NO178860B

NO178860B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av et canserhindrende platina(II)kompleks

Info

Publication number: NO178860B
Application number: NO913108A
Authority: NO
Inventors: Go Hata; Masato Mutoh; Hideyuki Hashimoto
Original assignee: Toray Industries
Priority date: 1989-12-12
Filing date: 1991-08-09
Publication date: 1996-03-11
Also published as: EP0457921A4; FI913786A0; CA2046313C; EP0457921A1; AU639804B2; DE69028844T2; CA2046313A1; GR3021678T3; EP0457921B1; ATE143967T1; US5302587A; NO913108L; DE69028844D1; JPH0776229B2; NO178860C; FI913786A7; ES2091904T3; DK0457921T3; AU7994391A; NO913108D0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåte for fremstilling av et nytt cancerhindrende platina(II)kompleks som kan anvendes for behandling av maligne tumorer.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

En .rekke platina(II)komplekser med organiske syrer, hvor ligand-komponenten er 1,2-diaminocykloheksan er beskrevet. Flere av disse har imidlertid liten oppløselighet slik at de ikke kan administreres intravenøst (f.eks. cyklobutan-1,1-dikarboksylat beskrevet i utlagt Japansk patentsøknad (Kokai) 60-10952) som er administrasjonsmåten for platinakomplekser. I andre tilfeller er deres stabiliteter i vandige oppløsninger lav, selv om deres oppløselighet er høy (f.eks. trimellitat omtalt av P.J. Andrulis et al., Proceedings of the Fifth International Symposium and Other Metal Compounds in Cancer Chemotherapy, s. 450 (1987)).

Det er dessuten et problem ved leting etter platinakomplekser med antitumor-aktivitet at en forurensning i det syntetiserte platinakompleks ofte oppviser antitumor-aktivitet. Det er følgelig nødvendig å foreta en formålstjenlig rensning av platinakomplekset. Nylig har James D. Hoeschele & N. Farrel angitt eksempler hvor antitumor-aktiviteten av et platinakompleks forsvant etter en passende opprensing av platinakomplekset, i Inorg. Chem. , 27., 4106-4113 (1988). De har således angitt at blant 1,2-diaminocykloheksan-Pt-(II)-kompleksene som var angitt å være vannoppløselige og ha høy antitumor-aktivitet, mistet enkelte komplekser deres antitumor-virkning etter rensning. De har derfor understreket betydningen av å oppnå en prøve med høy renhet for vurdering av antitumor-aktiviteter.

Vi har tidligere oppdaget at platina(II)komplekser som inneholder 1 mol 1,2-diaminocykloheksan og 2 mol 3-acetyl-6-metyl-tetrahydropyran-2,4-dion eller analoger derav, har antitumor-aktiviteter (EP 337.459). Det viste seg imidlertid at disse kompleksene ikke hadde antitumor-aktiviteter når de var sterkt opprenset. Det er således viktig ved industriell fremstilling at det syntetiserte kompleks lett kan renses og at det lett kan oppnås et kompleks av høy renhet.

Formålet ved foreliggende oppfinnelse er å fremstille et nytt platina(II)kompleks med sterk antitumor-aktivitet, som lett kan renses, som har en oppløselighet som muliggjør intravenøs administrasjon og som er stabilt i vandig oppløsning.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av et nytt platina(II)kompleks representert ved den følgende formel (A):

[hvor R1 utgjør en C^-Cj-lavere hydrokarbongruppe, R2 og R3 utgjør et hydrogenatom eller en C^-Cj-lavere hydrokarbongruppe, hvor konfigurasjonen av 1,2-diaminocykloheksan er cis, trans-£-eller trans-d-], som kan anvendes i et middel for behandling av maligne tumorer hvor komplekset inngår som virkestoff.

FORETRUKKET UTFØRELSESFORM AV OPPFINNELSEN

Den lavere hydrokarbongruppe som anvendes for foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis alkylgrupper og alkenylgrupper, så som metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, vinyl, isopropyl, allyl og isopropenyl. Blant disse er metyl spesielt foretrukket.

Delen representert ved formelen

bundet til platina i komplekset med formel (A) oppviser tautomerisme som gjengitt ved ligningen: og chela.terer platina-atomet. Delen oppviser tautomerisme ifølge ligningen Vi har oppdaget at det kan syntetiseres et kompleks hvor ett molekyl av et deprotonert derivat av en 5-leddet ringforbindelse (B) med formel: [forbindelse (B) oppviser tautomerisme ifølge ligningen:

chelaterer platina(II), og et annet molekyl av det deprotonerte

derivat av forbindelsen (B) i form av anionet er tilknyttet dette slik at det dannes et kompleks. Dette komplekset er høyoppløselig i vann og stabilt i vandige oppløsninger og har høy antitumor-aktivitet.

Forbindelsen kan syntetiseres ifølge ligningene (I) og (II).

Forbindelsen (C) kan oppnås ved å sende forbindelsen (D) gjennom et sterkt ionebytter-resin.

Forbindelsene (D) og (E) som utgjør materialene for syntese av platinakomplekset ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse, kan oppnås etter kjente fremgangsmåter. For eksempel kan de lett oppnås ved å behandle forbindelsen med den følgende formel (F) med sølvnitrat eller sølvsulfat i henhold til fremgangsmåten beskrevet i Journal of Pharmaceutical Sciences, 65, 315, (1976).

[hvor Hal utgjør halogen]

Forbindelsen (F) har tre isomerer som er Pt(cis-1,2-diaminocykloheksan) Hal2, Pt(trans-£-l,2-diaminocykloheksan)Hal2 og Pt(trans-d-1,2-diaminocykloheksan)Hal2 som avhenger av konfigurasjonen av det anvendte 1,2-diaminocykloheksan.

Som alkalimetallhydroksyd for reaksjonen (II) foretrekkes NaOH og KOH, og som jordalkalimetallhydroksyd Ba(OH)2 og Ca(OH)2. Fortrinnsvis benyttes to ekvivalenter av alkalimetallhydroksydet eller én ekvivalent av jordalkalimetallhydroksydet.

Forbindelsen representert ved formel (B), som er et annet materiale, kan fremstilles etter kjente fremgangsmåter, for eksempel i henhold til E. Benary, Berichte 42., 3912 (1909) eller P.M. Booth et al., J. Chem. Soc. Perkin Trans, I 121 (1987) eller D. J. Agar et al., Tetrahedron Lett., 29., 4807 (1988).

SeLv om det molare forhold mellom forbindelse (B) og forbindelsene (C), (D) og (E) fortrinnsvis bør være ca. 2, forårsaker bruk av et overskudd av forbindelse (B) intet problem.

Det faktum at de to mol av de deprotonerte derivater av forbindelse (B) ikke er identiske, fremgår av at protonsignaler med samme intensitet observeres separat ved NMR. At komplekset danner eh ionisk forbindelse er kjent fra det faktum at et mol av det deprotonerte derivat av B i komplekset lett erstattes med et annet ion, så som et acetation. Komplekset fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse kan være i form av et aquo-kompleks, som inneholder vann, og fremstilling av aquo-komplekset faller også inn under fore-liggende oppfinnelse.

Oppfinnerne har tidligere funnet at platina(II)komplekser som inneholder 1 mol 1,2-diaminocykloheksan og 2 mol 3-acetyl-6-metyl-tetrahydropyran-2,4-dion eller analoger derav, har antitumor-virkninger. Det har imidlertid vist seg at disse kompleksene ikke oppviser antitumor-aktivitet når de renses ved bruk av væskekromatografi (kolonne: styren-divinylbenzen-kopolymer), som vist i senere beskrevne referanse-eksempler.

Komplekset fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse kan renses ved væskekromatografi og/eller omkrystallisasjon. Dersom komplekset består av en enkelt optisk forbindelse, kan den lett renses ved omkrystallisering. Vann benyttes fortrinnsvis som oppløsningsmiddel for omkrystallisasjonen.

Toksisiteten av komplekset i henhold til foreliggende oppfinnelse er lav, idet forholdet (LD50-verdi)/(minimaldose for antitumor-aktivitet) er stor.

Et middel som inneholder en effektiv mengde av platinakomplekset fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse, kan klinisk administreres oralt eller parenteralt. Midlet kan ha form av tabletter, sukker-drasjerte tabletter, piller, kapsler, pulvere, pastiller, oppløsninger, suppositorier, injeksjonsvæsker og lignende. Midlet kan formuleres ved bruk av farmasøytisk akseptable hjelpestoffer. Eksempler på farmasøytisk akseptable hjelpestoffer innbefatter laktose, sukrose, glukose, sorbitol, mannitol, potetstivelse, amylopektin, forskjellige andre stivelser, cellulosederivater (f.eks. karboksymetylcellulose, hydroksyetylcellulose og lignende), gelatin, magnesiumstearat, polyvinylalkohol, kalsiumstearat, polyetylenglykol-voks, titandioksyd, planteoljer så som olivenolje, jordnøttolje og sesamolje, paraffinolje, nøytral fettbasis, etanol, propylen-glykol, fysiologisk saltoppløsning, sterilisert vann, glycerol, farvestoffer, smaksforbedrende stoffer, "concentrating agent" stabilisatorer, "isotonic agent", buffere og andre farmasøytisk akseptable hjelpestoffer.

Midlet kan inneholde platinakomplekset fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse, i mengder på 0,001-85vektprosent, fortrinnsvis 0,005-60vektprosent.

Selv om doseringen av midlet kan variere, hovedsakelig med pasientens symptomer, utgjør dosen 0,005-200 mg, fortrinnsvis 0,01-50 mg per dag for en voksen person.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli mer utførlig beskrevet gjennom eksempler.

Eksempel 1

I 200 ml vann oppløses 11,1 g (71,1 mmol) 3-acetyl-(5S)-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion og 500 ml (33,6 mmol) vandig oppløsning av platina(II)-(trans-£-l,2-diaminocykloheksan)(OH)2 dråpevis. under avkjøling i is. Den resulterende blanding omrøres ved romtemperatur i 5 timer. Vannet fordampes ved bruk av en rotasjonsfordamper og det gjenværende inndampes til tørrhet under redusert trykk ved bruk av en vakuumpumpe. Til residuet tilsettes 3 00 ml tetrahydrofuran, hvoretter produktet langs innsiden av beholderen pulveriseres. Pulveret frafiltreres, vaskes med 100 ml tetrahydrofuran og tørkes. Utbyttet er 14,2 g. Det oppnådde materialet oppløses i vann og den resulterende oppløsning væskekromatograferes på en kolonne pakket med styren-divinylbenzen-kopolymer (MCI GEL CHP20P, kommersielt tilgjengelig fra Mitsubishi Kasei Corporation). Kolonnen elueres med en 7:3-blanding av vann/ metanol. Fraksjoner som inneholder komplekset i høye konsentrasjoner kombineres, hvoretter totaloppløsningen konsentreres ved bruk av en rotasjonsfordamper. Residuet krystalliseres ved at konsentratet settes i kjøleskap. Krystallene frafiltreres og omkrystalliseres to ganger fra vann. Utbyttet etter lufttørking er 6,65 g (utbytte: 29%). Oppløseligheten i vann er ca. 30 mg/ml.

Smeltepunkt, elementanalyse og IR- og NMR-spektraldata er som følger:

Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): ca. 238°C

Elementanalyse: som C20<H>36<N>2O12Pt(tetrahydrat)

IR (KBr) (cm"<1>) :

3346, 3170, 3082, 2938, 1750, 1651,

1603, 1562, 1543, 1493, 1460

<1>H NMR (400MHz, i D20, intern standard er <1>H i D20, målingen foretatt ved 60°C) <5 (ppm) :

1,2-diaminocykloheksan-delen:

2,60 (m, 2H), 2,13 (d, 2H), 1,64 (m, 2H),

ca. 1,39 (2H), 1,22 (m, 2H)

3-acetyl-(5S)-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion-delen:

4,78 (q, 1H), 4,53 (q, 1H), 2,36 (s, 3H),

2,3.5 (s,3H), 1,47 (d, 3H) , 1,39 (d, 3H)

Røntgenstruktur-analyse av krystallene viste at den oppnådde forbindelse hadde den kjemiske struktur til Forbindelse 1.

Til en vandig oppløsning inneholdende 2 ekvivalenter 2-acetyl-(5S)-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion og 1 ekvivalent bariumhydroksyd tilsettes en vandig oppløsning inneholdende 1 ekvivalent Pt(trans-£-l,2-diaminocykloheksan)S04, hvoretter den resulterende blanding omrøres over natten. Bariumsulfat-utfellingen fjernes ved filtrering. Vann fjernes fra filtratet ved bruk av en rotasjonsfordamper og det gjenværende inndampes til tørrhet under redusert trykk ved bruk av en vakuumpumpe. Ved å gjenta operasjonen beskrevet i eksemplet ovenfor, oppnås også Forbindelse 1.

Eksempel 2

I 100 ml vann oppløses 5,84 g (37,4 mmol) 3-acetyl-(5R)-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion og det tilsettes dråpevis 278,5 ml (17,8 mmol) av en vandig oppløsning av Pt(II)(trans-£-l,2-diaminocykloheksan) (OH)2. Etter omrøring av den resulterende blanding over natten ved romtemperatur, fordampes vannet ved bruk av en rotasjonsfordamper, hvoretter det gjenværende inndampes til tørrhet under redusert trykk ved bruk av en vakuumpumpe. Residuet tilsettes 100 ml tetrahydrofuran og utgnis. Pulveret frafiltreres og tørkes. Det resulterende pulver oppløses i vann, hvoretter oppløsningen væskekromatograferes som i Eksempel 1. Prøven elueres med en 7_: 3 -blanding av vann/metanol. Fraksjoner som inneholder det ønskede produkt kombineres, og den samlede oppløsning konsentreres ved bruk av en rotasjonsfordamper. Ved henstand av konsentratet utfelles krystaller. Krystallene omkrystalliseres to ganger fra vann. Vekten etter lufttørking er 1,64 g. Oppløseligheten i vann er ca. 3 0 mg/ml.

Smeltepunkt, elementanalyse og IR- og NMR-spektraldata er som følger:

Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): ca. 239°C

Elementanalyse: som C20<H>28<N>2O8Pt

IR (KBr) (cm"1) :

3130, 3030, 2938, 1765, 1649, 1609, 1572,

1502, 1460, 1013

<1>H NMR (400 MHz, i D20, intern standard er <1>H i D20, målingen foretatt ved 60°C) 6 (ppm):

1,2-diaminocykloheksan-delen:

2,60 (m, 2H), 2,13 (d, 2H), 1,64 (m, 2H), ca. 1,38 (2H), 1,22 (m, 2H) 3-acetyl-(5R)-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion-delen: 4,79 (q, 1H), 4,53 (q, 1H), 2,36 (s, 3H),

2,35 (s, 3H), 1,46 (d, 3H), 1,39 (d, 3H)

Eksempel 3

(Forbindelse 3)

I 50 ml vann oppløses 4,4 g (28,2 mmol) racemisk 3-acetyl-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion og tilsettes dråpevis 190 ml (12,8 mmol) av en vandig oppløsning av pt(II)(trans-£-l,2-diaminocykloheksan) (OH)2. Etter omrøring ved romtemperatur i fire timer fordampes vannet ved bruk av en rotasjonsfordamper og det gjenværende fordampes til tørrhet under redusert trykk ved bruk av en vakuumpumpe. THF tilsettes til residuet og innholdet pulveriseres. Pulveret frafiltreres og tørkes. Det oppnådde pulver er 4,3 g. Pulveret oppløses i vann og oppløsningen væskekromatograferes på en kolonne som inneholder MCI GEL CHP2 0P. Det anvendte elueringsmiddel var en 7:3-blanding av vann/metanol. Fraksjoner som inneholder det ønskede produkt oppsamles og konsentreres ved bruk av en rotasjonsfordamper. Ved henstand av konsentratet utfelles krystaller. Bunnfallet oppsamles ved filtrering og tørkes. Utbyttet er 2,2 g. Oppløseligheten i vann er ca. 33 mg/ml.

Smeltepunkt, elementanalyse og IR- og NMR-spektraldata er som følger:

Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): 250-254°C

Elementanalyse: som C20<H>28<N>2O8Pt

IR (KBr) (cm"1) :

306.2, 2932, 1756, 1647, 1609, 1566,

1502, 1460, 1330, 1238, 1089, 1067,

1029, 787, 661, 632, 590

<1>H NMR (4 00 MHz, i D20, intern standard er <1>H i D20,

ved romtemperatur) <5 (ppm):

1,2-diaminocykloheksan-delen:

1,20 (m, 2H) , ca. 1,4 (2H)., 1,61 (d, 2H) , 2,11 (d, 2H), 2,57 (d, 2H) 3-acetyl-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion-delen (racemisk): 1,38 (d, 3H), 1,43 (d, 1,5H), 1,45 (d, 1,5H),

2,32 (s, 3H), 2,34 (s, 3H), 4,54 (m, 1H), 4,74 (m, 1H)

Eksempel 4

I 30 ml vann oppløses 2,71 g (19 mmol) 3-acetyl-tetrahydrofuran-2,4-dion og den resulterende oppløsning avkjøles i is. Blandingen tilsettes dråpevis 135 ml (9 mmol) av en vandig oppløsning av pt(II)(trans-£-l,2-diaminocykloheksan)(OH)2 fra en dråpetrakt. Den resulterende blanding får stå over natten, hvorpå vannet fordampes ved bruk av en rotasjonsfordamper. THF tilsettes til residuet og innholdet pulveriseres. Ved oppsamling av pulveret ved filtrering og tørking av pulveret oppnås 4,09 g gult pulver. Det gule pulveret oppløses i vann og den resulterende oppløsning væskekromatograferes på en kolonne som inneholder MCI-GEL CHP2 0P. Elueringsmidlet er en 9:3-blanding av vann/metanol. Ved konsen-trering .av hovedfraksjoner og ved å la dem stå utfeltes krystaller. Krystallene oppsamles ved filtrering og lufttørkes. Oppløseligheten i vann er ca. 53 mg/ml.

Smeltepunkt, elementanalyse og IR- og NMR-spektraldata er som følger:

Smeltepunkt (dekomponeringspunkt) : 250°C

Elementanalyse: som C18<H>32N2012Pt (tetrahydrat)

IR (KBr) (cm"1) :

3390, 3162, 3076, 1752, 1649,

1605, 1497, 1460, 1056, 1025,

768, 702, 658

<1>H NMR (4 00 MHz, i D20, intern standard er <1>H i D20, romtemperatur) 5 (ppm):

1,2-diaminocykloheksan-delen:

1,03 (m, 2H), 1,21 (m, 2H), 1,45 (d, 2H),

1,93 (d, 2H), 2,40 (m, 2H)

3-acetyl-tetrahydrofuran-2,4-dion-delen:

2,15 (s, 3H), 2,17 (s, 3H), 4,23 (s, 2H),

4,33 (s, 2H)

Eksempel 5

I 140 ml etanol oppløses 3,57 g (21 mmol) 3-acetyl-5,5-dimetyltetrahydrofuran-2,4-dion og tilsettes dråpevis 148,8 ml (10 mmol) av en vandig oppløsning av pt(II)(trans-£-l,2-diaminocykloheksan) (0H)2. Etter henstand ved romtemperatur over natten, oppvarmes blandingen under omrøring ved 50-60°C i 2 timer. Etter fordamping av vannet fra reaksjonsblandingen ved bruk av en rotasjonsfordamper, fordampes det gjenværende ytterligere til tørrhet under redusert trykk ved bruk av en vakuumpumpe. Etylacetat tilsettes til residuet og innholdet pulveriseres. Pulveret oppsamles ved filtrering og tørkes. Utbyttet er 4,47 g. Pulveret oppløses i vann og den resulterende oppløsning væskekromatograferes på en kolonne som inneholder MCI-GEL CHP2 0P. Det anvendte elueringsmiddel var en 7:3-blanding av vann/metanol. Fraksjoner som inneholder produktet samles og konsentreres ved bruk av en rotasjonsfordamper. Ved å tilsette THF til konsentratet utfelles et hvitt pulver. Bunnfallet oppsamles ved filtrering og vaskes med THF. Det resulterende tørkes under vakuum. Utbyttet er 2,45 g (Forbindelse 5).

Smeltepunkt, elementanalyse og IR- og NMR-spektraldata er som følger:

Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): 210-215°C

Elementanalyse: som C22<H>32<N>208Pt

IR (KBr) (cm"1) :

3500, 3428, 3076, 2936, 1738,

1709, 1638, 1607, 1491, 1464

1369, 1311, 1294, 1265, 1232,

1170, 1149, 1033, 961, 793,

658, 613

<1>H NMR (400 MHz, i D20, intern standard er <1>H i D20) S (ppm):

1,2-diaminocykloheksan-delen:

1,20 (m, 2H), ca. 1,4 (2H), 1,61 (d, 2H),

2,12 (d, 2H), 2,57 (m, 2H)

3-acetyl-5,5-dimetyltetrahydrofuran-2,4-dion-delen:

1,38 (s, 3H), 1,45 (s, 3H), 2,33 (s, 3H),

2,3 4 (s, 3H)

Ved omkrystallisering av det ovenfor beskrevne kompleks fra vann, ble dihydratet av Forbindelse 5 oppnådd. Oppløseligheten er 7 mg/ml.

Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): ca. 220°C

Elementanalyse: som <C>22<H>36N2O10Pt (dihydrat)

IR (KBr) (cm'1) :

3374, 3032, 2926, 1771, 1738, 1709, 1638, 1611, 1578, 1493, 1452, 1367, 1315, 1255, 1027, 961, 611 <1>H NMR (400 MHz, i D20, intern standard er <1>H i D20) <5 (ppm) : Spekteret av det dehydratiserte kompleks er det samme som av det ikke-hydratiserte kompleks.

Eksempel 6

I 150 ml vann oppløses 8,8 g (56,4 mmol) 3-acetyl-(5S)-5-metyltetrahydrofuran-2,4-dion og det tilsettes dråpevis en vandig oppløsning av 335 ml (28,6 mmol) av en vandig oppløsning av Pt(II)(trans-£-l,2-diaminocykloheksan)(OH)2 under avkjøling i is. Den resulterende blanding omrøres over natten ved romtemperatur. Vannet fordampes fra blandingen ved bruk av en rotasjonsfordamper, hvoretter det gjenværende inndampes til tørrhet under redusert trykk ved bruk av en vakuumpumpe. Residuet tilsettes 200 ml tetrahydrofuran og produkt festet til innerveggen av beholderen utgnis. Pulveret isoleres ved filtrering og det oppnådde pulver vaskes med 50 ml tetrahydrofuran og tørkes. Det oppnådde pulver tilsettes 2 0 ml vann, hvoretter blandingen omrøres. Etter avkjøling i is frafiltreres det oppståtte bunnfall. Til det oppnådde bunnfall tilsettes 3 0 ml vann, hvorpå bunnfallet oppløses ved oppvarming. Ved henstand i kjøleskap utfelles krystaller. Omkrystallisering på samme måte fra vann gjentas. De dannede krystallene lufttørkes. Utbyttet er 3,61 g. Ved å konsentrere moderluten fra omkrystallisasjonen, oppnås ytterligere 2,72 g krystaller. Elementanalyse og <1>H NMR-spektrum viste at de oppnådde krystallene var Forbindelse 1.

Eksempel 7

I abdominalhulen til CDF^mus (hanner, 6 uker gamle, 5-10 mus/gruppe) ble det transplantert 10<5> museleukemi L1210 celler utviklet i DBA/2-mus. Med transplantasjonsdagen som Dag 0 som utgangspunkt, ble Forbindelsene 1-5 i henhold til foreliggende oppfinnelse,.administrert separat intraperitonealt i mus på Dag 1, Dag 5 og Dag 9, i alt tre ganger. Hver forbindelse ble administrert etter oppløsning i destillert vann for injeksjon. Vurdering av antitumor-aktivitetene av platinakompleksene overfor L1210-transplanterte mus skjedde på basis av T/C-verdien som oppnås gjennom følgende ligning:

Resultatene er vist i Tabell 1.

Eksempel 8

I abdominalhulen til CDF^mus (hanner, 6 uker gamle,

5-10 mus/gruppe) ble det transplantert 10<5> Cisplatin-resistente museleukemi L1210/CDDP-celler utviklet i DBA/2-mus. Med transplantasjonsdagen som dag 0 som utgangspunkt, ble forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse, og kontrollmedikamenter administrert separat intraperitonealt i mus på Dag 1, Dag 5 og Dag 9, i alt tre ganger.

Forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse og Carboplatin ble administrert etter oppløsning i destillert vann for injeksjon, og Cisplatin ble benyttet etter oppløsning i fysiologisk saltoppløsning for injeksjon. Effekten av forbindelsene ble vurdert ved bruk av T/C-verdien som i Eksempel 7. Resultatene er vist i Tabell 2.

Eksempel 9

Undersøkelser av akutt toksisitet ble foretatt med Forbindelse 1 oppnådd i Eksempel 1 og Forbindelse 4 oppnådd i Eksempel 4.

Hver testforbindelse ble administrert intraperitonealt til S£c:ICR-mus (hanner, 5 uker gamle, 6 mus/gruppe). Testforbindelsen ble benyttet etter oppløsning i destillert vann. Ut fra dødelig-heten 14 dager etter administrasjon, ble LD50-verdien beregnet i henhold til Miller-Tainter-metoden. Resultatene er vist i Tabell 3.

Undersøkelsen av akutt toksisitet på mus ble foretatt med Forbindelse 3 fremstillet i Eksempel 3. LD50 ble bestemt på samme måte som ovenfor bortsett fra at musene var 6 uker gamle og at 0,05% Tween 80 ble benyttet i stedet for destillert vann for oppløsning av forbindelsen. LD50 av dette komplekset er 83 mg/kg.

Referanse-eksempel 1

[Pt(II)(trans-£-l,2-diaminocykloheksan)](3-acetyl-6-metyl-tetrahydropyran-2,4-dion) 2"H20

(1) Syntese av kompleks i henhold til EP 337.459

I 100 ml (4,2 mmol) av en vandig oppløsning av [Pt(trans-£-1,2-diaminocykloheksan) (OH)2] ble 1,72 g (10,1 mmol) 3-acetyl-6-metyltetrahydropyran-2,4-dion tilsatt, hvorpå den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert til tørrhet ved 45-50°C. Etter vask av det resulterende faststoff med etylacetat, ble det gjenværende tørket under redusert trykk ved 4 0-4 5°C for å oppnå 2,40 g (utbytte: 86%) av et lysegult kompleks (Prøve A).

Smeltepunkt, elementanalytiske data og IR-data for dette kompleks var som følger:

Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): 184-188°C

Elementanalyse: som C22<H>34N209Pt

Ir (KBr) (cm"<1>):

3420, 3200, 3080, 2980, 2940,

2860, 1700, 1660, 1620, 1570,

1390, 1290, 1260, 1060, 970,

770

Reaksjonen beskrevet ovenfor ble gjentatt to ganger, hvorved det i alt ble oppnådd 7,10 g lysegult kompleks.

(2) Rensing av komplekset oppnådd under (1)

Til det lysegule kompleks oppnådd under (1) tilsettes 200 ml tetrahydrofuran, hvorpå blandingen omrøres og utgnis. Pulveret oppsamlet ved filtrering vaskes med 100 ml tetrahydrofuran. Filtratet er gult. Det oppnådde pulver oppløses i vann, hvoretter den resulterende oppløsning sendes gjennom en kolonne pakket med MCI GEL CHP20P (kommersielt tilgjengelig fra Mitsubishi Kasei Corporation) som er en styren-divinylbenzen-kopolymer. Som elueringsmiddel benyttes en 7:3-blanding av vann/metanol. Ved å vurdere væskekromatogrammet ble fraksjoner inneholdende høye konsentrasjoner kompleks oppsamlet og kombinert og deretter konsentrert ved bruk av en rotasjonsfordamper. Det resulterende konsentrat underkastes en ny væskekolonnekromatografi ved bruk av samme kolonne og samme elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende høye konsentrasjoner av kompleks oppsamles og konsentreres ved hjelp av en rotasjonsfordamper. Det resulterende konsentrat inndampes til tørrhet ved bruk av et frysetørkingsapparat. Hvitt pulver i en mengde på 2,64 g ble oppnådd (Prøve B).

Smeltepunkt, elementanalyse og NMR-spektraldata er som følger: Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): ca. 2 3 0°C

Elementanalyse: som C22<H>34<N>209Pt

<1>H NMR (400 MHz, i D20, intern standard er <1>H i D20) <S (ppm) : 4,78 (m, 1H), 4,48 (m, 1H), 2,6-2,3 (m, 8H),

2,29 (s, 3H), 2,23 (s, 3H), 2,04 (d, 2H)

1,57 (d, 2H), 1,33 (d, 3H), 1,31 (d, 3H)

1,14 (m, 2H)

Referanse-eksempel 2

[Pt(II)(trans-£-l,2-diaminocykloheksan)](3-acetyltetrapyran-2,4-dion) 2'H20

I 50 ml etanol ble det oppløst 1,56 g (10 mmol) 3-acetyl-tetrahydropyran-2,4-dion som under omrøring og avkjøling i is ble tilsatt 60 ml (4,0 mmol) av en vandig oppløsning av [Pt(Trans-£-1,2-diaminocykloheksan) (OH)2] . Etter henstand av den resulterende blanding i 2 dager ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen konsentrert under redusert trykk ved 4 0°C og deretter tørket. Tetrahydrofuran ble tilsatt til det oppnådde faststoff, hvoretter blandingen ble pulverisert og vasket. Etter filtrering ble pulveret tørket under redusert trykk ved romtemperatur for å gi 2,30 g lysegult kompleks (utbytte: 90%). Det lysegule komplekset ble oppløst i vann og renset ved væskekromatografi på samme måte som under Referanse-eksempel 1(2) for å oppnå 0,75 g hvitt pulver (Prøve C).

Smeltepunkt, elementanalyse og NMR-spektraldata er som følger: Smeltepunkt (dekomponeringspunkt): ca. 2 4 0°C

Elementanalyse: som C20<H>30<N>2O9Pt

Referanse-eksempel 3

Prøvene A, B og C syntetisert under Referanse-eksempel 1 og 2, ble undersøkt med henblikk på deres antitumor-aktivitet etter følgende metode: I abdominalhulen til CDF^mus (hanner, 6 uker gamle, 6-10 mus/gruppe) ble det transplantert 10<5> museleukemi L1210 celler dyrket i subkultur i DBA/2-mus. Med transplantasjonsdagen som Dag 0 som utgangspunkt, ble testforbindelsene administrert separat intraperitonealt i mus på Dag 1, Dag 5 og Dag 9, i alt tre ganger. Hvert medikament ble administrert etter oppløsning eller suspensjon i 0,05% Tween 80-oppløsning. Effekten av forbindelsene ble vurdert ved bruk av T/C-verdien oppnådd ved den følgende ligning og på basis av antall overlevende mus på Dag 30.

Resultatene er vist i Tabell 4.

En terapeutisk indeks, dvs. en verdi som oppnås ved å dele LD50-verdien med minimum effektiv dose (i L1210 testen, den dose som oppviser T/C = 125%), anvendes vanligvis som en indeks for sikkerhetsområdet. De terapeutiske indekser for forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er vist i den nedenstående tabell 5. Minimum effektiv dose ble beregnet ved intrapolering av dose-reaskjons-kurven oppnådd fra tabell 1.

Jo høyere den terapeutiske indeks er, desto bedre er sikkerhetsmarginen. Det betyr nemlig at man kan oppnå anticancer-virkning med mindre giftig virkning. Som det fremgår av oven-stående tabell 5, har forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen en meget større sikkerhetsmargin enn cisplatin og karboplatin, og de ansees derfor som anticancer-midler med en større sikkerhet.

Det er også foretatt en undersøkelse for å vurdere tumorvekst-hemning av legemidler, og denne undersøkelse er prinsipielt for-skjellig fra det undersøkelsessystem som benytter L1210 leukemi for vurdering av økningen i overlevelsestid. Det amerikanske National Cancer Institute (NCI) har som sin standard at når den maksimale grad av tumorvekst-hemning er mer enn 50%, har systemet en antitumor-virkning. Den maksimale grad av tumovekst-hemning med forbindelse 1 er vist på fig. 1-8, og er oppsummert i den nedenstående tabell 6. Som det fremgår av denne tabell, oppviser forbindelse 1 fremstilt ifølge oppfinnelsen en klar tumorhemmende virkning overfor menneskelig lungecancer, eggstokk-cancer, tykktarm-cancer, prostata-cancer, lever-cancer, bukspyttkjertel-cancer, galleveis-cancer osv. Det er således åpenbart at forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen oppviser antitumor-virkning ikke bare på muse-tumor, men også på forsjellige typer av menneske-tumor.

Undersøkelsene vist på fig. 1 til 8 er således ikke foretatt med L1210 eller lignende muse-tumor, men derimot ble menneske-tumortyper benyttet. Menneske-tumorcellene ble innpodet i ryggen på "nakne" mus og "seid" mus som er spesielle mus som ikke har noe immunsystem som frastøter humane tumor-celler. Overlevelsestiden ble ikke bestemt i disse tumorsystemer, men bare størrelsen av tumoren,, og bedømmelse av denne blir vanskelig efter ca. 17 dager.

Når det gjelder BUN-verdi henvises det til fig. 9 som viser at forbindelse 1 fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse (TOP-361) har en BUN-verdi som er minst like god som for karboplatin (CBDCA) og mye mindre enn for cisplatin (CDDP).

INDUSTRIELL ANVENDELIGHET

Som beskrevet ovenfor har platinakomplekset i henhold til foreliggende oppfinnelse en oppløselighet som muliggjør intravenøs administrasjon og som er stabilt i vandige oppløsninger. Det lar seg lett rense ved krystallisasjon og lignende. Det har en sterk antitumor-aktivitet og toksisiteten er lav. Platinakomplekset i henhold til foreliggende oppfinnelse er således egnet som middel for behandling av maligne tumorer.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av et cancerhindrende platina(II)kompleks representert ved den følgende formel (A): hvor R1 utgjør en C1-C5-lavere hydrokarbongruppe, R2 og R3 utgjør et hydrogenatom eller en C^-Cj-lavere hydrokarbongruppe, hvor konfigurasjonen av 1,2-diaminocykloheksan er cis, trans-£- eller trans-d-, karakterisert ved at en vandig oppløsning av en forbindelse med formelen hvor konfigurasjonen av 1, 2-diaminocykloheksan er cis, trans-1-eller trans-d-, og X er et anion eller OH, settes til en vandig oppløsning av en forbindelse med formelen hvor Ri betyr en C1-C5 lavere hydrokarbongruppe, R2 og R3 betyr et hydrogenatom eller en C1-C3 lavere hydrokarbongruppe, i nærvær av et alklimetallhydroksyd eller jordalkalimetallhydroksyd når X er et anion, eller i fravær av alkalimetallhydroksyd eller jordalkalimetallhydroksyd når X er OH, og platina (II) komplekset utvinnes fra oppløsningen og renses på i og for seg kjent måte.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at anionet betegnet med X er NO3- eller SO4—.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2 for fremstilling av et platina(II)kompleks med formel A, hvor R1 er metyl, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav et av kravene 1-3, hvor R2 og R3 er et hydrogenatom eller metyl, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor R2 er et hydrogenatom og R3 er metyl, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.