammensetningene heri, er: 2-C16EO(11); 2-<C>20EO(11) og 2-C16EO(14).

c. Alkylfenolalkoksvlater

På samme måte som for alkoholalkoksylater, er heksa- til oktadekaetoksylater av alkylerte fenoler, spesielt mono-hydriske alkylfenoler, med en HLB i området gitt tidligere anvendelige som viskositets-/dispersjonsevne-modifikatorer av de aktuelle sammensetninger. Heksa- til oktadekaetoksylater av p-tridecylfenol, m-pentadecylfenol og lignende er anvendelige heri. Eksempler på etoksylerte alkylfenoler som er anvendelige som viskositets-dispersjonsevnemodifikatorer av blandingene heri, er: p-tridecylfenol E0(11) og p-pentadecylfenol E0(18).

Som anvendt heri og generelt innen faget, er en fenylengruppe i den ikke-ioniske formel ekvivalent med en alkylengruppe inneholdende 2-4 karbonatomer. Heri be-traktes ikke-ioniske formler inneholdende en fenylengruppe å inneholde en ekvivalent mengde karbonatomer kalkulert som summen av karbonatomene i alkylgruppen pluss 3,3 karbonatomer for hver fenylengruppe.

d. Olefine alkoksvlater

Alkenylalkoholer, både primære og sekundære, og alkenyl-fenoler som korresponderer til de beskrevet direkte ovenfor, kan være etoksylert til en HLB innenfor det gitte området og anvendes som viskositets-/dispersjonsevne-modif ikatorer av de aktuelle sammensetningene.

e. Forgrenede kiedealkoksylater

Forgrenede kjede primære- og- sekundære alkoholer som er tilgjengelige fra den velkjente "OXO"-prosess, kan være etoksylert og anvendes som viskositets-/dispersjonsevne-

modifikatorer av sammensetningene heri.

De ovenfor etoksylerte ikke-ioniske surfaktanter er anvendelige i de aktuelle sammensetningene alene eller i kombinasjon, og benevnelsen "ikke-ionisk surfaktant" omfatter blandede ikke-ioniske overflateaktive komponenter.

( 3) Aminoksider

Passende aminoksider innbefatter de med en alkyl- eller hydroksyalkylgruppe med omlag 8-28 karbonatomer, fortrinnsvis 8-16 karbonatomer og 2 alkylgrupper valgt fra gruppen omfattende alkylgrupper og hydroksyalkyl-grupper med 1-3 karbonatomer.

Aminoksidene her i mengder i området 0 - 5 %, fortrinns-

vis 0,25 - 2 %, og det totale aminoksid foreligger minst i en effektiv mengde.

Eksemplet innbefatter dimetyloktylaminoksid, dietyldecyl-aminoksid, bis(2-hydroksyetyl)dodecylaminoksid, dimetyl-dodecylaminoksid, dipropyltetradecylaminoksid, metyletyl-heksadecylaminoksid, dimetyl-2-hydroksyoktadecylaminoksid og kokosnøttfettalkyldimetylaminoksid.

( 4) Fettsyrer

Passende fettsyrer innbefatter de som inneholder i områ-

det 12 - 25, fortrinnsvis 13 - 22, mer foretrukket 16 -

20 totale karbonatomer med fettgruppen inneholdende i området 10 - 22, fortrinnsvis 10 - 18, mer foretrukket 10 - 14 (midtkuttet) karbonatomer. Den kortere gruppe inneholder i området 1 - 4, fortrinnsvis 1-2 karbonatomer.

Fettsyrer foreligger i mengder som er skissert ovenfor

for aminoksider. Fettsyrer er fortrinnsvis konsentrasjonshjelpemidler for de sammensetninger som fordrer et konsentrasjonshjelpemiddel og inneholder parfyme. II. Elektrolvttkonsentrasionshielpemidler Uorganiske viskositetskontrollmidler som også kan virke som eller øke effekten av surfaktantkonsentrasjons-hjelpemidler, innbefatter vannløselige, ioniserbare salter som alternativt også kan inkorporeres i sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelse. En rekke ioniserbare salter kan anvendes. Eksempler på passende salter er halidene av gruppe IA- og IIA-metaller i Det Periodiske System, f.eks. kalsiumklorid, magnesiumklorid, natriumklorid, kaliumbromid og litiumklorid. De ioniserbare salter er spesielt nyttige under blandingen av ingrediensene for å lage sammensetningene heri og senere for å erholde den ønskede viskositet. Anvendt mengde av ioniserbare salter avhenger av mengden av aktive ingredienser anvendt i sammensetningene og kan tilpasses i henhold til blande-rens ønsker. Typiske saltmengder som anvendes for å kontrollere sammensetningens viskositet, er i området 20 - 20.000 ppm (parts pr million), fortrinnsvis i området 20 - 11.000 ppm basert på sammensetningens vekt.

Alkylenpolyammoniumsalter kan inkorporeres i sammensetningen for å gi viskositetskontroll i tillegg til eller istedenfor de ovenfornevnte vannløselige ioniserbare salter. I tillegg kan disse midler virke som rensemidler idet de danner ionepar med anioniske vaskemidler overført fra hovedvasken, i skyllingen og på stoffet og kan bedre mykhetsytelsen. Disse midlene kan stabilisere viskosite-ten over et bredere temperaturområde, spesielt ved lave temperaturer, sammenlignet med de uorganiske elektrolyt-ter.

Spesifikke eksempler på alkylenpolyammoniumsalter innbefatter 1-glycinmonohydroklorid og 1,5-diammonium-2-metyl-betandihydroklorid.

( C) Alternative stabilisatorer

Stabilisatorer kan foreligge i sammensetninger ifølge den foreliggende oppfinnelse.Benevnelsen "stabilisator" anvendt heri innbefatter antioksidanter, spesielt de som rengjør frie radikaler, og reduksjonsmidler. Disse midlene foreligger i mengder i området 0 - 0,2 %, fortrinnsvis 0,01 - 0,2 %, mer foretrukket 0,035 - 0,1 % for antioksidanter og mer foretrukket 0,01 - 0,2 % for reduksjonsmidler. Disse sikrer god luktstabilitet under langtidslagringsbetingelser for sammensetningene og forbindelser lagret i smeltet form. Anvendelse av antioksidanter og reduksjonsmiddelstabili-

satorer er spesielt viktig for uparfymerte eller lavt-parfymerte produkter (ingen eller lite parfyme). Anti-oksidantene foreligger fortrinnsvis i en effektiv mengde for å rengjøre frie radikaler.

Eksempler på antioksidanter som kan settes til sammensetningene ifølge oppfinnelsen, innbefatter en blanding av askorbinsyre, askorbinpalmitat, propylgallat, tilgjengelig fra Eastman Chemical Products, Inc., under varemerkenavnet Tenox<®>PG og Tenox<®>S-1, en blanding av BHT (butylert hydroksytoluen),BHA(butylert hydroksyanisol), propylgallat, sitronsyre, tilgjengelig fra Eastman Chemical Products, Inc. under varemerket Tenox-6, butylert hydroksytoluen, tilgjengelig fra UOP Process Division under varemerket Sustane<»>BHT; tertiær butylhydrokinon, Eastman Chemical Products, Inc., som Tenox TBHQ; naturlig tocoferoler, Eastman Chemical Products, Inc., som Tenox GP-1/GT-2; og butylert hydroksyanisol, Eastman Chemical Products, Inc., som BHA; langkjedede estere (C3-C22) av gallinsyre, f.eks. dodecylgallat; Irganox<®>1010;

Irganox<®>1035; Irganox<*>B 1171; Irganox<»>1425: Irganox<®>3114; Irganox<®>3125 og blandinger derav, foretrukket Irganox<®>3125, Irganox<®>1425, Irganox<®>3114 og blandinger derav, mer foretrukket Irganox<®>3125 alene eller blandet med sitronsyre og/eller andre chelatorer slik som isopropylcitrat, Deguest<®>2010, tilgjengelig fra Monsanto med det kjemiske navn 1-hydroksyetyliden-1,1-difosforsyre (etidronsyre) og Tiron<®>, tilgjengelig fra Kodak med det kjemiske navn 4,5-dihydroksy-m-benzen-sulfonsyre/natriumsyre, og DTPA<®>, tilgjengelig fra Aldrich med det kjemiske navn dietylentriaminpenta-acetinsyre. De kjemiske navn og CAS-tall for noen av de ovenfornevnte stabilisatorer er gitt i Tabell II under: Eksempler på reduksjonsmidler innbefatter natriumbor-hydrid, hypofosforsyre, Irgafos<®>168 og blandinger derav.

2. Chelanter

Foreliggende sammensetninger kan også omfatte chelanter (hvilket som anvendt heri, også innbefatter materialer som er effektive ikke bare for å binde metaller i løs-ning, men også de som er effektive for utfelling av metaller fra løsning) alene eller i kombinasjon med de frie radikalrensende antioksidantmaterialer som diskutert ovenfor. Foretrukne chelanter for anvendelse heri innbefatter sitronsyre, citratsalter (f.eks. trinatrium-citrat), isopropylcitrat, Dequest<®>2010 [tilgjengelig fra Monsanto med det kjemiske navn 1-hydroksyetyliden-1,1 - difosforsyre (etidronsyre)], TironR (tilgjengelig fra Kodak med det kjemiske navn 4,5-dihydroksy-m-benzen-sulfonsyre/natriumsalt), DTPA<®>(tilgjengelig fra Aldrich med det kjemiske navn dietylentriaminpentaeddiksyre) etylendiamin-N,N'-diravsyre (EDDS, foretrukket S, S-isomer), 8-hydroksykinolin, natriumditikarbamat, natriumtetrafenylbor, ammoniumnitrosofenylhydroksyl-amin og blandinger derav. Mest foretrukket er sitronsyre og citratsalter.

Sammensetningene heri omfatter forsøksvis en chelant i en mengde i området 10 ppm til 0,5 %, fortrinnsvis 25 - 1000 ppm basert på sammensetningens vekt.

( D) Flytende bærerstoff

Det flytende bærerstoff anvendt i de aktuelle sammensetningene, er fortrinnsvis i det minste i hovedsak vann, grunnet dets lave kostnadsrelative tilgjengelighet, sik-kerhet og miljømessig kompatibilitet. Mengden av vann i det flytende bærerstoff er minst 50 %, fortrinnsvis minst 60 % basert på bærerstoffets vekt. Mengde av flytende bærerstoff er mindre enn omlag 70, fortrinnsvis mindre enn omlag 65, mer foretrukket mindre enn omlag 50. Blandinger av vann og lavmolekylvekts, f.eks. <100, organisk løsningsmiddel, f.eks.. lavere alkoholer så som etanol, propanol, isopropanol eller butanol er anvendelige som bærerstoffer. Lavmolekylvekts alkoholer innbefatter monohydrogen-, dihydrogen-(glykol etc), trihydrogen-(glycerol etc.) og høyere polyhydrogen-(polyoler) alkoholer.

E. Andre alternative ingredienser

( 1) Alternative iordfrigivelsesmidler

Alternativt kan de aktuelle sammensetningene inneholde i området 0 - 10 %, fortrinnsvis 0,1 - 5 %, mer foretrukket 1 - 2 % av et jordfrigivelsesmiddel. Fortrinnsvis er et slikt jordfrigivelsesmiddel en polymer. Polymeren i jordfrigivelsesmidler anvendelige i den foreliggende oppfinnelse, innbefatter kopolymere blokker av tereftalat og poly-etylenoksid eller polypropylenoksid og lignende. US Pat. nr. 4.956.447, Gosselink/Hardy/Trinh, publisert 11. september 1990, beskriver spesifikke foretrukne jordfrigivelsesmiddel omfattende kationiske funksjonaliteter.

Et foretrukket jordfrigivelsesmiddel er en kopolymer som har blokker av tereftalat og polyetylenoksid. Mer spesifikt består disse polymere av repeterende enheter av etylen og/eller propylentereftalat og polyetylenoksidtereftalat i et molart forhold mellom

etylentereftalatenheter og

polyetylenoksidtereftalatenheter i området 25 : 75 til 35 : 65, og nevnte polyetylenoksidtereftalat inneholdende polyetylenoksidblokker har molekylvekter i området 300 - 2000. Molekylvekten av disse polymere

jordfrigivelsesmidler er i området 5000 - 55.000. Et annet foretrukket polymert jordfrigivelsesmiddel er en krystalliserbar polyester med repeterende enheter av etylentereftalatenheter inneholdende i området 10-15 vekt% av etylentereftalatenheter sammen med i området 10-50 vekt% av polyoksyetylen-tereftalatenheter avledet fra en polyoksyetylenglykol med midlere molekylvekt i området 300 - 6000, og det molare forhold mellom etylentereftalatenheter og polyoksyetylen-teref talatenheter i den krystalliserbare polymere forbindelse er mellom 2 : 1 og 6 : 1. Eksempler på denne polymer innbefatter de kommersielt tilgjengelige materialer Zelcon<®>4780 (fra DuPont) og Milease<®>T (fra ICI).

Svært foretrukne jordfrigivelsesmidler er polymere med den generiske formel (I):

hvori X kan være enhver egnet endebeskyttende gruppe ("capping group"), og hver X er valgt fra gruppen omfattende H og alkyl- eller acylgrupper inneholdende i området 1-4 karbonatomer, fortrinnsvis metyl, n er valgt for vannløselighet og er generelt i området 6 - 113, fortrinnsvis 20-50. u er kritisk for formulering i en flytende sammensetning med en relativt høy ionestyrke. Det bør være lite materiale hvori u er større enn 10.<y>tterligere bør det være minst 20 %, fortrinnsvis minst 40 %, av materialet hvori u er i området 3-5.

R<1->gruppene er essensielt 1,4-fenylengrupper. Som anvendt heri, refererer benevnelsen "R<1->grupper essensielt 1,4-fenylengrupper" til forbindelser hvori R<1->gruppene består kun av 1,4-fenylengrupper, eller er delvis substituert med andre arylen- eller alkarylengrupper, alkylen-grupper, alkenylengrupper eller blandinger derav. Arylen- og alkarylengrupper som delvis kan erstatte 1,4-fenylen, innbefatter 1,3-fenylen, 1,2-fenylen, 1,8-naftylen, 1,4-naftylen, 2,2-bifenylen, 4,4-bifenylen og blandinger derav. Alkylen- og alkenylengrupper som kan være partielt substituert innbefatter etylen, 1,2-propylen, 1,4-butylen, 1,5-pentylen, 1,6-heksametylen, 1,7-heptametylen, 1,8-octametylen, 1,4-sykloheksylen og blandinger derav.

For R<1->gruppene bør graden av partiell substitusjon med andre grupper enn 1,4-fenylen være slik at jordfri-givelsesegenskapene til forbindelsen ikke påvirkes nega-tivt i noen særlig grad. Generelt vil graden av partiell substitusjon som kan tolereres, avhenge av forbindelsens ryggradlengde, dvs. lengre ryggrader kan ha større partiell substitusjon av 1,4-fenylengrupper. Vanligvis har forbindelsene medR<1>omfattende i området 50 - 100 % 1,4-fenylengrupper (0 - 50 % andre grupper enn 1,4-fenylen) passende jordfrigivelsesaktivitet. For eksempel har polyestere ifølge den foreliggende oppfinnelse med et 40 : 60 molforhold mellom isoftal-(1,3-fenylen) og tereftal(1,4-fenylen)syre passende jordfrigjørelses-aktivitet. Da de fleste polyestere anvendt ved fiberdannelse omfatter tereftalatenheter, er det imidlertid vanligvis ønskelig å minimere graden av partiell substitusjon med andre grupper enn 1,4-fenylen for å oppnå best jordfrigivelsesaktivtet. Fortrinnsvis bestårR<1->grupper kun av (dvs. omfatter 100 %) 1,4-fenylengrupper, dvs. hver R<1->gruppe er 1,4-fenylen.

ForR<2->gruppene innbefatter passende etylen- eller sub-stituerte etylengrupper etylen, 1,2-propylen, 1,2-butylen, 1,2-heksylen, 3-metoksy-1,2-propylen og blandinger derav. Fortrinnsvis er R<2->gruppene i hovedsak etylengrupper, 1,2-propylengrupper eller blandinger derav. Innbefatning av en høyere prosent av etylengrupper har en tendens til å forbedre forbindelsenes jordfri-gjørelsesaktivitet. Innbefatning av en høyere prosent av 1,2-propylengrupper har en tendens til å bedre forbindelsenes vannløselighet.

Følgelig er anvendelsen av 1,2-propylengrupper eller en lignende forgrenet ekvivalent ønskelig for inkorporering av enhver vesentlig del av jordfrigivelseskomponenten i de flytende tøymyknersammensetningene. Fortrinnsvis er omlag 75 - 100 %, mer foretrukket 90 - 100 % av R<2->gruppene 1,2-propylengrupper.

Verdien for hver n er minst omlag 6 og fortrinnsvis minst omlag 10. Verdien for hver n varierer normalt i området 12 - 113. Typisk er verdien for hver n i området 12 - 43.

En mer fullstendig beskrivelse av disse svært foretrukne jordfrigivelsesmidler er gitt i Europeisk Patent Søknad 185.427, Gosselink, publiseret 25. juni 1986.

( 2) Alternative bakteriocider

Eksempler på bakteriocider som anvendes i sammensetningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, er parabener, spesielt metyl, glutaraldehyd, formaldehyd, 2-brom-2-nitropropan-1,3-diol solgt av Inolex Chemicals under varemerkenavnet Bronopol<*>og en blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on solgt av Rohm and Haas Company under varemerkenavnet Kathon<*>CG/lCP. Typiske mengder av bakteriocider anvendt i de aktuelle sammensetningene er i området 1 - 2000 ppm basert på sammensetningens vekt og avhenger av valgt type bakteriocid. Metylparaben er spesielt effektivt mot muggvekst i vandige tøymyknersammensetninger med mindre enn 10 vekt% av diesterforbindelsen.

( 3) Andre alternative ingredienser

Den foreliggende oppfinnelse kan innbefatte andre alternative komponenter som konvensjonelt anvendes i tekstil-behandlingssammensetninger, f.eks. fargestoffer, parfy-mer, konserveringsmidler, optiske hvittemidler, opacitetsmidler, tøykondisjonerende midler, surfaktanter, stabilisatorer så som guargummi og polyetylenglykol, antikrympemidler, antirynkemidler, tøystivelsesmidler, flekkmidler, germicider, fungicider, antikorrosjons-midler, antiskummidler og lignende. En spesielt foretrukket ingrediens er cellulase. Dersom cellulase foreligger, er de alternativt stabiliserende ingredienser diskutert tidligere, spesielt ønskelige.

Cellulasen

Cellulasen som er anvendelig i sammensetningene heri, kan være enhver bakteriell eller fungal cellulase. Passende cellulaser er beskrevet f. eks. i GB-A-2.075.028, GB-A-2.095.275 og DE-OS-24 47 832.

Eksempler på slike cellulaser er cellulaser produsert av en stamme av Humicola insolens ( Humicola grisea var. termoidea), spesielt av Humicolastammen DSM 1800 og cellulase 212-produserende fungus som tilhører slekten Aeromonas og cellulase ekstrahert fra leverbukspytt-kjertelen av en marin mullosc ( Dolabella Auricula Solander).

Cellulasen kan settes til i form av et ikke-støvende granulat, f.eks. "staver" ("marumes") eller "kuler"

("prills"), eller i form av en væske, for eksempel en hvori cellulasen er tilveiebragt som et

cellulasekonsentrat suspendert i f.eks. en ikke-ionisk surfaktant eller oppløst i et vandig medium.

Foretrukne cellulaser for anvendelser heri, erkarakterisert vedat de tilveiebringer minst 10 % fjerning av immobilisert radioaktivt merket karboksymetylcellulose i henhold til C<14>CMC-metoden beskrevet i EPA 350 098 ved 25 x 10~<6>vekt% av cellulaseprotein i vasketestløsningen.

De foretrukne cellulaser er de som er beskrevet i Inter-nasjonal Patentsøknad W091/17243. For eksempel kan en cellulase-preparasjon som er anvendelig i sammensetningen ifølge oppfinnelsen i hovedsak omfatte en homogen endoglukanasekomponent som er immunoreaktiv med et anti-stoff rettet mot en svært renset 43kD cellulase avledet fra Humicola insolens, DSM 1800, eller som er homolog til nevnte 43kD endoglukanase.

Cellulasene heri anvendes fortrinnsvis i tøymykner-blandingene i mengder ekvivalent med en aktivitet i området 0,1 - 125 CEVU/g av blandingen [CEVU = Cellulase

(ekvivalent) viskositetsenhet som beskrevet i f.eks. WO 91/13136] og mest foretrukket i området 5 - 100. Slike mengder cellulase er valgt for å tilveiebringe den heri foretrukne cellulaseaktivitet i en mengde slik at sammensetningene gir en tøymyknende effektiv mengde cellulase under omlag 50 CEVU pr. liter skylleløsning, fortrinnsvis under omlag 30 CEVU pr. liter, mer foretrukket omlag 25 CEVU pr. liter og mest foretrukket under 20 CEVU pr. liter under skyllesyklusen i en maskinvask-prosess. Fortrinnsvis anvendes sammensetningene i skyllesyklusen i en slik mengde at det tilveiebringes området 1-50 CEVU pr. liter skylleoppløsning, mer foretrukket i området 2-30 CEVUpr. liter, enda mer foretrukket 5 - 25 pr. liter og mest foretrukket i området 10

- 20 CEVU pr. liter.

Et alternativt ytterligere mykningsmiddel for den foreliggende oppfinnelse er et ikke-ionisk tøymykner-materiale. Typisk har slike ikke-ioniske tøymyknermaterialer en HLB i området 2-9, mer typisk i området 3-7. Slike ikke-ioniske tøymyknermaterialer har en tendens til å dispergeres lett enten alene eller når de er kombinert med andre materialer så som en enkel langkjedet alkyl kationisk surfaktant beskrevet i detalj i det foregående. Dispersjonsevne kan forbedres ved anvendelse av en enkel-langkjedet alkyl kationisk surfaktant, blandinger med andre materialer som nevnt tidligere, anvendelse av varmere vann og/eller mer agita-sjon. Generelt bør de valgte materialer være relativt krystalline, ha høyere smeltepunkter, (f.eks.> - 50°C) og være relativt vannuløselig. Nivået av alternativt ikke-ionisk mykner i den vandige sammensetning er typisk i området 0,5 - 10 %, fortrinnsvis 1 - 5 % basert på sammensetningens vekt.

Foretrukne ikke-ioniske myknere er fettsyrepartielle estere av polyhydrogen-alkoholer eller anhydrider derav, hvori alkoholen eller anhydridet inneholder i området 2 - 18, fortrinnsvis 2-8 karbonatomer, og hver fettsyregruppe inneholder omlag 12 - 30, fortrinnsvis 16-20 karbonatomer. Typisk inneholder slike myknere i området 1-3, fortrinnsvis omlag 2-fettsyregrupper pr. molekyl. Polyhydrogen-alkoholandelen av esteren kan være etylenglykol, glycerol, poly (f.eks. di-, tri-, tetra-, penta-, og/eller heksa)-glycerol, xylitol, sucrose, erytritol, pentaerytritol, sorbitol eller sorbitan. Sorbitanestere og polyglycerolmonostearat er spesielt foretrukket.

Fettsyreandelen av esteren er normalt avledet fra fettsyrer med omlag 12 - 30, fortrinnsvis 16-20 karbonatomer, typiske eksempler på fettsyrene er laurinsyre, myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre og beheninsyre.

Svært foretrukne alternative ikke-ioniske mykningsmidler for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse er sorbitanestere, som er esterifiserte

dehydreringsprodukter av sorbitol, og glycerolesterene.

Sorbitol, som typisk fremstilles ved katalytisk hydrogenering og glukose, kan dehydreres på velkjent vis for å danne blandinger av 1,4- og 1,5-sorbitolanhydrider og små mengder av isosorbider. (Se US Patent nr. 2.322.821, Brown, publisert 29. juni, 1943).

De foregående typer av kompleksblandinger av anhydrider og sorbitol refereres kollektivt til som "sorbitan". Det skal oppfattes slik at denne "sorbitan"-blanding også inneholder noe fri, ikke-syklisert sorbitol.

De foretrukne sorbitanmykningsmidler av typen anvendt heri, kan fremstilles ved esterifisering av denne "sorbitan"-blanding med en fettacylgruppe på standard måte, f.eks. ved reaksjon med et fettsyrehalid eller fettsyre. Esterifiseringsreaksjonen kan inntreffe ved enhver av de tilgjengelige hydroksylgrupper, og ulike mono-, di-, etc. estere kan fremstilles. Faktisk resul-terer nesten bestandig blandinger av mono-, di-, tri-etc. estere fra slike reaksjoner, og de støkiometriske forhold mellom reaktanter kan enkelt justeres slik at man begunstiger det ønskede reaksjonsprodukt.

For kommersiell produksjon av sorbitanestermateriale, utføres normalt eterifikasjon og esterifikasjon i det samme prosesstrinn ved å reagere sorbitol direkte med fettsyrer. En slik metode for sorbitanesterfremstilling er beskrevet mer fullstendig i MacDonald; "Emulsifiers:" Processing and Quality Control; Journal of the American Oil Chemists' Society. Vol. 45, October 1968.

Detaljer, inklusive formel, av de foretrukne sorbitanestere kan finnes i US Patent nr. 4.128.484.

Visse derivater av de foretrukne sorbitanestere heri, spesielt de "lavere" etoksylater derav (dvs. mono-, di-, og triestere hvori en eller flere av de ikke-esterifiserte-OH-grupper inneholder 1 til omlag 20 oksy-etylengrupper [Tween<*>]), er også anvendelig i sammensetningen ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Følgelig innbefatter benevnelsen "sorbitanester" i denne sammenheng også slike derivater.

I sammenheng med den foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at en signifikant mengde av di- og trisor-bitanestere foreligger i esterblandingen.Esterblandinger med 20 - 50 % monoester, 25 - 50 % diester og 10 - 35 % tri- og tetraestere foretrekkes.

Materialet som selges kommersielt som sorbitanmonoester (f.eks. monostearat) inneholder faktisk signifikante mengder av di- og triestere, og en typisk analyse av monostearat indikerer at det omfatter omlag 27 % mono-, 32 % di- og 30 % tri- og tetraestere. Kommersielt sorbitanmonostearat er derfor foretrukket materiale.Blandinger av sorbitanstearat og sorbitanpalmitat med stearat/palmitatvektforhold som varierer i området 10:1 og 1 : 10 og 1,5-sorbitanestere er anvendelige. Både 1,4- og 1,5-sorbitanestere er anvendelige heri.

Andre anvendelige alkylsorbitanestere for anvendelse i mykningssammensetningen heri, innbefatter sorbitanmono-laurat, sorbitanmonomyristat, sorbitanmonopalmitat, sorbitanmonobehenat, sorbitanmonooleat, sorbitan-dilaurat, sorbitandimyristat, sorbitandipalmitat, sorbitanbistearat, sorbitandibehenat, sorbitandioleat og blandinger derav og blandede talgalkylsorbitanmono- og diestere. Slike blandinger fremstilles lett i en enkelt esterfikasjonsreaksjon ved å reagere de foregående hydroksysubstituerte sorbitaner, spesielt 1,4- og 1,5-sorbitanene, med en korresponderende syre eller syreklorid. Det skal naturligvis forstås at kommersielle materialer fremstilt på denne måten, vil omfatte blandinger som normalt inneholder mindre andeler av ikke-syklisert sorbitol, fettsyrer, polymere, isosorbidstrukturer og lignende. I den foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at slike urenheter foreligger i så små mengder som mulig.

De foretrukne sorbitanestere anvendt heri kan inneholde opp til 15 % basert på vekt av estere med C2o-C26°^ høyere fettsyrer, samt mindre mengder av Cg og lavere fettestere.

Glycerol- og polyglycerolestere, spesielt glycerol-, diglycerol-, triglycerol- og polyglycerol- mono-og/eller diestere, fortrinnsvis mono-, er også foretrukket heri (f.eks. polylglycerolstearat med et varemerkenavn Radiasurf 7248). Glycerolestere kan fremstilles fra naturlig forekommende triglycerider ved normal ekstrak-sjon, rensing og/eller inter-esterifikasjonsprosesser eller esterifikasjonsprosesser av typen som er beskrevet tidligere for sorbitanestere. Partielle estere av glycerin kan også være etoksylert slik at de danner anvendelige derivater som er innbefattet med termen "glycerolestere".

Anvendelige glycerol- og polyglycerolestere innbefatter monoestere med stearin-, olein-, palmitin-, laurin-, isostearin-, myristin- og/eller beheninsyrer og diesterene av stearin-, olein-, palmitin-, laurin-, isostearin-, behenin- og/eller myristinsyrer. Det er for-stått at typiske monoestere inneholder noen di- og triester etc..

"Glycerolesterene" innbefatter også polyglycerolen, f.eks. diglycerol- til oktaglycerolestere. Polyglycerolpolyolene er dannet ved kondensasjon av glycerin og epi-klorhydrin for å danne glycerolgruppene via eterbindin-ger. Mono- og/eller diestere av polyglycerolpolyolene foretrekkes, og fettacylgruppene er typisk de som er beskrevet tidligere for sorbitan- og glycerolestere.

EKSEMPLER

Følgende eksempler ytterligere beskriver og viser utførelsesformer innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse. -&i^ge-^taremp3rex^^g~g^

<1>1,2-diacyloksy-3-trimetylammoniumpropanklorid hvor acyl-oksygruppene er avledet fra avluktede talgfettsyrer. Diesterene innbefatter monoestere med et vektforhold på 11 : 1 diester til monoester.

Den ovenfornevnte eksempel I-sammensetning er laget på følgende måte: 1. Diesterforbindelsepreblandingen med Irganox<»>3125 og "water seat" inneholdende HC1, sitronsyre og antiskummende middel oppvarmes separat til 74<*>2,7°C;

(Sitronsyren kan fullstendig erstatte HC1 dersom

dette er ønskelig);

2. Diesterforbindelsepreblandingen settes til "water seat" i løpet av 5 - 6 min. Onder injiseringen, må satsen både røres (600 - 1000 rpm) og kvernes (8000

rpm med en IKA Ultra Turrax<®>T-50 Mill).

3. 500 ppm CaCl2tilsettes omlag halvveis i inji-ser ingen . 4. 2000 ppm CaCl2tilsettes i løpet av 2 - 7 min (200 - 2500 ppm/min) med røring ved 800 - 1000 rpm etter at preblandet injeksjon var fullstendig ved omlag 66 -

74°C.

5. Parfyme tilsettes i løpet av 30 s ved 63 - 68°C.

6. Fargestoff og Kathon tilsettes, og det røres i 30 -

60 s. Sats avkjøles til 21 - 27°C.

7. 2500 - 4000 ppm CaCl2settes til avkjølet sats, og det røres.

Den ovenfornevnte eksempel II-sammensetning lages på følgende vis: 1. Diesterforbindelspreblandingen med Irganox<®>og "water seat" inneholdende HC1, sitronsyre og antiskummende middel oppvarmes separat til 74 2,7°C: (Sitronsyren kan fullstendig erstatte HC1

dersom dette er ønskelig);

2. Diesterforbindelsespreblandingen settes til "water seat" i løpet av 2 - 3 min. Under injiseringen må satsen både røres (600 - 1000 rpm) og kvernes (800

rpm med en IKA Ultra Turrax<®>T-50 Mill).

3. Parfyme tilsettes i løpet av 15 s ved 63 - 68°C.

4. Fargestoff og Kathon<®>tilsettes, og det røres i 30 - 60 s.

5. 9 ppm CaCl2tilsettes, og det røres i 30 - 60 s.

6. Avkjøling til 21 - 27°C.

(1) 1,2-diacyloksy-3-trimetylanunoniumpropanklorid hvor fettacylgruppene er avledet fra fettsyrer med en jodverdi på 19 og et cis/fcrans-isomervektforhold på 70/30. (2) Polyglycerolmonostearat med varemerkenavnet Radiasurf 7248. (3) Kopolymer av etylenoksid og tereftalat med den generiske jordfrigivelsesformelen (I) hvori hver X er metyl, hver n er 40, hver u er 4, hver R<1>er i hovedsak 1,4-fenylengrupper, hver R<2>er i hovedsak etylen, 1,2-propylengrupper eller blandinger derav.

Claims (9)

1. Stabil, homogen tøymyknersammensetning omfattende: (A) i området 5 - 50 % biodegraderbar kvaternær ammoniumtøymyknerforbindelse; (B) i området 0-5 dispersjonsevnemodifikator valgt fra gruppen: 1 . enkel-langkjedet, C10 - <C>22 -alkyl, kationisk surfaktant; 2. ikke-ionisk surfaktant med minst 8 etoksygrupper; 3. aminoksider; 4. <c> i2~ <c> 25~ fettsyre; og 5. blandinger derav; (C) i området 0 - 2 % av en stabilisator; og (D) vandig flytende bærerstoff; hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøy-myknerforbindelse har formelen:

hvori Q er -0-(0)C- eller -C(0)-0-; n er 1 - 4; hverR<1> er en kortkjedet C1 -C6 -alkylgruppe, benzylgruppe eller blandinger derav; hver R <2> er en C1-|-C2i-hydrokarbyl eller substituert hydrokarbylsubstituent; og motionet,X ", er ethvert myknerkompatibelt anion; hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøymykner-forbindelse er avledet fra -fettacylgrupper med en jodverdi større enn onvl&g. 5, men mindre enn emlag 100, et y cis/trans-isomervektforhold større enn -emåæg^ 30/70, fortrinnsvis større enn -en&ag 50/50 og mer foretrukket stør-re enn ®mia<j 70/30 når jodverdien er mindre enn-«miag- 25, grad av umetning av f ettacylgruppene er mindre enn -ømtetgk 65 vekt%; og hvori dispersjonsevnemodifikatoren påvirker sammensetningens viskositet, dispersjonsevne eller begge.

2. Stabil, homogen tøymuknersammensetning omfattende: \ J (A ) i området 5-50 % biodegraderbar kvaternærJ^rws hvori forbindelsen er avledet fra 1-C2i-fettacylgrupper med en jodverdi større enn-ruuuhiy. 20 til mindre enn cmEba*f> 100, fortrinnsvis fra eraiag. 20 til-© mi«ag 65, for optimalt statisk kontroll, graden av umetning av f ettacylgruppene er mindre enn-l øra-tag-65 vekt%, de vandige sammensetninger er stabile uten ikke-ioniske viskositetsmodifikatorer når konsentrasjonen er mindre enn eller lik 13 %; og hvori dispersjonsevnemodifikatoren påvirker sammensetningens viskositet, dispersjonsevne eller begge.

3. Sammensetning ifølge krav 1 eller 2, hvori stabilisatoren er valgt fra gruppen omfattende: askorbinsyre, propylgallat, askorbinpalmitat, butylert hydroksytoluen, tertiær butylhydrokinon, naturlige tokoferoler, butylert hydroksyanisol, sitronsyre; Cg-C22 estere av gallinsyre; tetrakis[metylen(3,5-di-tert-butyl-4- hydroksyhydrocinnamat)]metan; tiodietylen-bis(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyhydrocinnamat); N,N'-heksametylen bis(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyhydroksin-nammamid; tris(2,4-di-tert-butyl-fenyl)fosfitt; kalsium-bis[monoetyl(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzylfosfonat];

1.3.5- tris(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-s-triazin-

2.4.6- (lH, 3H, 5H)trion; 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksy-hydrokanelsyretriester med 1,3,5-tris(2-hydroksyetyl)-5- triazin-2,4,6-(1H, 3H, 5H)trion og blandinger derav, foretrukket valgt fra gruppen omfattende: 1,3,5-tris (3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-s-triazin-2,4,6-(1H, 3H, 5H)trion; 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyhydro-kanelsyretriester med 1,3,5-tris(2-hydroksyetyl)-S- triazin-2,4,6-(1H, 3H, 5H)-trion og blandinger derav.

4. Sammensetninger ifølge ethvert av kravene 1-3 hvori JrffW' den enkel-langkjedede kationiske surfaktant delvis omfatter en monoesterforbindelse med formelen:

hvor Y er -0-(0)-C-R <2> eller C(0)-0-R <2> , og den andre Y er OH; n er 1 - 4; hver R <1> er en kortkjedet C1 -C6 -alkylgruppe, benzylgruppe eller blandinger derav; hver R <2> er en lengre kjedet Cf ^— C21—hydrokarbyl eller substituert hydrokarbylsubstituent; og motionet, X", er ethvert myknerkompatibelt anion; hvori vektforholdet mellom den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøymyknerforbindelse og monoesterforbindelsen er i området 40 : 1 til 8 : 1, fortrinnsvis i området 13:1 til 8 : 1 .

5. Stabil, homogen tøymyknersammensetning omfattende: 1 , dj^ C -fVYtri/ hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøymykner-forbindelse er avledet fra C11 -C2i-fettacylgrupper med en jodverdi større enn -em&ag 5 til mindre enn e«É»g 25, fortrinnsvis i området 10 - 25 og mer foretrukket i området 15 - 20, for optimal lav temperaturstabilitet; graden av umetning av fettacylgruppene er mindre enn -©ra&ag 65 vekt%, cis-/ trans-isomervektforholdet er større enn ■omiag; 30/70, fortrinnsvis større enn «nrakag 50/50 og mer foretrukket større enn «mifeag- 70/30, og hvori pH av den vandige sammensetning er i området 2 - 5; og hvori dispersjonsevnemodifikatoren påvirker sammensetningens viskositet, dispersjonsevne eller begge.

6. Sammensetning ifølge ethvert av kravene 1-6 hvori polyumetningsinnholdet av fettacylgruppen er mindre enn —omlrøtg %.

7. Farge- og luktstabil, smeltet tøymyknerråmaterial-sammensetning <y> omf ar <t> ende: (A) i området 8 - 92 % biodegraderbar kvaternær ammoniumtøymyknerforbindelse; (B) i området 8 - 18 %, fortrinnsvis 12 - 16 %, kompatibelt organisk løsningsmiddel basert på sammensetningens vekt, og det kompatible organiske løsningsmidlet er fortrinnsvis valgt fra gruppen omfattende etanol, isopropylalkohol, propylenglykol, etylen, glykol, propylenkarbonat og blandinger derav; (C) i området 0 - 2 % stabilisator; hvori råmaterialet inneholder mindre enn omlag 1 %, fortrinnsvis mindre enn omlag 0,5 %, basert på vekt av råmaterialsammensetningen av vann, og hvori den biodegraderbare kvaternære ammoniumtøymyknerforbindelse har formelen:

hvori Q er -0-(0)C- eller -C(0)-0-; n er 1 - 4; hverR<1> er en kortkjedet C-)-Cg-alkylgruppe, benzylgruppe og blandinger derav; hverR<2> er en 1-C2i~hydrokarbyl eller substituert hydrokarbylsubstituent; og motionet, X", er ethvert myknerkompatibelt anion; hvori forbindelsen er avledet fra Cn -C22 -fettacylgrupper med en jodverdi større enn amåæg 20 til mindre enn omå-ag» 100 for optimal statisk kontroll, graden av umetning av fettacylgruppene er mindre enn© m^ag 65 vekt%, nevnte råmaterialsammensetning er fortrinnsvis lagret under betingelser hvor oksygennivået er mindre enn 0,1 %, nevnte råmaterialsammensetning er fortrinnsvis lagret under nitrogen; og lagringstemperaturen er fortrinnsvis i området 49 - 66°C. 2 få *&

8. Råmateriale ifølge krav 8 omfattende i området 0,01 - 0,2 % reduksjonsmiddelstabilisator, i området 0,035 - 0,1 % antioksidantstabilisator og blandinger derav.

9. Råmaterialsammensetningen ifølge krav 8 eller 9, Q. éjÅ^'* hvori stabilisatoren er valgt fra gruppen omfattende: askorbinsyre; propylgallat; askorbinsyre, butylert hydroksytoluen; tertiær butylhydrokinon; naturligr tokoferoler; butylert hydroksyanisol, natiumborhydrid; hypofosforsyre; isopropylcitrat; C8 -C22 _estere av gallinsyre; tetrakis[metylen(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyhydrocinnamat)]metan; tiodietylen-bis(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyhydrocinnamat); N,N'-heksametylen-bis(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyhydroksin-nammamid; tris(2,4-di-tert-butyl-fenyl)fosfitt; kalsium-bis[monoetyl(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl fosfonat]; 1,3,5-tris(3,5-di-tert-butyl-4-hydroksybenzyl)-s-triazin-2,4,6-(1H, 3H, 5H)trion; 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksyhydrokanelsyretriester med 1,3,5-tris(2-hydroksyetyl)-S-triazin-2,4,6-(1H, 3H, 5H)trion; tris(2,4-di-tert-butyl-fenyl)fosfitt; og blandinger derav.