NO763265L - Fremgangsm}te for fremstilling av et veggbelegg. - Google Patents

Description

" Fremgangsmåte for fremstilling av et veqqbelegq".

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et veggbelegg, og mer spesielt et avrivbart veggbelegg.

Oppfinnelsen har til formål å fremstille et belegg av den før nevnte type ved at man går ut fra et sammensatt bånd som består av et gitter hvor hver flate er dekket av et ark av cellulosevatt, idet hvert ark er fiksert langs trådene som gitteret består av.

Man kjenner allerede gjenstander som består av et tekstilgitter med løse masker som er limt mellom to ark av cellulosevatt. Disse gjenstander anvendes spesielt til avtørking i industrien og i husholdningene. Klebemidlet som sikrer fikseringen av arkene av cellulosevatt er utelukkende fordelt langs trådene i gitteret, slik at arkflåtene stort sett er fri for lim, hvilket medfører stor fleksibilitet og stor absorbsjonsevne. Siden de kan produseres billig, er disse gjenstander ofte beregnet på engangs-bruk .

Sammenlignet med veggbelegg av f.eks. tekstilmateriale eller ikke-vevet materiale oppviser belegg som er basert på ark av cellulosevatt limt på gitter, altså den fordel å være rimelige i pris. Man har dessuten konstatert at slike belegg har et minst like tiltrekkende utseende som vanlig tapet og ser ut som tekstil. Dette inntrykk, som særlig skyldes vattens overflate, forsterkes

av gitterets svake relieffmønster, som kan utformes til ønsket virkning, idet selve motivet i gitteret er valgt som funksjon av den ønskede effekt.

De sammensatte bånd av ovennevnte type må imidlertid behandles før de blir solide nok til å kunne brukes som veggbelegg, samtidig som behandlingen ikke må hindre påtrykking av farver.

Gjenstanden for foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte for fremstilling av et veggbelegg, på basis av et sammensatt bånd som består av et gitter hvor hver flate er dekket av et ark av cellulosevatt, idet hvert ark er fiksert langs trådene som utgjør gitteret, og hvor den nevnte fremgangsmåte erkarakterisertved at man limer det nevnte sammensatte bånd på en papirbærer, man trykker farver gjennom hele tykkelsen av det nevnte sammensatte bånd, og man sørger så, ved hjelp av et klebemiddel, for at de to arksider som vender mot gitteret, bindes sammen over hele sin overflate.

Den fullstendige binding mellom arkflatene på tvers av gitteret må utføres etter påtrykning av farver, da bihdemidlet ellers ville impregnere arkene og hindre trykkfarvene i å trenge inn i arkene av cellulosevatt.

I henhold til en spesielt fordelaktig utførelsesform

av oppfinnelsen blir veggbelegget avrivbart. Når man vil skifte veggbelegg, er det tilstrekkelig å skille det sammensatte bånd av cellulosevatt fra papirbæreren, som blir sittende på veggen og ut-gjør en overflate som lett mottar et nytt belegg. For at belegget i henhold til oppfinnelsen skal være avrivbart, er det tilstrekkelig at papirbærerens indre kohesjon er lavere enn i det sammensatte bånd, slik at man under separasjon river løs papirfibrene der hvor de er i kontakt med det sammensatte bånd.

En foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen gjør veggbelegget meget vaskeresistent. Dette kan oppnås særlig ved at man impregnerer det sammensatte bånd av cellulosevatt med en klorhydrinharpiks valgt fra gruppen som omfatter polyamin/klorhydrin- eller polyamid/klorhydrinharpikser eller blandinger av disse, og med en vandig dispersjon av plastmateriale, som likeledes sikrer binding'mellom de to ark av cellulosevatt på tvers av gitteret.

Man anvender fortrinnsvis en vandig, ikke-ionisk dispersjon for å unngå en hver reaksjon med polyamin/klorhydrin- eller polyamid/klorhydrinharpiksene, som er sterkt kationiske. Som eksempler på egnede dispersjoner kan man nevne polyvinylacetat-, vinylacetat/maleinsyreester-kopolymer-, akrylharpiks- eller akryl-kopolymerdispersjoner.

Dispersjonen av det plastiske materiale kan omfatte et fyllstoff, særlig av kalsiumkarbonat, for at man skal unngå at veggbelegget blir blankt.

Oppfinnelsen omfatter likeledes et veggbelegg oppnådd ved fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått ved hjelp av den etterfølgende detaljerte beskrivelse og ved studium av de vedlagte tegninger som representerer ikke begrensende eksempler på to ut-førelsesformer av oppfinnelsen. Figur 1 er et overflateriss av et veggbelegg i henhold til oppfinnelsen, med deler som er revet løs.Figurene 2 og 3 er snitt langs II-II i figur 1, ved forskjellige trinn i fabrikasjonen, idet det for tydelighets skyld ikke er tatt hensyn til proporsjonene. Figur 4 representerer flytskjemaet for en første ut-førelsesform av oppfinnelsen. Figur 5 representerer flytskjemaet for en annen ut-førelsesform av oppfinnelsen.

Et veggbelegg 1 i henhold til oppfinnelsen fremstilles av et sammensatt bånd 2 som består av et gitter 3 hvor hver flate er dekket av et ark av cellulosevatt 4 og 5, fiksert langs trådene 6 som gitteret 3 består av. Man limer det sammensatte bånd 2 på en papirbærer 7, man utfører påtrykning av farver gjennom hele tukkelsen av det sammensatte bånd 2, og man sørger så, ved hjelp av et klebemiddel for binding mellom de to ark 4 og 5 av cellulosevatt på deres totale overflate 4', 5' tvers over kitteret 3 eventuelt ved å sette det hele under press.

For å oppnå et avrivbart veggbelegg er det fordelaktig, når dette er ferdig fremstilt, at det sammensatte bånd 2 har en indre kohesjon som er større enn for papirbæreren 7. Valget av papirbærer 7 byr ikke på noen vanskelighet, man bør bare merke seg at den indre kohesjon i det sammensatte bånd særlig er avhengig av den type gitter som anvendes, av maskenes og trådenes dimensjoner og likeledes av behandlingen etter påtrykningen. Limingen av det sammensatte bånd 2 til papirbæreren 7 utføres på konvensjonell måte. Man belegger papirbæreren 7 med lim ved hjelp av limpåfør-ingsvalser, det sammensatte bånd 2 legges på, og man tørker det hele på oppvarmede valser. Man kan f.eks. anvende en akrylharpiks, eventuelt i forbindelse med en naturlateks. Det er viktig å merke seg at limet ikke må trenge for langt inn i det sammensatte bånd 2 for ikke å sjenere den påfølgende påtrykning av farver for meget.

Man kan f.eks. anvende en harpiksmengde på ca. 10 g

2

til ca. 15 g i tørr vekt pr. m av papirbærer 7.

I henhold til en første utførelsesform av oppfinnelsen, tilsvarende figur 4, utfører man så påtrykning av farver gjennom hele tykkelsen av det sammensatte bånd før det tørkes på ny..

Veggbelegget presenterer seg på dette trinn slik som

Veggbelegget presenterer seg på dette trinn slik som frist på figur 2.Innersidene 4 ' og 5' av arkene av cellulosevatt er ikke forbundet over det hele. På figur 2 har man for tydelighets skyl vist overflatene 4' og 5' skilt fra hverandre da disse overflater selvsagt godt kan være i kontakt med hverandre, i det minste på visse punkter. På dette trinn byr vegg-papiret ingen resistens mot fuktighet og vasking, og på den annen side er den indre kohesjon i båndet 2 alt for svak til at dette bånd kan skilles fra papirbæreren 7. Separeringen ville eventuelt skje mellom de to ark av cellulosevatt 4 og 5.

Etter påtrykning av faryer sikrer man binding mellom de to ark av cellulosevatt 4 og 5, over deres samlede kontakt-falter tvers gjennom gitteret. For å oppnå dette impregnerer man det sammensatte bånd 2 med en blanding av klorhydrinharpiks (A)

og plastdispersjon (B). Man kan til denne blanding tilsette et fyllstoff av kalsiumkarbonat.Impregneringen kan utføres mellom to valser hvorav den ene er neddykket i blandingen, og båndet blir straks tørket. På dette fabrikasjonstrinn limes de to ark av cellulosevatt 4 og 5 sammen over hele innerflatene 4' og 5' tvers gjennom gitteret (figur 3).

Under utprøvingen har man som klorhydrinharpiks an-vendt "Kymene 557" (polyamid/klorhydrinharpiks, levert i vandig løsning av firma Hercules France), som plastharpiks, "Rhodopas" AM (vandig dispersjon av vinylacetat/maleinsyreester-kopolymer, markedsført av firma Rhone Poulenc Industries) og som fyllstoff kalsiumkarbonat med handelsbetegnelsen "Omyalite 90" (levert av firma OMYA). Mengdeforholdene mellom de forskjellige bestanddeler, uttrykt i vektdeler, er som følger:

Om nødvendig kan man forbedre blandingens stabilitet ved å tilsette små mengder av "CELON-E" (natriumsalt av etylen-diamintetraeddiksyre, levert av firmaRhSnePoulenc) og natrium-tripolyfosfat.

Man oppnår meget gode resultater med fiksering av polyamid/klorhydrinharpiksen i 1-5 vekt%, i forhold til vekten av det materiale som skal behandles, idet denne prosent utgjør omtrendt 10-30 vekt% av den tørre, fikserte plastharpiks.

Resistensen mot vasking kontrolleres ved hjelp av en stimulert børste som roterer eller føres frem og tilbake over overflaten av det behandlede materiale, mens denne oversprøytes med en konvensjonell vaskemiddelløsning for husholdningsbruk. Ved å anvende en innretning hvor børstens trykk mot overflaten kan kontrolleres, kan man vurdere resistensen mot vasking ved det antall bevegelser børsten må gjøre før overflaten forandrer seg.

Man har således utført sammen.ligningsforsøk på et bånd av veggbelegg i henhold til oppfinnelsen, og på et bånd av veggbelegg basert på et ikke-vevet materiale av konvensjonell type, etter først å ha gitt begge bånd den ovenfor beskrevne behandling med sikte på å øke vaskeresistensen som beskrevet ovenfor.

Man konstaterer at man i begge tilfeller kan utføre 600 bevegelser med børsten før det inntreffer noen forandring av overflaten, mens et veggbelegg anses vaskbart når det motstår 300 bevegelser av børsten under de samme forsøksbetingelser. Følgelig oppviser veggbelegget i henhold til oppfinnelsen en resistens mot vasking som er minst lik den som man kan oppnå med et ikke-vevet materiale av konvensjonell type.

Samtidig med, eller etter tørkeoperasjonen som følger impregneringen kan man utføre et blindtrykk, hvilket ytterligere øker inntrykket av at belegget i henhold til oppfinnelsen er et vevet stoff.

I henhold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen, vist på figur 5, kan man, istedenfor å utføre behandlingen med en blanding av klorhydrinharpiks (A) og plastharpiks (B) etter påtrykningen, utføre en forhåndsbehandling med klorhydrinharpiksen

(A), og la denne tørke, for så å påføre trykkfarvene. Når disse er tørre, behandles båndet med plastharpiksen (B), eventuelt med

et fyllstoff, og man avslutter med tørking og eventuelt et blindtrykk. Faktisk sikrer klorhydrinharpiksen bindingen av fibrene seg imellom uten å hindre påtrykning av farver, men sikrer derimot ikke binding mellom de to ark av cellulosevatt.

Selvfølgelig er oppfinnelsen på ingen måte begrenset til de utførelsesformer som er beskrevet og vist, men kan varieres på mange måter som fagmannen på området vil kjenne til, alt etter formålet, uten at han dermed avviker fra oppfinnelsens ramme.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et veggbelegg ved at man går ut fra et sammensatt bånd som består av et gitter som på hver side er dekket av et ark av cellulosevatt, idet hvert ark er festet langs trådene som gitteret består av, karakterisert ved at man limer det nevnte sammensatte bånd på en papirbærer, trykker farver gjennom hele tykkelsen av det sammensatte bånd og straks sikrer, ved hjelp av et klebemiddel, binding mellom de to ark av cellulosevatt på alle deres samlede innerflater tvers over gitteret...

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fremstilles et avrivbart veggbelegg, idet det sammensatte, bånd kan løsnes fra papirbæreren, fordi den nevnte papirbærer har en indre kohesjon som er dårligere enn den indre kohesjon i det sammensatte bånd.

3.. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at man limer det sammensatte bånd på papirbæreren ved hjelp av en plast.

4. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den omfatter et blindtrykk .

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et belegg som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4, motstandsdyktig mot vasking, karakterisert ved at man impregnerer det sammensatte bånd av cellulosevatt med en klorhydrinharpiks utvalgt fra den gruppe som omfatter polyamin/klorhydrinharpikser og polyamin/ klorhydrinharpikser eller blandinger av slike, samt med en vandig plastdispersjon, idet den nevnte vanndispersjon også sikrer binding mellom de to ark av cellulosevatt tvers over gitteret.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at det som klorhydrinharpiks anvendes en polyamid/ klorhydrinharpiks.

7. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene

5 eller 6, karakterisert ved at det som plastdispersjon anvendes en som er ikke-ionisk.

8- Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 5 til 7, karakterisert ved at det anvendes en plastdispersjon valgt fra den gruppe som omfatter dispersjoner av polyvinylacetat, vinylacetat/maleinsyreester-kopolymer, akrylharpiks og akryl-kopolymer.

9. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 5 til 8, karakterisert ved at det anvendes en plastdispersjon som omfatter et mineralfyllstoff.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at det som fyllstoff anvendes kalsiumkarbonat.

11.F remgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 5 til 10, karakterisert ved at man impregnerer cellulosevatten med klorhydrinharpiks, påtrykker farver og impregnerer med plastdispersjon.

12. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 5 til 10, karakterisert ved at man etter påtrykning av farver impregnerer cellulosevatten med en blanding av klorhydrinharpiks og plast.