NO801055L - Sekvensstyring av en skriver. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår sekvensdeling av

en skriver og spesielt sekvensstyringen av arkmateren og trommeltransporten og rekketransporten.

Skrivere, slik som benyttet i kopieringsinnret-ninger,Iiar; tidligere sekvensstyrt på forskjellige måter mekanismen for matning av arket, transportering av trommelen og transporteringen av rekken med fargetilforsel.

I "betraktning av den mekaniske egenarten til disse meka-nismer er visse driftsparametre kritiske i lopet av skrivesyklusen, dvs. akselerasjon og retardasjon. Disse mekanis-mene funksjonerer tilfredsstillende mens de kritiske parametrene er innenfor visse toleransegrenser. Det har vært to hovedvalg i oppsetningen av slike toleranser for skrive-operasjonen. For det forste, dersom skriveren blir sett til å fungere innenfor et smalt toleransebånd, utforer skriveren en god operasjon idet de kritiske parametrene forblir innenfor det båndet. Dette krever vanligvis ofte og kostbar servise for å opprettholde tilfredsstillende operasjon ved å justere disse smale toleransegrensene. For det andre resulterer en innstilling av brede toleransebånd på fabrikken i maskiner som har store utforelsevariasjoner blant de forskjellige maskinene. F.eks. der hvor en kritisk parameter innvirker på hastigheten til maskinen vil en hurtig maskin fremstilt innenfor et bredt toleransebånd noen ganger gi en toltal dårlig utfbrelse enn en langsommere maskin på tross av at begge maskinene er innenfor samme toleransebånd. I et spesielt eksempel med en fargesprbyte-skriver i et kopieringssystem forårsaker således en hurtig-virkende servo systemet til å virke dårligere enn en langsommere virkende servo på grunn av at en hurtig servo bringer skrivetrommelen hurtig ned til innfbringshastighet. Skrivetrommelen må imidlertid forbli ved den lavere innfbringshastigheten inntil et papirinnfbringspunkt på trommelen har blitt nådd siden skriveren kan motta papir kun ved visse innfbringspunkt. Det haTr] således ikke blitt noin vinst, men heller et tap i effektiviteten når trommelen når en langsom innfbringshastighet på et tidlig tidspunkt. For maksimal systemeffektivitet skulle den hurtige servoen ha forblitt lengre ved den hurtige skrivehastigheten for at et innfbringspunkt på trommelen skulle bli frembragt tidligere.

Ifblge en hensikt ved foreliggende oppfinnelse

er det å tilpasse operasjonen til en skriver med dens kritiske parametre som virkelig er tilstede og som er benyttet fremfor å ligge innenfor noen vilkårlige toleransebånd.

En annen hensikt med foreliggende oppfinnelse er

å i hovedsaken eliminere kritiske justeringer til skrive-mekanismen ved å bestemme de eksisterende kjbreverdiene til . kritiske p^ametre og å benytte disse eksisterende kjbreverdiene som en profil for bruk i lopet av skrivesyklusen.

Et system for skriving har flere operasjonspara-metre. En forutbestemt av operasjonsparametrene er i det minste kritisk i lopet av en syklus i kopiskrivingen. I lopet av en spesiell syklus for utforming av den kritiske operasjonsparameteren, er en innretning anordnet for å bestemme den virkelige verdien til den kritiske parameteren. Den kritiske operasjonsparameterverdien blir lagret og en innretning er anordnet for å bruke de lagrede verdiene når verdien til den kritiske operasjonsparameteren i lopet av skrivesyklusene påfblger utformingssyklusen.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av et utfbrelseseksempel med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av et kopieringssystem som har en skriver med en sekvensstyrt arkmater, trommel og rekketransport,

fig. 2A viser et diagram over hastigheten for

å lettere kunne forklare operasjonen i sammenheng med fig. 2B,

fig. 2B viser en skjematisk fremstilling av et rekketransportsystem på fig. 1,

fig. 3A - 3B viser sammen et blokkdiagram av sekvensS|t3rringssystemet for arkmatingen, trommeltransporten

og rekketransporten på fig. 1 og 2B,

fig. 4 viser et blokkdiagram av mikroprosessoren og dens busser og porter vist på fig. 1 og 3A - 3B,

fig. 5 viser en hastighetsutforming av trommelen på fig. 1, og

fig. 6 viser et blokkdiagram av en slbyfe som innbefatter en oscillator og mikroprosessoren på fig. 1, 3A - 3B og 4.

På fig. 1 er vist et kopieringssystem 15 som har en skriver med en arkmater og en trommeltransportenhet 17. Skriveren kan være av fargesprbytetypen som har en farge-sprbytedyse (ikke vist) båret av et rekketransportsystem 250. Kopieringssystemet 15 har sekvensstyring for arkmater og trommeltransportenheten 17 og for rekketransportsystemet 250. Fargesprbytedysene kan være drevne av inn-gangsdata fra et dokumentavsbkningssystem som innbefatter en avsbker og en kildeordner for å mate datahukommelse med billeddata som er lagret og så blir tilfort fargesprbyte-rekkene. Et slikt dokumentavsbkningssystem er beskrevet i U.S. patent nr. 4.069.486.

Enheten 17 til kopieringssystemet 15 har en ro-tas jonstrommel 10, som blir matet med enkle fleksible ark 11 fra beholderen 12 ved hjelp av transportbeltet 13. Etter, å ha blitt behandlet blir arkene matet av samme beltene 13 fra trommelen 10 til en utgangsbeholder 14. Transport-beltene 13 er anbragt på en liirivvalse 20 .og • en mellomvalse 21. Et vakuumrom 22 er anordnet innenfor beltene 13 idet dette rommet er forbundet ved hjelp av et ror 23 med en vkuumkilde..En solenoid 29 driver en mekanisk papirport til enheten 17 inntil arkbanen mellom foringene 26 og 27 for å forhindre ethvert ark fra å fortsette til trommelen 10 inntil arket er frigjort. Trommelen 10 blir dreven i et innfbringsforlbp og et skriveforlbp av en trommel-motor og en servoenhet 62. Disse forlbpene er vist på fig. 5, idet innfbringsforlbpene er indikert av segmenter 70, 71 og skriveforlbpet er betegnet med segment 72,. I det fblgende vil segment 71 "bli kalt'' 'et_ innfbringsforlbp på tross av at det i virkeligheten innbefatter både et inn-og utfbringsforlbp.

På vanlig måte blir en vakuumstyrer 19 koplet til trommelen 10 med ledninger for å tilfore både vakuum og trykkluft. Styringen 19 tilforer forkanten og bakkanten vakuum såvel som trykkluft. Vakuumstyreren 19, servoenheten 62 og andre detaljer ved arkmåteren og trommeltransporten er beskrevet i nærmere detaljer i U.S. sbknad nr. 919.898.

Fig. 3A - 3B viser detaljer ved sekvensstyresys-temet for arkmåteren og trommeltransportenheten 17 og rekke-transportsystemet 250. En del av dette systemet som angår rekketransportsystemet 250 er også vist på fig. 2B.

På fig. 3-A. - 3B innbefatter systemet mikroprosessoren 300 som kan være programmert ved hjelp av fast programm og har inngangsportene 104 - 107 og utgangsportene 110 - 114. Utgangsporten -111 tilforer signaler til trommelmotoren og servoenheten 62 og enheten tilforer signalene til inngangsporten 104. Utgangsporten 112 frembringer signalene til TPT servoenheten 264 (fig. 1, 2B) som i tur og orden frembringer inngangsinalene til inngangsporten 105. Valgte innganger og utganger til inngangsporten 107 og utgangsporten 114 er koplet til et operasjonspanel som innbefatter fremvisningsinnretningen 230, tiftastepute 243, starttaste 30, og stopp-gjeninnstillingstaste 241. De bvrige inngangs- og utgangsportene er koplet til arkmåteren og trommeltransportenheten 17 og vakuumstyreren 19 som vist på fig. 1.

Utgangsporten 111 er koplet ved hjelp av en ledning 84a til en lavhastighets-akselerasjonskrets 84. Kretsen 84 frembringer en akselerasjonsbblgeform til drivmotor-en 60 til enheten 62 fra en stopp til en innfbringshastighet. Utgangen til kretsen 84 blir fort til en bryter 90 som blir betjent av en innfbringshastighetsdetektorkrets 91 til en én-tilstand. I denne én-tilstanden blir utgangen til kretsen 84 tilfort ved hjelp av bryterinngangen 90a og utgangen 90c og gjennom en effektforsterker 92 til motoren 60. Forsterkeren 927~er effektiv til å omforme spenningsinngangssignalet til en drivstrbm. Som et resultat akselererer motoren 60 trommelen 10 fra en stopp-hastighet til en innfbringshastighet 70, som vist på diagrammet på fig. 5, i samsvar med signalet fra kretsen 84.

Motoren 60 blir koplet til et tachometer 95 som gir et tachosignal til både en innfbringshastighetsdetek-torkets 91 en innfbringshastighetsservokrets 96.. Kretsen 91 blir således innkoplet i operasjon når pulstakten fra tachometeret 95 er innenfor en spesifisert prosentdel av bnsket innfbringshastighet. Når pulstakten innkommer i det bnskede frekvensbånd, blir kretsen 91 påvirket til å ko^le kretsen 90 fra en én-tilstand til en to-tilstand. Når den er i to-tilstanden, forbinder bryteren 90-bryterinngangen 90b med utgangen 90c. I fravær av et signal på ledningen 98 kopler bryteren 90 tilbake til sin én-tilstand. Når påvirket til de to tilstanden, tilforer bryteren 90 fblgelig utgangen til innfbringshastighetsservoen 96 til effekt-forsterkeren 92. Når trommelen 10 har nådd innfbringshastigheten, tilforer trommelen ved hastighetsledningen 212 et signal til porten 104 til mikroprosessoren 500.

Tachometer 95 er også forbundet ved-hjelp av en indeksutgangslinje 116 med inngangsporten 104. Inngangs-signalet til linje 116 forekommer én gang pr. trommel-omdreining og indikerer en spesifisert rotasjonsstilling til trommelen 10. Mere hyppige pulser er frembragt av tachometer 95 på tacholinje 210 som også blir tilfort inngangsporten 104.

En hbyhastighetsdetektor 138 er dessuten lik en lavhastighetsdetektor 91 med unntak av den opererer ved en hovedsakelig hbyere frekvens. Med motoren 60 ikke ved en hby hastighet blir ikke noe signal tilfort på ledning 139

og bryteren 134 blir i én-tilstand. Siden bryter 134 opererer likt med bryteren 90, forbinder bryteren 134 utgangen til en akselerator med skrivehastighetskretsen 131 over koplingsinngangen 134a og utgangen 134c med effektforsterk-eren 92. Forsterkeren reagerer fblgelig på bblgeformen

fra krets 131 som derved driver motoren 60 til å akselerere fra innfbringshastighéten til skrivehastigheten som vist ved segmentet 74 på fig. 5. Ved oppnåelse av skrivehastigheten frembringer kretsen 138 et signal på line 139 over OG-porten 141 for å påvirke bryteren 134. Som et resultat forbinder bryter 134 hbyhastighetsservo 140 med forsterker 92. Som vist på fig. 5 blir systemet 15 fblgelig bragt til skrivehastighet 72 og kan begynne å skrive en kopi.

Ved retardasjon som vist ved hjelp av segment 75 på fig. 5 blir innfbringshastighetskretsen 146 aktivert gjennom bryteren 90 til å frembringe en retardasjonsbblge-form til forsterkeren 92. Et signal på ledning 146a blir aktivert ved hjelp av en inverter 142 til blokken OG-porten 141 slik at ikke noe signal blir tilfort fra detektorkret-sen 138 til bryteren 134. På denne måten blir motoren 60

og trommelen 10 retardert til innfbringshastighéten. Inn-fbringshastighetsdetektor 91 og innfbringshastighetsservo 96 funksjonerer så på den måten som tidligere er beskrevet for å ta over driving av motoren 60. De spesifiserte inn-gangene og utgangene til inngangsportene 104 - 107 og utgangsportene 110 - 114 vil senere bli beskrevet med hensyn til driften av systemet 15.

Fig. 2A - 2B viser rekketransportsystemet 250 og et hastighetsdiagram 285 av transporten 254 dannet av en avsbker og skriver koplet sammen. Transporten 254 er festet til en vogn 256 med hjul som glir på skinner 252. Vognen 256 blir dreven av en servomotor 262 ved hjelp av et stål-bånd 262a. Ser<y>omotoren 262 har en aksel som er koplet med et tachometer 260. Servomotoren 262 blir aktivert av en effektforsterker 258 som på sin side blir styrt av en TPT-(transport) servo 264 som også er koplet til tachometer 260. Som tidligere beskrevet har TPT-servoen 264 to utganger, TPT ved hastighetsledningen 208 og TPT-'ved tacho-meterledningen 202, idet begge er koplet til inngangsporten 105. Inngangen til TPT-servoen 264, TPT-bevegelse mot start-ledningen 194 og TPT-bevegelsen mot sluttleåningen 196 er

koplet til utgangsporten 112.

Ved begge endene av skinnene 252 er der anbragt et par fotofblere, nemlig startendefblreren2-.204a og slutt-endefoleren 206a, som blir påvirket av en fane som glir på transportvognen 256. Der er videre anbragt en start-endestopp 290 som er ved den ytterste startenden til skinnene 252 og en sluttendestopp 292 som er ved den ytterste sluttenden til skinnene. Startendefbleren 204a definerer således avstanden mellom stopp 290 og dens nærmeste respektive papirkant, mens fbleren 206 a definerer avstanden mellom stoppen 292 og dens nærmeste respektive papirkant 11. Det er klart av når transporten 254 forlater startenden eller sluttenden, skulle "dins akselerasjon alltid bli fullfort for den når den nærmeste respektive papirkant 11 slik at skrivingen blir utfort ved en konstant hastighet.

Drjfften av kopieringssystemet 15 vil nå bli beskrevet med hensyn til sekvensstyring av matearket og trommeltransportenheten 17 og rekketransportsystemet 250. Listingen av programmet for mikroprosessoren 300 blir beskrevet i det folgende og er skrevet i strukturert format som skulle være forståelig for fagmannen på området. Operasjonen starter med begynnelsessekvensen. For utfbrelse av koden kan mikroprosessoren 300 være enl/O-prosessor og benyttet sammen med ''IBM serie I datamaskin".

Som punkt 4 i listingen til startsystemet 15, en hovedeffekt på bryter 80 (fig. 3B) blir påvirket og "INIT" blir gitt tilgang. Den fbrste operasjonen er et gjeninn-stillingssignal på linjen 224 tilfort til "POWER ON RESET"

("POR" sperre 324, fig. 4). Ved dette tidspunktet blir ~'fcg|PY] REQUEST" også gjeninnstilt•. I det neste trinnet ved påslåing av "MAIN POWER RELAY" stanses linjen 201 på fig. 3A. Koden faller til en annen inngang "INIT1" punkt 4, .. punkt 2, som blir gått inn i etter behandling av en feil, slik som en forstyrrelse. Dette er stedet hvor koden ville gå inn etter at en forstyrrelse har blitt klarert.. Alle "ERROR FLAGS" blir gjeninnstiLt]og "NOT READY LIGHT" blir

slått på, som forblir på inntil systemet 15 er bragt på et brukbart nivå noe som tar tid. Orden funksjonshjelperutine-gjeninnstillingspanel ("RSTPNL" - punkt 5, punkt l) blir gitt. Denne rutinen bringer operatorens panel, punkt 3, tilbake til effekt på-tilstanden. "Copy REQUEST COUNT" blir innstilt til én og tilfbrt, fremvisningsinnretningen 230.

Deretter blir "PROFlLE COMPLETE FLAG" gjeninnstilt. Dette "flagget" er et softwareflagg som vender tilbake på etter en heldig utforming av systemet/^r blitt gjort..Dette] er effektivt for å tvinge profilrutinen i punkt 15 til å bli kjbrt i lopet av begynnelsesfasen. Også gjeninnstillingen er "LOAD ADJUST FLAG", et annet softwareflagg som vil bli innstilt når papiret 11 har blitt riklig tilfort trommelen 10. mellomtiden er et nominalt innstillingstidspunkt på 152 blitt innstilt i den variable "CALCLOAD". Dersom "HEAD UP FLAG" er av, blir en subru-tine kalt "INKUP" kjbrt. "INKUP" beskrevet i punkt 5, punkt 5, bringer opp alt trykket i sprbytelinjen og sjek-ker alle nivåene i systemet. Dersom dette er riktig,

blir "HEAD UP FLAG" innstilt med tilbakevending til hoved-programstrbmmen.

Begynnelsesrutinen i punkt 4 slås så av "NOT READY LIGHT" og systemet fortsetter med "IDLE^rutinen under punkt 6 såsant "COPY REQUEST"-flagget ikke er på. Dersom dette var et feilbehandlingstilfelle, skulle "RETRY"-rutinen i punkt 4, 3 bli utfort. Dersom "<RETRY" har blitt utfort, ville et feillys bli fremvist på fremvisningen 230. Operatoren kan da slette forstyrrelsen og har da to valg.

I det fbrste valget kan lian påvirke en "RESET KEY" som styrker den tilbakeværende kopikjbringen og det blir en retur til "IDLE", punkt 6,0. Som et andre valg kan operatoren påvirke starttasten eller bryteren 80 etter sletting-en av forstyrrelsen og så utfore koden ved "STARTIT", punkt 7. Kjbringen blir fortsatt og nbdvendig ytterligere antall kopier blir så gjort slik at det totale antallet er riktig.

"IDLE"-rutinene, punkt 6, venter på.operatoren til å kreve kopier fra systemet 15. Dette er den normale unyttede tilstanden til systemet 15. Som fbrste trinn blir "COPIES COMPLETE"-flagget innstilt på null og "NO USE TIMER" blir gjeninnstilt til null. Det blir så gått inn i en "DOUNTIL"-slbyfe og fortsatt inntil der er en lukking av starttasen 30 eller en lukking av gjeninnstillingstasten 241 eller et hvilket som helst "ERROR FLAG" kommer på eller "COVER INTERLOCK OPEN" blir innstilt. Ti-taste-puten 243 "blir så integrert, hvilket betyr at systemet tar flere etterhverandre fblgende stykkprbver for stby-awisning. Dersom stikkprøvene er de samme, blir bryteren til puten 243 virkelig lukket. Deretter blir fremvisningen 230 oppdatert med alt som har blitt tastet inn. Der er en integrasjon av bryterne og dersom der er noe papir i banen et eller annet sted (der skulle ikke være noe papir i sytem 15 foruten det som er inngangsbeholderen i lopet av "IDLE") blir "ERROR FLAG<1>1<»>innstilt. AncLrJe brytere blir dessuten også integrert og den vanlige måten ut av denne rutinén "STARTIT", punkt 7.

Det er klart at kopieringssystemet 15 kan være

en vanlig kopieringsinnretning og kan bli stående ubenyt-tet for en hovedsakelig lang tidsperiode, f.eks. på grunn av lunsj? eller lange moter. I lopet av den tiden kan de , kritiske parametrene muligens bli forandret. Fblgelig,

som fortsatt i punkt 6, dersom "NoljSE TIMER" flyter over, så blir det gjeninnstilt på."PROFlLE COMPLETE FLAG" og "LOAD ADJUST FLAG". Fblgelig blir en ny profil utfbrt og den nominale papirinnfbringstiden blir også startet på

fra begynnelsen av igjen.

I "SATRTIT"-rutinen, punkt 7, blir et "COPY REQUEST" flagg innstilt og får bli på inntil kjbringen er riktig fullfort. "DONE FLAG" blir slettet inntil den siste kopien har kjbrt. Som neste trinn blir aktiverings-signaler tilfbrt ved hjelp av en vakuummotorledning 226

og en transportmotorledning 228 fra utgangsporten 114. Dersom "PROFILE COMPLETE FLAG" er av, (det vil alltid være

av for dagens fbrste kopi), blir det gitt ordre for "PROFILE"-rutinen, punkt 15, for å karakterisere systemet 15

og å bestemme den eksisterende kjbreverdien for de kritiske parametrene i lopet av ikke-skrivesyklusen. Disse virkelig kjbreverdiene gir en profil og de blir lagret og nyttet i lopet av påfblgende skrivesykluser.

"PROFIL"-rutinen, punkt 15, gir ordre om en underrutine "STP2L0AD", punkt 5,9, for å bringe trommelen 10 opp til innfbringshastighéten innenfor en minimums-sjekking siden dette, ikke er en kritisk del av syklusen. Som vist på diagrammet på fig. 5 er en hvilkehastighet indikert ved hjelp av segmentet 73 og "STP2L0AD"-rutinen akselererer trommelen 10 fra dens nullhastighetssegment 73 opp til innfbringshastighetssegmentet 70. Det er klart at denne tilstanden her er ikke kritisk da rutinen indikerer at "TIMER" skal bli innstilt /Ell 45 millisekunder. Denne tiden blir innstilt i behandleren 300 med hjelp av

en oscillator 218, fig. 6. "TIMER" blir innfort med en konstant som representerer 45 millisekunder og der er en nedtelling én gang hver 125 mikrosekunder som frembringer en forsinkelse på 45 millisekunder. I neste trinn av listingen kommanderer "ACCEL TO L0AD SPEED" i. blokken 84 og "L0AD SPEED" kommanderer i blokken 146 til trommelen 10 er innstilt, hvilket bringer trommelen opp fra segmentet 73 til segmentet 70 på fig. 5. En "(DOUNTIL"-slbyfe blir så utfort inntil "TIMER"en teller ned ved "MSTIMER" (punkt 5, 2) til null eller inntil trommelen 10 tilforer et "DRUM

AT SPEED"-signal til inngangsporten 104 ved hjelp av ledningen 212, fig. 3A.

Som vist på fig. 6 er oscillatoren 218 i en slbyfe med en serie binær[ti}iggere 215a - 215n. Utgangen til den siste binærtriggeren 215n frembringer på ledningen 220 en pulsbblgeform på 125 mikrosekunder pr. fase. Denne bblgeformen blir tilfbrt gjennom inngangsporten 106, fig. 3A, tilbake til mikroprosessoren 300. På denne måten blir der oppnådd en sparing i behandlingen i mikroprosessoren 300.

I "MSTIMER"-rutinen, punkt 5, 2, blir oscillatoren 218 sampled. Hver gang oscillatorledningen 220 forandrer, er der spesielt en oppdatering i "TIMER"-funksjonen som er en telleverdi i ett av registrene i mikroprosessoren 300. Dersom oscillatorledningen 220 har blitt forandret, blir "TIMER" oppdatert og dersom den ikke er blitt forandret, returnerer programmet til hovedprogramstrommen. "MSTIMER"-rutinen sporer linjen 22 så lenge som disse oppropene ikke er for langt fra hverandre.

Etter hvert opprop "MSTIMER" reagerer programmet på ""TIMER"-verdien og på rnDRUM—AT SPEED"-ledningen 212.

To tilfeller.kan bringe programmen ut av denne "DOUNTIL"-slbyfen. Det fbrste tilfelle er at "TIMER" når null for trommelen 10 akselererer til innfbringshastighéten 70 som indikerer at der er en bdelagt trommel. I dette tilfellet blir "ERRO FLAG 2" satt og en feilbehandlingsrutine blir anmodet. I det andre tilfellet gir "DRUM AT SPEED" ledningen 212, fig. 3A, et signal for "TIMER" likestiller null som indikerer at^trommelen blir akselerert på en tilfredsstillende måte. I.det andre tilfellet returnerer programmet til anroperen og det blir vendt tilbake til "PROFILE"-rutinen. Under antagelse at det andre tilfellet er tilstede, blir det i neste trinn av "PROFILE"-rutinen anropt for en annen rutine kalt sjekk innfbringshastighet ("CKLDVEL"), punkt 5, 11. Denne rutinen sikrer at etter at trommelen akselereres fra stoppsegmentet 73 til innfor-: ingshastigheten 70 på fig. 5, blir trommelen 10 virkelig, stabilisert ved segmentet 70 ved en akseptabel hastighet slik at papiret kan bli innfort. En mikroprogrammert slbyfe blir nå benyttet til å telle mikroprogrammerte syk-luser i slbyfen ved å benytte mikroprosessoren 300 som en klokke for denne funksjonen. Programmet reagerer på overforingen av tachometerlinjen 210 for å tidsbestemme åtte av slike overføringer og sikre at disse åtte overfør-inger finner sted innenfor en akseptabel tidstoleranse som bestemt av servisekravene. En variabel kalt "COUNT" blir nå innstilt til null og plassert i et register i mikroprosessoren 300. En annen funksjon, nemlig "LOOP" blir så innstilt til null og blir også plassert i et register i mikroprosessoren 300.

Den nåværende tilstand av '"""VTACHOMETER" fra tachometeret 95 blir plassert i registeret "NOW". En "DOUNTIL"-slbyfe blir startet og slbyfen blir fortsatt inntil tachometeret 95 frembringer en utgang ikke like med "NOW". Med andre ord en forandring i verdien for "TACHpMETERET" er blitt kontrollert. En rutine "GETPULS", punkt 5,3, som senere^ skal bli beskrevet i nærmere detalj, blir så anropt. Denne rutine holder vesentlig sporet til tachometer 95. Det er bnskelig at man befinner seg på flanken til "en/<T>ACTroMETER"-forandring slik at tidsbestemmelsen kan bli startet, og hvor denne fortsetter inntil "TACH0-. METER"-telling tilsvarer åtte.- På denne måten, når "TACHO/-^ METER" er sampled, inkrementerer rutinen også "LOOP" for., hver sample. "LOOP"-variabelen er det akkumulerte antallet av tidspunkter hvori "TACHMETER"-sampleslbyfen ble utfort. Dersom inkrementert "LOOP" er mer enn et forutbestemt maksimum eller mindre enn et forutbestemt minimum, blir et "ERROR FLAG 2" innstilt som betegner en trommelfeil og en feilbehandlingsrutine blir anmodet. Dersom "LOOP" er mellom disse to konstantene, returnerer programmet så til hovedprogramstrommen som indikerer at innstil-lingshastigheten 70 er innenfor riktige grenser.

Programmet returnerer til "PROFILE", punkt 15,

og innstiller "TIMER" til 257 millisekunder. Dette er en noe over én omdreining av trommelen 10 med innfbringshastigheten 70. Det er nå bestemt om en puls er tilstede på indekslinjen 116 som er koplet til inngangsporten 104. Dersom indekspulsen ikke er tilstede, er der ikke noen referanse til trommelposisjonen 10. "TIMER" blir fblgelig innstil til en verdi som representerer noe mer enn tiden for én omdreining av trommelen 10 og en annen "DOUNTIL"-slbyfe blir utfort inntil "TIMER" er. null eller et "INDEX FLAG" kommer frem. "MSTIMER", punkt 5,2 blir anmodet å telle ned "TIMER" og det blir anmodet om "GETPULS", punkt 5, 3, som sporer tachometeret 95.

Ved "GETPULS", punkt 5, 3, blir et "INDEX FLAG" forst gjeninnstilt og signalet på tachometerlinjen 210 blir mottatt som "INDEX PULSE" på linjen 116 fra inngangsporten 104. Dersom "INDEKS PULSE" er på, blir "INDEX FLAG" innstilt og så blir "TACH COUNT<»>satt til null for å forhindre akkumulerte feil. Dersom "INDEX PULSE" ikke er på,

så blir "TACHOMETER"-avlesninger sammenlignet og dersom "TACHOMETER"-avlesningen er den samme som siste stikk-prove, så går programmet tilbake til anmoderen. Dersom "TACHOMETER"-avlesningen er forskjellig, så blir "TACH COUNT" inkrementert og så blir det en tilbakevendelse til hovedprogrammet. Det er klart at i gjennomsnitt vil "GETPULS" måtte bli anropt i det minste én gang i lopet av

hver tachopuls slik at ingen av disse pulsene går tapt.

"PROFILÉ»i-rutinen anmoder "GETPULS" fbrste gang-en den går til riktig "OLDTACH"-flagg og kan utfore en feilaktig telling. Etter den, fbrste pgangen en indeks er detektert på ledningen 116, blir der imidlertid en låsing inn i riktig telling og deretter blir den riktige telling-en holdt. Dersom programmet kommer ut av "DOUNTIL" og "TIMER" ikke er null, så arbeider indeksen riktig.

Ved det neste trinn, "LD2PRT", punkt 5, 10, blir anropt. Dette bringer trommelen 10 opp til skrivehastigheten 72 fra innfbringshastigheten 70 gjennom en hastig-hetsslbyfe 74 vist på fig. 5. Det skal bemerkes at denne forandringen fra segmentet 70 til 72 er akselerasjonen som er en kritisk parameter til systemet 15.

I "LD2PRT"-rutinen blir trommelen 10 bragt opp til skrivehastigheten og "TIMER" blir innstilt til 700 millisekunder som er verdien til maksimal tillatelig tid. Ved hjelp av utgangsporten 111, fig. 3A, har blokkene 84

og 146 tidligere blitt innstilt til å nå innfbringshastigheten. For å nå skrivehastigheten blir blokkene 84 og 146 senket og skrivehastighetsblokken 131 blir hevet. En "DOUNTIL" blir så utfort inntil enten "TIMER" tilsvarer null eller "DRUM AT SPEED"-signålet 212 kommer opp ved bruk av "MSTIMER", punkt 5, 2. Dersom "TIMER" når null, indiker-

es en trommelfeil. Rutinen vender ellers tilbake til hovedprogramstrommen.

Som tidligere beskrevet i sammenheng med "LD2PRT"-rutinen hadde "TIMER" blitt innstilt ved 700 millisekunder som en sikkerhetstid ut. Når programmet returnerer til hovedprogrammet, samme hva som er igjen i "TIMER", blir fblgelig .en måling av hvor lenge trommelen 10 virkelig tok til å nå opp til den hastigheten. Resten av den for-lbpne tiden blir aritmetisk omformet i prosessoren 300

og lagret som "ACCTIM" (akselerert tid) som er en eksisterende kjoreverdi til en kritisk parameter bestemt i lopet av den ikke-skrivende profilsyklusen.

For å kontrollere om indekspulsen på indekslinjen 116 er tilstede ved hby hastighet blir "TIMER" innstilt ved 33 millisekunder som er 1 millisekund mindre enn en full omdreining av trommelen 10 ved skrivehastighet 72. Rutinene "MSTIMER" og [""GETPULS" blir anropt på tidligere beskreven måte og en "DOUNTIL"-slbyfe blir også utfort

på tidligere beskrevet måte. Resultatene bestemmer om indekspulsen er forekommet riktig ved bnsket hby hastighet. Ytterligere skrivehastighet "CKPRTVEL", punkt 5, 12, blir kontrollert. Den rutinen tidsbestemmer intervallet mellom to påfblgende indekspulser for å sikre riktig skrivehastighet 72, fig. 5. "CKPRTVEL", punkt 5, 12 og "CKLDVEL", punkt 5, 11, opererer likt. Som et resultat av hby hastighet er omdreiningen ikke helt den samme slik at i stdet for tidsbestemmelsen. [åtte tachometerpulser på line 210, blir tidsbestemmelsen fra indeks til indeks som innbefatter 256 tachopulser.

I "PR0FILE"-rutinen er det neste trinnet trom-melretardasjon 75, fig. 5. Denne subrutinen bestemmer (l) hvor lenge det tar å rjet;ardere og (2) hvor langt langs overflaten til trommelen 10 denne retardasjon finner sted. For grunner senere beskrevet er avstandsverdien fortrinns-vis i forhold til tiden og blir fullfort ved en starting av retardasjonen til samme tid som tachometeret blir in-deksert på ledningen 116. Så blir det bestemt hvor mange omdreininger pluss hvor mange "TACH COUNTS" det tar å retardere trommelen 10 inntil et "AT SPEED"-signal på linQen 212 igjen forekommer, som indikerer at trommelen er ved innfbringshastighetsegmentet 71. Disse to målingene er viktige for å bestemme om der kan være et optimalt punkt for retardasjon i lopet av den aktuelle skriveperioden.

Det er bnskelig at retardasjonen på segmentet 75 begynner ved et tidspunkt slik at slutten av segmentet 75 er nådd ved det beste tidspunktet for å fjerne papiret. Dette blir spesielt utfort ved å benytte indeksen på linjen 116 som referanse for retardasjonssegmentet 75 og "OVERFLOW COUNT" (et nummer i et register i mikroprosessoren 300) blir innstilt til null.

En "LOAD VELOCITy-o^de; i blokken 146 blir innstilt som retarderer trommelen 10 ned til innfbringshastighéten yl. "TIMER" blir innstilt til 1 sekund som en-. sikkerhetstidsutkopler for å forhindre opphenging. "DOUNTIL" blir slbyfefbrt inntil signalet på trommelen ved (has-tighetslinjen 212 eller "TIMEREN" er null. I "DOUNTIL"-slbyfen sporer "OVERFLOW COUNT" antallet trommelomdrei-ninger som er indeksantallet 116 som har blitt vist. I tillegg, ved å se på "TACH COUNT", blir brbkdelen av trom-melomdreiningen beregnet slik at der er en nbyaktig indi-kering av trommelposisjonen når "DRUM AT SPEED"-signalet blir mottatt. Ved tidspunktet "DRUM ATrSPEED"-signålet er der på denne måten kjent omdreiningene i "OVERFLOW COUNTER", såvel som "TACH COUNT" og beregningen kan finne sted.

Profilen vil fblgelig nå bli bestemt og de virkelige verdiene til kritiske driftsparametre "PLSTART" og "PLREVS". "PLSTART" er det bnskede stedet hvor retardasjonen skulle bli startet i lopet av skrivesyklusen og "PLREVS" er det bnskede antall indekspulser som skulle bli sett i lopet av retardasjonsbanen. For å frigjbre papiret ved riktig tidspunkt skulle "DRUM AT SPEED" komme opp ved 109° fra indeksen 116 som er den optimale retardasjonen. Pufferlinjen 152 skulle fblgelig bli påvirket ved 80° fra indeksen 116 i lopet av den siste omdreiningen av trommelen 10. Rett for "DRUM AT SPEED" således komme opp ved 109°, skulle "PUFFER" lofte forkanten til papiret slik at det vil skille seg fra trommelen. Det skal bemerkes at 109° virkelig tilsvarer 77 tachpulser. I beregningen av retardasjonstiden, siden "TIMER" startet ved 1 sekund, dersom 1 sekund ble trukket fra verdien ved "TIMER"-slutten.

og komplementet tatt, er resultatet retardasjonstiden

("DECTIM").

Ved bestemmelsen av "PLSTART" og "PLREVS" blir referansepunktet effektivt bestemt fra hvilket punktfre-tardasjonen skulle finne sted for å nå innfbringshastighéten ved riktig stilling. Det er klart iat etter profileringen og bruken av de lagrede kritiske parametrene, dersom skrivesyklusen ikke har nådd dette referansepunktet, er det viktig at syklusen fortsetter ved den hbyere skrivehastighet inntil den når referansepunktet og kun da skulle retardasjonen finne sted. Dette skal bli sammenlignet med ubnsket startretardasjon for referansepunktet og rota-sjonen av den langsommere innfbringshastighéten inntil et riktig frigjbringspunkt er nådcQ Den foretrukne operasjonen blir utfort i "PROFILE"-rutinen ved å betrakte om "TACH COUNT" er stbrre enn 77 eller mindre enn 77. Dersom "TACH. COUNT" er stbrre enn 77, så bli 77 subtrahert fra det.. Ellers blir "TACH COUNT<»>trukket fra 77, og resultatet blir komplementert og 1 er tillagt il "OVERFLOW COUNTER". Resultatet blir så lagret i "PLSTART" og omdreiningene i "PLREVS". På denne måten er det nå kjent hvilket punkt en skal starte retardasjonen for å få optimal skriving.

"CKLDVEL", punkt 5, 11, blir nå anropt for å kontrollere om innfbringshastighetsservo 96 funksjonerer riktig både for segmentet 71 og segmentet 70. Det har nå blitt fullfort trommelprofilering og alle trommelkritiske parametre har nå blitt oppnådd.

Det vil nå bli beskrevet profileringen av transporten 254 til rekke-transportsystemet 250, fig. 2B. Rutinen "PR03", punkt 15, 1, kan bli entret på to måter. Den fbrste måten er dagens begynnelsesprofil. På den andre måten har systemets 15 kabinett blitt åpnet eller transporten 254 har blitt beveget bort fra stoppunktene 290, 292. Når kabinettet har blitt åpnet, blir et signal frembragt på innbyrdes låselinjen 222 og når transporten 254 har blitt beveget bort fra stoppunktene 290, 292, henholdsvis folgerne 2'04a, 206a som mater linjene "TPT" start 204 og "TPT"-slutt 206 indikerer ikke slutten av bevegelsen. I lopet av operasjonen enten ved åpning av kabinettet eller ved transporten er bort fra stoppene, blir detektert i rutinen "STARTIT", punkt 7, og transporten 254 blir plassert ved den ene eller andre kanten for skrivingen starter.

Ved rutinen "PR03" blir det forst anmodet om "TPTHOME", punkt 5, 7. Dette returnerer transporten 254 til startendestoppen 290 og den eneste kontrolleringen som blir utfort er en sikkerhetstidsutkopling på 8 sekunder. "MOVE HOME<»->ordren på linjen 194 blir sendt til transporten 254 inntil "TIMER"^teller nedover til null eller startfbleren 204a gir et signal 280 på startfbler-linjen 204. Ved å benytte rutinen "MSTIMER", punkt 5, 2, blir "ERROR FLAG 5" innstilt dersom "TIMER" blir null for. signalet 280 tilsynekommer på fblerlinjen 204. Dersom der . ikke er noen feil, "TPT" bevegelse mot startlinjen 194 blir utelatt eller signalet blir fjernet og rutinen vender tilbake til anrop ved "PR03".

Fblgende profiliering bestemmer deretter tiden . det tar for transporten 254 til å bevege seg fra stoppen 290 til nærmeste eller tilliggende papirkant. Tiden blir målt og lagret.<l>,Ved denne rutinen blir "TIMER" innstilt til 1 sekund og signalet på "TPT" bevegelse mot sluttlinjen 196 blir hevet. Det er klart at det er.nodvendig at transporten 254 er ved skrivehastigheten 284 som vist på hastighetskurven for pulsen 380 når dens fallende kant 280a. Rutinen måler og prover også tiden det tar for å

nå tilliggende papirkant.

For det neste trinnet blir "MSTIMER", punkt 5, 2, anropt.. Slbyfen fortsetter inntil "TIMER" teller til null som er en feil indikert av "GLAG 3". På den andre siden, dersom "TIMER" ikke teller helt ut, så har papirets kant blitt nådd. Idet en folger denne sloyfen, blir 1 sekund trukket fra verdien i "TIMER" og det utregnende resultatet gir forlbpt tid. Denne forlbpte tiden blir lagret i starttidsregisteret ("HOMETIM"). Dette er en av de bereg-nede transportprofilparametre. Deretter blir det anropt for rutinetransporthastigheten ("TPTVEL") .og kontrollert for å bestemme at der er en riktig hastighet for skrivingen.

I den neste rutinen som er kalt "TPTAWAY", punkt 5, 8, som er lik "TPTHOME" tidligere beskrevet med unntak av at dens målinger er gjort med hensyn til slutt-endestoppen 292. Siden skrivingen blir gjort i begge retninger, blir samme målinger utfort fra stopp 292 til tilliggende papirkant på sluttenden såvel som tidligere utfort ved startenden. En lignende prosedyre blir fblgelig utfort og dersom der ikke er hoen feil, blir den resulterende forlbpte tiden lagret i "AWAYTIM". På samme måte som tidligere beskrevet, for å sikre at transporten 254 er kommet opp i hastigheten etter å ha forlatt stoppen 292, blir det igjen anmodet om transporthastighet ("TPTVEL:"Xi Det blir så anmodet om "TPTHOME", punkt 5,

7, for å få transporten 254 mot stoppen 290 ved startenden. Startforsinkelsen ("HDLY") og sluttforsinkelsen ("ADLY")[~T blir så beregnet som beskrevet i programlisten. "HDLY" er en kritisk parameter bestemt i lopet av ikke-skrivesyklusen, idet de eksisterende kjbreverdier er lik med tidsforskjellen mellom (l) trommelakselerasjonstiden til skrivehastigheten og (2) tiden som rekketransporten 254 bruker for ak-selerering fra startendestoppen 290 til den nærmeste papirkanten. "ADLY" er på samme måte en kritisk parameter,

idet dens kjbreverdi er lik tidsforskjellen mellom (l) trommelakselerasjonstiden til skrivehastigheten og (2) tiden som transporten 254 trenger for å akselerere fra stoppen 292 til sluttenden til nærmeste papirkant.

Alle seks parametre har "fb.lgelig nå blitt bestemt med hensyn til trommel- og transportprofilen som kan bli oppsummert som folgende: .1. "HDLY" - dette er forsinkelsen ved startenden som starter ved tidspunktet til ordren om å akselerere trommelen 10 til skrivehastighet til tidspunktet til ordren for transport 254 å beveges mot slutten. 2. "ADLY" - dette er forsinkelsen til sluttenden som starter ved tidspunktet til ordren om å akselerere trommelen 10 til skrivehastighet ved[tidspjunktet til ordren for transporten 254 å bevege seg mot slutten. 3. "ACCTIM" - dette er tidspunktet det tar å akselerere trommelen 10 fra innfbringshastighéten 70 til skrivehastigheten 72. 4. "DECTIM" - dette er tiden det tar å retardere trommelen 10 fra skrivehastigheten 72 til innfbringshastighéten 71. 5. "PLREVS" - dette er antall tachometerindeks-pulser som foregår i lopet av trommeldetardasjonen som begrenses ved 109°. 6. "PLSTART" - dettefer "TACHOMETER"-telleverdien til starttrommelretardasjonen frå skrivehastigheten 72 til innfbringshastighéten 71 når trommelen når 109°.

De ovenfor nevnte punktene er alle kritiske driftsparametre med unntak av "DECTIM" som ikke er kritisk og som kun er benyttet av servisepersonell. En kritisk driftsparameter er definert her som en valgt én av mange driftsparametre til systemet 15 som bestemmes eller som på annen måte er material til utfbrelse av systemet. En profil tatt av en kritisk parameter er definert her som en måling av virkelig verdi for en kritisk parameter fortrinns-vis tatt (l) i lopet av startoperasjonen (eller gjenstart-ing etter en feil) og (2) i lopet av en ikke-skrivende syklus. I lopet av en slik ikke-skrifende syklus er systemet 15 fullstendig funksjonsdyktig, men arket 11 blir ikke beveget og ikke noe farge blir tilfbrt. Det er klart at kun kritiske parametre blir målt i lopet av den ikke-skrivende syklus med unntak for "DECTIM" i denne utfbrelses-

formen.

"STARTIT"-rutinen, punkt 7, blir nå entret og "PROFlLE COMPLETE FLAG" blir forst provet. Avhengig av måten "STARTIT" har blitt nådd fra programstrommen som vist i listen, kan en profil bli eller ikke bli utfort på måten tidligere beskrevet. Rutinen bestemmer deretter om start- og sluttfblerne 204a, 206a begge er av og i hvilket tilfelle det blir anropt "PR03", punkt 15, 1. "RETRY COUNT<»>og "COPIES COMPLETE" blir så innstilt til null.

"PICK"-rutinen, punkt 8, blir nå utfort for å fjerne papiret 11 fra inngangsbeholderen 12. Det kan bli sett at riktig papirbeholder er blitt valgt.for arkinn-gangen 11..[WfK~PICKER"-odre til "PAPER PICKER" gir en ventetid på 65 millisekunder inntil der er en tilbaketrek-ning. Denne ordren blir så frafalt og ved det tidspunktet skyter en finger fremover og skyver et enkelt ark papir inn i materen. Etter en ventetid på 130 millisekunder skulle papiret være under papirentringsfblerlinjen 234, fig. 3B. Dersom denne linjen ikke er hby, er der en hentefeil.. slik at "RETRY COUNT" blir forbket. Dette blir forsbkt 8 ganger og dersom ikke med heldig utfall, blir "ERROR FLAG 4" satt og rutinen går over til "ERROR".

Dersom.der er papir ved "ENTRY", så venter rutinen 250 millisekunder på at papiret 11 skal bevege seg ned til banen inn i nærheten til en papirport ifblge signalet på papirportlinjen 236, hvis signal indikerer tilstedevær-elsen av papiret 11. Etter 250 millisekunder blir "GATE SENSOR" kontrollert og dersom "GATE SENSOR<»>er av, blir "ERROR FLAG'[4]' satt og der må være en forstyrrelse i inngangen på grunn av at papiret nådde inngangen, men nådde ikke porten. Dersom ikke noe "ERROR FLAG" har blitt hevet, så er der ark ved porten, klar til å bli innfort på trommelen 10.

"LOAD"-rutinen, punkt 9, folger i hvilken forkant-vakuumet på linjen 170, fig. 3A - l3& blir slått av. Disse portene skal bli lukket slik at der er ytterligere vakuum

på frontkanten til papiret. Som neste trinn skal indeksen til trommelen 10 bli lokalisert siden trommelen har blitt dreiet og indeksen ikke har blitt sporet. "DOUNTIL"-sloyfen blir fblgelig utfort anmodende "GETPULS", punkt 5, 3, inntil indekslinjen 116 tilforer et signal. På denne måten blir indeksen funnet og "TACH COUNT" blir startet.

Ved "NEXT"-rutinen, punkt 10, er "LOAD ADJUST FLAG" flaggsettingen når det alltid har vært utfort en heldig innfbring. Den indikerer at tiden nbdvendig for. papiret til å nå den riktige papirposisjonen på rotasjons-trommelen 10 har blitt bestemt. Dersom flagget blir gjen-innstil^ indikerer det at en beregning ikke har blitt utfort ennå. Det blir fblgelig bnsket å innstille en tapho-metertelleverdi på 152 (i forhold til en nominal innfbr-ingstid) inn i et "TEMP"-register, som er et-av program-registrene i mikroprosessoren 300. Ved vanlige.kopier-ingssystemer vil innfbringstiden være konstant innfSrings-tid for systemet., Denne tid ble beregnet til å være en effektiv sikkerhetstid for å åpne papirporten til arkmåteren og transportenheten 17. Denne sikkerhetstiden er ikke nødvendigvis optimal, men er beregnet til å få papiret sikkert på trommelen 10.

På den andre siden, dersom "LOAD ADJUST FLAG" er satt, så er "TEMP"-registeret innfort med en beregnet innfbringsverdi ("CALCLOAD"). "CALCLOAD" er en variabel som definerer en kritisk parameter som er forutbestemt beregnet tid lagret i hukommelsen. Det blir så en ventetid mens "TACH COUNT" tilsvarer verdien innfort i "TEMP"-registeret. Inntil den tidssvarelsen blir det anmodet om "GETPULS" som sporer tachometer 95. Når den tilsvarende tiden ankommer med "TACH COUNT" som tilsvarer verdien i "TEMP", blir en puls frembragt på den åpne port solenoid-linjen 120 som åpner papirporten i enheten 17 og starter papiret 11 mot trommelen 10. Trommelen fortsetter å bli sporet ved neste "DOUNTIL" inntil "TACH COUNT" tilsvarer 113. Fblgelig blir det anmodet om "GETPULS" for å oppdatere "TACH COUNT".

Etter "DOUNTIL"-slbyfen er fullfort, dersom en folger i enheten 17 indikerer at der er papir på trommelen 10, avgir linjen 240 ikke noe signal på grunn av at papiret ikke har ankommet ved trommelen 10. "TEMP"-registeret blir satt til "TAChTcWnT" på grunn av at så lenge papiret ennå ikke når fbleren, blir "TEMP" oppdatert med "TACH COUNT" for hver passering gjennom denne slbyfen. Når papiret ankommer ved fbleren i enheten 17, forblir den sist opp-daterte verdien til "TEMP"-registeret i det registeret som gir en indikasjon på tiden papiret 11 ankom. Dette tillater bestemmelsen av en ny "CALCLOAD" som definerer den aktuelle kjbreverdien til en parameter i forhold til trommelposisjonen ved tidspunktet ved frigivningen [ay papiret. "CALCLOAD" blir nå innfort i "TEMP2" og "CORRECT" blir satt. en bnsket tachotelleverdi som er telleverdien ved hvilken papiret skulle ha ^ankommet ved fbleren.

Dersom "TEMP" er mindre enn "CORRECT", ankom papiret tidligere og "TEMP2" blir tillagt halve forskjellen mellom "CORRECT" (tiden den skulle ha ankommet ved fbleren) og "TEMP" (tiden den virkelig ankom ved fbleren). Forskjellen blir halvert på grunn av korrigeringen blir tilfbrt i en retning for å forårsake papiret til å (ankomme

\ — senere. Dersom ankomsten er for sen, vil papiret 11 ikke klebe til trommelen 10 på grunn av at vakuumhullene til trommelen vil bli udekket. Kun halve feilen blir tillagt for å måle den slik at korrigeringen ikke blir umerkelig for stor og vakuumhullene forblir udekket etter ankomsten av papiret...

På den annen siden, dersom papiret 11 er for sent ved fbleren i enheten 17, så blir "CALCLOAD" oppdatert med "TEMP2" minus korreksjonsfaktoren til "TEMP" minus "CORRECT". Dvs. papirporten i enheten 17 blir åpnet tidligere i neste innfbring ved full feil. Dersom papiret var sent, ville det tendere til å ikke dekke vakuumhulleneog det er viktig å korrigere dette hurtig ved full feil, slik at vakuumhullene kan bli sikkert dekket. I begge tilfellene ble korrek-sjonene lagret som variabel "CALCLOAD".

Etter denne beregningen blir "LOAD ADJUST&LAG" satt siden tiden til åpne papirporten nå har blitt justert. Det er klart at den ovenfornevnte justeringen av papiran-komsttiden blir fullfort ved innfbringstidspunktet. Det blir ikke gjort i lopet av profileringen siden det ikke er bnskelig at papiret virkelig blir beveget gjennom systemet 15 i lopet av profileringen og inn i utgangsbeholderen 14. Papiret blir således ikke beveget i lopet av profileringsprosessen og dette selvjusteringstrekket for papiret blir oppnådd i lopet av den fbrste kopierings-syklusen, dvs. fbrste gang papiret blir beveget gjennom systemet 15. På denne måten blir der utfort en tilbake-koplingsjustering av papirposisjonen heller i lopet av den aktuelle kopieringsprosessen enn for den aktuelle kopieringsprosessen.

Forkantvakuumsolenoidlinjen 170Lblir_så. _f rafalt,_ hvilket forårsaker vakuumet til å bli rettet mot bakkanten slik at det tar ned papiret 11 når papiret når det punktet. Portsolenoidlinjen 120 blir dessuten frafalt og "PRINT SPEED"-ordren til blokken 131 kan bli satt slik at trommelen 10 akselereres opp til "PRINT SPEED".

Siden "PRINT SPEED" har blitt satt, akselererer trommelen 10 og "L0AD1"-rutinen, punkt 10, 1, blir nå utfort. Det. er kikart at med trommelen 10 akselererende, blir profilparameteren "HDLY" eller "ADLY" nå benyttet for å bestemme når bevegelsen til transporten 254 skal startes. Som tidligere beskrevet tar trommelen 10 alltid lengre for å nå hastigheten enn bevegelsestransporten 254 tar for å

nå papirkanten. Det er bnskelig å ha en forsinkelse for transporten 254 starter slik at den ikke får papirkanten 11 for hurtig. "TIMER" har fblgelig blitt tilfbrt med intervallet mellom oppstarting av trommelen 10 til "PRINT SPEED" og oppstartingen av transporten 254 frå stoppene 290, 292 slik at trommelen når skrivehastigheten rett for transporten når papirkanten. Dette har blitt fullfort ved "TIMER" med "HDLY" dersom transporten er på startenden eller "ADLY" dersom transporten er ved sluttenden.

Systemet utforer nå akselerasjonsrutinen, "ACCEL", punkt 11. En "DOUNTIL"-slbyfe blir utfort inntil "TIMER" tilsvarer null. Dersom tidsinnstillingsslbyfen tidligere beskrevet, "GETPULS", punkt 5, 2, fortsetter å spore trommelen 10 og "MSTIMER", punkt 5, 2, fortsetter å spore osciiU latorlinjen 220. Ved det tidspunktet ved hiviket "COUNTER" har blitt talt ned, er transporten 254 ved hvilkepunkt og kan nå begynne sin akselerasjon. Startfbleren 204a på indikerer at transporten 254 er ved startenden mot start-stoppen 290 og segmentet 284a til hastighetskurven 285 er anvendbar. På den andre side med sluttfoleren 206a på, indikerer at transporten 254 er ved sluttenden mot slutt-stoppen 292 og hastighetssegmentet 284e er anvendbart. Som resultat av de foregående signalene og avhengig av trans-portens 254 posisjon blir et signal tilfbrt fra utgangsporten 112 og tilfbrt ved hjelp av henholdsvis bevegelse mot start linje 194 eller bevegelse mot slutt linje 196.'

"TIMER" blir deretter satt til 250 millisekunder som er en sikkerhetsforsinkelse for å sikre systemet mot feil eller feilfunksjoner. En annen ["DOUNTIL"-slbyfe blir så utfort inntil en respektiv foler 204a, 206a slås av som indikert ved fallende kanter henholdsvis 280a, 282a, eller i tilfelle av en feilfunksjon "TIMER" er telt ned til null. Dersom "TIMER" er telt ned, blir "ERROR FLAG 5" satt og systemet hopper over til "ERROR" på grunn av at skrive-starten ikke har blitt nådd innenfor en tilrådelig tid. Dersom "TIMER" ikke har talt til null, trommelen 10 er oppe i hastighet som tidligere beskrevet, blir transporten 254 ved kanten til papiret 11 og systemet 15 er klart til å skrive. Det skal bemerkes at systemet detekterer om papiret 11 har falt av trommelen 10 i lopet av trommelakselera-sjonen 74, fig. 5. Papiret på trommelen 10 blir kontrollert ved hjelp av fotofblersignal på et papir på[7trommel-linjen 240 fra arkmåteren og transportenheten 17. Linjen 240 blir koplet til inngangsporten 107. Dersom papiret 11 fremdeles er.på trommelen 10, blir det anmodet om "PRINT"-rutinen, punkt 12, eller ellers blir et "ERROR FLAG 4" satt

som indikerer tap av papir og systemet 15 hopper over til

"ERROR".

Ved "PRINT"-rutinen, dersom trommel-ved-hastig-hetslinjen 212 fra enheten 62, fig. 1, ikke er på, så blir . et "ERROR FLAG 6" satt som indikerer at trommelen 10 ikke får opp hastigheten i tide og systemet hopper til "ERROR". Ellers blir et signal frembragt fra utgangsporten 114 som blir tilfbrt ved hjelp av skriver-på-linje 238 påvirker fargesprbytehodet på transporten 254 og skrivingen kan begynne. "REVOLUTION COUNTER" blir nå satt til null og systemet 15 krever 224 omdreininger av trommelen 10 for å skrive et helt papirark 11. Disse omdreiningene blir sporet i neste "DOUNTIL"-slbyfe. Ved dette punktet blir det anmodet for en "COUNT"-rutine, punkt 5, 13, for å oke en telleverdi til "COPIES COMPLETE" som var tidligere nullet. Når "COPIES COMPLETE" tilsvarer "COPIES REQUESTED", blir et "DONE FLAG" satt slik at ingen flere papirark 11 blir tilfbrt. Det er klart at en omdreiningsteller er inn-befattet i registrene til mikroprosessoren 300 og benyttet-.' som et mikrokodet telleregister.

Systemet 15 returnerer så til "PRINT"-rutinen, punkt 12, og "TIMER" blir satt til 8 sekunder. Dettefje?

en sikkerhetstidsutkopling i tilfelle av en systemfeil eller feilfunksjon forårsaket av transporten 254 og ingen ankomst av den motsatte arkende 11. Tidligere beskrevne "DOUNTIL"-slbyfe blir utfort inntil 224 omdreininger er nådd, ved hvilket tidspunkt "GETPULS", punkt 5, 3, blir anropt og så i tur og orden blir det anropt for "MSTIMER", punkt 5, 2, med slbyfen. Dersom "INDEX FLAG" blir satt når programmet vender tilbake fra "GETPULS", blir "REVOLUTION COUNTER" bket ved hver indekspuls frembragt på line 116.

Ved hver ti teller av "REVOLUTION COUNTER", blir en rekke kontroller utfort. Dette blir gjort ved hjelp av en tilfellebekrefter som bekrefter at om et tilfelle er mott, vil listet virkning bli utfort. Ved hver telte telling til "REVOLUTION COUNTER" vil fblgelig gjeninnstillings- bryterlinjen 241, som er koplet til inngangsporten 107 og den innbyrdes låselinje 222, som,er koplet til inngangsporten 106 bli undersbkt. Dersom linjen 241 f.eks. indikerer at en gjeninnstilt bryter har blitt påvirket, blir et "DONE FLAG" slått på slik at kopien som er skrevet blir den siste. Dersom en låst deksel har blitt åpnet, blir et "ERROR FLAG 7" satt og programmet går til "ERROR" for slå systemet 15 ned. På lignende måte blir andre kontroller utfort og andre påvirkninger blir utfort når "REVOLUTION COUNTER" tilsvarer 1, 11, 21, 31, 206, 208, 212, 220 og 221 som vist i programmet.

Når "REVOLUTION COUNTER" når 224, blir skriver-på-ordren igjen innstilt som lar signalet på linjen 238

fra utgangsporten 114 falle. Hodene til transporten 254 blir fblgelig påvirket når skrivingen er fullfort og systemet anmoder om en "SLOWUP"-rutine, punkt 13.

"SLOWUP"-rutinen blir nå entret for å stoppe transporten 254 og for å retardere trommelen 10. Denne rutinen benytter to profilvariabler, "PLREVS" og "PLSTART". Som tidligere beskrevet er "PLREVS" antall indekspulser i lopet av trommelretardasjonen som var satt opp til å

slutte ved 109°. "PLSTART" \eir antall tachometerutgangs-pulser krevd for å starte retarderingen fra skriving til innfbringshastighet. "PEREVS" blir fblgelig innfort til "COUNT" og "PLSTART" blir innfort i "COMPARE"'. En "DOUNTIL"-slbyfe blir utfort inntil "TACH COUNT" tilsvarer "PLSTART<»>og enten til "TPT"-startlinje 204 eller "TPT,"^ sluttlinje 206 er oppe. Systemet 15 venter på to tilfeller. Ett av tilfellene er for transporten 254 for å nå enten start ellér sluttenden slik at retardasjonen av transporten kan begynne. Grunnen for denne fbrste tilstanden er at 224 omdreininger tidligere telt er i virkeligheten noe for kort for fblerne 204a, 206a. I tillegg venter en også for korreksjonstellingen. til tacholinjen 210, fig. 3A - 3B, slik at retardasjonen av trommelen 10 kan bli startet. En "GETPULS"-rutine, punkt 5, 3, blir fblgelig anropt inntil. , én av disse tilstandene blir oppnådd.

Ved neste trinn, dersom '.'TACH COUNT" samsvarer "COMPARE" ("PLSTART" har blitt innfort i "COMPARE"), så setter systemet 15 "LOAD SPEED"-ordren.i blokken 146 til. trommelen 10. Fra profileringen er dette optimumstiden som har blitt bestemt for begynnelsen av retardasjonen. Dersom "TPT"-startlinje 204 eller "TPT"-sluttlinje 206 er oppe, så blir der et tilsvarende fall i bevegelsen mot startlinjen 194 og bevegelsen mot sluttlinjen 196 for å retardere transporten 254 slik at den ikke vil kollidere med de respektive stoppene 290, 292. Deretter, dersom "INDEX FLAG" (satt av indekslinjen 116) er på, blir der en bkning i "COUNT". Når systemet kommer ut av "END DOUNTIL", blir derfor begge transporten 254 og trommelen 10 retardert.

På tross av at transporten 254, uten overvåkning, er istand til. å fortsette til stoppene 290, 292, må frem-skridningen av trommelen 10 bli sporet for å påvirke en . puffer i enheten 17 og for å atskille papiret 11. Den neste "DOUNTIL<»>anmoder fblgelig om "GETPULS", punkt 5, 3, og enhver indekspuls på linjen 116 blir "COUNT" bket. Ved "END DOUNTIL", er "COUNT" ved null og trommelen 10 er ved sin siste omdreining. Ved denne siste omdreiningen er det bnskelig å puffe papiret 11. Et avslåingssignal blir fblgelig tilfbrt forkantvakuumlinjen 150 fra ^utgangsporten 113. En annen "DOUNTIL"-rutine blir utfort inntil "TACH COUNT" inneholder en telleverdi på 64 som er 90° av omdreiningen til trommelen 10. For å nå 90°-punktet, blir det anmodet om "GETPULS", punkt 5, 3, og ved 90°-punktet blir forkantpufflinjen 152 bragt opp. Dette signalet blir opprettholdt inntil trommel-ved-hastighet-linjen 212 går opp, som forekommer ved tilnærmet 109° til omdreiningen av trommelen 10. Det er klart at det ikke kan visere nbyaktig 109°, idet det avhenger-av nøyaktigheten til beregningen og om systemet 15 forandres med tiden. "GETPULS", punkt 5, 3, blir anropt inntil trommel-i-fajrt-signalet forekommer på linjen 212.

Ved dette punkt i programmet er der nok data til-

gjengelig for systemet 15 til å tillate en gjenkalkuler-

ing av "PLREVS" og "PLSTART", som er profileringsvariablene involvert i retardasjonen. "RECALC"-rutinen, punkt 13, 1, blir fblgelig utfort når trommel-i-hastighet-linjen 212 kommer opp. Dataen i "TACH COUNT" (telleverdien ved hvilken signalet forekommer på trommel-i-fart-linjen 212). blir satt i "NOW". Linjen 212 skulle ha kommet opp ved 109° dersom ingenting i systemet 15 hadde vært forandret med tiden og alt har vært riktig beregnet. Dersom "TACH COUNT" tilsvarer 109°, blir fblgelig ingen ytterligere beregning utfort. Dersom "NOW" er stbrre enn 77, ville dette indikere at trommelen 10 hajdde ankommet sent ved innf bringshastighéten og rutinen "LATE"[~Blir anmodet, punkt 13, 2. I denne rutinen er der en lett forandring i parametrene for å utfore en tilbakekoplingsfunksjon.

På den andre siden, dersom "NOW" er mindre enn

77, blir det anmodet for rutinen "EARLY", punkt 13, 3,

Etter denne beregningen blir et "DONE FLAG" kontrollert og dersom det er satt, anmoder systemet for "LASTOUT", punkt 14, som indikerer at siste papirkopi 11 har blitt kjbrt og kopien blir sporet til utgangsbeholderen 14. Systemet 15 returnerer til "IDLE"-rutinen, punkt 6. Dersom "DONE FLAG" ikke er satt, går systemet 15 til "NEXT"-rutinen, punkt 10, som innforer neste ark 11 på [trommelen 10 for en flertalls kopikjbring.

"LATE"-rutinen, punkt 12, 2, indikerer at trommelen 10 ikke hadde helt nådd hastigheten tidlig nok. Fblgelig blir "PLSTART" og "PLREVS" innfort slik at de

kan bli justert. Det er klart at sen ankomst er mer kritisk enn tidlig ankomst siden en sen ankomst kan forårsake vanskeligheter med fraskillingen av ark 11. På den andre, siden betyr en tidlig ankomst at tiden til å atskille arkene blir forlenget. Ved."LATE"-rutinen blir hele feilen således substrahert fra "PLSTART" og "PLREVS". En ny "PLSTART" blir beregnet og dersom et tillegg er nbdvendig, så blir "PLREVS" bket. Fblgelig blir disse beregningsparametrene "PLREVS" og "PLSTART" lagret.

^den en tidlig ankomst kun fratrekkes fra ut-førelsen av systemet 15 og ikke er så kritisk som en sen ankomst, blir beregningen i "EARLY"-rutinen, punkt 13, 3, den samme som i "LATE"-rutinen med unntak av at kun halv-parten av feilen blir benyttet som tilbakekopling. Grun-jnen for denne langsomme mengden av forandringer i til-legget i tid er for å unngå muligheten av en ubnsket sen. ankomst.

Det er klart at rekalkuleringen kun er med hensyn til trommelen 10 og at der er ingen rekalkulering med hensyn til transporten 254. Siden transporten 254 kommer til en stopp, er denne tilstand ikke kritisk på grunn av at det ikke tar så lang tid å retardere transporten 254 som det tar å retardere trommelen 10. Transportstopptiden er for informasjon til servisemannen og blir ikke benyttet i operasjon av maskinen. Så lenge som slik stopptid er innenfor driftstoleransen, påvirker den ikke utfbrelsen av systemet 15.

Dersom det blir antatt at arket 11 som nettopp

ble skrevet var det siste (antall kopier er fullfort eller gjeninnstillingstasten 241 har blitt påvirket), blir "LASTOUT"-rutinen, punkt 14, utfort. 250 millisekunder er nbd-vendigfor at arket 11 skal bli atskilt fra trommelen 10. Dersom en utlbpsfbler i enheten 17 blir påvirket, et

"fjern kopier"-lys lyser opp på fremvisningsinnretningen 230. I tillegg, etter 1 sekund for kopien til å klarere utlbpsbanen, gir utgangsporten 114 avslåingssignaler til vakuummotorlinjen 226 og "TPT"-motorlinjen 228 til servomotoren 262. Systemet 15 returnerer da til "IDLE", punkt 6.

Dersom arket 11 på trommelen 10 ikke er den siste kopien, så går systemet 15 til "NEXT", punkt 10, som er retinen som innforer papir. Som tidligere beskrevet |Blir så et nytt ark 11 innfort og en ny skrivesyklus blir star- . tet.

"ERROR FLAGS" er oppfort i punkt 16 og trenger ikke beskrives i detalj. Det er klart etter at "ERROR FLAG" har blitt satt, blir "ERROR"-rutinen utfort som fortsatt i

punkt 17, og profile fullfbrt-flagg blir gjeninnstilt, som derved produserer en ny profilering. Etter en "ERROR" og i lopet av en mulig reparasjon, kan en foler bli forandret i sin posisjon eller andre forandringer bli utfort ved kopieringssystemet 15 som krever en ny profilering.

På fig. 4 viser et blokkdiagram den fysikalske utfbrelsen av mikroprosessoren 300. og dens busser såvel som inngangs- og utgangsporter 104 - 107 og 110 - 114, Mikroprosessoren 300 har en utgangsdatabusf7'100 og. en inngangs databusrl 102 såvel som en åtte-bit adressebusp 306 og en styring av synkron innfbringslinje 370. Adressebussen 306 tillater mikroprosessoren 300 å adressere opp til 256 inngangs- og utgangsporter. Styringssynkroninnfbringslin-jen 370 blir benyttet med bussen 100 for å innfore infor-masjoner til en utgangsport som er vist,.f.eks. på fig. 4, som utgangssperrer 334, 336 og 338. Adressebussen 306-signaler blir dekodert av dekoderen 314 til porten til utgangssperreportene. Adressene kan på samme måte bli dekodert av dekoderen 312 for å velge inngangsporter som . f.eks. vist som OG-porter 318, 320 og 322 som er typiske inngangsporter.. For å utvide hukommelsesadresserommet er en portstyrt dekoder 316 anbragt som styrer adresserings-området til en utvidet adressefunksjonsdekoderingsblokk 332. En på-gjeninnstillingssperre 324 er anbragt, som er slått på alltid når effekten er tilfort sys temaet 15. Sperren. 324 gjeninnstiller alle utgangsportene til mikroprosessoren 300 inntil gjeninnstiMngen ay sperren 324 ved hjelp av linjen 224.

På tross av at oppfinnelsen har blitt delvis

vist og beskrevet med henvisning til en foretrukken utfbr-elsesform, er det klart at fagmannen på området kan fore-

ta forandringer ved den uten at en avviker fra hensikten eller tanken med foreliggende oppfinnelse.

Claims (16)

1. I-, System for skriving, idet det benyttes flere driftsparametre hvor i det minste én forutbestemt er kritisk i en skrivesyklus ved skriving av en kopi, karakterisert ved at den innbefatter innretning for bestemmelse av den virkelige verdien til den kritiske driftsparameteren i lopet av en syklus for utfbrelse av en profil av den kritiske parameteren, innretning for lagring av den kritiske parameterverdien, og innretning for å benytte den. lagrede kritiske parameterverdien som verdien av den kritiske parameteren i lbpet^ av skrivesyklusene påfblgende profilerjingssyklusen;
2. 2. System ifblge krav 1, karakterisert ved at bestemmelsesinnretningen innbefatter innretning for å utfore profileringen i lopet av en ikke-skrivende syklus, og ved at der er anordnet innretninger som reager--er på den virkelige verdien til den kritiske parameteren for å indikere en feiltilstand når verdien faller utenfor eif]forutbestemt akseptabelt- toleransebånd.
3. 3. System ifblge krav 1 eller 2, karakterisert ved at der /er anordnet innretninger koplet til bestemmelsesinnretningen for å oppdatere kun de lagrede kritiske parameterviéne ifblge med variasjoner i verdien til den kritiske parameteren i lopet av de påfblgende skrivesyklus er.
4. 4. System ifblge krav 2, karakterisert ved at det er anordnet innretninger koplet til bestemmelsesinnretningen for oppdatering i lopet av hver skrivesyklus av den lagrede kritiske parameterverdien ifblge forskjellen mellom (1) verdien til den kritiske parameteren bestemt i lopet av en skrivesyklus og (2) den lagrede kritiske parameterverdien benyttet i lopet av den respektive skrivesyklus.
5. 5. System ifblge krav 3, karakterisert ved at det omfatter innretning.for påvirkning av bestemmelsesinnretningen ved forekomst- av valgte forhold for • å frembringe en ny bestemmelse av den aktuelle verdien til den kritiske parameteren i en annen forutbestemt pro-fileringssyklus mens ingen kopi blir skrevet.
6. 6. System ifblge krav 5, karakterisert ved at nevnte oppdateringsinnretning innbefatter innretning for frembringelse av hovedsakelig små verdier til oppdatering når oppdateringen er i en retning som ville tendere mot forårsakelse av en feil.
7. 7. System ifblge krav 6, karakterisert ved at" oppdateringsinnretningen innbefatter innretning^ for å frembringe en hovedsakelig stor verdi til oppdatering når oppdateringen er i en retning som ikke ville tendere til foråraskelse av feil.
8. 8. System ifblge krav 5, karakterisert ved at bestemmelsesinnretningen omfatter innretning for individuell bestemmelse av den virkelige verdien til flere kritiske parametre i lopet av profileringssyklusen, lag-ringsinnretning innbefattende innretning for individuell lagring av hver av de kritiske parameterverdiene, og be-nyttelsesinnretning innbefattende innretning for indivi-.. duell benyttelse av de lagrede kritiske parameterverdiene som respektive verdier av kritiske parametre i lopet av skrivesyklusene påfblgende profileringssyklusen.
9. 9. System ifblge krav 8, karakterisert ved at oppdateringsinnretningen innbefatter innretning for oppdatering i lopet av hver skrivesyklus av kun de lagrede kritiske parametrene.
10. 10. System ifblge krav 8, karakterisert ved at der er anordnet en trommel for innfbring av ark-material og som er roterbar mellom en innfbringshastighet og en skrivehastighet, bestemmelsesinnretning innbefattende fbrste innretning for måling av en kritisk parameterverdi til trommelakselerasjonstiden som er tiden trommelen trenger for å akselerere fra innfbringshastighet til skrivehastighet.
11. 11. System ifblge krav 8, karakterisert ved at bestemmelsesinnretningen annBefatter andre innret ninger for å måle den totale avstanden som overflaten til trommelen beveger seg i lopet av retardasjonen fra skrivehastigheten fra til innfbringshastighéten.
12. 12. System ifblge krav 11, karakterisert ved at den andre måleinnretningeh innbefatter innretning for å telle en kritisk parameterverdi til dejtT/totale integrerte antall omdreininger trommelen beveger seg i lopet av retardasjonen.
13. 13. System ifblge krav 12, karakterisert ved at den andre målingsinnretningen innbefatter innretning for å beregne en kritisk parameterverdi til delen av trommeloverflateavstanden mellom overflatens avstand tilbakelagt i lopet av det totale hele antall omdreininger og den totale overflateavstanden i lopet av retardasjonen.
14. 14. System ifblge krav 10, karakterisert ved at det er anbragt en rekketransport som er bevegbar mellom en startende og en sluttende og i hvilke bestemmelsesinnretningen innbefatter en tredje innretning for måling av en kritisk parameterverdi til tidsforskjellen mellom (l) trommelakselerasjonstiden og \( 2) tiden som rekketransporten bruker å akselerere fra en stopposisjon til startenden og til nærmeste ende til arkmaterialet.
15. 15. System ifblge krav 10, karakterisert ved at det er anbragt en rekketransport som er bevege-lig mellom en sluttende og en startende og i hvilke bestemmelsesinnretningen innbefatter en fjerde innretning for å måle en kritisk parameterverdi av forskjellen mellom trommelakselerasjonstiden og tiden som rekketransporten trenger til å akselerere fra en stopposisjon til sluttenden til den nærmeste kanten til arkmaterialet.
16. 16. System ifblge krav 3, karakterisert ved at det er anordnet en trommel for transportering av arkmateriale og som er roterbar mellom innfbringshastigheten og skrivehastigheten, innretning for å bestemme i lopet av en syklus av innfbring av arkmaterialet på trommelen den aktuelle verdien til en kritisk parameter i for hold til tiden for frigjoring av arkmaterialet fra trommelen og innretning for å bruke den kritiske parameterverdien for å bestemme tiden for frigjbring av arkmaterialet for innf bring på trommelen i lopet av påfblgende.. innfor ingssykluser.