NO153392B - Fremgangsmaate for fremstilling av varmebehandlet plantrykkform. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for bearbeiding av forsensibiliserte plantrykkplater til trykkformer med spesielt høy opplagskapasitet.

Fra DAS 1 447 962 og 1 447 963 er det kjent at man kan øke opplagets størrelse hos bestemte, på fotomekanisk måte frem-stilte offsettrykkformer ved at man innbrenner den eksponerte og fremkalte trykkplaten ved forhøyet temperatur, hvilket medfører at bakgrunnsdelene av bæreren blir tilsmusset.

Denne tilsmussing fjernes igjen etter innbrenning ved gjentatt, eventuelt flere gangers behandling med fremkall-ingsoppløsning. Ifølge denne fremgangsmåte fåes trykk-

former med spesielt høy opplagskapasitet.

Fremgangsmåten krever imidlertid de nevnte ekstra bearbeid-ingstrinn. Det skulle derfor være ønskelig med konstant resultat for å kunne forenkle eller forkorte bearbeidelsen. Det har videre vist seg at det andre fremkallingstrinn

ofte krever en relativt intens og eventuelt flere ganger gjentatt behandling og at det derved iblant kan inntre en skade på trykkformens bildedeler.

Oppfinnelsens oppgave er å tilveiebringe en fremgangsmåte

for bearbeiding av forsensibiliserte plantrykkformer under varmebehandling resp. innbrenning, som er enklere å gjennom-føre enn den kjente fremgangsmåten, hvor bildefeilene redu-seres og som forøvrig tilveiebringer samme trykkopplags-økning som den kjente fremgangsmåte.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling

av plantrykkformer, hvor et lysfølsomt materiale bestående av en bærer med hydrofil overflate og et kopieringssjikt som inneholder en lysfølsom diazo- eller azidoforbindelse, eksponeres bildemessig, fremkalles og oppvarmes deretter til en temperatur på minst 180°C så lenge og så høyt at det inntrer en spalting av fesisten, hvorved en utfelling dannes på den hydrofile bildegrunn, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at etter fremkalling, og før oppvarming behandles hele plateover-

flaten med en vannoppløsning av minst en naturlig eller syntetisk organisk polymer eller et jordalkalisalt i en slik mengde at et sjikt på 0,1-20 g/m<2> dannes på trykkformen, som også etter oppvarming forblir vannoppløselig og at platen etter oppvarmingen vaskes med vann eller en eventuelt fortynnet vannholdig fremkallingsoppløsning.

Fra norsk utlegningsskrift nr. 151 765 er det kjent en analog fremgangsmåte, hvor de vannoppløselige salter er alkali-metallsalter av en organisk sulfonsyre eller litiumnitrat.

Det er vesentlig at vannoppløsningen ved behandlingen ifølge oppfinnelsen ikke avspyles før innbrenningen. Derimot må

en rest av behandlingsoppløsningen bli tilbake på plateoverflaten. Denne rest må også etter oppvarmingen forbli vann-oppløselig. Den bør fordelaktig danne et sammenhengende sj ikt.

Man kan oppnå denne sjiktdannelse ved at man tørrgnir overflaten på den fremkalte plate med en tampong som er gjennom-trengt med behandlingsoppløsningen. Man kan også la et på-ført tynt sjikt av oppløsningen inntørke eller helt enkelt tørke under den etterfølgende oppvarming.

Som vannoppløselige organiske stoffer egner seg naturlige eller syntetiske polymere, som gummiarabicum, dekstrin, polyvinylalkohol, celluloseetere, som karboksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose, polyakryl- og -metakrylsyre samt blandingspolymerisat av akryl- og metakrylsyre med andre monomere som danner vannoppløselige polymerisater. Et blandingspolymerisat av alkylalkrylat og vinylmetylacetamid har også vist seg egnet.

Konsentrasjonen av den vannholdige behandlingsoppløsningen bør ved anvendelsen av polymere være så høy at det blir tilbake en sammenhengende film på overflaten. Vanligvis anvendes oppløsninger med ca. 0,1 vekt-% opp til metning, fortrinnsvis med ca. 3-30 vekt-% faststoffinnhold. Sjiktvekten hos polymersjiktet på samme måte som de nedenfor nevnte fukte-middel- og saltsjikt ligger vanligvis innen størrelsesorden 0,1-20 g/m2 . Det er vesentlig at polymeren hovedsakelig uspaltet tåler innbrenningstemperaturen, dvs. er tilstrekke-lig termisk stabil opp til ca. 250°C. Hvis en spaltning finner sted, må i et hvert fall spaltningsproduktene ikke være vannuoppløselige.

Et stort antall vannoppløselige uorganiske salter kan likeledes anvendes med fordel. Selvsagt må disse salter ikke danne vannuoppløselige fargeopptagende utfellinger med metall- resp. metalloksydoverflaten.

Eksempler er halogenider, nitrater, borater, perborater, primære, sekundære og tertiære fosfater, polyfosfater, som meta- og pyrofosfater, fosfiter, sulfiter, tiosulfater, peroksysulfater og sulfater av jordalkalimetaller, f.eks. MgBr2, MgK2(S04)2, MgS04 og Mg(N03)2<.>

Saltoppløsningene påføres vanligvis i konsentrasjoner på

ca. 0,1 vekt-% til metning, fortrinnsvis 3-15 vekt-%.

Behandlingsoppløsningene kan påføres på en hvilken som

helst egnet måte, f.eks. gjennom dypping, påstrykning, på-dusjing, støpning, sentrifugering o.l. Det får deretter tørke eller tørkes ved oppvarming, blåsing, inngnidning eller lignende.

For å oppnå et jevnt vannoppløselig sjikt kan det være fordelaktig å blande stoffer av ovennevnte forskjellige typer. Således kan man eksempelvis for å forbedre fuktningen ut-styre polymer- eller saltoppløsninger med små mengder fukte-middeloppløsninger med polymere for å øke viskossiteten og forbedre filmdannelsen.

Ved behandling ifølge oppfinnelsen oppnås at man etter innbrenningen av trykkplaten meget lett kan fjerne bakgrunns-tilsmussing ved vasking med vann. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig med en lett overtrekking med fremkallings-oppløsning for helt å befri bakgrunnen for hydrofobe utfellinger. Det er også ved anvendelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vesentlig lettere å oppnå en bildebakgrunn som er fri fra meget små hydrofobe forurensninger.

Det har videre vist seg at trykkplater kan innfarges med visse i handelen befinnende farger, f.eks. "Harris Triple Ink" eller "Huber Absolutschwartz" og ved behandling, tørr-gnidning og innbrenning meget lett kan renses med alkaliske fremkallere. Dette står i motsetning til den tidligere inn-brenningsmetoden ifølge hvilken trykk- eller beskyttelses-fargen bare kan utvaskes etter foregående gummiering. Den kunne i hvert tilfelle ikke innbrennes, da tilsmussinger da ble dannet, som ikke lengere kunne fjernes.

Som lysfølsomt materiale som med fordel kan bearbeides ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, egner seg hovedsakelig alle positivt og negativt arbeidende forsensibiliserte trykkplater på basis av lysfølsomme diazo- og azidoforbindelser. Slikt material er eksempelvis beskrevet i DT-OS 1 447 962, 1 447 963, 1 447 Oll, 1 522 496, 2 024 244 og 2 331 377 samt i DT-patent 1 214 086.

Som bærermaterial egner seg spesielt aluminiumfolier, som

er oppruet mekanisk, kjemisk eller eletrolytisk og eventuelt anodisert.

De øvrige fremgangsmåteforholdsregler som eksponering, fremkalling, varming og eventuelt konservering eller inn-farging er likeledes kjent og utførlig omtalt i DT-OS 1 447 962 og 1 447 963.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av noen eksempler. Alle prosentangivelser og mengdeforhold vedrører vektenheter, hvis ikke annet er angitt. Vektdeler og volumdeler er i for-holdet g til ml.

Eksemp_el_l

En første offsettrykkplate ble fremstilt med en oppløsning av

2,17 vektdeler av p-kumylfenolesteren av naftokinon-(1,2)-diazid-(2)-4-sulfonsyre

1,02 vektdeler av et forestringsprodukt som man får ved kondensasjon av 1 mol 2,2'-dihydroksy-dinaftyl-(1,1')-metan og 2 mol naftokinon-(1,2)-diazid-(2)-5-sulfonsyreklorid

0,37 vektdeler naftokinon-(1,2)-diazid-(2)-4-sulfonsyre-klorid

0,12 vektdeler krystallfiolett-bas og

9,90 vektdeler av en kresol-formaldehyd-novolakk (myknings-punkt: 112-118°C) i

43 vektdeler tetrahydrofuran

35 vektdeler etylenglykolmonometyleter og

9 volumdeler butylacetat

og hermed ble det belagt en elektrolytisk oppruet og anodisert aluminiumfolie.

En trykkplate fremstilt som ovenfor, ble eksponert, fremkalt og fiksert med 1% fosforsyre på vanlig måte, spylt deretter med vann og avstrøket.

Deretter ble det påført en 15% vannoppløsning av et blandingspolymerisat av 91% vinylmetylacetamid og 9% etylheksyl-akrylat og fikk tørke i luften. Polymersjiktets sjiktvekt utgjorde ca. 8 g/m2 . Belegningsoppløsningen hadde en viskositet på 520 cP ved 23°C bestemt ifølge Ubbelohde. Platen ble deretter innbrent 10 minutter ved 240°C.

Den ble overtrukket deretter med vann og kunne innfarges på vanlig måte med beskyttelsesfarge. Man fikk en tonfri trykk-f orm.

Eksemp_el_2_

På en som i eksempel 1 fremstilt og fremkalt trykkplate ble det anbragt en 10% oppløsning av hydroksyetylcellulose (Tylose H 20) og tørket. Sjiktvekten utgjorde ca. 2 g/m2 . Platen ble innbrent 10 minutter ved 240°C. Etter avspyling med vann kunne platen innfarges tonfritt på vanlig måte.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en plantrykkform, hvor

   et lysfølsomt material, bestående av en bærer med hydrofil overflate og et kopieringssjikt som inneholder en lysfølsom diazo- eller azidoforbindelse, eksponeres bildemessig, fremkalles og oppvarmes deretter til en temperatur på minst 180°C så lenge og så høyt at det inntrer en spalting av resisten, hvorved en utfelling dannes på den hydrofile bildegrunn,karakterisert ved at etter fremkalling, og før oppvarming behandles hele plateoverflaten med en vannoppløsning av minst en naturlig eller syntetisk organisk polymer eller et jordalkalisalt i en slik mengde at et sjikt på 0,1-20 g/m<2> dannes på trykkformen, hvilket også etter oppvarming forblir vannoppløselig og at platen etter oppvarmingen vaskes med vann eller en eventuelt fortynnet vannholdig fremkallingsoppløsning.