NO172576B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive beta-(fluoralkylen)-5-hydroxytryptofan-derivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av farmasøytisk aktive nye forbindelser.

Klassen av forbindelser kjent som monoaminoxydase-inhibitorer (MAO-inhibitorer) har blitt anvendt innen psykia-

trien i over 20 år for behandling av depresjon. MAO-inhibitorer som for tiden anvendes i USA for behandling av depresjon innbefatter tranylcypromin, fenelzin og isocarboxazid.

MAO-inhibitorer kan også anvendes for å behandle andre psykiatriske forstyrrelser slik som fobiske angsttilstander. I til-

legg er en annen MAO-inhibitor, pargylin, tilgjengelig for behandling av hypertensjon.

Det er antatt at MAO-inhibitorene virker til å lindre psykiatriske forstyrrelser slik som depresjon, ved å øke konsen-trasjonen av én eller flere biogene monoaminer i sentralnervesystemet. Monoaminoxydaseenzymet (MAO) spiller en viktig rolle ved den metaboliske regulering av monoaminene da det katalyserer bionedbrytningen av monoaminene via oxydativ deaminering. Ved inhibering av MAO blokkeres nedbrytningen av MAO-aminene, og resultatet er en økning i tilgjengeligheten av monoaminene med hensyn til deres fysiologiske funksjoner. Blant de fysiolo-

gisk aktive monoaminer som er kjente substrater for MAO er:

(a) såkalte "neurotransmitter" monoaminer, slik som catechol-

aminer (f.eks. norepinefrin, dopamin) og 5-hydroxytryptamin,

(b) de såkalte "spor"-aminer (f.eks. tryptamin, o-tyramin, fenethylamin, tele-N-methylhistamin), og (c) tyramin.

Anvendeligheten av MAO-inhibitorene ved behandling

av depresjon har vært begrenset fordi administreringen av slike midler kan potensiere den farmakologiske virkning av disse matvarer eller legemidler og føre til alvorlige og av og til dødelige virkninger. Eksempelvis må personer som mot-

tar en MAO-inhibitor unngå inntak av matvarer som har et høyt tyramininnhold (slik som ost) fordi MAO-inhibitorer vil blok-

kere den metaboliske nedbrytning av tyramin i tarm og lever resulterende i høye sirkulerende nivåer av tyramin, følgelig frigivelse av catecholaminer i periferien, og sluttelig alvorlig hypertensjon. Potensieringen med en MAO-inhibitor

av pressoreffekten av tyramin som oppstår fra inntak av ost,

og den hypertensive episode dannet derved er vanlig kjent som "ostereaksjonen" eller "osteeffekten". Ennvidere kan personer på konvensjonell MAO-terapi ikke gis direkte virkende sympatomimetiske legemidler (eller forløpere derav) som i seg selv er substrater for MAO (f.eks. dopamin, epinefrin, norepinefrin

eller L-dopa) eller indirekte virkende sympatomimetiske legemidler (eksempelvis amfetaminer eller midler mot unotert forkjølelse, høyfeber eller vektregulerende preparater som inneholder en vasokonstriktor). Potensieringen av pressor-effektene av indirekte virkende sympatomimetiske legemidler er spesielt uttalt. Dette fordi slike legemidler virker perifert primært ved å frigi catecholaminer i nerveendene, og konsen-trasjonen av de frigitte catecholaminer vil bli alvorliq for-høyet hvis den metaboliske nedbrytning av catecholaminene via MAO blokkeres.

Oppfinnelsen angår en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel

hvori Rx er hydrogen eller en lavere alkylgruppe og R2er hydrogen eller en formylgruppe, og farmasøytisk akseptable salter derav.

Uttrykket " lavere alkylgruppe" tar i betraktning alkylradikaler bestående av 1 - 4 carbonatomer med rettkjedet eller forgrenet konfigurasjon, og innbefatter methyl, ethyl, propyl, isopropyl, butyl, sekundær butyl og tertiær butyl. Uttrykket "formylgruppe" tar i betraktning et radikal av for-melen HCO-.

I forbindelsen av formel I er hydrogen, methyl og ethyl foretrukne for substituent R, og hydrogen er foretrukket

for substituent I^.

Egnede ikke-toksiske farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene av formel (I) er vel kjent innen faget og innbefatter syreaddisjonssalter dannet ved protonering av en aminogruppe, og salter dannet ved nøytralisering av en carboxyl-syrefunksjon. Når forbindelsene av formel (I) er i form av en aminosyre, kan slike forbindelser eksistere som et zwitterion. Eksempler på syreaddisjonssalter er de som dannes fra følgende syrer: Saltsyre, hydrobromsyre, sulfonsyre, svovelsyre, fosfor-syre, salpetersyre, maleinsyre, fumarsyre, benzoesyre, ascorbin-syre, pamoinsyre, ravsyre, methansulfonsyre, eddiksyre, propion-syre, vinsyre, sitronsyre, melkesyre, eplesyre, mandelsyre, kanelsyre, palmitinsyre, itaconsyre og benzensulfonsyre. Eksempler på salter dannet ved nøytralisering av carboxylsyren er metalliske salter (eksempelvis natrium, kalium, lithium, calsium eller magnesium) og ammonium eller (substituerte) ammoniumsalter. Kalium og natriumsaltene er foretrukket.

Forbindelsene av formel I er in vivo-forløpere (eller "prolegemidler") for visse substanser som er irreversible inhibitorer av MAO, og angitte forbindelser er anvendbare innen psykiatrien for behandling av pasienter som lider av depresjon. Forbindelsene av formel ( 1) er ikke irreversible inhibitorer

av MAO in vitro. For å fremstille irreversible inhibitorer av MAO in vivo og utøve deres antidepressive effekt, må forbindelsene av formel (I) overføres til en ny aktiv metabolitt som er det (3-fluormethylen-5-hydroxytryptamin som er vist nedenfor som formel (II)

In vivo-omdannelsen av forbindelsene av formel (I) til den aktive metabolitt av formel (II) finner sted via en decarboxyleringsreaksjon katalysert av et enzym kjent som "aromatisk L-aminosyre-decarboxylase" (AADC). AADC er kjent for å decarboxylere forskjellige biologisk viktige aminosyrer (slik som L-dopa, m-tyrosin, fenylalanin, tryptofan og 5-hydroxytryptofan) under dannelse av de tilsvarende monoaminer. Når forbindelser av formel (I) er i form av en ester av carboxylsyren eller formyl-substituert amin, er slike forbin-deiser ikke substrater for AADC. Før decarboxyleringen kan finne sted hydrolyseres således ester- eller amidfunksjonene in vivo, enten enzymatisk eller ikke-enzymatisk, under dannelse av en forbindelse av formel (I) hvori og R2er hydrogen. Fordi AADC eksisterer i hjernen og i ekstracerebralt vev,

vil decarboxylering av en forbindelse av formel (I) under dannelse av den tilsvarende metabolitt av formel (II) finne sted både cerebralt og ekstracerebralt. Mengden av forbindelse som er tilgjengelig ekstracerebralt for hjerne-penetrering kan økes ved administrering av forbindelsen av formel (I) i kombinasjon med en forbindelse som er i stand til preferensielt å inhibere ekstracerebralt AADC. Administrert i kombinasjon med en ekstracerebral AADC-inhibitor vil forbindelsene av formel (I) således bevirke en "stedsrettet" eller "stedsselektiv" inhibering av MAO, og en slik inhibering oppstår preferensielt i hjernen snarere enn i ekstracerebralt vev.

Sammenlignet med administrering av en forbindelse av formel (I) alene, kan administrering av en forbindelse av formel (I) i kombinasjon med en ekstracerebral AADC-inhibitor gi en farmakologisk betydningsfull gunstig effekt på hjerne-MAO-aktiviteten under anvendelse av en mindre mengde av admi-strert forbindelse. Ennvidere kan denne effekt oppnås med en proporsjonsvis mindre tilbøyelighet til å fremkalle "osteeffekten" eller andre perifere komplikasjoner bundet med ekstracerebral MAO-inhibering.

Egnede AADC-inhibitorer for anvendelse i kombinasjon med forbindelsene av formel (I) vil være innlysende for fagmannen. Både konkurrerende og irreversible inhibitorer kan anvendes. Ved den anvendte dose må AADC-inhibitoren være i stand til hovedsakelig å inhibere AADC ekstracerebralt uten hovedsakelig å inhibere AADC i hjernen. Eksempler på AADC-inhibitorer for anvendelse i kombinasjon med en forbindelse av formel (I) er carbidopa og benserazid, forbindelser som også er blitt funnet å være anvendbare for blokkering av perifer decarboxylering av eksogen L-dopa administrert for behandling av Parkinsons sykdom. Andre eksempler på egnede AADC-inhibitorer er 2-amino-2-(mono eller di-fluormethyl)-3-(mono-eller dihydroxyfenyl)propionsyrer og lignende forbindelser, som er beskrevet i belgisk patentskrift 868 881 og 882 105. Foretrukne forbindelser er carbidopa og benserazid.

Aromatisk L-aminosyredecarboxylase (AADC) fra svine-nyre ble partielt renset i henhold til metoden ifølge Ribereau-Gayon et al. [Biochem. Pharmacol. 28, 1331 (1979)] til en spesifikk aktivitet på 50 mol C02frigitt/minutt/mg protein med [1-<14>C]-J-dopa som substrat. p-(fluormethylen)-5-hydroxytryptofan (MDL 73095) (5 mM) ble inkubert med 50 ul AADC ved 37 °C i nærvær eller fravær av 50 ul DL-a-monofluormethyldopa, en irreversibel inhibitor av AADC. Ved 5, 10, 20, 40 og 60 minutters inkubering med AADC ble aliquoter fjernet fra reaVsjonsblandingen. Konsentrasjonene av MDL 73095 og av det decarboxylerte MDL 73095 i disse aliquoter ble bestemt ved HPLC. Total monoaminoxidase(MOA)-aktivitet av disse aliquoter ble bestemt ved metoden ifølge Palfreyman et al. [J. Neurochem. 45, 1850 (1985)].

Figur 1 viser at MDL 73095 er et substrat for AADC ved tilsynekomst av decarboxylert MDL 73095 i inkuberings-blandingen etter som inkuberingen med AADC forløper. Figur 2 viser at MAO-aktivitet inhiberes på en måte som direkte til-svarer mengden av decarboxylert MDL 73095 i inkuberingsbland-ingen. Ingen inkubering av MAO ble observert hvor MDL 73095 og AADC ble inkubert i nærvær av DL-a-monofluormethyldopa, en irreversibel inhibitor av AADC.

Disse data indikerer klart at MDL 73095 er et pro-legemiddel for det decarboxylerte MDL 73095, som i sin tur er en inhibitor av MAO.

Decarboxylering av MDL 73095 med aromatisk L-aminosyre-decarboxylase (AADC, E.C. 4.1.1.26) og inhibering av monoamin-oxidase (MAO E.C. 1.4.3.4) av det decarboxylerte produkt

Palfreyman et al.-referansene [US patent nr.

4 421 767; J. Amer. Chem. Soc. 106, 3354 (1984); CA. 106,

s. 63, 12772y (1987)] beskriver visse 2-amino-4-fluor-3-(substituert fenyl)-3-butensyrederivater som er anvendbare som in vivo-forløpere eller prolegemidler av visse irreversible monoaminoxidase(MAO)-inhibitorer, og følgelig anvendbare ved behandling av depresjon. Som forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen inhiberer disse 2-amino-4-fluor-3-(substituert fenyl)-3-butensyrederivater ikke i seg selv MAO, men decarboxyleres in vivo av aromatisk L-aminosyredecarboxylase (AADC) under dannelse av aktive metabolitter som er irreversible inhibitorer av MAO. Det er denne irreversible inhibering av MAO som fremkaller den antidepressive effekt ved å forhindre bionedbrytning av én eller flere biogene monoaminer i sentralnervesystemet, og derved øker deres konsentrasjon. Forbindelsene beskrevet av Palfreyman et al., slik som forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er substrater for AADC in vivo som decarboxylerer disse forbindelser under dannelse av aktive metabolitter som er irreversible inhibitorer av MAO.

Roldan et al.-referanse [US patent nr. 4 029 807] beskriver bare glutamatsaltet av 5-hydroxytryptofan som å ha antidepressiv aktivitet. Det er antydet at 5-hydroxytryptofan decarboxyleres ved virkningen av en tryptofandecarboxylase in vivo, og således øker nivåene av cerebralt 5-hydroxytryptamin (serotonin), som resulterer i en antidepressiv effekt. 5-hydroxytryptamin er beskrevet som ett av et utall biogene aminer som er et substrat for MAO. 5-hydroxytryptamin er ikke beskrevet som en inhibitor av MAO. Roldan et al. behandler i realiteten depresjon ved administrering av eksogent 5-hydroxytryptofan som omdannes til 5-hydroxytryptamin in vivo i mengder tilstrekkelig til å supplere endogent 5-hydroxytryptamin og bevirke en antidepressiv effekt.

I motsetning til Roldan-referansen er forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen prolegemidler for aktive metabolitter som er irreversible inhibitorer av MAO. Disse forbindelser virker på lignende måte som de som er beskrevet av Palfreyman et al. ved at de decarboxyleres av AADC in vivo under dannelse av aktive metabolitter som irreversibelt inhiberer MAO i hjernen. Forbindelsen beskrevet av Roldan et al. er bare en naturlig forekommende aminosyre som omdannes til en naturlig forekommende metabolitt som er et substrat for, og ikke en inhibitor av MAO.

5-hydroxyindolderivatene fremstilt ifølge oppfinnelsen, slik som de substituerte fenylderivater ifølge Palfreyman et al., er prolegemidler for aktive metabolitter som i sin tur er irreversible inhibitorer av MAO. Både 5-hydroxyindolderivatene fremstilt ifølge oppfinnelsen og de substituerte fenylderivater ifølge Palfreyman et al. omdannes til deres aktive metabolitt ved en decarboxyleringsreaksjon in vivo som er katalysert av enzymet AADC. Både 5-hydroxyindolderivatene fremstilt ifølge oppfinnelsen og de substituerte fenylderivater ifølge Palfreyman et al. er substrater for AADC, og omdannes til aktive metabolitter som er irreversible inhibitorer av MAO. For at disse forbindelser skal være effektive som antidepressive midler må de være substrater av AADC og ikke inhibitorer av AADC, og i tillegg må de aktive metabo-littprodukter av AADC-decarboxyleringen være irreversible inhibitorer av MAO.

Uforutsigbarheten av strukturen av enzyminhibitorer generelt, og av MAO-inhibitorer spesielt, er velkjent innen faget. Eksempelvis har McDonald et al. [Bioorganic Chem. 14, 103 (1986)] vist at forskjellige p-fluormethylen-m-tyrosinderivater har et vidt område av effektivitet som AADC-substrater. Eksempelvis er p-fluormethylen-4-methyl-m-tyrosin et godt substrat for AADC, mens p-fluormethylen-4-methoxy-m-tyrosin ikke er dette. McDonald et al. har eksempelvis angitt: "Små strukturelle modifikasjoner kan forandre AADC-substrat-egenskaper av aminosyrene, styrken av aminene som MAO-inhibitorer, og i mindre grad selektiviteten for en form av MAO eller den andre".

Det fremgår klart at de strukturelle forskjeller mellom forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen og forbindelsene ifølge Palfreyman et al. er langt mer vesentlig enn de strukturelle forskjeller mellom p-fluormethylen-4-methyl-m-tyrosin og p-fluormethylen-4-methoxy-m-tyrosin.

Det er følgelig ikke nærliggende for fagmannen at visse p-fluormethylen-5-hydroxytryptofanderivater fremstilt ifølge oppfinnelsen skulle kunne være effektive substrater for AADC, og skulle kunne bli decarboxylert til aktive metabolitter som i sin tur irreversibelt vil inhibere MAO, ut fra det faktum at enkelte p-fluormethylen-m-tyrosinderivater virker på denne måte. En fagmann med kjennskap til den uforut-sigbare art av substratspesifisitet og enzyminhibering vil således ikke være i stand til å forutsi at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen skulle kunne være effektive antidepressive midler, basert på kjennskap til den kjente teknikk.

Fra FR-patent 78 19350 er det kjent forbindelser som er inhibitorer av aminosyredecarboxylase, men som ikke er inhibitorer av MAO slik som forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at

a) et egnet blokkert 5-hydroxy-3-bromfluoracetyl-indol av formel

hvori Bxog B2er beskyttende grupper, omsettes med en egnet ester av isocyanoeddiksyre, b) det resulterende oxazolinderivat av formel

hvori B1og B2er beskyttende grupper og Y er en lavere alkylgruppe, omsettes med et reduksjonsmiddel, og

c) de blokkerende grupper fjernes.

Forbindelsene av formel (I) kan fremstilles som illu-strert i Reaksjonsskjema A:

hvori B» er en beskyttende gruppe for en aromatisk hydroxygruppe, B2 er en beskyttende gruppe for et heterocyklisk amin, og Y er en lavere alkylgruppe som tidligere definert. Gruppene representert ved B, og B2er hvilke som helst grupper som er kjent for å være anvendbare innen faget med hensyn til beskyt-telse av en aromatisk hydroxygruppe og en heterocyklisk aminogruppe under den. nedenfor beskrevne syntese, og som lett kan fjernes under betingelser som ikke vil forårsake bireaksjoner (slik som polymerisering) innbefattende dobbeltbindingen. Eksempler på egnede beskyttende grupper for B^er C-^-Cg-alkyl, tetrahydropyranyl, methoxymethyl, methoxyethoxy-methyl, t-butyl, benzyl og trifenylmethyl. Uttrykket C^-Cg-alkyi angir et mettet hydrocarbylradikal med 1-6 carbonatomer med rettkjedet, forgrenet eller cyklisk konfigurasjon. Foretrukne beskyttende grupper er de som kan fjernes under meget milde betingelser. Methyl er den mest foretrukne gruppe for B^. Eksempler på egnede beskyttende grupper B2er p-toluen-sulfonyl (tosyl), benzensulfonyl, benzyloxycarbonyl, (substituert) -benzyloxycarbonyl (f.eks. p-klor, p-brom, p-nitro, p-methoxy, p-klor, 2,4-diklor og 2,6-diklorderivater), t-butyloxycarbonyl (Boe), t-amyloxycarbonyl, isopropyloxycarbonyl, 2-(p-bifenyl)-isopropyloxycarbonyl, allyloxycarbonyl, cyklo-pentyloxycarbonyl, cyklohexyloxycarbonyl og adamentyloxycarbo-nyl. Den foretrukne heterocykliske aminobeskyttende gruppe er t-butyloxycarbonyl (Boe) som kan innføres ved omsetning med di-t-butyl-dicarbonat. Valg og anvendelse av bestemte blokkerende grupper representert ved B^og B2er vel kjent innen faget. Ethyl er den foretrukne betydning for Y.

I trinn (a) kondenseres utgangsmateriale 3, slik som 5-methoxyindol, med bromfluoracetylklorid i henhold til prosedyren beskrevet av Bergman (J. Heterocyclic Chem., 7, 1071

(1970)). Bromfluoracetylkloridet fremstilles ved prosedyren beskrevet avMiddleton (J. Org. Chem., 44, 2291 (1979)).

Det således dannede 5-substituerte 3-bromfluoracetyl-indol (4) omsettes deretter i trinn (b) med et egnet blokkerende middel under dannelse av 5 hvori den heterocykliske aminogruppe er beskyttet. Boc-derivatet foretrekkes for 5, og erholdes ved omsetning av 4 med di-t-butyldicarbonat i nærvær av katalytiske mengder p-dimethylaminopyridin (DMAP) som beskrevet av Grehn and Ragnarsson (Angew. Chem. Int. Ed. Engl., 23, 296

(1984)).

Oxazolinene (6) erholdes ved omsetning av 5 med en egnet ester av isocyanoeddiksyre i trinn (c) ved hovedsakelig metoden ifølge Heinzer and Bellus (Heiv. Chim. Acta, 64, 2279

(1981)). Isocyanoacetatet bør velges til å tilveiebringe den ønskede ester av carboxylsyren. Ethylisocyanoacetat er foretrukket. Da disse oxazoliner (6) er moderat ustabile, omfatter den foretrukne rensemetode av 6 fordampning av reaksjonsblandingen fra trinn (c) til tørrhet, oppløsning på nytt av 6 i diethylether hvori 5 hovedsakelig forblir uløselig, og ved føring av etherløsningen gjennom celite.

En reduktiv eliminering av 6 utføres deretter under dannelse av en blanding av Z-og E-isomerene av |3-(fluormethylenV tryptofan-derivatet (7) i trinn (d). Det foretrekkes å utføre reduksjonen ved omsetning av 6 med sink etter forbehandling av 6 med trifluoreddiksyre (TFA) eller en blanding av TFA og trifluoreddiksyreanhydrid i et forhold på ca. 20:1. En blanding av Z-og E-isomerene av p-(fluormethylen)tryptofan-derivatene isoleres fra biproduktene også dannet i trinn (d) ved kromatografi på silicagel etter silylering av biproduktene ved behandling av reaksjonsproduktet fra trinn (d) med bis-(trimethyl-silyl)-acetamid (BSA).

De beskyttende grupper (B1og B2) tilstedeværende i (E/Z)-0-(f luormethylen) tryptof an-derivatene fjernes i trinn (e) under dannelse av esteren av (E/Z)-N-formyl-|3-(f luormethylen) - 5-hydroxytryptofan (Ia). Betingelser under hvilke forskjellige beskyttende grupper fjernes fra en aromatisk alkohol og et heterocyklisk amin kan anvendes. Disse betingelser for de forskjellige beskyttende grupper er velkjente innen faget. Det foretrekkes å fjerne de beskyttende grupper ved betingelser under hvilke minimal nedbrytning av reaktant eller produkt finner sted. Hvor B1er methyl og B ? er Boe, er den foretrukne metode for trinn (e) å omsette 7 med BBr^, etterfulgt av vann-hydrolyse.

Esteren omdannes til carboxylsyren i trinn (f) ved hydrolyse av esteren under anvendelse av en base som er til strekkelig reaktiv til å hydrolysere esteren og likevel mild nok til å forhindre utstrakt nedbrytning av reaktanten eller produktet. Den foretrukne base for å bevirke hydrolysen av den (E)-konfigurerte isomer er lithiumhydrid med en molar konsentrasjon på ca. den doble av esteren, og ved romtemperatur. Under disse betingelser spaltes imidlertid den (Z)-konfigurerte isomer av (Ia). Ved .forsiktig optimalisering av reaksjonsbe-tingelsene (slik som den anvendte base, reaksjonstemperatur, reaksjonstid, løsningsmiddel) på kjent måte innen faget kan den Z-konfigurerte isomer av (Ib) fremstilles.

Forbindelsene av formel (Ib) omdannes til (E/Z)-3-(fluormethylen)-5-hydroxytryptofan (Ic) i trinn (g)

ved behandling av (Ib) med en protisk syre og deretter med propylenoxyd. Det foretrekkes å anvende saltsyre til en 2N sluttkonsentrasjon, og å utføre reaksjonen ved romtemperatur. Det således dannede (E/Z)-|3-(fluormethylen)-5-hydroxytryptofan (Ic) omsettes videre under dannelse av forskjellige estere, a-N-substituerte derivater og 5-hydroxy-substituerte derivater i reaksjoner velkjent innen faget.

I tillegg kan forbindelser av formel (I) syntetiseres fra 5-methoxy-3-acetylindol ved en metode som innbefatter en Wittig-typereaksjon på en analog måte med den som er beskrevet av McDonald et al. (Bioorg. Chem. 14, 103 (1986)). Denne løs-ning vil resultere i eksklusiv syntese av den (E)-konfigurerte isomer av forbindelsene av formel (I).

Det vil lett kunne forstås av fagmannen at forbindelsene av formel (I) kan bære substituenter som er vel kjent innen faget, som er istand til å fjernes in vivo, enten enzymatisk eller ikke-enzymatisk, for å danne forbindelser av formel (I) in vivo. Eksempelvis kan den aromatiske hydroxygruppe av forbindelsene av formel (I) derivatiseres til en ester av en lavere alkylcarboxylsyre; aminogruppen av forbindelser av formel (I) kan derivatiseres til amider av lavere alkylcarboxylsyrer; carboxylsyregruppen av forbindelser av formel (I) kan derivatiseres til et amin innbefattende en aminogruppe eller en lavere alkyl-substituert aminogruppe.

Det vil også forstås av fagmannen innen faget at disse derivater av forbindelsene av formel (I) som inneholder slike substituenter ved den aromatiske hydroxygruppe, den carboxyliske syregruppe, eller aminogruppen også kan anvendes for å inhibere MAO in vivo og for å behandle depressive pasienter. Derfor er slike derivater ekvivalente med forbindelser av formel (I) for oppfinnelsens formål.

Da forbindelsene av formel (I) utviser et asymmetrisk carbonatom er enantiomerer mulige, og forbindelsene kan være i form av en individuell enantiomer eller blandinger av enantio-merene, slik som racematet.

Forbindelsene av formel (I) kan erholdes i form av

en ren enantiomer enten ved oppløsning av et ønsket racemisk produkt eller ved oppløsning av et racemisk mellomprodukt ved et hvilket som helst egnet trinn i syntesen. Metoder tor ut-førelse av oppløsningen er vel kjent innen faget. Når dose-områder her er angitt, gjelder disse racemater.

I tillegg kan forbindelsene av tormel (I) eksistere

i former hvori fluorsubstituenten kan være enten i cis- eller trans-stillingen til indolgruppen. Det skal forstås at forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan eksistere som den rene cis-eller rene transform, eller som blandinger derav.

Forbindelsene av formel (II) kan fremstilles enzymatisk ved å bringe forbindelsen av formel (Ic) i kontakt med AADC under standard betingelser vel kjent innen faget. I tillegg kan forbindelsen av formel (II) fremstilles kjemisk ved

en metode analog med den som er beskrevet i US-patentskrift

4 454 158.

Forbindelsene av formel (I) kan anvendes ved behandling av pasienter som lider av depresjon, eller for inhibering av MAO i hjernen av en pasient med behov tor dette, ved administrering av en effektiv dose. En effektiv dose er én som gir den ønskede farmakologiske effekt når det gjelder forbed-ring av de kliniske symptomer på depresjon, eller ved inhibering av MAO i hjernen. En effektiv dose kan variere alt etter den bestemte forbindelse som anvendes, strengheten og arten av sykdommen og den bestemte pasient som behandles. Generelt kan effektive resultater oppnås ved oral eller parenteral administrering ved et doseringsnivå på fra 20 til 200 mg pr. dag.

.Behandlingen skal startes med lavere doser, hvoretter dosene

deretter økes inntil den ønskede effekt er oppnådd.

Når forbindelsen av formel (I) administreres i kombinasjon med en effektiv dose av en AADC-inhibitor, vil den minimale effektive dose for forbindelser av formel (I) typisk være lavere enn den minimale effektive dose i fravær av koadmini-strering av en AADC-inhibitor.

Den effektive dose av AADC-inhibitoren må være i stand til hovedsakelig å blokkere den AADC-katalyserte decarboxylering av den angitte forbindelse ekstracerebralt uten hovedsakelig å blokkere den AADC-katalyserte decarboxylering i hjernen. Den effektive dose vil imidlertid variere alt etter den bestemte forbindelse som anvendes og dosen av det administrerte antidepressive "brolegemiddel". Med carbidopa og benserazid kan generelt effektive resultater oppnås ved oral eller parenteral administrering ved et doseringsnivå på 50 til 500 mg pr. dag, fortrinnsvis 50 til 250 mg. Med de ovenfor beskrevne 2-halo-methylerte 2-amino-3-(substituert fenyl)-propionsyrer kan effektive resultater oppnås ved oral eller parenteral administrering ved et doseringsnivå på 0,1 mg til 1000 mg pr. dag. Med eksempelvis 2-amino-2-difluormethyl-3-(3',4 *-dihydroxyfenyl)-propionsyre og lignende forbindelser, er den effektive dose 10 til 1000 mg pr. dag, fortrinnsvis 100 til 500 mg. Med 2-amino-2-fluormethyl-3-(3',4'-dihydroxyfenyl)propionsyre og lignende forbindelser, slik som 2,3dihydroxyfenyl-isomeren derav, er den effektive dose ca. 0,1 til 50 mg pr. dag, fortrinnsvis 0,5 til 10 mg.

Det skal forståes av AADC-inhibitoren kan koadmini-streres enten hovedsakelig samtidig med eller før administrering av forbindelsen av formel (I). Administrert før en forbindelse av formel (I) kan AADC-inhibitoren gis opp til 4 timer før forbindelsen av formel (I). Det eksakte doseringssystem vil avhenge av administreringsmåte og strengheten av den til-stand som skal behandles.

Anvendt i kombinasjon med en AADC-inhibitor kan forbindelsen av formel (I) og AADC-inhibitoren administreres sepa-rat, idet hver kan være inneholdt i en formulering hvori forbindelsen eller AADC-inhibitoren er det eneste aktive middel, eller de kan administreres sammen i en formulering inneholdende både forbindelsen og AADC-inhibitoren som aktive midler. Når byggemidler er inneholdt i enkel formulering kan de relative mengder av hvert middel variere avhengig av de bestemte forbindelser som anvendes.

Forbindelsene kan administreres på forskjellige

måter for å oppnå den ønskede effekt. Forbind-

elsene kan administreres alene eller i kombinasjon med farma-søytisk akseptable bærere eller eksipienter, hvor mengde og art av hvilke bestemmes av løseligheten og de kjemiske egen-skaper av den utvalgte forbindelse, den valgte administreringsmåte og standard farmasøytisk praksis. Forbindelsene kan administreres oralt i faste doseringsformer, eksempelvis kapsler, tabletter, pulvere, eller i væskeformer, f.eks. løsninger eller suspensjoner. Forbindelsene kan også injiseres parente-ralt i form av sterile løsninger eller suspensjoner. Faste orale former kan inneholde konvensjonelle eksipienter, eksempelvis: lactose, sucrose, magnesiumstearat, harpiks eller lignende materialer. Væskeformige orale former kan inneholde forskjellige smaksgivende, tarvende, konserverende, stabiliserende, oppløseliggjørende eller suspenderende midler.

Parenteråle preparater er stabile,,vandige eller ikke vandige løsninger eller suspensjoner som kan inneholde forskjellige konserveringsmidler, stabiliseringsmidler, buffere, oppløseliggjørende midler eller suspenderingsmidler. Om ønsket kan additiver slik som saltvann eller glucose tilsettes for å gjøre løsningene isotoniske.

Mengden av den administrerte aktive forbindelse vil variere og kan være hvilken som helst effektiv mengde. Enhets-doser av disse forbindelser kan for eksempel inneholde fra 10 ug til 100 mg av forbindelsene, og kan administreres eksempelvis én eller flere ganger daglig etter behov.

Uttrykket "enhetsdoseringsform" anvendes her tor å angi en enkel eller multippel doseringsform inneholdende en mengde av den aktive bestanddel i blanding eller i assosiasjon med farmasøytisk akseptable bærere eller eksipienter, hvilken mengde er slik at én eller flere på forhånd bestemte enheter normalt kreves for en enkelt terapeutisk administrering.

En annen utførelsesform av oppfinnelsen angår således farmasøytiske preparater omfattende en effektiv mengde av en forbindelse av formel (I) i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer eller eksipienter.

Farmasøytiske preparater omfattende en effektiv mengde av en forbindelse av formel (I) og en effektiv mengde av en aromatisk L-aminosyre-decarboxylase-inhibitor i blanding med farma-søytisk akseptable bærere eller eksipienter derav tas også i betraktning som henhørende innen oppfinnelsens ramme. Foretrukne AADC-inhibitorer er benserazid, carbidopa og en 2-amino-3-(amino-eller dihydroxyfenyl)propionsyre.

De farmasøytiske preparater fremstilles på kjent måte innen det farmasøytiske fag. Bæreren eller eksipienten kan være fast, halvfast eller et væskeformig materiale som kan tjene som bærer eller medium for den aktive bestanddel. Egnede bærere eller eksipienter er velkjent innen faget. Det farmasøytiske preparat kan tilpasses for en enteral eller parenteral bruk og kan administreres til pasienten i form av tabletter, kapsler, piller, løsninger, suspensjoner eller lignende.

Oppfinnelsen illustreres nærmere i de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1

3- bromfluoracetyl- 5- methoxyindol

7,42 g (42,3 mmol) bromfluoracetylklorid ble dråpevis tilsatt til en godt omrørt løsning av 6,22 g (42,3 mmol) 5-methoxyindol og 3,4 ml (42,3 mmol) pyridin i 50 ml dioxan ved 0° C. Ved tilsetningen ble kjølebadet fjernet og blandingen ble omrørt i 1 time. Blandingen ble helt over i 150 ml vann og ble omrørt i 1/2 time. Den resulterende blanding ble filtrert og det resulterende urene produkt ble omkrystallisert fra ethanol under dannelse av 3-bromfluoracetyl-5-methoxyindol (8,1 g,

67 % utbytte); sm.p. 184 - 185° C; NMR (aceton-drb) 6 3,87

(s, 3H) , 6,80 - 7,03 (m, 2H) , 7,03 (d, J = 50 Hz, 1H), 7,45

(d, J = 8Hz, 1H) , 7,87 (d, J = 2Hz, 1H) , 8,27 - 8,40 (m, 1H) , 11,07 (bred s, 1H).

Eksempel 2

1-( t- butyloxycarbonyl)- 3- bromfluoracetyl- 5- methoxyindol

Til en godt omrørt løsning av 7,5 g (26,22 mmol) 3-bromfluoracetyl-5-methoxyindol og 0,24 g (2,"62 mmol). 4-dimethylaminopyridin i 150 ml tetrahydrofuran (THF) ble dråpevis tilsatt 6,3 g (28,9 mmol) di-t-butyldicarbonat ved romtemperatur, og reaksjonsblandingen fikk reagere 1 time. THF og t-butanolen ble fordampet fra den resulterende blanding, og det urene produkt ble omrørt i diethylether i 1 time. Produktet ble oppsamlet ved filtrering og omkrystallisert i aceton under dannelse av 1-(t-butyloxycarbonyl)-3-bromfluoracetyl-5-methoxyindol (9,11 g, 90 % utbytte); sm.p. 165 - 166° C, NMR (aceton-dg) 61,70

(s, 9H), 3,85 (s, 3H), 6,83 - 7,13 (m, 1H), 7,01 (d, J = 50Hz, 1H), 7,63 - 8,17 (m, 2H), 8,47 - 8,63 (m, 1H).

Eksempel 3

4- ethylearboxylat- 5- bromfluormethy1- 5-( 5- methoxy- l- t- butyloxy-carbonylindol)- 2- oxazolin

2,64 g (23,32 mmol) ethylisocyanoacetat og 150 mg Cu20 ble tilsatt til en løsning av 9 g (23,32 mmol) 1-(t-butyloxycarbonyl) -3-bromfluoracetyl-5-methoxyindol i 300 ml THF, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. THF ble fjernet, 200 ml diethylether ble tilsatt og blandingen ble om-rørt i 1/2 time. Blandingen ble filtrert og filtratet ble ført gjennom en celite-kolonne for å fjerne kobbersaltene. Diethyl-etheren ble fjernet under dannelse av 4-ethylcarboxylat-5-brom-fluormethyl-5-(5-methoxy-l-t-butyloxycarbonylindol)-2-oxazolin (8,2 g, 70,5 % utbytte) som et pastaaktig materiale, 3 isomerer (2E-1Z: 52-48), NMR (CDC13) 60,80 og 0,83 (2t, J = 7Hz, 3H av E-isomerer), 1,37 (t, J = 7Hz, 3H av Z-isomerer), 1,63 (s, 9H), 3,37 - 3,97 (m, 2H av E-isomerer), 3,82 (s, 3H), 4,34 (q, J = 2Hz, 2H av Z-isomerer), 5,05 - 5,30 (m, 1H; 5,95 - 8,17 (m, 7H).

Eksempel 4

Ethyl- 2- formylamino- 3-( 5- methoxy- l- t- butyloxycarbonylindol)-4- fluor- 3- butenoat

Til en løsning av 2,77 g (5,55 mmol) 4-ethylcarboxy-lat-5-bromfluormethyl-5-(5-methoxy-l-t-butyloxycarbonyl)- indol-2-oxazolin i 50 ml N,N-dimethylformamid ved 0° C ble dråpevis tilsatt 0,43 ml (5,57 mmol) trifluoreddiksyre. Etter 15 minutter ble 1,09 g (16,6 mmol) sinkull tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Blandingen ble filtrert og filtratet ble helt over i 200 ml vann. (E/Z)-isomerene av ethyl-2-tormylamino-3-(2-t-butyloxycarbonylindol)-4-fluor-3-butenoat ble ekstratert i 200 ml diethylether. Di-ethyletheren ble fjernet etter vasking med vann. Den (Z)-konfigurerte stereoisomer ble separarert ved kromatografi på silicagel ved eluering med 40 % petroleumether i diethylether (0,115 g, 4,9 % utbytte). Den (E)-konfigurerte isomer ble separert fra hydrolyseproduktene av oxazolinene som elueres med disse ved fjerning av løsningsmidlet, oppløsning på nytt av produktet i 20 ml CH^CN, tilbakeløpskokning av løsningen i 1 time i nærvær av 0,47 g (2,31 mmmol) bis-(trimethylsilyl)-acetamid, fjerning av løsningsmidlet og re-kromatografering under de samme betingelser som ovenfor angitt, (0,33 g, 13,9 % utbytte). Totalt utbytte 18,8 % (Z/E) = 26/74). Z-isomer (gul olje), NMR (CDC13) 61,27 (t, J = 7H, 3H), 1,63 (s, 9H), 3,77 (s, 3H, 4,17 (q, J = 7Hz, 2H), 5,77 (d, J = 8Hz, 1H), 6,47 - 7,07 (m, 3H) , 6,87 (d, J = 82Hz, J.H) , 7,50 (s, 1H, 7,97 (d, J = 9Hz, 1H) , 8,13 (s, 1H) . E-isomer (gul olje), NMR (CDC13)

61,20 (t, J = 7Hz, 3H), 1,63 (s, 9H), 3,77 (s, 3H), 4,15

(q, J = 7Hz, 2H), 5,33 (d, J = 8Hz, 1H), 6,57 - 7,01 (m, 3H), 7,42 (s, 1H); 7,73 (d, J = 80Hz, 1H), 7,91 (d, J = 9Hz, 1H), 8,12 (s, 1H).

Eksempel 5

Ethyl- 2- formylamino- 3-( 5- methoxy- l- t- butyloxycarbonylindol)-4- fluor- 3- butenoat

Under anvendelse av samme prosedyre som beskrevet i eksempel 4 ble 8,2 g (16,43 mmol) av oxazolinene behandlet med en blanding av 1,27 ml (16,43 mmol) trifluoreddiksyre og 0,12 ml (0,85 mmol) trifluoreddiksyreanhydrid, under dannelse av 0,35 g (5 % utbytte) av den Z-konfigurerte isomer og 1,03 g (14,5 % utbytte) av den E-konfigurerte isomer. Totalt utbytte 19,5 % (Z/E = 26/74).

Eksempel 6

( E)- ethyl- 2- formylamino- 3-( 5- hydroxyindol)- 4- fluor- 3- butenoat

Til en omrørt løsning av 0,35 g (0,83 mmol) (E)-ethyl-2-formylamino-3-(5-methoxy-l-t-butyloxycarbonylindol)-4-fluor-3-butenoat i15 ml CH2C12ble tilsatt 2,5 mmol BBr^

(molar i CH2C12) mens blandingen ble holdt ved 0° C. Blandingen fikk anta romtemperatur og omrøringen ble fortsatt i 1 time.

4 ml vann ble tilsatt og omrøringen ble fortsatt i 1 time. Blandingen ble nøytralisert ved tilsetning av en mettet løsning av natriumbicarbonat, og det urene produkt ble kontinuerlig ekstrahert med CH2C12i 24 timer. Produktet ble renset ved kromatografi på silicagel og eluert med 10 % ethanol i CHCl^under dannelse av (E)-ethyl-2-formylamino-3-(5-hydroxyindol)-4-fluor-3-butenoat (0,15 g, 59 % utbytte), NMR (CD3OC) 61,15

(t, J = 7Hz, 3H), 4,10 (q, J = 7Hz, 2H), 5,77 (s, 1H), 6,53 - 7,30 (m, 4H) , 6,85 (d, J = 84 Hz, 1H), 7,97 (s, 1H) .

Eksempel 7

( Z)- ethyl- 2- formylamino- 3-( 5- hydroxyindol)- 4- fluor- 3- butenoat

Under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel 6 ble 0,6 g (1,43 mmol) (Z)-ethyl-2-formylamino-3-(5-methoxy-l-t-butyloxycarbonylindol)-4-fluor-3-butenoat omdannet til 0,37 g (Z)-ethyl-2-formylamino-3-(5-hydroxyindol)-4-fluor-3-butenoat i 85 % utbytte. NMR (CD3OD) 61,13 (t, J = 7Hz, 3H), 4,08

(q, J = 7Hz, 2H), 5,27 (bred s, 1H), 6,50 - 7,23 (m, 4H), 6,92 (d, J = 82 Hz, 1H), 7,97 (s, 1H).

Eksempel 8

( E)- fluormethylen- 5- hydroxytryptofan

En løsning av 0,35 g (1,1 mmol) (E)-ethyl-2-formylamino-3- (5-hydroxyindol)-4-fluor-3-butenoat i 4 ml dimethoxy-ethan (DME) og 1 ml vann ble behandlet med 53 mg (2,2 mmol) LiOH i 2 timer ved romtemperatur under nitrogen. DME ble fjernet, 10 ml vann tilsatt og løsningen ble vasket-to ganger, hver gang med 10 ml CH2C12. 10 ml 4 N HC1 ble tilsatt til den vandige løsning, og denne ble omrørt i 24 timer ved romtemperatur under nitrogen. Det resulterende faste produkt (fri syre) ble filtrert og lyofilisert. Produktet ble oppløst i 10 ml isopropanol, ble behandlet med carbon, filtrert og behandlet med 0,23 ml (3,3 mmol) propylenoxyd i 24 timer ved romtemperatur under nitrogen. De resulterende krystaller ble oppsamlet vedfiltrering under nitrogen, ble vasket med diethylether og tørket under dannelse av 65 mg (E)-p-fluormethylen-5-hydroxytryptofan i 22 % utbytte. Sm.p. > 250° C,<i>H NMR 360 MHz (D"20) 64,54

(s, 1H) , 6,86 - 6,98 (9M, 2H), 7,20 (d, J = 81,4 Hz, 1H) , 7,30

(s, 1H), 7,42 (d, J = 8,7 Hz, 1H),<19>F NMR 338,84 MHz (D20),

CF3C02H ytre ret. 642,68 (dd, J = 81,0 Hz og 3,0 Hz).

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel

   hvori Rx er hydrogen eller en lavere alkylgruppe og R2er hydrogen eller en formylgruppe, og farmasøytisk akseptable salter derav,karakterisert vedat a) et egnet blokkert 5-hydroxy-3-bromfluoracetyl-indol av formel hvori B-l er beskyttende grupper, omsettes med en egnet ester av isocyanoeddiksyre, b) det resulterende oxazolinderivat av formel hvori B1 og B2er beskyttende grupper og Y er en lavere alkylgruppe, omsettes med et reduksjonsmiddel, og c) de blokkerende grupper fjernes.