NO323751B1 - 13-substituerte milbemycinderivater, preparater omfattende disse og anvendelse av dem mot insekter og andre skadedyr - Google Patents

Abstract

Forbindelser med formel (I) og salter derav:. hvor: Rrepresenterer metyl, etyl, isopropyl eller s-butyl; Rrepresenterer hydrogen eller alkyl; Rrepresenterer hydrogen, eventuelt substituert alkanoyl, eventuelt substituert alkenoyl, eventuelt substituert alkynoyl, alkylsulfonyl eller alkoksy- karbonyl; eller Rog Rsammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en mettet, eventuelt substituert, 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe; og delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, danner en 3- til 6-leddet sykloalkylgruppe. Disse forbindelser har anthelmintisk, akaricidal og insektdrepende aktivitet.

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en serie 13-substituerte milbemycinderivater som har akaricidal, insektdrepende og anthelmintisk aktivitet som gjør dem svært anvendelige for beskyttelse av planter og dyr, som kan være mennesker eller ikke mennesker, mot skade forårsaket av parasitter. Med oppfinnelsen tilveiebringes også preparater som omfatter disse forbindelser, samt anvendelse av dem mot insekter og skadedyr.

Det er flere klasser av kjente forbindelser som har en struktur basert på en 16-leddet makrolidring, som kan oppnås ved fermentering av forskjellige mikro-organismer, eller semisyntetisk ved kjemisk derivatisering av slike naturlige fermenteringsprodukter, og som viser akaricidale, insektdrepende, anthelmintiske og antiparasit-tiske aktiviteter. Milbemyciner og avermektiner er eksempler på to slike klasser av kjente forbindelser, men andre eksisterer og er normalt angitt i kjent teknikk med forskjellige navn eller kodetall. Navnene på disse forskjellige makrolidforbindelser har generelt vært tatt fra navnene eller kodetallene til mikroorganismene som produserer de naturlig fore-kommende medlemmer av hver klasse, og disse navnene er så blitt utvidet til å dekke de kjemiske derivater av samme klasse, med det resultat at det ikke har vært noen standardisert, systematisk nomenklatur for slike forbindelser generelt.

For å unngå forvirring vil det her bli benyttet et standardisert nomenklatur-system som følger de normale reglene for navngivning av derivater av organiske forbindelser slik det er anbefalt av Den internasjonale union for ren og anvendt kjemi (IUPAC), avdeling for organisk kjemi, kommisjonen angående nomenklatur innen organisk kjemi, og som er basert på den hypotetiske moderforbindelse, her definert som "milbemycin", som er den forbindelse som er representert ved følgende formel (A):

hvor både Ra og Rb representerer hydrogenatomer.

For å unngå tvil er det i ovenstående formel (A) også angitt nummerering av de posisjoner i makrolidringsystemet som vil ha størst relevans for forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

De naturlig produserte milbemyciner er en serie makrolidforbindelser som er kjent for å ha anthelmintiske, akaricidale og insektdrepende virkninger. MUbemycin D ble beskrevet i US patentskrift nr. 4 346 171, hvor det ble betegnet "forbindelse B-41D", og milbemycinene A3 og A4 er beskrevet i US patentskrift nr. 3 950 360. Disse forbindelser kan representeres ved ovenstående formel (A), hvor Ra i posisjon 13 er et hydrogenatom, og R<b> i posisjon 25 er en metylgrappe, en etylgruppe eller en isopropylgruppe, og disse forbindelser er betegnet henholdsvis milbemycin A3, miibemycin A4 og milbemycin D. Milbemycinanalogen som har et hydrogenatom i posisjon 13 og som er substituert i posisjon 25 med en sek.-butylgruppe, er beskrevet i US patentskrift nr. 4 173 571, hvor den er angitt som "B-deoksy^^S-dihydroavermektin Bia-aglykon".

Senere er forskjellige derivater av de opprinnelige milbemyciner og avermektiner blitt fremstilt og aktivitetene undersøkt. For eksempel er 5-forestrede milbemyciner beskrevet i US patentskrifter nr. 4 201 861,4 206 205,4 173 571, 4 171 314,4 203 976,4 289 760,4 457 920,4 579 864 og 4 547 491, i europeiske patentpublikasjoner nr. 0008184,0102721,0115930,0180539 og 0184989, og i japanske patentsøknader Kokai (dvs. utlagte patentskrifter) nr. 57-120589 og 59-16894.

13-hydroksy-5-ketomilbemycinderivater er beskrevet i US patentskrift nr. 4 423 209. Milbemycin 5-oksimderivater er beskrevet i US patentskrift nr. 4 547 520 og i europeisk patentpublikasjon nr. 0203832.

Milbemyciner som har en esterbinding i 13-posisjonen, er av spesiell relevans for den foreliggende oppfinnelse, og en rekke forbindelser hvor 13-hydroksy-gruppen i forbindelsene med ovenstående formel (A) er blitt forestret, er beskrevet i europeisk patentpublikasjon nr. 0186043, hvor det beskrives estere av forskjellige karboksylsyrer, slik som alkansyrer. Andre milbemycinderivater som har en esterbinding i 13-posisjonen, som sannsynligvis representerer den nærmeste kjente teknikk, er europeiske patentpublikasjoner nr. 0246739, 0675133 og 0765879. Disse skiller seg imidlertid fira forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse gjennom typen gruppe i 13-posisjonen, og i tilfellet europeisk patentpublikasjon nr. 0765879 typen gruppe i 5-posisjonen.

Det er beskrevet at alle de forskjellige klasser av milbemycinbeslektede makrolidforbindelser angitt ovenfor har én eller flere typer aktiviteter som antibiotiske, anthelmintiske, ektoparasittiske, akaricidale midler eller andre pesticider. Det er imidlertid fortsatt behov for å tilveiebringe slike midler med forbedret aktivitet overfor én eller flere klasser av agrikulturelle og hortikulturelle sykdommer.

Det er nå funnet at milbemycinbeslektede derivater kan få forbedret aktivitet ved hensiktsmessig valg av kombinasjonen av substituenter på makrolidringsystemet, spesielt substituenter i posisjon 13. Spesielt er det funnet at forbindelsenes aktivitet kan forbedres ved et hensiktsmessig valg av visse høyt spesifikke estergrupper i posisjon 13, som spesifisert nedenfor. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er funnet å ha bedre pesticidaktivitet enn forbindelsene i kjent teknikk, og mange av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan ha en vesentlig bedre aktivitet.

Kort sammenfatnin<g> av oppfinnelsen

Det er følgelig et mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe slike milbemycinderivater som har forbedret aktivitet.

Det er et ytterligere mål med oppfinnelsen å tilveiebringe akaricidale, insektdrepende og anthelmintiske blandinger og fremgangsmåter for anvendelse av forbindelsene.

Andre mål og fordeler vil bli åpenbare ut fra den følgende beskrivelse.

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således en forbindelse eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av forbindelsen, kjennetegnet ved at forbindelsen har formel (I):

hvor:

R<1> representerer en metylgrappe, etylgruppe, isopropylgrappe eller sek.-butylgruppe;

R<2> representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer;

R<3> representerer et hydrogenatom, en alkanoylgruppe som har 1 til 6 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1-3 substituenter fritt valgt blant substituenter A definert nedenfor, en alkenoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter A definert nedenfor, en alkynoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter A definert nedenfor, en alkylsulfonylgruppe hvor alkyldelen har fra 1 til 6 karbonatomer, eller en alkoksykarbonylgruppe hvor alkoksydelen har fra 1 til 6 karbonatomer; eller

R og R danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet, 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen, og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter B definert nedenfor;

delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en 3- til 6-leddet sykloalkylgruppe;

substituenter A er valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og mettede 4- til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen, og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter B definert nedenfor;

substituenter B er valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og oksogrupper.

Med oppfinnelsen tilveiebringes videre et anthelmintisk, akaricidalt og insektdrepende preparat som omfatter en anthelmintisk, akaricidal og insektdrepende forbindelse i blanding med en agrikulturell, hortikulturell, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabel bærer eller fortynner, kjennetegnet ved at forbindelsen er valgt blant forbindelsene med formel (I) og agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av forbindelsene.

Med oppfinnelsen tilveiebringes videre en fremgangsmåte for beskyttelse av planter og dyr som kan være humane eller ikke-humane, mot skade forårsaket av parasitter valgt blant akarider, helminter og insekter. Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at den omfatter å påføre en aktiv forbindelse på plantene eller dyrene eller på deler derav, eller på en reproduktiv del (f.eks. frø) av plantene, eller på en lokalitet innbefattende plantene, dyrene eller deler av plantene eller en reproduktiv del av plantene, hvor den aktive forbindelse er valgt blant forbindelsene med formel (I) og agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av forbindelsene.

Med oppfinnelsen tilveiebringes videre anvendelse av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt derav, ved tilvirkning av et medikament for å beskytte dyr, som kan være humane eller ikke-humane, mot skade forårsaket av parasitter valgt blant akarider, helminter og insekter.

I det ovenstående vil anthelmintiske, akaricidale og insektdrepende anvendelser innbefatte: (i) veterinærmessige anvendelser, spesielt mot helminter, akarider eller insekter som er parasitter på pattedyr, spesielt mot lopper, og mer spesielt mot kattelopper { Ctenocephalides felis) og hundelopper ( Ctenocephalides canis) ; (ii) agrikulturelle anvendelser, hvor det elimineres skadelige insekter som ødelegger jordbruksavlinger; (iii) anvendelser mot skadelige treetende insekter, slik som termitter; og (iv) profylaktiske og terapeutiske anvendelser mot insekter som er skadelige for mennesker.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

Alkylgruppene i definisjonen av R<2> og alkylgruppene som er valgfrie substituenter på en aminogruppe i definisjonen av substituenter A og B, er rettkjedede eller forgrenede alkylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på disse innbefatter gruppene metyl, etyl, propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, s-butyl, tert.-butyl, n-pentyl, isopentyl, 2-metylbutyl, neopentyl, 1-etylpropyl, n-heksyl, isoheksyl, 4-metylpentyl, 3-metylpentyl, 2-metylpentyl, 1-metylpentyl, 3,3-dimetylbutyl, 2,2-dimetylbutyl, 1,1-dimetylbutyl, 1,2-dimetylbutyl, 1,3-dimetylbutyl, 2,3-dimetylbutyl og 2-etylbutyl. Alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, er foretrukket, og metylgrupper er mest foretrukket.

Alkanoylgruppene som eventuelt kan være substituert med 1 til 3 av substituentene A i definisjonen av R<3> og alkanoylgruppene som er eventuelle substituenter på en aminogruppe i definisjonen av substituenter A og B, er rettkjedede eller forgrenede alkanoylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på disse innbefatter gruppene formyl, acetyl, propionyl, butyryl, isobutyryl, valeryl, isovaleryl, pivaloyl og heksanoyl. Alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer er foretrukket, og acetyl-grupper er særlig foretrukket.

Alkenoylgruppene som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 av substituentene A i definisjonen av R<3>, er rettkjedede eller forgrenede alkenoylgrupper som har fra 3 til 5 karbonatomer. Eksempler på disse grupper innbefatter propenoyl-, butenoyl- og pentenoylgrupper, hvor 4-pentenoylgrupper er særlig foretrukket.

Alkynoylgruppene som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 av substituentene A i definisjonen av R<3>, er rettkjedede eller forgrenede alkynoylgrupper som har fra 3 til 5 karbonatomer. Eksempler på disse grupper innbefatter propenoyl-, butenoyl- og pentenoylgrupper, hvor 4-pentenoylgrupper er særlig foretrukket.

Alkylsulfonylgruppene i definisjonen av R og alkylsulfonylgruppene som er eventuelle substituenter på en aminogruppe i definisjonen av substituenter A og B, er rettkjedede eller forgrenede alkylsulfonylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på disse innbefatter gruppene metansulfonyl, etansulfonyl, propansulfonyl, isopropansulfonyl, butansulfonyl, pentansulfonyl og heksansulfonyl. Av disse foretrekkes alkylsulfonylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, og særlig foretrukket er metan-sulfonylgrupper.

Alkoksygruppene i definisjonen av substituenter A og B er rettkjedede eller forgrenede alkoksygrupper som har 1-6 karbonatomer. Eksempler på disse innbefatter gruppene metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, butoksy, pentyloksy og heksyloksy. Av disse foretrekkes alkoksygrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, og særlig foretrukket er metoksygrupper.

Alkoksykarbonylgruppene i definisjonen av R og alkoksykarbonylgruppene som er eventuelle substituenter på en aminogruppe i definisjonen av substituenter A og B, er karbonylgrupper som er substituert med en alkoksygruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på disse innbefatter gruppene metoksykarbonyl, etoksy-karbonyl, propoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl, butoksykarbonyl, s-butoksykarbonyl, t-butoksykarbonyl, isobutoksykarbonyl, pentyloksykarbonyl og heksyloksykarbonyl. Av disse foretrekkes alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og særlig foretrukket er metoksykarbonylgrupper.

Når R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, representerer en mettet, heterosyklisk gruppe, eller når substituent A representerer en mettet, heterosyklisk gruppe, er denne gruppen en 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder i ringen et ytterligere heteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt er substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter B. Eksempler på slike grupper innbefatter gruppene azetidinyl, pyrrolidinyl, pyrrolinyl, imidazolidinyl, pyrazolidinyl, oksazolidinyl, tiazolidinyl, piperidyl, piperazinyl, morfolinyl og tiomorfolinyl. Av disse foretrekkes azetidinyl, pyrrolidinyl, oksazolidinyl og piperidinyl. Når R og R sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, representerer en mettet, heterosyklisk gruppe, foretrekkes spesielt pyrrolidin-1-yl- og oksazolidin-l-ylgrupper. Når substituent A representerer en mettet, heterosyklisk gruppe, foretrekkes spesielt pyrrolidinylgrupper.

Når R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, representerer en mettet, heterosyklisk gruppe, eller når substituent A representerer en mettet, heterosyklisk gruppe, som definert og eksemplifisert ovenfor, kan disse grupper eventuelt være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter B. Av disse substituenter B foretrekkes spesielt oksogrupper. Eksempler på slike substituerte mettede, heterosykliske grupper innbefatter gruppene azetidinonyl, 2-pyrrolidinonyl, 2-oksazoli-dinonyl og 2-piperidinonyI. Når R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, representerer en mettet, heterosyklisk gruppe substituert med en oksogruppe, foretrekkes spesielt 2-pyrrolidinon-l-yl- og 2-oksazolidinon-3-ylgrupper. Når substituent A representerer en mettet, heterosyklisk gruppe substituert med en oksogruppe, foretrekkes spesielt 2-oksopyrrolidinylgrupper.

Når delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, representerer en sykloalkylgruppe, er dette en 3- til 6-leddet sykloalkylgruppe. Eksempler er syklopropyl-, syklobutyl-, syklopentyl- og sykloheksylgrupper. Av disse foretrekkes 4-eller 5-leddede syklopentylgrupper, og spesielt foretrekkes syklopentylgrupper.

Når substituent A eller substituent B representerer et hatogenatom, innbefatter eksempler fluor-, klor-, brom- og jodatomer, og spesielt foretrukket er fluor-atomer.

Når substituent A eller substituent B representerer en alkyltiogruppe, er dette en rettkjedet eller forgrenet alkyltiogruppe med 1-6 karbonatomer. Eksempler på denne innbefatter gruppene metyltio, etyltio, propyltio, isopropyltio, butyltio, pentyltio og heksyltio. Av disse foretrekkes alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, og spesielt foretrekkes metyltiogrupper.

Når substituent A eller substituent B representerer en alkanoyloksygruppe, er dette et oksygenatom som er substituert med en rettkjedet eller forgrenet alkanoyt-gruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer, som definert og eksemplifisert ovenfor. Eksempler på slike alkanoyloksygrupper innbefatter gruppene formyloksy, acetyloksy, propionyloksy, butyryloksy og isobutyryloksy, og det foretrekkes acetyloksygrupper.

Når substituent A eller substituent B representerer en aminogruppe som er substituert med 1 eller 2 substituenter, innbefatter foretrukne eksempler aminogrupper substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer og alkoksykarbonylgrupper som har fra 2 til 5 karbonatomer. Av disse substituerte aminogrupper foretrekkes spesielt gruppene acetylamino, N-metansulfonylamino, N-metoksykarbonylamino og N-acetyl-N-metylamino.

Forbindelsene med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse kan bli omdannet til et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt ved en konvensjonell behandling med en korresponderende syre, og disse salter utgjør også en del av den foreliggende oppfinnelse. For eksempel kan en forbindelse med formel (I) bli behandlet med en syre i et løsningsmiddel (f.eks. en eter, ester eller alkohol, fortrinnsvis en eter eller alkohol, slik som dietyleter eller metanol) i 1-30 minutter ved romtemperatur, fulgt av filtrering eller konsentrering av reaksjonsblandingen for å oppnå det korresponderende salt. Eksempler på slike salter innbefatter salter av uorganiske syrer, slik som salter av hydrogenhalogensyre (f.eks. hydrogenklorider, hydrogenbromider og hydrogenjodider), nitrater, perklorater, sulfater og fosfater; og salter av organiske syrer, slik som lavere alkansulfonater (f.eks. metansulfonater, trifluor-metansulfonater og etansuifonater), arylsulfonater (f.eks. benzensulfonater og p-toluen-sulfonater), acetater, propionater, butyrater, malater, fumarater, suksinater, sitrater, askorbater, tartrater, oksalater og maleater; og salter av aminosyrer, slik som glysinsalter, lysinsalter, argininsalter, omitinsalter, gtutamater og aspartater.

Et salt av en forbindelse med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse er et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt dersom det ikke er uakseptabelt mindre aktivt enn den frie forbindelse med formel (I) og ikke er uakseptabelt mer toksisk enn den frie forbindelse med formel (I). Dette kan lett bestemmes ved å sammenligne aktivitet og toksisitet med den frie forbindelse med formel (I).

Forbindelsene med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse og saltene derav har asymmetriske karbonatomer, og de eksisterer derfor som optiske isomerer. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse, alle isomerer og blandingen av isomerene kan representeres ved en enkelt formel, dvs. formel (I). Følgelig dekker den foreliggende oppfinnelse både de individuelle isomerer og blandinger av disse i ethvert forhold, innbefattende racemiske blandinger. Spesifikke stereoisomerer av forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved hjelp av konvensjonelle teknikker ved å anvende et optisk aktivt utgangsmateriale, eller de kan isoleres med en konvensjonell fremgangsmåte for optisk spalting av en blanding av stereoisomerer som er oppnådd ved hjelp av en ikke-stereospesifikk syntesevei.

Forbindelsene med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse og saltene derav kan noen ganger ta opp vann ved eksponering for atmosfæren, eller de rekrystal-liseres. Når de absorberer vann, kan det dannes et hydrat, og slike hydrater faller også innen rammen for den foreliggende oppfinnelse. I tillegg kan visse andre løsningsmidler bli tatt opp av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse og danne solvater, og disse utgjør også en del av den foreliggende oppfinnelse.

Foretrukne klasser av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er de forbindelser med formel (I) og de agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptable salter derav hvor: (A) R<1> er en metylgruppe eller en etylgruppe; (B) R<2> er et hydrogenatom eller en alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer; (C) R<2> er a hydrogenatom eller en metylgruppe; (D) R er et hydrogenatom;

(E) R er et hydrogenatom,

en alkanoylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som eventuelt kan

være substituert med fra 1 til 3 substituenter fritt valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4-til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med en oksogruppe,

en alkynoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer,

en alkylsulfonylgruppe hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer, eller

en alkoksykarbonylgruppe hvor alkoksygruppen har fra 2 til 5 karbonatomer;

(F) R<3> er et hydrogenatom eller en acetylgruppe som eventuelt er substituert med en substituent valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper, aminogrupper substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4- til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med en oksogruppe; (G) R<3> er et hydrogenatom, en acetylgruppe, en hydroksyacetylgruppe, en metoksyacetylgruppe, en etoksyacetylgruppe eller en trifluoracetylgruppe; (H) R<3> er en metoksyacetylgruppe; (I) R<2> og R<3> danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen og eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt er substituert med en oksogruppe; (JJR^ogR', sammen med nitrogenatomet som de er bundet tit, danner en 2-pyrrolidinon-l-ylgruppe eller 2-oksazolidinon-3-ylgruppe; (K) R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en 2-oksazolidinon-3-ylgruppe; (L) delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklobutylgruppe eller en syklopentylgruppe; (M) delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklopentylgruppe.

Forbindelser med formel (I) hvor R<2> er valgt fra (B) ovenfor, er foretrukket, fra (C) er mer foretrukket, og fra (D) er mest foretrukket.

Forbindelser med formel (I) hvor R<3> er valgt fra (E) ovenfor, er foretrukket, fra (F) er mer foretrukket, og fra (G) er enda mer foretrukket, og fra (H) er mest foretrukket.

Av forbindelsene med formel (I) hvor R<2> og R<3> danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet, heterosyklisk gruppe, foretrekkes forbindelser hvor R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, er som angitt i (I), mer foretrukket som angitt i (J), og mest foretrukket som angitt i (K).

Foretrukne forbindelser er slike hvor R 1 er som definert i (A) ovenfor, R 1 og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, er som definert i (I) ovenfor, og. delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, er som definert i (L) ovenfor.

Mer foretrukne forbindelser er slike hvor R<1> er som definert i (A) ovenfor, R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, er som definert i (J) ovenfor, og delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, er som definert i (M) ovenfor.

De mest foretrukne forbindelser er slike hvor R<1> er som definert i (A) ovenfor, R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, er som definert i (K) ovenfor, og delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, er som definert i (M) ovenfor.

Foretrukne forbindelser er slike hvor R<1> er som definert i (A) ovenfor, R<2> er som definert i (B) ovenfor, R<3> er som definert i (E) ovenfor, og delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, er som definert i (L) ovenfor.

Mer foretrukne forbindelser er slike hvor R<1> er som definert i (A) ovenfor, R er som definert i (C) ovenfor, R er som definert i (F) ovenfor, og delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, er som definert i (M) ovenfor.

Enda mer foretrukne forbindelser er slike hvor R<1> er som definert i (A) ovenfor, R<2> er som definert i (D) ovenfor, R<3> er som definert i (G) ovenfor, og delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, er som definert i (M) ovenfor.

De mest foretrukne forbindelser er slike hvor R<1> er som definert i (A) ovenfor, R<2> er som definert i (D) ovenfor, R<3> er som definert i (H) ovenfor, og delen -a-, sammen med karbonatomet som den er bundet til, er som definert i (M) ovenfor.

I den følgende tabell er det ment å illustrere representative forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I følgende tabell 1 er det anvendt følgende forkortelser:

Bu: butyl

iBu: isobutyl

sBu: s-butyl

tBu: t-butyl

Et: etyl

Me: metyl

Pr: propyl

iPr: isopropyl

OPA: 2-oksopyrrolidin-l-ylacetyl

Pyl: 4-pentynoyl.

Foretrukne forbindelser med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse er forbindelser nr. 1, 2, 3,6,7, 8, 12,16,20,24,35,41,42,44,45,46, 50, 51, 55, 59,63, 67,78,84, 85,86, 87, 92, 93,94, 98, 102,106, 110, 130, 131, 132, 136, 137,141, 145, 149,153, 174,175,178,179,180,184,188,192,196, 207,213,214,217,218, 222,223, 227,231,235,239,250,256,257, 258,259, 264,265, 266,270,274,278,282,303, 304, 308,309, 313, 317, 321, 325,346,349 og 353.

Mer foretrukne forbindelser med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse er forbindelser nr. 1,2,6, 7, 8,12, 16,20,24,35,42,44,45,46, 50, 51, 55, 59,63,67, 174,175, 179, 180, 184, 188,192,196,217, 218,222,223, 227,231,235, 239, 346, 349 og 353.

De mest foretrukne forbindelser med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse er forbindelser nr. 1,2, 6, 7, 8,20, 50,51,63,179,180, 192,222,223,235 og 346.

Forbindelser med formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelse kan lett fremstilles med konvensjonelle teknikker, f.eks. i henhold til synteseutførelsen vist i følgende reaksjonsskjema A:

Reaksionsskiema A

I formlene ovenfor er R 1 , R *) og -a- som definert ovenfor, X er en nitro-gruppe eller en gruppe med formel -NR2R3, hvor R<2> og R<3> er som definert ovenfor, og R<3a> er den samme som R<3>, men hvor hydrogenatomer er utelukket.

Utgangsforbindelsene med formel (III) er 15-hydroksymilbemycinderivater som er vel kjent i faget. Fremstillingen av disse er beskrevet blant annet i japansk patent-søknad med publikasjonsnummer Sho-60-158191 og i EP-A-0147852.

Utgangsforbindelsene med formel (VIb) nedenfor (hvor R , R og -a- som definert ovenfor) kan fremstilles med kjente teknikker ved å anvende den kjente forbindelse med formel (Via) nedenfor.

For eksempel kan en forbindelse med formel (VIb) hvor R er en alkylgruppe og R<3> er en gruppe med formel R<3a>, som definert ovenfor, bli fremstilt som følger: Først blir en forbindelse med formel (Via) forestret for å beskytte karboksy-gruppen. Den resulterende forestrede forbindelse underkastes så katalytisk reduksjon for å omdanne nitrogruppen til en aminogruppe. Denne aminogruppen blir så enten acylert eller sulfonylert for å omdanne aminogruppen til en amidgruppe med formel -NHR3a, hvorR<3a> er som definert ovenfor. Den resulterende amidforbindelse behandles så med et alkyleringsmiddel, slik som metyljodid, i nærvær av en base, slik som natriumhydrid, for å omdanne gruppen med formel -NHR3a til en gruppe med formel -NR2R3a, hvor R<2> er en alkylgruppe og R<3a> er som definert ovenfor. Til slutt blir estergruppen i denne amid-forbindelsen hydrolysert for å oppnå den ønskede forbindelse med formel (VIb), hvor R<2 >er en alkylgruppe og R<3> er en gruppe med formel R3a, som definert ovenfor.

Syntesemetoden ovenfor kan modifiseres når det er ønskelig å fremstille forbindelser med formel (VIb), hvor R<2> og R<3> danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet 4- til 6-leddet, heterosyklisk ring. I dette tilfellet følges de første tre trinn av syntesemetoden ovenfor for å oppnå et amidderivat som har en amidgruppe med formel -NHR3a. Dette amidderivatet tilsettes så et alkyleringsmiddel hvor alkylgruppen er substituert med en nukleofil forlatende gruppe, slik som et halogenatom, fulgt av addisjon av en base, slik som natriumhydrid, for å oppnå en intramolekylær, ringdannende sykliseringsreaksjon, slik at det oppnås en forbindelse med formel (VIb) som har den ønskede mettede, heterosykliske ring.

Trinnene i reaksjonsskjema A skal beskrives mer detaljert i det følgende.

Trinn A

I dette trinnet fremstilles en forbindelse med formel (IV) ved å omsette en forbindelse med formel (III) med en forbindelse med formel (Via) eller (VIb) i nærvær av en organisk syre, slik som trifluormetansulfonsyre eller trimetylsilyltrifluorsulfonat. Den organiske syre, slik som trifluormetansulfonsyre eller trimetylsilyltrifluorsulfonat, virker som en katalysator, og derfor behøver anvendt mengde syre i prinsippet ikke å være mer enn en katalytisk mengde. Imidlertid kan den nødvendige mengde variere temmelig mye, avhengig av reaktiviteten til den benyttede karboksylsyre med formel (Via) eller (VIb). Generelt behøver imidlertid den benyttede, mengde organisk syre ikke være mer enn ekvimotar med hensyn til utgangsmaterialet med formel (Via) eller (VIb).

Tilsetning av en pulverformig uorganisk forbindelse til reaksjonsblåndingen kan i noen tilfeller akselerere reaksjonen. Eksempler på egnede uorganiske forbindelser som har en slik egenskap, innbefatter metallsalter, slik som kobbertrifluormetansulfonat, kobberjodid, tinnjodid, koboltjodid eller nikkeljodid; celitt; silikagel eller alumina. Av disse foretrekkes et kobbersalt, slik som kobbertrifluormetansulfonat eller kobberjodid, og mest foretrukket er kobberjodid.

Når karboksylsyrederivatet med formel (Via) eller (VIb) er kun svakt løselig, kan det anvendes en silylester av det korresponderende karboksylsyrederivat. For eksempel kan utgangsforbindetsen med formel (III) bli behandlet med en oppløsning av en trimetylsilylester av den korresponderende karboksylsyreforbindelse med formel (Via) eller (VIb), som er fremstilt ved å omsette karboksylsyreforbindelsen med en ekvivalent mengde allyltrimetylsilan i nærvær av trifluormetansulfonsyre eller trimetylsilyltrifluor-metansulfonat som katalysator.

Reaksjonen utføres normalt og fortrinnsvis i nærvær av et løsningsmiddel. Det er ingen bestemt begrensning på hvilken type løsningsmiddel som anvendes ved denne reaksjonen, forutsatt at det ikke har noen uheldig innvirkning på reaksjonen eller reaktantene, og at det kan oppløse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter: aromatiske hydrokarboner, slik som benzen, toluen og xylen; og halogenerte hydrokarboner, slik som metylenklorid, 1,2-dikloretan og kloroform.

Reaksjonen kan finne sted innen et bredt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur er ikke kritisk. Den foretrukne reaksjonstemperatur vil avhenge av slike faktorer som type løsningsmiddel og anvendte utgangsmaterialer eller reaktanter. Generelt er det imidlertid hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur mellom -10 °C og 100 °C, mer foretrukket mellom 0 °C og 50 °C.

Den nødvendige reaksjonstid kan også variere mye, avhengig av mange faktorer, spesielt reaksjonstemperaturen, type utgangsmaterialer og anvendt løsnings-middel. Imidlertid er reaksjonstiden vanligvis fra 5 minutter til 6 timer, mer foretrukket fra 10 minutter til 2 timer.

Trinnene Bl oe B2

I trinn Bl eller B2 blir karbonylgruppen i 5-posisjonen på forbindelsen med formel (IV), som er fremstilt i trinn A ovenfor, redusert ved å anvende et reduksjonsmiddel, slik at det oppnås en forbindelse med formel (V) (trinn Bl) eller (Ia) (trinn B2) som har en hydroksygruppe i 5-posisjonen.

Det er ingen bestemt begrensning på typen reduksjonsmiddel, forutsatt at de andre delene av forbindelsen med formel (IV) ikke blir påvirket av det. Eksempler på slike reduksjonsmidler innbefatter natriumborhydrid og litiumborhydrid, hvor natriumborhydrid er foretrukket.

Omsetningen utføres fortrinnsvis i nærvær av et løsningsmiddel. Det er ingen bestemt begrensning på typen anvendt løsningsmiddel ved denne reaksjonen, forutsatt at det ikke har noen uheldig innvirkning på reaksjonen eller de involverte reaktanter, og at det kan oppløse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter: lavere alkoholer, slik som metanol, etanol eller propanol; og eterderivater, slik som tetrahydrofuran eller dimetoksyetan.

Reaksjonen kan finne sted innen et bredt temperaturområde, og en nøyaktig reaksjonstemperatur er ikke kritisk. Den foretrukne reaksjonstemperatur vil avhenge av slike faktorer som den anvendte type løsningsmiddel og anvendte utgangsmaterialer eller reaktanter. Generelt vil det imidlertid være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur mellom -50 °C og 50 °C.

Den nødvendige reaksjonstid kan også variere mye, avhengig av mange faktorer, spesielt reaksjonstemperaturen, type utgangsmaterialer og anvendt løsnings-middel. Imidlertid er reaksjonstiden vanligvis fra 1 time til 10 timer.

Trinn C

I trinn C blir en forbindelse med formel (Ib) med en aminogruppe i 4-posisjonen på fenylgruppen fremstilt ved å redusere nitrogruppen på forbindelsen med formel (V), som er fremstilt i trinn Bl ovenfor.

Reduksjonen av nitrogruppen kan oppnås på konvensjonell måte. For eksempel kan det skje ved katalytisk reduksjon ved å anvende et edelmetall som katalysator. Foretrukne katalysatorer innbefatter palladium på karbon, palladium på bariumsulfat og platinaoksid.

Reaksjonen blir normalt og fortrinnsvis utført i nærvær av et løsnings-middel. Det er ingen bestemt begrensning på typen anvendt løsningsmiddel ved denne reaksjonen, forutsatt at det ikke har noen uheldig innvirkning på reaksjonen eller de involverte reaktanter, og at det kan oppløse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter: alkoholer, slik som metanol eller etanol, eterderivater, slik som tetrahydrofuran eller dioksan; og esterderivater, slik som etylacetat.

Reaksjonen kan finne sted innen et bredt temperaturområde, og en nøyaktig reaksjonstemperatur er ikke kritisk. Den foretrukne reaksjonstemperatur vil avhenge av slike faktorer som type løsningsmiddel, utgangsmaterialene eller anvendte reaktanter. Generelt vil det imidlertid være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur mellom 10 °C og 80 °C.

Den nødvendige reaksjonstid kan også variere mye, avhengig av mange faktorer, spesielt reaksjonstemperaturen, type utgangsmaterialer og anvendt løsnings-middel. Imidlertid er reaksjonstiden vanligvis fra 30 minutter til S timer.

Som et alternativ kan reduksjonen av nitrogruppen i forbindelsen med formel (V) oppnås ved å anvende sinkpulver i eddiksyre. Reaksjonen kan finne sted innen et bredt område for temperaturer og tider, og den nøyaktige reaksjonstemperatur eller -tid er ikke kritisk. Den foretrukne reaksjonstemperatur og -tid vil avhenge av slike faktorer som type løsningsmiddel og anvendte utgangsmaterialer eller reaktanter. Generelt er det imidlertid hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur mellom 0 °C og romtemperatur og med en reaksjonstid fra 30 minutter til 12 timer.

Som et ytterligere alternativ kan reduksjonen av nitrogruppen i forbindelsen med formel (V) oppnås ved å anvende natriumborhydrid i nærvær av en nikkelkata-lysator. Disse nikkelkatalysatorene er nikkelsaker, slik som nikkelklorid eller nikkel-bromid, fortrinnsvis et trifenylfosfinkompleks av disse nikkelsakene.

Reaksjonen utføres normalt og fortrinnsvis i nærvær av et løsningsmiddel. Det er ingen bestemt begrensning på type anvendt løsningsmiddel ved denne reaksjonen, forutsatt at det ikke har noen uheldig innvirkning på reaksjonen eller på de involverte reaktanter, og at det kan oppløse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter: alkoholer, slik som metanol eller etanol; og eterderivater, slik som tetrahydrofuran eller dioksan.

Reaksjonen kan finne sted innen et bredt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur er ikke kritisk. Den foretrukne reaksjonstemperatur vil avhenge av slike faktorer som type løsningsmiddel og anvendte utgangsmaterialer eller reaktanter. Generelt er det imidlertid hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur mellom 0 °C og romtemperatur.

Den nødvendige reaksjonstid kan også variere mye, avhengig av mange faktorer, spesielt reaksjonstemperaturen, type utgangsmaterialer og anvendt løsnings-middel. Imidlertid er reaksjonstiden vanligvis fra 10 minutter til 2 timer.

Trinn D

I trinn D fremstilles en forbindelse med formel (Ic) ved å omsette en forbindelse med formel (Ib), fremstilt som beskrevet i trinn C ovenfor, med en syre som har formel R<3a>, hvor R<3a> er som definert ovenfor, eller et reaktivt derivat av syren.

Reaktive derivater av forbindelser med formel R<3a>OH innbefatter f.eks. syrehalogenider (syreklorider, syrebromider eller lignende), syreanhydrider, blandede syreanhydrider, aktive estere og aktive amider, som alle blir konvensjonelt anvendt i kondensasj onsreaksj oner.

Når det anvendes en syre med formel R<3a>OH, kan det anvendes et dehydratiseringsmiddel ved kondensasjonsreaksjonen. Ethvert dehydratiseringsmiddel som konvensjonelt anvendes ved slike kondensasjonsreaksjoner, kan benyttes, og eksempler innbefatter disykloheksylkarbodiimid (DCC), 2-klor-l-metylpyridinjodid, p-toluensulfonsyre og svovelsyre, og av disse foretrekkes 2-klor-l-metylpyridinjodid. Mengde dehydratiseringsmiddel er vanligvis fra 1 til 5 molekvivalenter av syren, og fortrinnsvis anvendes fra 1 til 2 molekvivalenter.

Kondensasjonsreaksjonen hvor det benyttes en syre med formel R<3a>OH, utføres normalt og fortrinnsvis i nærvær av et løsningsmiddel. Det er ingen bestemt begrensning på hvilken type løsningsmiddel som anvendes ved denne reaksjonen, forutsatt at det ikke har noen uheldig innvirkning på reaksjonen eller de involverte reaktanter, og at det kan oppløse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter: hydrokarboner, slik som heksan, petroleumseter, benzen eller toluen; halogenerte hydrokarboner, slik som metylenklorid, 1,2-dikloretan eller kloroform; eterderivater, slik som dietyleter eller tetrahydrofuran; amidderivater, slik som N,N-dimetylformamid; sulfoksidderivater, slik som dimetylsulfoksid; nitrilderivater, slik som acetonitril; eller blandinger derav. Fortrinnsvis anvendes som løsningsmiddel diklormetan eller 1,2-dikloretan.

Reaksjonen kan finne sted innen et bredt temperaturområde, og den nøyaktige reaksjonstemperatur er ikke kritisk. Den foretrukne reaksjonstemperatur vil avhenge av slike faktorer som type løsningsmiddel og anvendte utgangsmaterialer eller reaktanter. Generelt er det imidlertid hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur mellom -70 °C og 90 °C, fortrinnsvis mellom 0 °C og 60 °C.

Den nødvendige reaksjonstid kan også variere mye, avhengig av mange faktorer, spesielt reaksjonstemperaturen, type utgangsmaterialer og anvendt løsnings-middel. Imidlertid er reaksjonstiden vanligvis fira 15 minutter til 24 timer, fortrinnsvis fra 30 minutter til 6 timer.

Når det anvendes et reaktivt derivat (fortrinnsvis et syrehalogenid) av en syre med formel R<3a>OH, utføres reaksjonen fortrinnsvis i nærvær av en base. Det kan benyttes enhver base som konvensjonelt anvendes ved slike kondensasjonsreaksjoner, og eksempler innbefatter organiske baser, slik som trietylamin, N,N-dimetylanilin, pyridin, 4-dimetylaminopyridin, l,5-diazabisyklo[4.3.0]non-5-en (DBN) og 1,8-diazabisyklo-[5.4.0]undeken-7 (DBU).

Anvendt mengde syrehalogenidderivat av syren med formel R<3a>OH er vanligvis fra 1 til 10 molekvivalenter av forbindelsen med formel (Ib), og anvendt mengde basen er vanligvis fra 1 til 10 molekvivalenter av forbindelsen med formel (Ib).

Reaksjonen blir normalt og fortrinnsvis utført i nærvær av et løsnings-middel. Det er ingen bestemt begrensning på typen anvendt løsningsmiddel ved denne reaksjonen, forutsatt at det ikke har noen uheldig innvirkning på reaksjonen eller de involverte reaktanter, og at det kan oppløse reaktantene, i det minste i en viss grad. Eksempler på egnede løsningsmidler innbefatter: hydrokarboner, slik som heksan, petroleumseter, benzen eller toluen; halogenerte hydrokarboner, slik som metylenklorid, 1,2-dikloretan eller kloroform; eterderivater, slik som dietyleter eller tetrahydrofuran; amidderivater, slik som N,N-dimetylformamid; sulfoksidderivater, slik som dimetylsulfoksid; nitrilderivater, slik som acetonitril; eller blandinger derav. Fortrinnsvis anvendes som løsningsmiddel diklormetan eller 1,2-dikloretan.

Reaksjonen kan finne sted innen et bredt temperaturområde, og en nøyaktig reaksjonstemperatur er ikke kritisk. Den foretrukne reaksjonstemperatur vil avhenge av slike faktorer som type løsningsmiddel, utgangsmaterialene eller anvendte reaktanter. Generelt vil det imidlertid være hensiktsmessig å utføre reaksjonen ved en temperatur mellom -70 °C og 90 °C, fortrinnsvis mellom 0 °C og 50 °C.

Den nødvendige reaksjonstid kan også variere mye, avhengig av mange faktorer, spesielt reaksjonstemperaturen, type utgangsmaterialer og anvendt løsnings1-middel. Imidlertid er reaksjonstiden vanligvis fra 5 minutter til 24 timer, fortrinnsvis fra 5 minutter til 6 timer.

Etter at hver av reaksjonene beskrevet i trinnene A-D ovenfor er ferdig, kan den ønskede forbindelse bli isolert fra reaksjonsblandingen på konvensjonell måte. For eksempel kan den ønskede forbindelse bli oppnådd ved om nødvendig å nøytralisere reaksjonsblandingen, fjerne eventuelt tilstedeværende uløselige stoffer ved filtrering, tilsette organiske løsningsmidler som ikke er blandbare med hverandre, slik som vann og etylacetat, vaske med vann eller lignende, skille fra det organiske lag som inneholder den ønskede forbindelse, tørke den over vannfritt magnesiumsulfat eller lignende, og så destillere av løsningsmidlet.

Om nødvendig kan den således oppnådde, ønskede forbindelse bli isolert og renset ved å anvende en konvensjonell metode, slik som rekrystallisering, gjentatt utfelling eller ved å benytte en kromatografisk metode. Eksempler på kromatografi innbefatter adsorpsjonskolonnekromatografi hvor det anvendes en bærer, slik som silikagel, alumina eller magnesium-silikagel av type "Florisil", kromatografi hvor det anvendes en syntetisk adsorbent, f.eks. partisjonskolonnekromatografi hvor det anvendes en bærer, slik som "Sephadex LH-20" (produkt fra Pharmacia), "Amberlite XAD-11"

(produkt fra Rohm & Haas) eller "Diaion HP-20" (produkt fra Mitsubishi Chemical), ionebytterkromatografi og kolonnekromatografi hvor det anvendes normalfase/reversfase

(høyoppløsende væskekromatografi) ved å anvende en silikagel eller en alkylert silikagel. Om nødvendig kan to eller flere av disse teknikker bli anvendt i kombinasjon for å isolere og rense den ønskede forbindelse.

Utgangsforbindelsen med formel (III) er et naturlig milbemycin eller et milbemycinderivat. Disse er fermenteringsprodukter. Forbindelsen med formel (III) kan eksistere som en enkelt, ren forbindelse eller som en blanding med forskjellige substituenter R<1>. Forbindelsen med formel (I) kan også bli fremstilt som en enkelt, ren forbindelse eller som en blanding med forskjellige substituenter R<1>.

Bel<y>sende eksempler

De følgende eksempler, sammenligningseksempler og forsøkseksempler er ment å belyse den foreliggende oppfinnelse ytterligere.

Eksempel 1

13- f l-^- metoksvacetvlaminofenvnsvklopentankarbonvloksvl- S- hvdroksvmilbemvcin A* f( D: R<1> = Et. R<2> = H. R<3> = CrkOCH^ CO. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 8) 1

l(a) 13- ri- f4- nitrofenvl) svklopentankarbonvloksv]- 5- hvdroksvmilbemvcin

f ( Vi: R<1> = Et. X - NO?. a - svklopentvl

0,18 ml trifluormetansulfonsyre ble tilsatt fil en suspensjon av 10,13 g (40,0 mmol) l-(4-nitrofenyl)syklopentankarboksylsyre i 150 ml diklormetan under nitrogenatmosfære ved romtemperatur. Den resulterende blanding ble omrørt i 20 minutter ved samme temperatur. Ved slutten av denne tiden ble 5,57 g (10,0 mmol) 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A4 tilsatt, og så ble den resulterende blanding omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Ved slutten av denne tiden ble reaksjonsblandingen helt ned i en 4 % vandig natriumbikarbonatløsning og så ekstrahert med etylacetat. Den organiske ekstrakt ble vasket først med en 4 % vandig natriumbikarbonatløsning og så med vann og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etylacetatet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Dette ga råproduktet I3-[l-(4-nitrofenyl)sykIopentankarbonyloksy]-5-oksomilbemycin A4 [(IV): R<1> = Et, X = N02, a = syklopentyl], som så ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

1,52 g (40 mmol) natriumborhydrid og 2 dråper bortrifluoriddietyleterat ble tilsatt til en omrørt oppløsning av 13-[l-(4-nitrofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-oksomilbemycin A*, fremstilt som beskrevet ovenfor, i 200 ml metanol under omrøring ved -40 °C, og blandingen ble så omrørt i 10 minutter. Ved slutten av denne tiden ble 400 ml etylacetat tilsatt til reaksjonsblandingen. Etylacetatet ble vasket tre ganger med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og så fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Det resulterende residu ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne ved å anvende en blanding av etylacetat og heksan i volumforhold 1:1 som elueringsmiddel,

hvilket ga 6,79 g (8,75 mmol, utbytte 87,5 %) av tittelforbindelsen som et amorft, fast stoff.

tø-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 8,16 (2 H, dublett = 7,9 Hz); 7.53 (2 H, dublett, J = 7,9 Hz); 5,70-5,90 (2 H, multiplett); 5,37 (1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,84 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,67 og 4,63 (2 H, AB-kvartett, J = 14,4 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,07 (1 H, singlett); 3,94 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,55 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,02 (1 H, multiplett); 1,88 (3 H, singlett); 1,29 (3 H, singlett); 0,99 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,77 (3 H, dublett, J = 6,4 Hz).

l(b) 13-[ 1 -( 4- aminofenvl) svklopentankarbonvloksvl- 5- hvdroksvmilbemvcin Ad r( Ib) : R<1> = Et. a = svklopentvl ( forbindelse nr. Hl

Til en oppløsning av 6,79 g (8,75 mmol) 13-[l-(4- nitrofenyl)syklopentan-karbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(a) ovenfor, i 100 ml etylacetat ble det tilsatt 100 ml metanol og 1,12 g (1,7 mmol) av et trifenylfosfinkompleks av nikkel(II)klorid. I løpet av 10 minutter ble 1000 mg (26,5 mmol) natriumborhydrid tilsatt i små porsjoner til den resulterende blanding i et isbad, og deretter omrørt i ytterligere 10 minutter ved samme temperatur. Ved slutten av denne tiden ble 70 ml etylacetatet tilsatt til reaksjonsblandingen, og denne ble deretter vasket tre ganger med vann og tørket over vannfritt natriumsulfat. Etylacetatet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk, og det resulterende residu ble krystallisert fra en blanding av etylacetat og heksan, hvilket ga 5,87 g (7,87 mmol, utbytte 89,9 %) av tittelforbindelsen som et hvitt, krystallinsk, fast stoff.

Smeltepunkt: 235-239°C.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,16 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 6,65 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 5,77-5,84 (2 H, multiplett); 5,44 (1 H, singlett); 5,32-5,43 (3 H, multiplett); 4,84 (1 H, dublett, J = 10,5 Hz); 4,70 og 4,73 (2 H, AB-kvartett, J = 14,5 Hz); 4,33 (1 H, multiplett); 4,13 (1 H, singlett); 4,00 (1 H, dublett, J = 6,2 Hz); 3.54 (1 H, multiplett); 3,30 (1 H, multiplett); 3,09 (1 H, multiplett); 1,92 (3 H, singlett); 1,36 (3 H, singlett); 1,01 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,87 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

l(c) 13-[ 1 -( 4- metoksvacetvlaminofenvl) svklopentankarbonyloksv]- 5-hvdroksvmilbemvcin Aé | YD: R1 = Et. R<2> = H. R<3> = CH, OCH2CO. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 8)]

0,52 g (6,4 mmol) pyridin og 0,58 ml (6,2 mmol) metoksyacetylklorid ble tilsatt til en oppløsning av 4,48 g (6,0 mmol) 13-[l-(4-aminofenyl)syklopentankarbonyl-oksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(b) ovenfor, i 60 ml tetrahydrofuran under omrøring ved -30 °C, og den resulterende blanding ble deretter

omrørt i ytterligere 10 minutter ved samme temperatur. Ved slutten av denne tiden ble 250 ml etylacetatet tilsatt til reaksjonsblandingen, som deretter først ble vasket med 0,5 M sitronsyreløsning, vann, 4 % vandig natriumbikarbonatløsning og så vann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat. Etylacetatet ble deretter fjernet ved destillasjon under redusert trykk, og det resulterende residu ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne ved å anvende en blanding av etylacetat og heksan i volumforhold 2:1 som elueringsmiddel, hvilket ga 4,38 g (5,35 mmol, utbytte 89,2 %) av tittelforbindelsen som et hvitt, krystallinsk, fast stoff.

Smeltepunkt: 176-178 °C.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 5 ppm: 8,20 (1 H, singlett; 7,49 (2 H, dublett, J 8,6 Hz); 7,29 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 5,77 (1 H, multiplett); 5,74 (1 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,27-5,37 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,5 Hz); 4,68 og 4,64 (2 H, AB-kvartett, J = 14,5 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,08 (1 H, singlett); 4,01 (2 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,51 (3 H, singlett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,01 (1 H, multiplett); 2,64 (2 H, multiplett); 2,32 (1 H, dublett, J = 8,1 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 818 (M + H<*>, M = C47H63NOn).

Eksempel 2

13- fl-( 4- acetylaminofenvnsvklopentankarbonvloksv]- 5- hvdroksvmilbemvcin Aa f ( I) : R1 = Et R<2> = H. R<3> = CHiCO. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 2) 1

13-[ 1 -(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, ble behandlet med eddiksyreanhydrid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 89,8 %) som et amorft, fast stoff.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,41 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 7,27 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 5,70-5,80 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,64 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,2 Hz); 4,28 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,3 og 8,4 Hz); 4,07 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J - 6,3 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,01 (1 H, multiplett); 2,61 (2 H, multiplett); 2,33 (1 H, dublett, J = 8,4 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 1,58 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 788 (M + H+, M = C46H61NO10).

Eksempel 3

13- fl -( 4- cvanoacetvlaminofenvl) svklope Ai f( I) : R1 = Et. R<2> = H. R<3> = NCOkCO. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 6) 1

13-[l-(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, ble behandlet med cyano-acetylklorid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 89,8 %) som et amorft, fast stoff.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 5 ppm: 7,68 (1 H, singlett); 7,42 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 7,33 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 5,72-5,77 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,28-5,37 (3 H, multiplett); 4,81 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,64 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,5 Hz); 4,29 (1 H, multiplett); 4,07 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,2 Hz); 3,55 (2 H, singlett); 3,52 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,01 (1 H, multiplett); 2,62 (2 H, multiplett); 2,32 (1 H, dublett, J = 8,2 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J - 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 813 (M + ff, M = C47H60N2O10).

Eksempel 4

13- ri-( 4- metansulfonvlaminofenvnsvklopentankarbonvloksv1- 5- hvdroksvmilbemvcin A* f ( I) : R<1> = Et. R<2> - H. R<3>= CHiSQ2. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 20) 1

13-[ 1 -(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, ble behandlet med metansulfonylklorid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 88,2 %) som et amorft, fast stoff.

tø-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,32 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 7,14 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 6,47 (1 H, singlett); 5,70-5,80 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,25-5,37 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,64 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,0 Hz); 4,28 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,4 Hz, J = 8,2 Hz); 4,07 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,01 (1 H, multiplett); 2,93 (3 H, singlett); 2,62 (2 H, multiplett); 2,33 (1 H, dublett, J - 8,2 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J « 6,5 Hz); 0,74 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 824 (M + tt, M = C+sH^NOuS).

Eksempel 5

13- r 1 -( 4- hvdroksvacetvlaminofenvl) svklopentankarbonvloksvl- 5- hvdroksvmilbemvcin A£ Kl) : R<1> = Et R<2> = H. R<1> = HOCH2CO. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 7) 1

388 mg (0,5 mmol) 13-[l-(4-aminofenyl)syklopentankarbonyIoksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, ble

behandlet med 114 mg (0,6 mmol) t-butyldimetylsilyloksyeddiksyre og 153 mg (0,6 mmol) 2-klor-l-metylpyridinjodid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga et mellomprodukt, 13-[l-[4-(t-butyl-dimetylsilyloksy)acetylaminofenyl]syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. 0,5 ml av en 1 N saltsyre-oppløsning ble tilsatt til en oppløsning av mellomproduktet i 5 ml metanol, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer. Ved slutten av denne tiden ble 25 ml etylacetat tilsatt til reaksjonsblandingen, som så ble vasket først med 4 % vandig natriumbikarbonatløsning og så med vann og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat. Etylacetatet ble deretter fjernet ved destillasjon under redusert trykk, og det resulterende residu ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne ved å anvende en blanding av etylacetat og heksan i volumforhold 3:2 som elueringsmiddel, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 78,7 %) som et amorft, fast stoff.

^-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 8,26 (1 H, singlett); 7,49 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 7,30 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 5,70-5,80 (2 H, multiplett); 5,39

(1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz); 4,64 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,4 Hz); 4,28 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,4 Hz, J = 8,1 Hz); . 4,25 (2 H, dublett, J = 5,2 Hz); 4,08 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,54

(1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,02 (1 H, dublett av tripletter, J = 2,2 Hz, J = 9,2 Hz); 2,69 (1 H, triplett, J = 5,2 Hz); 2,62 (2 H, multiplett); 2,35 (1 H; dublett, J = 8,1 Hz); I, 86 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 842 (M + K, M = C46H61NOn, +KI).

Eksempel 6

13-{ l-[ 4-( N- acetvl- N- metvlglvsvlamino') fenvllsvklopentankarbonvloksyl- 5- hvdroksvmilbemvcin Ad Kl) : R<1> = Et. R<2> = H. R1 = CH^ CONfCHVlCH^ CO. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 346)]

388 mg (0,5 mmol) 13-[l-(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, ble

behandlet med 79 mg (0,6 mmol) N-acetyl-N-metylglysin og 85 mg (0,6 mmol) 1-metyl-3-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimid i 5 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 87,0 %) som et amorft, fast stoff.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 8,51 (1 H, singlett); 7,42 (2 H, dublett, J 8,5 Hz); 7,26 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 5,70-5,80 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,64 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,5 Hz); 4,28 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,1 Hz, J = 8,2 Hz);

4,09 (2 H, singlett); 4,08 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,1 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,19 (3 H, singlett); 3,02 (1 H, dublett av tripletter, J = 2,3 Hz, J = 9,4 Hz); 2,62 (2 H, multiplett); 2,33 (1 H, dublett, J = 8,2 Hz); 2,18 (3 H, singlett); 1,83 (3 H, singlett); 0,93 (3 H, triplett, J = 7,2 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 859 (M + H+, M - C49H66N20„).

Eksempel 7

13- fl - r4-(' 2- oksopvrrolidin- l- vnacetvlaminofenvllsvklopentankarbonvloksv)- 5-hvdroksvmilbemvcin A£ Kl) : R<1> = Et. R<2> = H. R<3> = 2- oksopvrrolidin- l- vl- CH7CO. a = svklopentvl) f forbindelse nr. 349) 1

388 mg (0,5 mmol) 13-[l-(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, ble behandlet med 86 mg (0,6 mmol) (2-oksopyrrolidin-l-yl)eddiksyre og 85 mg (0,6 mmol) l-metyl-3-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimid i 5 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 40 minutter ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 89,5 %) som et amorft, fast stoff.

<l>H-NMR^spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 8,33 (1 H, singlett); 7,42 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 7,27 (2 H, dublett, J » 8,6 Hz); 5,72-5,79 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,28-5,37 (3 H, multiplett); 4,81 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,65 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,4 Hz); 4,27 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,3 Hz, J = 8,3 Hz); 4,08 (1 H, singlett); 4,04 (2 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,3 Hz); 3,59 (2 H, triplett, J - 7,2 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,01 (1 H, multiplett); 2,60 (2 H, multiplett); 2,33 (1 H, dublett, J = 8,3 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 871 (M + H<*>, M = C50H67N2O11).

Eksempel

13- r 1 -( 4- metoksvacetvlaminofenvnsvklopentankarbonvloksv1- 5- hvdroksvmilbemvcin A* f ( I) : R<1> Me. R<2> = H. R<3> = CH- tOCfeCO. a = svklo<p>entvl ( forbindelse nr. 51) 1

8(a) 13-( l-( 4- aminofenvl) svklopentankarbonvloksv1- 5- hvdroksvmilbemvcin A^

f( I) : R<1> = Me. R<2> = H. R<3> = H. a = svklo<p>entvl ( forbindelse nr. 44) 1

Det ble benyttet tilsvarende fremgangsmåter som dem beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, men det ble anvendt 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A3 som utgangsmateriale i stedet for 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A4, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 67,5 %) som et amorft, fast stoff. Dette ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 5 ppm: 7,11 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 6,60 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 5,71-5,78 (2 H, multiplett); 5,38 (1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,65 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 13,9 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,08 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,1 Hz);

3,59 (2 H, bred singlett); 3,52 (1 H, multiplett); 3,18-3,26 (2 H, multiplett); 2,57 (2 H, multiplett); 1,87 (3 H, singlett); 1,31 (3 H, singlett); 1,13 (3 H, dublett, J = 6,4 Hz); 0,83 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,77 (3 H, dublett, J = 6,6 Hz).

(b) 13-( 1 - r4- metoksvacetvlaminofenvl) svklopentankarbonvloksvl- 5-hvdroksvmilbemvcin A, KD: R1 = Me. R<2> = H. R3 = CHiOCHiCO, a = svklopentvl ( forbindelse nr. 51) 1

13-[ 1 -(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3, fremstilt som beskrevet i eksempel 8(a) ovenfor, ble behandlet med metoksyacetylklorid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen, som ble rekrystallisert fra metanol og vann for å oppnå den rensede tittelforbindelse (utbytte 92,3 %) som et hvitt, krystallinsk, fast stoff.

Smeltepunkt: 239-242 °C.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 8,21 (1 H, singlett); 7,49 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 7,29 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 5,71-5,78 (2 H, multiplett); 5,38 (1 H, singlett); 5,24-5,36 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,64 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 13,7 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,07 (1 H, singlett); 4,01 (2 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,3 Hz); 3,51 (3 H, singlett); 3,50 (1 H, multiplett); 3,18-3,26 (2 H, multiplett); 2,61 (2 H, multiplett); 1,87 (3 H, singlett); 1,28 (3 H, singlett);

I, 13 (3 H, dublett, J = 6,3 Hz); 0,83 (3 H, dublett, J = 6,6 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 804 (M + H+, M = C46H61NO,i).

Eksempel 9

13-[ 1 -( 4- metansulfonylaminofenvl) svklopentankarbonyloksv1- 5- hvdroksymilbemvcin At Kl) : R<1> = Me. R2 = H. R3 = CH^ SO,. a = svklopentvl) ( forbindelse nr. 63) 1

13-[ 1 -(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3, fremstilt som beskrevet i eksempel 8(a) ovenfor, ble behandlet med metansulfonylklorid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 88,9 %) som et amorft, fast stoff.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,33 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 7,14 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 6,40 (1 H, singlett); 5,73-5,80 (2 H, multiplett); 5,38 (1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,64 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,4 Hz); 4,28 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,4 Hz, J = 8,4 Hz);

4,07 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,51 (1 H, multiplett); 3,17-3,25 (2 H,

multiplett); 2,97 (3 H, singlett); 2,63 (2 H, multiplett); 2,32 (1 H, dublett, J = 8,4 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 1,29 (3 H, singlett); 1,13 (3 H, dublett, J = 6,1 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,74 (3 H, dublett, J = 6,6 Hz).

MS (FAB): 810 (M + H+, M - C44H39NOi,S).

Eksempel 10

13-deoksv- 13B- f 1 -( 4- metoksYacetvlaminofenvnsvklopentankarbonvloksv1- 22. 23-dihvdroavermektin Bm- aglvkonKI) : R<1> = s- Bu. R<2> = H. R<3> = CHiOCH^ CO. a svklopentvl ( forbindelse nr. 137) 1

(a) 13- deoksv- 13B- f l-( 4- aminofenvl) svklopentankarbonvloksv1- 22. 23-dihvdroavermektin Bjj- aglvkon Kl) : R1 = s- Bu. R<2> - H. R<3> = H. a svklopentvl ( forbindelse nr. 130) 1

Ved å benytte tilsvarende fremgangsmåter som dem beskrevet i eksempler l(a) og l(b) ovenfor, men ved å anvende 13-epi-5-okso-22,23-dihydroavermektin Bia i stedet for 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A4, ble tittelforbindelsen oppnådd. Denne ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne ved å anvende en blanding av etylacetat og heksan i volumforhold 3:2 som elueringsmiddel, hvilket ga den rensede tittelforbindelse (utbytte 48,5 %) som et amorft, fast stoff.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 5 ppm: 7,11 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 6,60 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 5,72-5,80 (2 H, multiplett); 5,41 (1 H, singlett); 5,23-5,36 (3 H, multiplett); 4,80 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz); 4,65 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,4 Hz); 4,28 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,4 Hz, J = 8,1 Hz); 4,01 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,59 (2 H, bred singlett); 3,56 (1 H, multiplett); 3,14 (1 H, multiplett); 2,58 (2 H, multiplett); 2,33 (1 H, dublett, J = 8,1 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 1,31 (3 H, singlett); 0,93 (3 H, triplett, J = 7,4 Hz); 0,84 (3 H, dublett, J = 6,7 Hz); 0,78 (3 H, dublett, J - 5,4 Hz); 0,77 (3 H, dublett, J = 6,6 Hz).

(b) 13- deoksv- 13P- ri-( 4- metoksyacetvlaminofenyl) syklopentankarbonyloksvl-22. 23- dihvdroavermektin B^- aelvkon Kl) : R<1> = s- Bu. R<2> = H. R<3> = CH1OCH3CO. a = svklopentvl

13-deoksy-13B-[ 1 -(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy3-22,23-dihydro-avermektin Bia-aglykon, fremstilt som beskrevet i eksempel 10(a) ovenfor, ble behandlet med metoksyacetylklorid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 86,0 %) som et amorft, fast stoff.

tø-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 5 ppm: 8,21 (1 H, singlett); 7,49 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 7,30 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 5,72-5,80 (2 H, multiplett); 5,41 (1 H, singlett); 5,22-5,35 (3 H, multiplett); 4,81 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz); 4,65 og 4,68

(2 H, AB-kvartett, J - 14,4 Hz); 4,29 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,3 Hz, J « 8,3 Hz); 4,01 (2 H, singlett); 4,00 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,3, Hz); 3,56 (1 H, multiplett); 3,51 (3 H, singlett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,13-3,24 (1 H, multiplett); 2,62 (2 H, multiplett); 2,32 (1 H, dublett, J = 8,3 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 1,28 (3 H, singlett); 0,94 (3 H, triplett, J = 7,4 Hz); 0,84 (3 H, dublett, J = 6,9 Hz); 0,78 (3 H, dublett, J = 5,6 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,6 Hz).

MS (FAB): 846 (M + H+, M = C49H67NO,,).

Eksempel 11

13- deoksv- 13 B- f l-( 4- metansulfonvlaminofenvnsvklopentankarbonvloksv1- 22. 23-dihvdroavermektin Bra<g>lvkon KD: R<1> = s- Bu. R<2> H. R<3> = CH^ SO;. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 149) 1

13-deoksy-13B-[l-(4-aminofenyl)syklopentankarbonyIoksy]-22,23-dihydroavermektin Bla-aglykon, fremstilt som beskrevet i eksempel 10(a) ovenfor, ble behandlet med metansulfonylklorid ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsen (utbytte 87,4 %) som et amorft, fast stoff.

<l>H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 6 ppm: 7,33 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 7,14 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 6,36 (1 H, singlett); 5,73-5,80 (2 H, multiplett); 5,40 (1 H, singlett); 5,22-5,36 (3 H, multiplett); 4,81 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz); 4,64 og 4,67 (2 H, AB-kvartett, J = 14,5 Hz); 4,29 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,3 Hz, J = 8,1 Hz); 4,01 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,3 Hz); 3,56 (1 H, multiplett); 3,26 (1 H, multiplett); 3,14 (1 H, multiplett); 2,97 (3 H, singlett); 2,63 (2 H, multiplett); 2,32 (1 H, dublett, J = 8,1 Hz); 1,86 (3 H, singlett); 1,29 (3 H, singlett); 0,93 (3 H, triplett, J - 7,3 Hz); 0,84 (3 H, dublett, J = 7,0 Hz); 0,78 (3 H, dublett, J = 5,6 Hz); 0,75 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 852 (M + H+, M = C47H65NOiiS).

Eksempel 12

13- 1 l- f4-( N- metoksvacetvl- N- metvlamino) fenvnsvklopentankarbonvloksv \ - 5-hvdroksvmilbemvcin Aé Td) : R<1> = Et. Me. CHiOCH2CO. a svklopentvl ( forbindelse nr. 35) 1

En tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(a) ovenfor ble anvendt, men det ble anvendt l-[4-(N-metoksyacetyl-N-metylamino)fenyl]syklopentan-karboksylsyre i stedet for l-(4-nitrofenyl)syklopentankarboksyIsyre. Dette ga tittelforbindelsen (utbytte 48,0 %) som et amorft, fast stoff.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 6 ppm: 7,40 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 7,12 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 5,70-5,80 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,81 (1 H, dublett, J = 10,5 Hz); 4,68 og 4,64 (2 H, AB-kvartett, J

= 14,5 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,08 (1 H, singlett); 3,94 (1 H, dublett, J = 6,3 Hz); 3,67 (2 H, singlett); 3,54 (1 H, multiplett); 3,33 (3 H, singlett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,24 (3 H, singlett); 3,01 (1 H, multiplett); 2,64 (2 H, multiplett); 1,87 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 832 (M + H\ M = CagHejNOn).

Eksempel 13

13-( l-[ 4-( 2- oksazolidon- 3- vl) fenvl1svklopentankarbonvloksv}- 5- hydroksymilbemycin A£ KD: R<1> = Et. R<2>. R<3> = 2- oksazolidon- 3- vl. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 42) 1

En tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(a) ble anvendt, men det ble anvendt l-[4-(2-oksazolidon-3-yl)fenyl]syklopetankarboksylsyre i stedet for l-(4-nitrofenyl)syklopentankarboksylsyre. Dette ga tittelforbindelsen (utbytte 34,2 %) som et amorft, fast stoff.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 5 ppm: 7,46 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 7,34 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 5,70-5,80 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,25-5,40 (3 H, multiplett); 4,81 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz); 4,68 og 4,64 (2 H, AB-kvartett, J = 14,6 Hz); 4,49 (2 H, multiplett); 4,28 (1 H, dublett av dubletter, J = 6,1 Hz, J = 8,3 Hz); 4,08 (2 H, multiplett); 4,07 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,1 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,01 (1 H, multiplett); 2,61 (2 H, multiplett); 2,33 (1 H, dublett, J = 8,3 Hz); 1,87 (3 H, singlett); 0,96 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,3 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 815 (M + H+, M = C47H6iNOn).

Eksempel 14

13-[ 1 -( 4- metoksvacetvlaminofenvl) svklopentankarbonyloksvl- 5- hvdroksvmilbemvcin Aa Kl) : R<1> = Et. R<2> = H. R3 = CH. OCH^ CO. a = svklopentvl ( forbindelse nr. 8) 1

14(a) 13-[ l- 4- metoksyacetvlaminofenvl) svklopentankarbonvloksy1- 5-oksomilbemvcin Aa KIV) : R1 = Et. X = CH^ OCH^- CONH. a = svklopentvll

3,16 ml (20,0 mmol) allyltrimetylsilan og 0,6 ml trimetyl-silyltrifluormetansulfonat ble ved romtemperatur tilsatt til en suspensjon av 8,28 g (30 mmol) l-(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarboksylsyre (fremstilt som beskrevet i sammenligningseksempel 1 nedenfor) i 120 ml diklormetan, og den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur under nitrogenatmosfære i 20 minutter. Ved slutten av denne tiden ble 5,57 g (10,0 mmol) 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A4 tilsatt ved romtemperatur til den resulterende klare blanding, og denne blanding ble omrørt i 60 minutter ved samme temperatur. Ved slutten av denne tiden ble reaksjonsblandingen fordelt mellom en 4 % vandig natriumbikarbonatløsning og etylacetat. Etylacetatlaget ble

vasket først med en 4 % vandig natriumbikarbonatløsning og så vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat, hvoretter etylacetatet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Dette ga tittelforbindelsen, som ble anvendt i neste reaksjonstrinn uten ytterligere rensing.

14(b) lS- fl-^- metoksvacetvlaminofenvnsvklopentankarbonvloksyl- S-hydroksymilbemycin Ai

1,52 g (40 mmol) natriumborhydrid og 2 dråper bortrifluoriddietyleterat ble tilsatt ved -40 °C til en oppløsning av 5-oksoderivatet fremstilt i eksempel 14(a) ovenfor i 200 ml metanol, og den resulterende blanding ble omrørt ved samme temperatur i 10 minutter. Etter at reaksjonen var fullstendig, ble 400 ml etylacetat tilsatt til reaksjonsblandingen, og etylacetatlaget ble vasket tre ganger med vann og så tørket over vannfritt natriumsulfat, hvoretter etylacetatet ble fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Det resulterende residu ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne ved å anvende en blanding av etylacetat og heksan i volumforhold 1:1 som elueringsmiddel, hvilket ga 5,32 g (utbytte 65 %) av tittelforbindelsen. Denne ble rekrystallisert fra en blanding av isopropanol og vann. Dette ga krystaller som hadde et smeltepunkt av 176-178 °C. Dette produktet hadde identiske fysisk-kjemiske egenskaper, slik som 'H-kjernemagnetisk resonansspektrum, med forbindelsen oppnådd i eksempel 1 ovenfor.

Analyse beregnet for CiTlfcNOii.H20: C: 67,53 %, H: 7,84 %, N: 1,68 %; funnet: C: 67,80 %, H: 7,49 %, N: 1,75 %.

Eksempler 15- 19

Forbindelsen fremstilt i eksempel 20 nedenfor ble behandlet med reaktantene nevnt i eksempler 15-19 nedenfor ved å benytte en tilsvarende fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, hvilket ga tittelforbindelsene i eksempler 15-19 nedenfor.

Eksempel 15

13-[ 1 -( 4- metoksvacetvlaminofenvl) svklobutankarbonvloksv1- 5- hvdroksymilbemvcin A± \( D: R<1> = Et. R<2> = H. R<3> = CH. OCrkCO. a = svklobutvl ( forbindelse nr. 180) 1

Reagens: metoksyacetylklorid.

Utbytte: 74,3 %.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 8,23 (1 H, singlett); 7,52 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 7,24 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 5,75 og 5,79 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,29-5,36 (3 H, multiplett); 4,84 (1 H, dublett, J = 10,5 Hz); 4,65 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 13,7 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,06 (1 H, singlett); 4,02 (2 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,1 Hz); 3,55 (1 H, multiplett); 3,51 (3 H, singlett); 3,25 (1 H, multiplett): 3,02 (1 H, multiplett); 1,87 (3 H, singlett); 1,33 (3 H, singlett);

0,97 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 804 (M + H1", M = C46H61NCMO.

Eksempel 16

13-[ l-( 4- acetylaminofenvnsvklobutankarbonvloksvl- 5- hvdroksymilbemvcin Aa R1 = Et. R<2> = H. R<3> = CHiCO. a = svklobutvl ( forbindelse nr. 174) 1

Reagens: eddiksyreanhydrid.

Utbytte: 83,2 %.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,44 (2 H, dublett, J = 8,3 Hz); 7,22 (2 H, dublett, J = 8,3 Hz); 7,14 (1 H, singlett); 5,75-5,78 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,29-5,37 (3 H, multiplett); 4,84 (1 H, dublett, J = 10,5 Hz ); 4,65 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 14,0 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,06 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,3 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,02 (1 H, multiplett); 2,18 (3 H, singlett); 1,87 (3 H, singlett); 1,33 (3 H, singlett); 0,97 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 774 (M + H+, M = C45H59NO10).

Eksempel 17

13- ri-( 4- metansulfonvlaminofenvl) svklobutankarbonvloksv1- 5- hydroksvmilbemvcin Ai r( I) : R1 = Et. R2 = H. R3 = CH, SO,, a = svklobutvl ( forbindelse nr. 192) 1

Reagens: metansulfonylklorid.

Utbytte: 70,5 %.

tø-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,27 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 7,17 (2 H, dublett, J = 8,6 Hz); 6,43 (1 H, singlett); 5,76-5,78 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,28-5,37 (3 H, multiplett); 4,84 (1 H, dublett, J = 10,6 Hz); 4,65 og 4,69 (2 H, AB-kvartett, J = 13,4 Hz); 4,29 (1 H, multiplett); 4,06 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,55 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,02 (1 H, multiplett); 2,98 (3 H, singlett); 1,87 (3 H, singlett); 1,33 (3 H, singlett); 0,97 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,76 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 810 (M + H+, M = C44H59NOMS).

Eksempel 18

13-[ 1 -( 4- trifluoracetvlaminofenvl) svklobutankarbonvloksvl- 5- hvdroksymilbemvcin Ad r( I) : R<1> = Et. R<2> = H. R<3> = CFjCO. a = svklobutvl ( forbindelse nr. 175) 1

Reagens: trifluoreddiksyreanhydrid.

Utbytte: 70,7 %.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,85 (1 H, singlett); 7,52 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 7,30 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 5,76-5,79 (2 H, multiplett); 5,39

(1 H, singlett); 5,27-5,37 (3 H, multiplett); 4,85 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz); 4,65 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 13,7 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,06 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,2 Hz); 3,54 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,01 (1 H, multiplett);

1,87 (3 H, singlett); 1,33 (3 H, singlett); 0,97 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,77 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 828 (M + H+, M = C4jH56F3NOio).

Eksempel 19

13- f 1 -( 4- pentvnovlaminofenvnsvklobutankarbonvloksv1- 5- hvdroksvmilbemvcin A£ R1 = Et. R2 = H. R<3> = CHCCH2CHiCO. a = svklobutvl ( forbindelse nr. 353) 1

Reagens: 4-pentynsyre/2-klor-1 -metylpyridinjodid.

Utbytte: 37,9 %.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 6 ppm: 7,46 (2 H, dublett, J - 8,5 Hz); 7,34 (1 H, singlett); 7,23 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 5,72-5,79 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett); 5,29-5,37(3 H, multiplett); 4,84 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz); 4,65 og 4,68 (2 H, AB-kvartett, J = 13,5 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,05 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,1 Hz); 3,55 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,02 (1 H, multiplett);

2,56-2,66 (4 H, multiplett); 1,87 (3 H, singlett); 1,34 (3 H, singlett); 0,97 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,77 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

MS (FAB): 812 (M + H+, M = C^H^NOu).

Eksempel 20

13- ri-( 4- aminofenvl) svklobutankarbonvloksvl- 5- hvdroksvmilbecvn A£ f ( I) : R1 = Et. R2 = H. R<3> = H. a = svklobutvl. forbindelse nr. 173) 1

Det ble benyttet tilsvarende fremgangsmåter som dem beskrevet i eksempler l(a), l(b) og l(c), men l-(4-nitrofenyl)syklobutankarboksylsyre ble anvendt i stedet for l-(4-nitrofenyl)syklopentankarboksylsyre. Dette ga tittelforbindelsen som et amorft, fast stoff i et utbytte på 59,5 %.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 7,10 (2 H, dublett, J = 8,5

i Hz); 6,74 (2 H, dublett, J = 8,5 Hz); 5,75 og 5,79 (2 H, multiplett); 5,39 (1 H, singlett);

5,29-5,38 (3 H, multiplett); 4,84 (1 H, dublett, J = 10,4 Hz ); 4,68 og 4,65 (2 H, AB-kvartett, J - 14,5 Hz); 4,28 (1 H, multiplett); 4,06 (1 H, singlett); 3,95 (1 H, dublett, J = 6,4 Hz); 3,55 (1 H, multiplett); 3,25 (1 H, multiplett); 3,02 (1 H, multiplett); 1,87 (3 H,

singlett); 1,35 (3 H, singlett); 0,97 (3 H, triplett, J = 7,3 Hz); 0,82 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz); 0,78 (3 H, dublett, J = 6,5 Hz).

Eksempel 21

Blanding i forhold 8:2 av 13- ri- f4- metoksvacetvlaminofenvDsvklopentankarbonvloksv1-5- hvdroksvmilbemvcin AA og 13- ri- f4- metoksvacetvlaminofenvnsvklopentankarbonvloksvl- 5- hvdroksvmilbemvcin A \( D: R<1> = Et:Me ( 8:2). R<2> = H. CH^ OCH. CO. a svklopentvl ( forbindelser nr. 8 oe 51) 1

Det ble fremstilt en blanding i vektforhold 8:2 av 13-[l-(4-metoksyacetyl-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymiIbemycin A4 og 13-[l-(4-metoksy-acetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3 ved å benytte hovedsakelig samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 ovenfor, men hvor det som utgangsmateriale ble anvendt en blanding i vektforhold 8:2 av 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A4 og 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A3 i stedet for 15-hydroksy-5-oksomilbemycin A4.

Sammenlienin<g>seksem<p>el 1

l-( 4- metoksvacetvlaminofenvnsvklopentankarboksvlsvre

13 g (20 mmol) trifenylfosfinkompleks av nikkel(II)klorid ble tilsatt til en oppløsning av 25,3 g (100 mmol) l-(4-nitrofenyl)syklopentansyre i 200 ml av en blanding av metanol og tetrahydrofuran i volumforhold 1:1, avkjølt i et isbad. 10 g natriumborhydrid ble tilsatt til den avkjølte blanding i små porsjoner i løpet av 10 minutter. Den resulterende blanding ble deretter omrørt ved romtemperatur i 20 minutter, og ved slutten av denne tiden ble reaksjonsblandingen helt i 500 ml vann, og pH ble så justert til 4 med konsentrert saltsyre. Dette forårsaket utfelling av krystaller av l-(4-aminofenyl)syklopentankarboksylsyre, som ble samlet opp ved filtrering. 22,2 g (150 mmol) kaliumkarbonat og 100 ml tetrahydrofuran ble deretter tilsatt til en suspensjon av det krystallinske produkt i 100 ml vann som var blitt avkjølt i et isbad, hvoretter det ble tilsatt 9,0 ml (100 mmol) metoksyacetylklorid. Etter omrøring av den resulterende

blanding ved samme temperatur i 30 minutter ble det tilsatt 200 ml vann. Blandingen ble vasket med eter, og pH i eterekstrakten ble deretter justert til 4 med konsentrert saltsyre. Denne blandingen fikk stå ved romtemperatur i 2 timer, og de resulterende krystaller ble samlet opp ved filtrering. Dette ga 25,4 g (utbytte 91,6 %) av den ønskede forbindelse som hvite krystaller.

Smp. 162-163 °C.

'H-NMR-spektrum (400 MHz, CDC13) 8 ppm: 8,24(1 H, singlett); 7,50 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 7,35 (2 H, dublett, J = 8,7 Hz); 4,00 (1 H, singlett); 3,49 (3 H, singlett); 2,63 (2 H, multiplett); 1,90 (2 H, multiplett); 1,73 (4 H, multiplett).

Testeksempel 1

Test angående insektdrepende virkning på kattelopper

Ved å anvende "Parafilm" (anskaffet fra Aldrich Chemical Co., Ltd.), som vanligvis anvendes som kunstig hud, ble det fremstilt en testbeholder som et oppholds-rom for lopper, atskilt fra bovint serum. Forbindelsen som skulle testes, ble tilsatt til det bovine serum i tilstrekkelig mengde til at konsentrasjonen ble 1 ppm, og loppene fikk suge av serumprøven gjennom Parafilmen ved 37 °C. Hver gruppe besto av 20 lopper. Basert på antallet lopper som hadde dødd etter 48 timer, ble testforbindelsens insektdrepende virkning på lopper bedømt. Mortaliteten ble korrigert ved å telle antall døde lopper i en kontrollgruppe som ikke var utsatt for testforbindelsen. Resultatene er vist i tabell 2.

Det skal bemerkes at forbindelse A i tabellen ovenfor er en forbindelse som er beskrevet i EP-A-0246739, og som er representert ved følgende formel:

Testeksempel 2

Test an<g>ående eliminering av lopper fra hunder

Beagler anskaffet for testen ble infisert med kattelopper før testen startet. Antall lopper samlet opp fra hundens kroppsoverflate 3 dager etter infeksjon ble telt. For hver hund ble det bestemt et infeksjonsforhold som ble beregnet som forholdet mellom telte lopper 3 dager etter infeksjon i forhold til det opprinnelige antall anvendt til å infisere hunden.

Testforbindelsen 13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyl-oksy)-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, ble oppløst i en blanding av benzylalkohol og propylenkarbonat i volumforhold 9:1 for å oppnå en testløsning hvor testforbindelsen var til stede i en konsentrasjon på 10 %

(vekt/volum). Den resulterende testløsning ble administrert dråpevis i området mellom skulderbladene hos fire testbeagler (4-7 måneder gamle) i en dose på 5 mg/kg kroppsvekt. På dag 7, dag 21 og dag 28 etter administrering av testforbindelsen ble hver hund infisert med 100 kattelopper. Antallet lopper samlet opp fra hundenes kroppsoverflate 3 tre dager etter infeksjon ble telt. Antallet lopper oppnådd før og etter administrering ble bestemt for å oppnå et elimineringsforhold.

Ved testene ble ingen lopper ble samlet opp fra hundenes kroppsoverflate 3 dager etter loppeinfeksjon på dag 7, dag 21 og dag 28. Selv 28 dager etter administrering av testforbindelsen var således elimineringsforholdet 100 %.

For sammenligning ble det studert 4 hunder som ikke hadde fått administrert testforbindelsen. Det ble ikke observert noen signifikant variasjon i infeksjonsforhold i løpet av testperiodene når infeksjonstestene ble utført samtidig med sammenlignings-gruppen som med testgruppen.

Testeksempel 3

Test an<g>ående eliminering av lopper fra hunder

Fremgangsmåten i testeksempel 2 ovenfor ble gjentatt, men som testløsning ble det anvendt en 10 % (vekt/volum) oppløsning av 13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)-syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4 og 13-[l-(4-metoksyacetylamino-fenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3 i forhold 8:2, fremstilt som beskrevet i eksempel 21 ovenfor, i en blanding av benzylalkohol og propylenkarbonat i volumforhold 9:1. Ved testene ble det ikke samlet opp noen lopper fra hundenes kroppsoverflate 3 dager etter loppeinfeksjon på dag 7, dag 21 og dag 28. Selv 28 dager etter administrering av testforbindelsen var således elimineringsforholdet 100 %.

Testeksempler 4. 5 og 6

Testeksempel 4: Test angående rundorm ( Toxocara canis)

Testeksempel 5: Test angående hakeorm ( Ancylostoma caninum)

Testeksempel 6: Test angående piskeorm ( Trichuris vulpis)

13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, ble oppløst i en blanding av benzylalkohol og propylenkarbonat i volumforhold 9:1, hvilket ga en 10 %

(vekt/volum) testløsning som ble administrert dråpevis i en dose på 5 mg/kg kroppsvekt i hodeområdet hos hver av testhundene som var naturlig infisert med enten rundorm, hakeorm eller piskeorm (dvs. hundene ble holdt i omgivelser hvor parasittene eksisterer, og hunder som var blitt infisert, ble valgt for testene). For hver av disse tre parasitter ble antall egg pr. gram (EPG) i hundenes ekskrementer målt før og 7-9 dager etter administrering av testforbindelsen. Antallet ormer i hundens ekskrementer (WEF) mellom administrering av testforbindelsen og slutten av testen ble målt. Etter at testen var ferdig, ble det for hver hund post mortem telt antall overlevende ormer i fordøyelseskanalen (SWDT). Resultatene er vist i tabell 3.

Som det kan ses av ovenstående, viste testforbindelsen utmerket aktivitet ved eliminering av rundormer hos testhundene. Før dråpevis administrering av testforbindelsen var EPG-nivået svært høyt. Imidlertid ble EPG-nivået redusert til 0 ved tidspunktet 1- 9 dager etter administrering av testforbindelsen. Undersøkelse av fordøyelses-kanalen hos testhundene post mortem viste at det ikke var noen overlevende ormer.

Testforbindelsens effektivitet er også åpenbar ved testene hvor det ble undersøkt eliminering av hakeormer og piskeormer hos testhundene. EPG-nivået var redusert til 0 ved tidspunktet 7-9 dager etter administrering, og ingen overlevende hakeormer eller piskeormer ble funnet i fordøyelseskanalen.

Som det kan forstås av resultatene ovenfor, viste testforbindelsene utmerket anthelmintisk aktivitet overfor de testede parasittormer i fordøyelseskanalen.

Testeksempel 7

Test angående virkning mot perforerende skabb ( Sarcoptes scabiei )

For testen ble det anskaffet hunder og katter som var naturlig infisert med skabb. Det ble fremstilt en 10 % (vekt/volum) testløsning av 13-[l-(4-metoksyacetyl-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(c), i en blanding av benzylalkohol og propylenkarbonat i volumforhold 9:1. Denne testløsningen ble administrert til testdyret i hodeområdet i en mengde på 5 mg/kg kroppsvekt. Epidermis ble skrapet av på testdyret fra ørene og lemmene før administrering og deretter 3 uker etter administrering av testforbindelsen. Det således oppnådde epidermis ble lagt i en 10 % kaliumhydroksidoppløsning, og antallet ormekropper og -egg ble bestemt mikroskopisk. Resultatene er vist i tabell 4.

Resultatene ovenfor viste en klar, bekreftet virkning på skabb når testforbindelsen ble administrert dråpevis i hodeområdet på hver av hundene og kattene som hadde bekreftet infeksjon med skabb. Etter 3 uker var antall skabb hos testhundene kun 9, og eggleggingen var fullstendig forhindret. På den annen side ble det hos kattene observert 100 % virkning og 100 % hindring av egglegging. Resultatene viser således tydelig at testforbindelsen har en utmerket virkning mot skabb.

Testeksempel 8

Test angående aktivitet overfor mikrofilaria

Fra en hund infisert med Dir<q>filaria immitis ble det samlet opp mikrofilaria (mf). Den inhiberende virkning av 13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentan-karbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, mot mf ble undersøkt ved å dyrke mf, 13-[l-(4-metoksyacetyIaminofenyl)syklo-pentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4 (100 ng/ml) og nøytrofiler. Det ble oppnådd mf ved at blod fra den infiserte hunden ble underkastet hemolyse med saponin. Nøytrofiler ble oppnådd ved intraperitoneal injeksjon av kasein i en rotte for å indusere transmigrasjon, fulgt av densitetsgradientsentrifugering. Det ble fremstilt næringssubstrat som kun inneholdt mf, mf pluss nøytrofiler, mf pluss testforbindelsen og mf pluss testforbindelsen pluss nøytrofiler. Disse ble deretter dyrket ved 37 °C i en inkubator med 5 % CO2. For næringssubstratene som inneholdt nøytrofiler, testforbindelsen og testforbindelsen pluss nøytrofiler, ble det målt prosent reduksjon i mf i forhold til mf som var til stede ved slutten av testen i næringssubstratet som bare inneholdt mf. Resultatene er vist i tabell 5.

Aktiviteten mot mf (nematodenes førlarvetrinn) virker som en modell for å teste testforbindelsens aktivitet overfor infeksjon med Dir<q>filaria immitis. Som et resultat av undersøkelsen med testforbindelsen i det foreliggende testsystem kan det ses at testforbindelsen har god aktivitet overfor mf i nærvær av nøytrofiler. Av disse resultater kan det sluttes at testforbindelsen vil ha en preventiv virkning mot infeksjon med Dir<q>filaria immitis.

Testeksempel 9

Test angående miticidal virkning mot toflekket edderkoppmidd

Et blad fra Vigna sinensis med middparasitter ble holdt neddyppet i ca. 10 sekunder i en oppløsning som inneholdt 100 ppm 13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)-syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor. Løsningen ble fremstilt ved at en løsning inneholdende 10000 ppm av forbindelsen i en blanding av aceton og vann i volumforhold 95:5 ble fortynnet med vann. Resten av oppløsningen med testforbindelse ble fjernet, og det behandlede blad fikk stå i en petriskål som inneholdt en svamp dekket med et filterpapir som var gjennomtrukket med vann. Etter at oppløsningen med testforbindelse på bladet hadde tørket, ble middeggene merket. Bladet fikk så stå ved 25 °C på petriskålen uten lokk. To dager etter behandlingen med testforbindelsen ble middenes dødsrate (uttrykt som prosent av totalt antall midd) bestemt. 7-10 dager etter behandlingen ble så "dødsraten"

for middeggene (uttrykt som prosent av totalt antall middegg som ikke var klekket) og dødsraten for klekkede egg (uttrykt som prosent av totalt antall klekkede egg som var drept) bestemt. Testen ble gjentatt med forskjellige konsentrasjoner av testforbindelsen. I denne testen betyr "ubehandlet" sammenligningstesten hvor vann ble anvendt i stedet for oppløsningen med testforbindelse. Resultatene er vist i tabellene 6 og 7.

Av disse resultater kan det ses at testforbindelsen har miticidal aktivitet, innbefattende aktivitet overfor voksne midd, egg og klekkede egg.

Testeksempel 10

Test an<g>ående insektdrepende virkning på " Southern root- knot"- nematode

En agarplate (80 ml, som inneholdt 1,25 ppm kanamycin, 1,25 ppm strepto-mycin og 0,8585 ppm penicillin) ble tilberedt i en beholder (70 x 70 x 20 mm). I platen ble det plantet agurk i cotyledontrinnet av utviklingen. Rondeller med filterpapir (tynne, med diameter 8 mm) ble dyppet i en oppløsning som inneholdt 1000 ppm 13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, fremstilt som beskrevet i eksempel l(c) ovenfor, i en blanding av aceton og vann i volumforhold 95:5. En av de således behandlede papirrondeller ble lagt i agarplaten, og ytterligere to behandlede papirrondeller ble lagt over cotyledon.

Etter behandlingen ble beholderen dekket med en akrylplate for å hindre at vann skulle fordampe. Fire dager senere ble ca. 2,5 ml av en suspensjon inneholdende 500 andretrinns larver av "Southern root-knot<M->nematode tilsatt dråpevis til agarplaten. Ti dager etter at larvene var tilsatt ble det bestemt antall nakne flekker på grunn av nema-todene. Hver test ble utført ved en temperatur på 25 °C og en fuktighet på 65 %. I denne testen er "ubehandlet" en sammenligningsprøve hvor filterpapiret ble gjennomfuktet med vann i stedet for med oppløsningen av testforbindelsen.

Følgende kriterier ble benyttet for å bedømme de oppnådde resultater:

0: lik den behandlingsfrie gruppe (51-150 nakne flekker)

1: svakt mindre enn den behandlingsfrie gruppe (36-50 nakne flekker) 2: mindre enn den behandlingsfrie gruppe (21-35 nakne flekker)

3: markert mindre enn den behandlingsfrie gruppe (0-20 nakne

flekker).

Resultatene er vist i tabell 8.

Av disse resultater kan det ses at testforbindelsen effektivt dreper "Southern root-knot"-nematoder.

Testeksempel 11

Test an<g>ående insektdrepende virkning på maur

Et filterpapir ble behandlet med 20 ul av en acetonløsning som inneholdt en blanding i forhold 8:2 av 13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4 og 13-[I-(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyl-oksy]-5-hydroksymilbemycin A3, fremstilt som beskrevet i eksempel 21, i en forut-bestemt konsentrasjon, og så lufttørket. Et prøverør ble fylt med filterpapiret og 10 arbeidsmaur og deretter anbrakt på et mørkt sted ved en temperatur på 26 ± 1 °C. Fire dager etter behandlingen ble så maurenes dødsrate bestemt. "Kontroll" er et filterpapir som var behandlet med aceton uten noen testforbindelse og så lufttørket. Resultatene er vist i tabell 9.

På grunnlag av disse resultater kan det konkluderes at testforbindelsen effektivt dreper maur.

Testeksempel 12

Test angående insektdrepende virkning på kattelopper

Ved å anvende "Parafilm" (anskaffet fra Aldrich Chemical Co., Ltd.), som vanligvis anvendes som kunstig hud, ble det fremstilt en testbeholder som et oppholds-rom for lopper, atskilt fra bovint serum. Forbindelsen som skulle testes, ble tilsatt til det bovine serum i tilstrekkelig mengde til at konsentrasjonen ble 1 ppm, og loppene fikk suge av serumprøven gjennom Parafilmen ved 37 °C. Hver gruppe besto av 20 lopper. Basert på antallet lopper som hadde dødd etter 48 timer, ble testforbindelsens insektdrepende virkning på lopper bedømt. Mortaliteten ble korrigert ved å telle antall døde lopper i en kontrollgruppe som ikke var utsatt for testforbindelsen. Resultatene er vist i tabell 10.

Forbindelse A er den samme som forbindelsen beskrevet i testeksempel 1.

Industriell anvendeli<g>het

Milbemycinderivatene med formel (I) og agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk og veterinærmessig akseptable salter derav ifølge foreliggende oppfinnelse har utmerket insektdrepende, anthelmintisk og acaricidal aktivitet, og de har videre utmerket profylaktisk aktivitet overfor forskjellige sykdommer forårsaket av insekter og andre parasitter som er parasitter på dyr, innbefattende mennesker. De insektdrepende virkninger er særlig gode overfor parasittsopper på husdyr eller mennesker [f.eks. kattelopper ( Ctenocephalides felis) og hundelopper ( Ctenocephalides canis)]. Milbemycinderivatene med formel (I) og salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendelige som agrokjemikalier, som insekticider for anvendelse mot skadelige tre-etende insekter og som sanitære insekticider.

Milbemycinderivatene med formel (I) og de veterinærmessig akseptable salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse, har innen feltet veterinærmedisin utmerket insektdrepende aktivitet, f.eks. overfor insekter som er skadelige for dyr [f.eks. Gasterophilidae, Hypodermatidae, Oestridae, Muscidae, Cuterbridae, Haematopinidae, Linognathidae, Pediculidae, Menoponidae, Philopteridae, Trichodectidae, Cimicidae og Reduviidae] og de viser også god aktivitet overfor forskjellige andre parasitter som er skadelige for dyr, slik som ormer [f.eks. eksoparasitter som Ixodidae, Halarachnidae, Dermanyssidae, Argasidae, Demodicidae, Psoroptidae, Sarcoptidae].

Milbemycinderivatene med formel (I) og de agrikulturelt og hortikulturelt akseptable salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse er også svært effektive til å kontrollere forskjellige sykdommer forårsaket av hortikulturelle skadedyr. Spesielt har forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse utmerket acaricidal aktivitet, ikke bare mot voksne edderkoppmidd og -egg, slik som Tetranychidae og Eriophyidae, men også mot akarider som er blitt bestandige mot eksisterende akaracider, og som derfor i de siste år har utgjort et alvorlig problem. De har også utmerket acaricidal aktivitet overfor Meloidogyne, Bursapholenchus, Phizoglypkus og lignende funnet i jorden og i trærnes stamme eller bark.

Milbemycinderivatene med formel (I) og de agrikulturelt og hortikulturelt akseptable salter derav i henhold til den foreliggende oppfinnelse har utmerket insektdrepende aktivitet, og de er derfor anvendelige som et insekticid. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse viser sterke preventive virkninger mot skadelige insekter, men de viser ingen fytotoksisitet slik at jordbruksplanter kan behandles effektivt uten at de skades. Milbemycinderivatene med formel (I) og de agrikulturelt og hortikulturelt akseptable salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse, er også anvendelige til å drepe forskjellige skadedyr, innbefattende skadeinsekter som skader planter ved suging eller biting, andre planteparasitter, skadeinsekter som er skadelige for lagrede produkter, skadelige tre-etende insekter og insekter med hensyn til sanitære forhold. Eksempler på slike skadedyr innbefatter coleoptera, slik som Callosobruchus chinensis, Sitophilus zeamais, Tribolium castaneum, Epilachna vigitioctomaculata, Agriores fitscicollis, Anomala nifocvprea, Leptinotarsa decemkineata, Diabrotica spp., Monochamus alternatus, Lissorhoptrus oryzophiltts og Lyctusbruneus; lepidoptera, slik som Lymantria dispar, Malacosoma neustria, Pieris rapae, Spodptera Utura, Mamestra brassicae, Chilosuppressalis, Pyrausta nubilalis, Ephestia cautella, Adoxophyes orana, Carpocapsa pomonella, Agrotis fiicosa, Galleria mellonella og Plutella mylostella; hemiptera, slik som Nephotettix cincticeps, Nilaparvata lugens, Pseudococcus comstocki, Unaspis yanonensis, Myzus persicae, Aphis pomi, Aphis gossypii, Rhopalosiphum pseudo-brassicas, Stephanitis nashi, Nazara spp., Cimex lectularius, Trialeurodes vaporariorum og Psyla spp.; orthoptera, slik som Blatella germanica, Periplaneta americana, Periplaneta fuliginosa, Gryllotalpa africana og Locusta migratoria migratoriodes; isoptera, slik som Deucotermes speratus og Coptotermes formosamus; og diptera, slik som Musea domestica, Åedes aegypti, Hylemia platura, Culex pipiens, Anopheles sinensis, Fannia canicularis og Culex tritaeniorhynchus.

Milbemycinderivatene med formel (I) og de farmasøytisk og veterinærmessig akseptable salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse har utmerket parasiticidal aktivitet og er anvendelige anthelmintiske midler mot parasitter hos dyr og mennesker. Spesielt viser de utmerket parasiticidal aktivitet overfor nematoder [f.eks. nematoder tilhørende Haemonchus, Trichostrongylus, Ostertagia, Nematodirus, Cooperia, Ascaris, Bunostomum, Oesophagostomum, Chabertia, Trichuris, Meta-strongylus, Strongylus, Trichonema, Dictyocaulus, Capillaria, Heterakis, Toxocara, Ascaridia, Strongyliodes, Protostrongylus, Thelazia, Habronema, Spirocerca, Physocephalus, Gongylonema, Gnathostoma, Physaloptera, Oxyuris, Ancylostoma, Uncinaria, Toxascaris og Parascaris] som er parasitter på husdyr, fjærfe og dyr av jord-bruksmessig viktighet, slik som svin, sauer, geiter, storfe, hester, hunder, katter og høns.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er svært effektive mot visse parasitter som tilhører Nematodirus, Cooperia og Oesophagostomum, som angriper fordøyelseskanalen, hvor de som tilhører Haemonchus og Ostertagia finnes i mage-sekken, og de som tilhører Dictyocaulus furnes i lungene. De viser også utmerket parasiticidal aktivitet overfor parasitter som tilhører Filariidae og Setariidaey som finnes i annet vev eller organer, slik som hjerte, blodkar og subkutant og lymfatisk vev.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også effektive mot parasitter som finnes hos mennesker, og de viser utmerket parasiticidal aktivitet mot parasitter som er vanlig observert i fordøyelseskanalen hos mennesker, slik som dem tilhørende Ancylostoma, Necator, Asdaris, Strongyloides, Trichinella, Capillaria, Trichuris og Enterobius.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse viser også utmerket parasiticidal aktivitet overfor parasitter som kan observeres i blodet, eller i vev og organer utenfor fordøyelseskanalen, og som kari være medisinsk viktige, f.eks. parasitter som tilhører Parafilaria, Wuchereria, Brugia, Litomosoides, Onchocerca, Elaeophara, Dir<q>filaria, Loa spp. av Filariidae, Neur<q>filaria, Setaria, Dipetalonema, Stephanqfilaria, Neur<q>filaria av Setariidae og Aproctidae, dem som tilhører Dracunculus spp. av Dracunculidae, og dem som tilhører Strongyloides og Trichinella spp., som er innvolls-parasitter som kan eksistere utmerket under parenterale parasittbetingelser.

Når milbemycinderivatene med formel (I) og de farmasøytisk og veterinærmessig akseptable salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes som anthelmintiske midler for dyr, humane og ikke-humane, kan de administreres oralt i form av en enhetsdose, f.eks. som en drikk eller som et tørt, fast stoff, eller i form av en dispersjon i dyrefor, parenteralt i form av en injeksjon av forbindelsen oppløst eller dispergert i en flytende eksipiensbærer, eller topisk i form av en topisk påføring av forbindelsen oppløst i et løsningsmiddel.

Drikkene kan omfatte en oppløsning, suspensjon eller dispersjon av den aktive forbindelse i et hensiktsmessig ikke-toksisk løsningsmiddel eller i vann, vanligvis i blanding med et suspensjonsmiddel, slik som bentonitt, et fiiktemiddel eller andre eksipienser, og videre eventuelt i blanding med et skumhindrende middel. Formuleringer av drikker inneholder typisk den aktive ingrediens i en mengde fra ca. 0,01 til 0,5 vekt%, fortrinnsvis fra 0,01 til 0,1 vekt%.

For oral administrering kan det vanligvis benyttes en enhetsdose i form av et tørt, fast stoff, kapsler, piller eller tabletter som inneholder den ønskede mengde aktiv ingrediens. Disse preparater kan være fremstilt ved jevn blanding av den aktive ingrediens med et egnet pulverisert fortynningsmiddel, fyllstoffer, desintegratorer og/eller bindemidler (f.eks. stivelse, laktose, talkum, magnesiumstearat, vegetabilsk gummi og lignende). Preparatets vekt og innhold kan endres etter behov, avhengig av type dyr som skal behandles, hvor alvorlig infeksjonen er, type parasitt og kroppsvekten hos dyret som skal behandles.

Når forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse administreres som et tilsetningsstoff i dyrefor, kan den anvendes i form av en jevn dispersjon i foret, den kan strøs over foret eller være i form av granulater. En ønsket virkning mot parasitter kan oppnås ved at forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse innlemmes i foret i en mengde fra 0,0001 vekt% til 0,02 vekt%.

Milbemycinderivatene med formel (I) og de veterinærmessig akseptable salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan når de er oppløst eller dispergert i en flytende eksipiensbærer, bli administrert parenteralt til dyrene ved proventrikulær, intramuskulær, intrabronkial eller subkutan injeksjon. For parenteral administrering er forbindelsen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis blandet med en vegetabilsk olje, slik som peanøttolje eller bomullsfrøolje. Ønskede anthelmintiske virkninger oppnås generelt ved å innlemme forbindelsen ifølge oppfinnelsen i en mengde fra 0,05 til 50 vekt% av den injiserbare formulering.

Når en aktiv ingrediens ifølge den foreliggende oppfinnelse er oppløst i et løsningsmiddel for administrering direkte på et ønsket topisk sted, kan det anvendes et løsningsmiddel som er kjent for å øke den perkutane absorptivitet. Eksempler innbefatter alkoholderivater, slik som etanol, isopropanol, oleylalkohol og benzylalkohol; karboksyl-syrederivater, slik som laurinsyre og oljesyre; esterderivater, slik som isopropylmyristat og propylenkarbonat; sulfoksidderivater, slik som dimetylsulfoksid; eller amidderivater, slik som N-metylpyrrolidon; eller blandinger av løsningsmidlene eksemplifisert ovenfor.

Mengden av milbemycinderivatet med formel (I) eller de farmasøytisk eller veterinærmessig akseptable salter derav ifølge den foreliggende oppfinnelse som anvendes for å oppnå de beste resultater ved behandling av parasittinfeksjoner hos dyr, vil variere avhengig av hvilket dyr som skal behandles, type infeksjon og hvor alvorlig infeksjonen er. For oral administrering oppnås tilfredsstillende resultater når dosen er fra ca. 0,01 til 100 mg/kg, fortrinnsvis fra 0,5 til 50,0 mg/kg, kroppsvekt hos dyret. Forbindelsen kan typisk administreres med 1-6 porsjoner pr. dag i en periode på 1-5 dager. For å bestemme nøyaktig hvordan administreringen skal skje, må det imidlertid tas i betrakt-ning den nøyaktige tilstand til dyret som skal behandles.

Claims (33)

1. Forbindelse, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, karakterisert ved at forbindelsen har formel (I): hvor: R<1> representerer en metylgruppe, etylgruppe, isopropylgruppe eller s-butylgruppe; R<2> representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer; R<3> representerer et hydrogenatom, en alkanoylgruppe som har fra 1 til 6 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 til 3 substituenter fritt valgt blant substituenter A definert nedenfor, en alkenoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter A definert nedenfor, en alkynoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter A definert nedenfor, en alkylsulfonylgruppe hvor alkyldelen har fra 1 til 6 karbonatomer, eller en alkoksykarbonylgruppe hvor alkoksydelen har fra 1 til 6 karbonatomer; eller R2 og R<3> danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet, 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen, og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter B definert nedenfor; delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en 3- til 6-leddet sykloalkylgruppe; substituenter A er valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og mettede 4- til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen, og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant substituenter B definert nedenfor; substituenter B er valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har ira 1 til 6 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 6 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 6 karbonatomer, og oksogrupper. .

2. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<1> representerer en metylgrappe eller en etylgruppe.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<2> representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer.

4. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk etler veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<2> representerer et hydrogenatom eller en metylgruppe.

5. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<2> representerer et hydrogenatom.

6. Forbindelse ifølge krav 1-5, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R3 representerer: et hydrogenatom; en alkanoylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4-til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med en oksogruppe; en alkynoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer; en alkylsulfonylgruppe hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer; eller en alkoksykarbonylgruppe hvor alkoksygruppen har fra 2 til 5 karbonatomer.

7. Forbindelse ifølge krav 1-5, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<3> representerer et hydrogenatom eller en acetylgruppe som eventuelt er substituenter med en substituent valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper, aminogrupper substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4- til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ring-i grupper eventuelt er substituert med en oksogruppe.

8. Forbindelse ifølge krav 1-5, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<3> representerer et hydrogenatom, en acetylgruppe, en hydroksyacetylgruppe, en metoksyacetylgruppe, en i etoksyacetylgruppe eller en trifluoracetylgruppe.

9. Forbindelse ifølge krav 1 -5, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<3> representerer en metoksyacetylgruppe.

10. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<2> og R<3> danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet, 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt kan være substituert med en oksogruppe.

11. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en 2-pyrrolidinon-l-ylgruppe eller en 2-oksazolidinon-3-ylgruppe.

12. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en 2-oksazolidinon-3-ylgruppe.

13. Forbindelse ifølge krav 1-12, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farma-søytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklobutylgruppe eller en syklopentylgruppe.

14. Forbindelse ifølge krav 1-12, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklopentylgruppe.

15. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe, etylgruppe, isopropylgruppe eller s-butylgruppe; R<2> representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer; R3 representerer: et hydrogenatom; en alkanoylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4-til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor dé heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med en oksogruppe; en alkynoylgruppe som har fra 3 til S karbonatomer; en alkylsulfonylgruppe hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer; eller en alkoksykarbonylgruppe hvor alkoksygruppen har fra 2 til 5 karbonatomer; eller R og R danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet, 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt kan være substituert med en oksogruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklobutylgruppe eller en syklopentylgruppe.

16. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgrappe, etylgruppe, isopropylgruppe eller s-butylgrappe; R<2> representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer; R<3> representerer: et hydrogenatom; en alkanoylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4-til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med en oksogruppe; en alkynoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer; en alkylsulfonylgruppe hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer; eller en alkoksykarbonylgruppe hvor alkoksygruppen har fra 2 til 5 karbonatomer; etler R<2> og R<3> danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet, 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt kan være substituert med en oksogruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklobutylgruppe eller en syklopentylgruppe, forutsatt at ikke både R<2> og R<3> kan representere et hydrogenatom.

17. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe eller en etylgruppe; R<2> og R<3> danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en mettet, 4- til 6-leddet, heterosyklisk ringgruppe som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere heteroatom i ringen valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor den mettede, heterosykliske ring eventuelt kan være substituert med en oksogruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet tit, en syklobutylgruppe eller en syklopentylgruppe.

18. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe eller en etylgruppe; R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en 2-pyrrolidinon-l-ylgruppe eller 2-oksazolidinon-3-ylgruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklopentylgruppe.

19. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe eller en etylgruppe; R<2> og R<3>, sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, danner en 2-oksazolidinon-3-ylgruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklopentylgruppe.

20. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe eller en etylgruppe; R<2> representerer et hydrogenatom eller en alkylgruppe som har fra 1 til 3 karbonatomer; R<3> representerer: et hydrogenatom; en alkanoylgruppe som har fra 1 til 4 karbonatomer og som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter fritt valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper som eventuelt kan være substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer, og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4-til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og som eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med en oksogruppe; en alkynoylgruppe som har fra 3 til 5 karbonatomer; en alkylsulfonylgruppe hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer; eller en alkoksykarbonylgruppe hvor alkoksygruppén har fra 2 til 5 karbonatomer; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet tit, en syklobutylgruppe eller en syklopentylgruppe.

21. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe eller en etylgruppe; R<2> representerer et hydrogenatom eller en metylgruppe; R<3> representerer et hydrogenatom eller en acetylgruppe som eventuelt er substituert med en substituent valgt blant halogenatomer, cyangrupper, hydroksygrupper, alkoksygrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkyltiogrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoyloksygrupper som har 1 til 4 karbonatomer, aminogrupper, aminogrupper substituert med 1 eller 2 substituenter valgt blant alkylgrupper som har fra 1 til 3 karbonatomer, alkanoylgrupper som har fra 1 til 4 karbonatomer, alkylsulfonylgrupper hvor alkyldelen har fra 1 til 3 karbonatomer og alkoksykarbonylgrupper hvor alkoksydelen har fra 1 til 4 karbonatomer, og mettede, 4- til 6-leddede, heterosykliske ringgrupper som inneholder ett nitrogenatom i ringen og eventuelt inneholder et ytterligere ringheteroatom valgt blant svovelatomer, oksygenatomer og nitrogenatomer, hvor de heterosykliske ringgrupper eventuelt er substituert med en oksogruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklopentylgruppe.

22. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe eller en etylgruppe; R<2> representerer et hydrogenatom; R<3> representerer et hydrogenatom, en acetylgruppe, en hydroksyacetylgruppe, en metoksyacetylgruppe, en etoksyacetylgruppe eller en trifluoracetylgruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklopentylgruppe.

23. Forbindelse ifølge krav 1, eller salt av denne, hvor: R<1> representerer en metylgruppe eller en etylgruppe; R<2> representerer et hydrogenatom; R<3> representerer en metoksyacetylgruppe; og delen -a- danner sammen med karbonatomet som den er bundet til, en syklopentylgruppe.

24. Forbindelse ifølge krav 1, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt av denne, valgt blant: 13-[ 1 -(4-aminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4; 13-[l-(4-acetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4; ) 13-[ 1 -(4-cyanoacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4; 13 -[ 1 -(4-hydroksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4; 13-[ 1 -(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksy- ; milbemycin A4; 13-[ 1 -(4-metansulfonylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, 13-[ 1 -(4-metoksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3; 13-[ 1 -(4-metansulfonylaminofeny^ milbemycin A3; 13-[ 1 -(4-metoksyacetylaminofenyl)syklobutankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4; 13-[ 1 -(4-metansulfonylaminofenyl)syklobutankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4; 13-{l-[4-(N-acetyl-N-metylglysylamino)fenyl]syklopentankarbonyloksy}-5-hydroksymilbemycin A4; 13-[ 1 -(4-hydroksyacetylaminofenyl)syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3; 13-[l-(4-hydroksyacetylaminofenyl)syklobutankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4; 13-[l-(4-hydroksyacetylaminofenyl)syklobutankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3; 13-[ 1 -(4-metoksyacetylaminofenyl)syklobutankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3 og 13-[l-(4-metansulfonylaminofenyl)syklobutankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3.

25. Forbindelse ifølge krav 24, hvor den er 13-[ 1 -(4-metoksyacetylaminofenyl)-syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A4, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt derav.

26. Forbindelse ifølge krav 24, hvor den er 13-[l-(4-metoksyacetylaminofenyl)-syklopentankarbonyloksy]-5-hydroksymilbemycin A3, eller et agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt derav.

27. Anthelmintisk, akaricidalt eller insektdrepende preparat, omfattende en anthelmintisk, akaricidal eller insektdrepende forbindelse i blanding med en agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabel bærer eller et fortynningsmiddel, karakterisert ved at forbindelsen er valgt blant forbindelser med formel (I) og agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt derav, i henhold til hvilke som helst av kravene 1-26.

28. Fremgangsmåte for å beskytte planter eller dyr (ikke mennesker) mot skade forårsaket av parasitter valgt blant akarider, helminter og insekter, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter å påføre en aktiv forbindelse på plantene eller dyrene, eller på deler derav, eller på en reproduktiv del av plantene, eller på en lokalitet som innbefatter plantene, dyrene eller deler av plantene eller en reproduktiv del av plantene, hvor den aktive forbindelse er valgt blant forbindelsene med formel (I) og agrikulturelt, hortikulturelt, farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt derav, i henhold til hvilke som helst av kravene 1-26.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, hvor ikke-humane pattedyr beskyttes mot skade forårsaket av akarider, helminter eller insekter som er parasitter på pattedyrene.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 28, hvor ikke-humane dyr beskyttes mot skade forårsaket av kattelopper ( Ctenocephalides felis) eller hundelopper ( Ctenocephalides canis).

31. Anvendelse av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk eller veterinærmessig akseptabelt salt derav, i henhold til hvilke som helst av kravene 1-26, ved tilvirkning av et medikament for å beskytte dyr, som kan være mennesker eller ikke mennesker, mot skade forårsaket av parasitter valgt blant akarider, helminter og insekter.

32. Anvendelse ifølge krav 31, hvor parasittene er akarider, helminter eller insekter som er parasitter på pattedyr.

33. Anvendelse ifølge krav 31, hvor parasittene er kattelopper ( Ctenocephalides felis) eller hundelopper ( Ctenocephalides canis).